tag:blogger.com,1999:blog-79705254360851506712024-03-13T02:56:40.048+01:00Dagens AteistAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.comBlogger199125tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-67296058778235022442012-04-24T21:21:00.000+02:002012-04-24T21:21:24.339+02:00Gretne gubber?<a href="http://klassekampen.no/60158/article/item/null/gretne-gubber">Klassekampen har laget seg statistikk</a> over hvem som besøker islamkritiske sider på nettet. De har funnet ut at dette er gamle gubber, uten barn og med lav utdannelse. Det kan så være, men analyseverktøyet de har brukt er <a href="http://www.alexa.com/">Alexa</a>. Inntil april 2008 bygde Alexa seg all statistikk på at brukere installerte <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Alexa_Internet#Accuracy_of_ranking_by_the_Alexa_Toolbar">Alexa-toolbaren</a>. Dette gav et skeivt bilde fordi ikke alle ønsker å installere <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spyware">spyware</a> på maskina si. Se <a href="http://slashdot.org/story/07/07/23/152243/the-real-problem-with-alexa">denne artikkelen</a> på SlashDot.org. Men kanskje viktigst, spør deg selv om du noensinne har hatt eller har ønsket å ha Alexa-toolbaren.<br />
I april 2008 gikk Alexa ut og sa at de nå hadde endret datagrunnlaget slik at de fikk inn data fra flere ulike sider på nettet. Men Wall Street Journal var ikke imponert: <br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><a href="http://blogs.wsj.com/numbersguy/why-good-data-can-be-hard-to-find-322/">"Niall O’Driscoll, vice president of Alexa</a>, declined to tell me the new data sources and formula, calling that “proprietary information.” He said it’s all been verified: “We know the actual traffic figures for a number of different sites across the web and we check it against that.” <b>But because actual traffic figures aren’t available for most sites, Alexa’s black-box rankings will remain subject to criticism.</b>"</i></blockquote>
<br />
Nå må det innskytes at det er to helt forskjellige ting å lage statistikk over antall hoder som besøker en side og å lage en demografisk oversikt med f.eks. utdannelse og barn. <a href="http://translate.google.com/translate?hl=en&sl=ru&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.microsoftproject.ru%2Farticles.phtml%3Faid%3D374%23alexa">Hvis</a> Alexa henter inn statistikk fra Google, så har jeg f.eks. ikke oppgitt utdannelse til dem og heller ikke hvor mange barn jeg har. Selv har jeg nå forøvrig slått av tredjeparts-cookies, så folk skal slippe å lage halvgod statistikk av min surfing. <br />
<br />
Men det er nå så. Hva om vi tar Alexa-resultatene på alvor? Det ser nemlig ut til at også Klassekampen har en overvekt av eldre menn. Ikke i høyeste aldersgruppe riktig nok, men 55-64 er overrepresenterte og 18-24 er underrepresenterte. Og også Klassekampens lesere mangler barn.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-Z1aiyKBuiBo/T5br0eXnvAI/AAAAAAAAASc/AkJx8aIW6Gs/s1600/klassekampen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="170" src="http://2.bp.blogspot.com/-Z1aiyKBuiBo/T5br0eXnvAI/AAAAAAAAASc/AkJx8aIW6Gs/s320/klassekampen.jpg" width="320" /></a></div>
Men rett skal være rett, de har høyere utdanning. Likevel, også Tundra Tabloids, Vladtepesblog, Brussel's Journal, Gates of Vienna og Islam Watch har en overvekt(i forhold til den generelle befolkningen på internett) av lesere som har graduate school. Legg merke til at tallene for Klassekampen og Green Arrow er<i> low confidence</i> (lav "svarprosent" antageligvis), mens de andre stort sett er <i>medium confidence</i>. <br />
<br />
Her kan du se hvordan sidene som Klassekampen listet opp gjør det i Alexa-statistikken: <br />
<a href="http://www.alexa.com/siteinfo/gatesofvienna.blogspot.com#">Gates Of Vienna</a><br />
<a href="http://www.alexa.com/siteinfo/jihadwatch.org#">Jihad Watch</a><br />
<a href="http://www.alexa.com/siteinfo/brusselsjournal.com#">Brussel's Journal</a><br />
<a href="http://www.alexa.com/siteinfo/islam-watch.org#">Islam Watch</a><br />
<a href="http://www.alexa.com/siteinfo/atlasshrugs2000.typepad.com#">Atlas Shrugs</a><br />
<a href="http://www.alexa.com/siteinfo/tundratabloids.com#">Tundra Tabloids</a><br />
<a href="http://www.alexa.com/siteinfo/vladtepesblog.com#">Vladtepesblog </a><br />
<a href="http://www.alexa.com/siteinfo/thegreenarrow.co.uk#">The Green Arrow</a> (stengt september 2010)<br />
<br />
Se også:<br />
<a href="http://www.alexa.com/siteinfo/klassekampen.no#">Klassekampen</a><br />
<a href="http://www.alexa.com/siteinfo/document.no#">Document.no</a><br />
<br />
Moralen er i alle fall at det finnes en overvekt av gubber i alle leire.<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-37158530985930895412012-03-17T13:55:00.002+01:002012-03-17T14:28:14.998+01:00Norske prester og pastorer tror på tull og tøys<a href="http://www.vl.no/kristenliv/prester-og-pastorer-tror-ikke-pa-bibelfortellingene/">Vårt Land har gjort en undersøkelse</a> blant prester og pastorer på om de tror på bibelens fortellinger om skapelsen og Noahs ark. 200 har blitt spurt, men bare 58 har svart, så det er ikke en veldig stor svarprosent.<br />
<br />
Her er resultatene:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i> "<b>Tror du på evolusjonslæren?</b><br /> 10,5 prosent svarte Ja<br /> 40,4 prosent svarte Ja, men menneskene står i en særstilling over dyrene<br /> 33,3 prosent svarte Nei<br /> 15,8 prosent svarte Annet eller Vet ikke</i><br />
<i><br /> <b>Mener du bibelens fremstilling av skapelsen er en historisk eller billedlig fortelling?</b><br /> 15,8 prosent svarte Historisk korrekt<br /> 75,4 prosent svarte En billedlig fortelling<br /> 8,8 prosent svarte Annet</i></blockquote>
<blockquote>
<i> <b>Tror du historien om Noahs ark og syndeflommen viser til en historisk hendelse?</b></i><br />
<i> 56,9 prosent svarte Ja</i><br />
<i> 17,2 prosent svarte Nei</i><br />
<i> 20,7 prosent svarte Mye peker på at det har vært en storflom, men så kan man jo stille spørsmål med arken og Noah.</i><br />
<i> 5,1 prosent svarte Annet eller Vet ikke</i>"</blockquote>
Det er ikke så mange som tror på skapelsen, så den er grei. Men når det gjelder Noahs ark, så synes jeg at 56,9% er ganske mange.<br />
Jeg leser for tiden en bok som heter "Biblical Nonsense" av Jason Long som er rettet mot folk med et fundamentalistisk bibelsyn eller som prøver å komme seg ut fra det. Her er det ikke snakk om kritikk av "sofistikert teologi" men fundamentalistisk tro slik denne undersøkelsen viser at mange norske prester og pastorer tror på. Uansett, jeg har akkurat blitt ferdig med kapittelet om syndefloden. Jeg trodde ikke kapittelet var særlig relevant for norske forhold men jeg tok tydeligvis feil, så jeg skal ta og sammenfatte en del poenger: <br />
<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
1. Gud skulle utrydde ondskapen, men enhver som har lest bibelen ser at det ikke skjedde. <br />
2. Ørten ekspedisjoner har ikke funnet rester etter noen ark på Ararat.<br />
3. Ingen skrev ned historien før 2000 år senere. <br />
4. Historien om Gilgamesj har også en syndeflod som er svært lik og som ble skrevet ned ca 1000 år før. <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Epic_of_gilgamesh#Tablet_eleven">Les en sammenfatning her</a>:<br />
5. Man har beviser på at det har eksistert sivilisasjoner i Kina, Egypt, Babylon og Mesopotamia nettopp i syndeflodsperioden uten at de har blitt avbrutt på noen måte. <br />
6. Flere hundre millioner dyrearter eksisterte på denne tiden. Hvordan skulle man få plass til to av hver dyreart i båten? Hvordan fikk han tak i isbjørner, lamaer, koalabjørner og pingviner? <i>På én uke?</i><br />
7. Det ville ikke vært nok oksygen på båten for alle dyrene, så de ville nesten alle ha blittt kvalt. Spesielt tatt i betraktning all metan-gassen fra avføringen. Med all gassen ville det også vært farlig om Noah ville koke mat over et bål.<br />
8. Hva skulle de alle spise? Rovdyr tåler ikke spise vegetermat over lang tid, og mange andre dyr må ha fersk mat. Det ville kommet mange skadedyr i maten, og fuktigheten på båten ville gjort at det hadde blitt mye mugg og maten hadde dermed blitt uspiselig.<br />
9. Bier og maur kunne ikke overlevd med bare en av hver. <br />
10. Mannskapet på åtte personer hadde ikke vært stort nok til å ta vare på og mate alle dyrene. <br />
11. Virus, bakterier, sopp og andre mikroorganismer måtte også overleve, og
da ville de ha gjort det i familien Noah. Det hadde blitt en stor
påkjenning for mannskapet.<br />
12. Man skulle tro det gikk greit med fiskene, men de hadde ikke tålt alt ferskvannet som kom ned i havet. <br />
13. Vannet stod 15 alen over fjellene, altså <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Mount_Everest">8848 meter</a> + 15 alen. Hvordan skulle en båt av sypresstre overleve denne turen når det måtte regne <i>seks tommer i minuttet</i> for å få nok vann på førti dager? Så mye vann finnes det forøvrig ikke på jorden.<br />
14. Med så mye nedbør ville det også ha kommet mye vann inn i båten, og de hadde ikke vært mange nok til å bemanne pumpene for å få ut vannet. <br />
15. Det var åtte mennesker ombord. Hvordan skulle de på to hundre år skape en stor nok befolkning til at historien om Babels tårn og forvirringen blant alle folkeslagene skulle være realistisk? Hva med innavlsproblematikken?<br />
16. Flommen ville ha smeltet polarisen, men islag fra Grønland og Antarktis kan dateres 40 000 år bakover.<br />
17. Når vannet hadde forsvunnet, så ville det tatt lang tid før det kom noen planter opp av bakken som dyr kunne leve av. For ikke å snakke om at alle rovdyrene måtte ha ventet til de andre dyrene hadde blitt flere for ikke å utrydde dem med én gang, <br />
18. Det tok en uke før duen kom tilbake med et ferskt oljeblad. Det er for kort tid. <br />
19. To dyr av hver type ville ikke gitt nok genetisk variasjon. De ville blitt utsatt for sykdom og genetiske defekter.</blockquote>
Dette er bare noen av problemene med denne historien som 56,9% av prester og pastorer faktisk tror på. <br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-44615851477181896242012-02-07T18:21:00.000+01:002012-02-07T18:21:03.400+01:00Religion giver mindre integration<blockquote class="tr_bq">
<i><b><a href="http://videnskab.dk/kultur-samfund/religion-giver-mindre-integration">"Undersøgelse af herboende vietnamesere</a> viser, at religioner – især dem med strenge krav til de troende – mindsker integrationen. Religion påvirker til gengæld ikke efterkommeres integration.</b><br /><br />[...]<br /><br />Set ud fra et religiøst perspektiv er vietnameserne interessante, fordi knap halvdelen af de 13.878 vietnamesere i Danmark er katolikker, mens de resterende er buddhister.<br /><br />[...]<br /><br />Jørn Borup forventede, at de kristne vietnamesere ville være bedre integreret end de buddhistiske, da de har fælles religionsgrundlag med danskere.<br /><br />»Men det viste sig at være stik modsat. <b>Buddhisterne var mere kulturelt integrerede end katolikkerne. Det kan hænge sammen med, at den buddhistiske religion er meget løs i det. Mange af de vietnamesiske buddhister giver udtryk for, at buddhisme nærmere er en slags filosofisk retning,« siger Jørn Borup.</b></i><br />
<i><b><br />»Det står i modsætning til katolicismens krav, pligter og moralkodeks. Katolicismen er en mere ’streng’ og ekskluderende. Katolikker skal overholde ritualer og moralkodeks.<br /><br />»Man kan sige, at katolicismens strenge regler fastholder vietnameserne i en tilknytning til deres oprindelseskultur,« siger Jørn Borup</b><br /><br />[...]<br /><br /><b>Generelt er mindre religiøse vietnamesiske flygtninge mere kulturelt og socialt integreret i det danske samfund end mere religiøse.</b><br /><br />»På den måde kan man konkludere, at der er en sammenhæng mellem religion og integration. Hvis man ser på integrationen ud fra et religionsperspektiv, så er det tydeligt, at hvis man er underlagt en religion med store krav som for eksempel katolicisme og islam, så er det sværere at blive kulturelt integreret i det danske samfund,« siger Jørn Borup.</i><br />
<i><br />Videnskab.dk, 16. januar 2012</i></blockquote>
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-3769703151642684822011-10-28T11:20:00.000+02:002011-10-28T11:20:47.871+02:00Overdriver betydningen av religion<blockquote class="tr_bq">
<i><a href="http://www.forskning.no/artikler/2011/september/299375">"– Mange islamforskere har en religionsvitenskapelig bakgrunn.</a> Derfor synes vi religion er spennende og setter fokus på det framfor å se på innvandrernes ikke-religiøse sider.</i><br /><br /><i>- Når vi uttaler oss til mediene om forskningen vår, følger denne skjevheten med, sier Garbi Schmidt som er professor ved Roskilde Universitet.</i><br /><br /><i>[...]</i><br /><br /><b><i>Flere skandinaviske studier viser at religion ikke spiller så stor rolle for de fleste danske muslimer.</i></b><br /><br /><i>– Noen grupper er svært religiøse, og det finnes radikale elementer. Men vi ser igjen og igjen at mange innvandrere er lei av å bare bli oppfattet som muslimer, sier Schmidt.</i><br /><br /><i>[...]</i><br /><br /><i>– Det blir lett til at de religiøse blir mest synlige. <b>Når forskere og medier vil ha fatt i en muslim eller innvandrer, går de ikke inn på kafeene.</b></i><b><br /></b><i><b>– I stedet går man til de muslimske organisasjonene.</b> I Danmark er det Muslimenes Fællesråd og Islamisk Trossamfund. Men på den måten skjer det en vektlegging av det religiøse; i noen tilfeller er det rimelig, andre ganger gir det et skjevt bilde, sier Schmidt.</i><br /><br /><i>På den måten blir det religiøse perspektivet overrepresentert i både mediene og innvandrerforskningen, mener hun."</i><br /><br /><i>Forskning.no, 05. oktober 2011</i></blockquote>
Se også Kristeligt Dagblad: <a href="http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/424879:Kirke---tro--Mange-danske-muslimer-er-ikke-saerligt-religioese?article_page=1">"Mange danske muslimer er ikke særligt religiøse"</a><br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-66267848549470668852011-06-22T11:27:00.004+02:002011-06-22T13:37:20.800+02:00Humanismens problemer<span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;"><a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8584">"– Religionene er bedre i stand til å inspirere</a>, skape fellesskap og mening. Det må vi humanister bare innse, sa filosofen Julian Baggini på landskonferansen til British Humanist Association i helga."<br /><br />Fri Tanke 20.06.2011<br /></span></blockquote><br /><br />Jeg tror dette muligens kan være et problem om man ser på humanisme som en religionserstatning. Det nytter rett og slett ikke å stjele klærne til de religiøse mens de bader. Til det har de for mange klær. Men jeg går ikke rundt og er humanist fordi det skal gi meg en mening med livet. Jeg er ateist fordi jeg ikke tror på guder og har sekundært funnet ut at jeg er enig med humanismen uten at dette blir noen rettesnor for meg.<br /><br />Fellesskapet hos de religiøse blir trukket frem, men faktum er at vi lever i en stadig mer individualisert verden enten vi tror eller ikke tror. Det er nok for eksempel flere kristne i Norge <a href="http://www.vl.no/kristenliv/article120601.zrm">enn det er kirkegjengere</a>, og nyreligiøsiteten er jo et(eller snarere flere) «plukk og velg»-livssyn. I mer tradisjonelle samfunn er det fortsatt hardkjør på fellesskapet men det tror jeg vil endres i takt med en eventuell velstandsøkning og frihet. Dessuten kan for mye fellesskap være farlig, jfr. forrige århundre.<br /><br />Når det er sagt er det ikke slik at den moderne verden er en verden uten fellesskap men at fellesskapene ofte kommer av interesser. Kristne drar på Skjærgårdsgospel mens andre drar på rockefestival. Er du aktivt med i en forening så har du minst like mye fellesskap som en gjennomsnittlig kirkegjenger. Baksiden er at det er ingen her som presser deg inn i fellesskap slik at du risikerer å falle utenom om du ikke aktivt tar et valg selv.<br /><br />Uansett, det som er viktig for meg er hva som er sant. Hvis du bygger «meningen med livet» på noe som er usant, så lurer du deg selv. Jeg heller mot at det ikke finnes noen mening med livet annet enn den jeg skaper selv men det blir ikke dermed bedre å tufte meningen med livet på noe usant.<br /><br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">«– Det er kanskje litt underlig at det alltid er vi humanister som skal anklages for manglende ydmykhet. Vi påstår jo tross alt ikke at vi kjenner Guds vilje. Men til tross for dette, tror jeg religionene i større grad er i stand til å få folk til å se seg selv som en brikke i en større sammenheng. <span style="font-weight: bold;">Dermed blir de også mer ydmyke.</span> Jeg tror dette er et viktig samfunnsbidrag. Det er et problem at ydmykhet og takknemlighet i våre dager later til å ha blitt byttet ut med egoisme og kravmentalitet. Her tror jeg religionene bidrar positivt på en måte som humanismen ikke evner, sa Baggini.»</span></blockquote><br /><br />Når det gjelder det med ydmykhet så har jeg problemer med å se hvorfor de religiøse er så mye mer ydmyke enn meg. <span style="font-weight: bold;">Det at jeg er i slekt med aper og fisk er mer ydmykt enn at jeg har en spesiell rolle i forhold til dyrene. Jeg er heller ikke en del av en større plan. Kloden jeg bor på er sannsynligvis ikke den eneste med liv på. Ingen gud lytter spesielt til meg om jeg snakker ut i løse luften. Jeg får ikke en velfortjent premie når jeg er ferdig med livet. Jeg følger ydmykt vitenskapen der den tar meg (når den er grundig kvalitetssikret).</span><br /><br />Det er en selvmotsigelse å skryte av at man er ydmyk, men jeg synes ikke religiøses selvsentrerte livssyn kommer så mye bedre ut i alle fall. Og hva angår kravmentalitet er det bare å slå fast at jo mer religiøs du er, jo mer kravstor er du. Det er for eksempel mye lettere å leve med liberale religiøse enn med fundamentalister, så hele ydmykhetsargumentasjonen til Baggini faller bort.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-70812164954120019362011-01-15T11:42:00.005+01:002011-01-15T12:22:58.861+01:00Husker du Jesus?<span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;"><a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/13/magasinet/forskning/hukommelse/vitenskap/treholt/13577747/">"HUKOMMELSEN VÅR svekkes med tid</a>, faktorer som ikke var så relevante forsvinner. Når etasjer, adresser og bilnummer plutselig blir viktig, og vi blir bedt om å huske, oppstår feil.</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">Vitnet påvirkes av omverden og kan inkorporere villedende informasjon fra andre kilder i egen hukommelse, som bilder fra hendelsen, omtale i media og informasjon fra andre personer. Sannsynligheten for at villedende informasjon korrumperer hukommelsen øker med tid. </span><br /><br /><span style="font-style: italic;">- Vitner som plutselig får klare bilder bør man være skeptisk til, hukommelsen blir ikke bedre med tid, sier Wessel.</span><br /><span style="font-style: italic;"><br />[...]</span><br /><span style="font-style: italic;"><br />- Og om det er gått nesten 30 år?</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">- Det er så ufattelig mange påvirkningskilder, ikke minst media, alt vi har lest om de involverte vil påvirke forklaringene, det er åpenbart. Det kan komme mye informasjon som man ikke har mulighet til å kontrollere. Øyenvitner kan være pålitelige, men er også svært påvirkelige og mange vitneobservasjoner er dårlige. Andre vil også gjerne hjelpe til, men det vil kunne forvirre mer enn det hjelper, sier Wessel.</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">[...]</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">Minnene våre er under stadig oppdatering etter hvert som ny kunnskap kommer til. Desinformasjon puttes inn i hukommelsen, vitner aksepterer ny informasjon som en del av den opprinnelige hendelsen. Feilhukommelse kan være svært livaktig og oppstå ikke-bevisst og spontant. Folk kan huske hendelser som de i virkeligheten aldri har opplevd.</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">[...]</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">Falske minner kan utvikle seg når vitnene forteller historien mange ganger, i politiforklaringer, i rettssaker og privat. Har forvekslingen først funnet sted, vil vitnet gjennom mange repetisjoner få minnet bekreftet og forsterket. </span><br /><br /><span style="font-style: italic;">[...]</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">Forskningen viser at heller ikke dramatiske hendelsene er immune mot glemsel eller fordreining.</span><br /><br /><span style="font-style: italic;"><span style="font-weight: bold;">I en undersøkelse om Estonia-forliset ble informantene telefonintervjuet dagen etter forliset og et år etter. De ble blant annet spurt hvordan de fikk vite om forliset. Mange ga helt andre opplysninger enn ett år tidligere, men var fremdeles overbevist om at de husket rett.</span>"<br /><br />Dagbladet Magasinet 13.01.2011<br /></span></blockquote>Enda en interessant artikkel i Dagbladet Magasinet. Artikkelen nevner ikke religion men jeg kunne ikke la være å tenke på hvordan historiene om Jesus må ha ballet på seg før de til slutt ble nedskrevet førti år senere.<br />Tenk deg at historien om Arne Treholt ikke ble dokumentert i media eller andre steder. I løpet av de siste 30 årene hadde vi ikke lest noe som helst om saken som ble skrevet av vitner der og da. Vi forholdt oss kun til rykter - før plutselig en Treholt-sympatisør i dag skulle skrevet en liten bok eller pamflett om saken kalt <span style="font-style: italic;">"Godt nytt om Arne Treholt"</span>. Jeg tror det ville blitt en fantastisk bok.<br /><br />I Jesus Interrupted tar Bart D. Ehrman for seg hvordan de muntlige overleveringene skjedde:<br /><br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">"There are reasons for thinking Mark was written first, so maybe he wrote around the time of the war with Rome, 70 CE. If Matthew and Luke both used Mark as a source, they must have been composed after Mark’s Gospel circulated for a time outside its own originating community—say, ten or fifteen years later, in 80 to 85 CE. John seems to be the most theologically developed Gospel, and so it was probably written later still, nearer the end of the first century, around 90 to 95 CE. These are rough guesses, but most scholars agree on them. </span><br /><span style="font-style: italic; font-weight: bold;">This means that our earliest surviving written accounts of Jesus’ life come from thirty-five to sixty-five years after his death. </span><br /><br /><span style="font-style: italic;">[...] </span><br /><br /><span style="font-style: italic;">But who was telling the stories about Jesus? In almost every instance, it was someone who had not known Jesus or known anyone else who had known Jesus. Let me illustrate with a hypothetical example. I’m a coppersmith who lives in Ephesus, in Asia Minor. A stranger comes to town and begins to preach about the miraculous life and death of Jesus. I hear all the stories he has to tell, and decide to give up my devotion to the local pagan divinity, Athena, and become a follower of the Jewish God and Jesus his son. I then convert my wife, based on the stories that I repeat. She tells the next-door neighbor, and she converts. This neighbor tells the stories to her husband, a merchant, and he converts. He goes on a business trip to the city of Smyrna and tells his business associate the stories. He converts, and then tells his wife, who also converts. </span><br /><span style="font-style: italic;">This woman who has now converted has heard all sorts of stories about Jesus. And from whom? One of the apostles? No, from her husband. Well, whom did he hear them from? His next-door neighbor, the merchant of Ephesus. Where did he hear them? His wife. And she? My wife. And she? From me. And where did I hear them from? An eyewitness? No, I heard them from the stranger who came to town. </span><br /><span style="font-style: italic;">This is how Christianity spread, year after year, decade after decade, until eventually someone wrote down the stories. What do you suppose happened to the stories over the years, as they were told and retold, not as disinterested news stories reported by eyewitnesses but as propaganda meant to convert people to faith, told by people who had themselves heard them fifth- or sixth- or nineteenth-hand?" </span><br /><br /><span style="font-style: italic;">"Jesus, Interrupted. Revealing the Hidden Contradictions in the Bible. And Why We Don't Know About Them." - Bart D. Ehrman (side 145-147)</span></blockquote>Hva får vi når vi leser om evangelienes tilblivelse i lys av Dagbladet-artikkelen om hukommelse? Og legg til begrenset kunnskap om natur og menneskerrundt årene 30-80. Jeg tror vi får at sannsynligheten er svært liten for at disse fantastiske hendelsene har skjedd.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-44439702557107451082011-01-15T10:43:00.005+01:002011-01-15T10:52:33.655+01:00Streng, undertrykkende, religiøs oppdragelse fører til sex-overgrep<a style="font-style: italic;" href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/magasinet/pornografi/innenriks/sv/porno/14833711/"></a><blockquote><a style="font-style: italic;" href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/magasinet/pornografi/innenriks/sv/porno/14833711/">"- Politiet sier av og til at en høy andel av sex-forbryterne</a><span style="font-style: italic;"> har brukt pornografi. Dette er meningsløst siden de fleste menn på et tidspunkt har gjort det. Michael Goldstein og Harold Kant fant ut at i en fengselspopulasjon var det mer sannsynlig at voldtektsmenn var blitt straffet for å se på porno i ungdommen. Annen forskning har dessuten vist at ikke-voldtektsmenn har sett mer pornografi, også i en tidligere alder, enn voldtektsmenn. </span><span style="font-weight: bold; font-style: italic;">Det som henger nært sammen med sex-overgrep er en streng, undertrykkende, religiøs oppdragelse</span><span style="font-style: italic;">, <a href="http://www.hawaii.edu/PCSS/biblio/articles/2010to2014/2010-porn.html">skriver han.</a>"</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">Dagbladet Magasinet 12.01.2011</span></blockquote>En interessant og grundig artikkel av Astrid Meland i Dagbladet.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-79651022501311102882010-11-04T12:51:00.007+01:002010-11-04T23:46:03.098+01:00Lettprest. (Omtale av "Sex i Bibelen" av Einar Gelius)Jeg var innom Einar Gelius' bok «Sex i Bibelen» <a href="http://dagensateist.blogspot.com/2010/10/esther-ruth-og-einar-gelius.html">i forrige post</a>. Etter litt om og men endte jeg opp med å kjøpe boka, og fyrer løs en omtale av den. Hovedgrunnen er at det har vært mye skrik og lite ull i debatten. Det vil si, det har vært mange ytringer om mediekjøret, men lite konkret om boka og bibelen.<br />Først det som er bra, nemlig en bok om dette temaet. Med så mye fokus på sex som det er og har vært i kirken(e) så er selve temaet like aktuelt som før. Hvis man tar boka som en slags lettlest bibelsk sex-indeks, så har den nytteverdi. Teksten flyter dessuten bra, så lesingen var unnagjort på en søndag(!). Mange ser derimot ut til å få en dårlig smak i munnen av praten om sædsmak og våtsex, og det kunne han muligens ha spart seg. Vi trenger ikke få det inn med spiseskje. Når det er sagt, så er det ingen grunn til moralsk panikk. Jeg synes jo det er litt artig at <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat42/thread83562/">Espen Ottosen bekymrer seg over umoralen</a> som brettes ut fra bibelen, (f.eks. David som gjør et overgrep mot Batseba). Med fare for å høres ut som Carl I. Hagen: det har vi ateister sagt i alle år. Det er derfor vi ikke synes at bibelen er en god styrepinne i moralske spørsmål.<br />Så denne dyneløftingen til Gelius synes jeg har noe for seg. Problemet er at Gelius gjør det veldig enkelt for seg. Når du først dundrer inn på et så ømtålelig område, og du vet at <a href="http://www.vl.no/kristenliv/article100679.zrm">sjefen din skal lese boka</a>, så kan det være greit med solide kildehenvisninger. Gelius har seks bøker og mange avisartikler på lista men ingen fotnoter, og det er jo å be om bråk når bibelens eufemismer skal drøftes. Gelius skriver: <span style="font-style: italic;">«Og sex blir da også i Bibelen beskrevet med ord som får de mest erotiske moderne tekster til å blekne»</span>. Dette er jo direkte feil, med mindre du har en fetisj for subtile omskrivninger som bl.a. har lurt kristne og jøder til å tro at Høysangen egentlig handler om Gud/Jesus og Israel/de kristne.<br />Et annet problem, og kanskje det som irriterer både ateister og teister mest er at Gelius kan gå rett til en tekst der noen har sex, og tolke dette som en blankfullmakt. Finner man litt homosex her og der, ja så overstyrer dette plutselig Paulus' moralisme. Liberale kristne er ivrige på å avvise rigide regler i «den gamle pakten», men hvis «den gamle pakten» handler om sex, ja så er det gode greier. Han skriver: <span style="font-style: italic;">«Mitt utgangspunkt er at Bibelen er for sex. Den sier at sex er et herlig og naturlig ønske og en deilig opplevelse.»</span> Her må bibelens terreng bare føye seg etter Gelius sitt kart. Mitt utgangspunkt er at bibelen er skrevet av mange forskjellige forfattere som ofte driver og diskuterer med seg selv og hverandre. Å finne ett syn på sex i bibelen er umulig, men det vi kan si er at når det gjelder formaninger, lover og regler, så er bibelen stort sett restriktiv. Så har du historier som <a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EST">Ester</a> med litt sex og mye vold der Gelius plukker ut haremssexen som normativ mens volden ikke er normativ.<br />Jaja. Boka har i alle fall skapt mye debatt i kristen-Norge, og det er jo noe!<br /><br /><span style="font-weight: bold;">Matteus 7:7 Let, så skal dere finne.</span><br />En gjennomgang av enkelte bibelsteder som er tatt med:<br /><blockquote style="font-style: italic;"><a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=5">Matteus 5:27</a> "Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet. 28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte."</blockquote>Gelius skriver om dette: <span style="font-style: italic;">«Jesus beskriver her en idealverden for oss, hvor det verken finnes ekteskapsbrudd eller utroskap. Men vi lever ikke i en slik idealverden, derfor kan vi ikke heller bruke denne teksten som normgivende.» </span><br />Så herlig enkelt. Presten Gelius drar teppet under Jesus og konstaterer at det er denne verdenen som teller. Han følger samme linja når det gjelder <a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=10">Markus 10:2-9</a>, der Jesus sine holdninger er «<span style="font-style: italic;">problematiske</span>» og det er en «<span style="font-style: italic;">fundamentalistisk bibelforståelse</span>» som får skylda for at ekteskap preget av vold mm har fått fortsette.<br /><span style="font-style: italic;">«Mange forskere sår tvil om at dette er en autentisk uttalelse fra Jesus»</span><br />Her hadde det vært fint med kilder. Jeg fant ikke noe som tilsa at dette ikke er Jesus, men at teksten kan være en tradisjon som er limt inn av Markus selv:<br /><blockquote style="font-style: italic;">«In sum, there are many who would echo the judgment of W. G. Kümmel that (with the qualified exception of the passion narrative) `we cannot go beyond declaring that Mk is probably based on no extensive written sources, but that more likely the evangelist has woven together small collections of individual traditions and detailed bits of tradition into a more or less coherent presentation'.» The Theology Of The Gospel Of Mark - W. R. Telford, s. 20</blockquote><br /><blockquote style="font-style: italic;">«The [....] section is somewhat loosely appended and might appear a little out of place in a wider context dealing with specifically Christian discipleship.» The Oxford Bible Commentary</blockquote><br /><span>Jeg drar frem dette fordi at når Gelius tar for seg Johannes 8:1-11, så er han mindre interessert i tekstkritikk.</span> Dette er den velkjente «<a style="font-style: italic;" href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JHN&chapter=8">Gå bort og synd ikke mer</a>»-passasjen.<br /><blockquote style="font-style: italic;">«Appendix: 7:53-8:11 This passage, though canonical, does not properly belong to the Gospel of John, since it is missing in the oldest textual witnesses (e.g. P66, P75, Sinaiticus, Vaticanus, old translations).» The Oxford Bible Commentary</blockquote><br />Grunnen til at Gelius er mindre kritisk her, panegyrisk faktisk, er vel fordi den innlimte Jesus er riktig liberal og lite dømmende.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">En runde i høysangen</span><br />Gelius sin tolkning av <a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=SNG">Høysangen </a>er nok det som mest har satt sinnene i kok. Jeg har kikket på to av bøkene som han har oppgitt i litteraturhenvisningen: <span style="font-style: italic;">The Erotic Word Sexuality, Spirituality, And The Bible</span> av David M. Carr og <span style="font-style: italic;">Sex In The Bible. A New Consideration</span> av J. Harold Ellens.<br />Carr er ganske avmålt:<br /><blockquote style="font-style: italic;">«Last we saw (in Song of Songs 2:7), the lovers were in each other's arms ("his left arm under my head,/ His right arm embraces me"), and their love is so powerful that the lead singer tells the women to beware of ever awakening such a force prematurely. This is about as explicit as the Song ever gets. [...] We do not know exactly why the Song and many like it in the ancient Near East do not get more explicit. Some ancient Near Eastern art certainly does. Perhaps the decorum of a banquet setting dictated against more explicit description. Or perhaps the poet simply wished to focus more on longing than on consummation.»(s 115-116) </blockquote><br />Ellens derimot er omtrent like entusiastisk som Gelius:<br /><blockquote>«There follows a shower of erotic metaphors in which vineyard, pasture, and nard are euphemisms for the lover’s pubic hair, vagina, and vaginal lubrication. The beloved’s genitals are “a bag of myrrh” which lies between her breasts, and a bundle of “blooming stalks” which is in her “vineyard.”»(s 62)</blockquote><br />En annen ting som skiller Carr fra Ellens er at Carr skilter med ørti fotnoter, og Ellens har som Gelius ingen. Det betyr ikke at Ellens tar feil. Litt av greia med Høysangen er jo at den er tvetydig. Men jeg har for øvrig ikke sett Ellens skli ut med våtsex.<br /><br />Potifars kone (<a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=39">1. Mosebok 39:7-18</a>) er «en annen sterk kvinne» i følge Gelius. Men hun er jo en skikkelig bitch. Når Josef ikke vil ligge med henne, så skriker hun voldtekt, og Josef havner i fengsel.<br /><br />«I Ordspråkene beskrives en kvinne som tar initiativ til sex» skriver Gelius. Det er <a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PRO&chapter=7">kapittel 7</a>, men dette menes ikke positivt. Det er en ganske malende advarsel om at utroskap (hun er gift) fører til død:<br /><blockquote style="font-style: italic;">25 La deg ikke lokke til å velge<br />den fremmede kvinnes veier,<br />forvill deg ikke inn på hennes stier!<br />26 For mange har hun gitt banesår,<br />tallrike er de hun har felt.<br />27 Det går veier til dødsriket fra hennes hus,<br />de fører til dødens mørke rom.</blockquote><br />I <a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PRO&chapter=6">kapittel 6</a> er det en lignende advarsel, som går ut på at mannen hennes vil drepe deg og at du heller kan få en hore for en brødleiv.<br /><br />Gelius finner mer våtsex i <a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PRO&chapter=5">Ordspråkene 5:15:</a> <span style="font-style: italic;">«Drikk av din egen brønn, rennende vann fra din egen kilde!</span>» Men her kan han virke overivrig:<br /><blockquote style="font-style: italic;">«vv. 15-21 address the married man. They counsel that the best way of avoiding the temptation of the seductress is that he remain in love with his wife and derive sexual satisfaction from her. Drawing on imagery of water and its sources (cf Song 4:15), v. 15 expresses the pleasure which a man should obtain through sexual intercourse with his wife.» The Oxford Bible Commentary</blockquote><blockquote style="font-style: italic;">«We are then offered, in 5: 15–17, an admonition based around water imagery, which is obscure, but which is probably to be interpreted, in line with what has preceded it, as advice to keep one’s efforts for those who are one’s own, and not for strangers.» Instruction And Imagery In Proverbs 1-9 - Stuart Weeks, s. 85</blockquote><span style="font-weight: bold;">Om homofili. </span><br />I kapittelet om homofili trekker Gelius frem David og Jonatan som eksempel på positiv behandling av temaet:<br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">«<a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA">2. Samuel 1:26</a> Bittert sørger jeg over deg, Jonatan, min bror! Jeg hadde deg inderlig kjær. Din kjærlighet var mer verd for meg enn kvinners kjærlighet.»</span></blockquote><br />Hverken Ellens eller Carr nevner dette verset i sammenheng med homoseksualitet. Det var ellers vanskelig å finne bøker som gjorde det, men det er tydelig at Gelius ikke er den eneste som tolker det slik:<br /><blockquote>«Sometimes it is alleged that this friendship was in fact a homosexual relationship. However, since the Mosaic Law condemns homosexuality, it cannot have been the intention of the writer to give this impression.» Critical Companion To The Bible. A Literary Reference - Martin H. Manser, David Barratt, Pieter J. Lalleman, Julius Steinberg, s. 351</blockquote><br />Denne avvisningen virker lite troverdig: «Siden homofili er forbudt vil ingen skrive om det»<br />Det kan vel nevnes at Nobelprisvinneren André Gide har skrevet om det også:<br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">«In modern literature the friendship of David and Jonathan takes a new turn, being used for the exploration of homosexual relationships. The most notable work is that of Nobel Prize-winning French writer André Gide, whose Saul (1922) suggests a homosexual triangle between David, Saul, and Jonathan.» 1 & 2 Samuel. Smyth & Helwys Publishing - Tony W. Cartledge</span></blockquote><br />Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, men vi har et ord for menn som elsker menn mer enn kvinner, og det er «homofil». Eller bifil evt.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">Et par ord om Espen Ottosens omtale:</span><br /><a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat42/thread83562/">I hans omtale</a> skriver han: <span style="font-style: italic;">«Gelius skriver for eksempel at det er helt greit å bli stimulert seksuelt av<a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=19"> fortellingen fra Sodoma av Gomorra</a> – en fortelling som altså handler om at en gruppe menn forlanger sex med gjestene til Lot.»</span> Det finner ikke jeg i den passasjen som omhandler episoden. Han introduserer den derimot slik: <span style="font-style: italic;">«Historiene som her er referert, er i sannhet merkelige. Men den historien vi nå skal se nærmere på skaper kanskje enda mer undring.»</span><br /><br />Ottosen skriver også: <span style="font-style: italic;">«For det første forkaster Einar Gelius kjernen i det kristne budskapet – budskapet om tilgivelse for synd.»</span> Dette er også noe som i alle fall gikk meg hus forbi. Det som kanskje derimot er tilfelle er at han mener at <span style="font-style: italic;">sex </span>ikke skal være syndig. Jeg formoder at løgn og vold fortsatt er synd i Gelius' øyne og at det er mulig med tilgivelse.<br /><br />Ottosen skriver videre: <span style="font-style: italic;">«I <a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=26">1 Mosebok 26,8</a> står det at Abimelek «fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka». Det betyr visst at de to «tar seg tid til å elske sammen»</span>.<br />Og det stemmer<br /><br />"The word 'making sport' [metzahek] bears only one meaning, namely, fornicating"' (Teubal's emphases) (1990: 184 n. 26).36 (36. 'Making sport' is a translation of letzaheq, the term Potiphar's wife uses in <a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=39">Gen. 39.17</a> when she accuses Joseph: 'The Hebrew servant .. . came in unto me to mock me'. The NJV translation is The Hebrew slave. . . came to me to dally with me'. Teubal cites Westermann 1985: 339.) World Of Genesis. Persons, Places, Perspectives jsot - Philip R. Davies, David J. A. Clines (OT)<br /><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://2.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/TNKitlFb_TI/AAAAAAAAAOY/M80-KaO34WI/s1600/isaac+and+rebekah.jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 353px;" src="http://2.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/TNKitlFb_TI/AAAAAAAAAOY/M80-KaO34WI/s400/isaac+and+rebekah.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5535665795924491570" border="0" /></a>R. Crumb: The book of Genesis. Isaac and Rebekah</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-75187815707210691032010-10-21T09:37:00.011+02:002010-10-23T09:18:11.914+02:00Esther, Ruth og Einar Gelius<a href="http://www.vl.no/kristenliv/article99239.zrm"></a><blockquote><a style="font-style: italic;" href="http://www.vl.no/kristenliv/article99239.zrm">"På pressekonferansen fortalte</a><span style="font-style: italic;"> han at han nylig har gått gjennom kirkeårets bibeltekster og har kommet til at de er for lite erotiske. </span><span style="font-style: italic; font-weight: bold;">– Det er i overkant 300 tekster som leses over to år. Ikke én av disse er fra Høysangen, som er det viktigste erotiske skriftet i Bibelen. Det er heller ikke én fra Esters bok, som er et kjempeerotisk skrift om kong Xerxes som prøvde ut nye dronningemner blant mange kvinner. Jeg fant én tekst fra Ruts bok, men den handlet overhodet ikke om den seksuelle historien mellom Rut og Boas. Kirken fortier disse positive historiene, hevdet han.</span><span style="font-style: italic;"> </span><span style="font-style: italic;">Han mener årsaken er at sex handler om makt.</span><span style="font-style: italic;"> </span><span style="font-style: italic;"><span style="font-style: italic;">– Det er stort sett menn som har styrt kirken. De har lagt listen for hva kirken skal mene og tro. Og menn er opptatt av den rette læren. En del av oss andre er opptatt av at religion også handler om følelser, opplevelser, om å bli berørt."</span><br /><br />Vårt Land, 20. oktober 2010</span></blockquote><span style="font-style: italic;"><br /></span><span>Einar Gelius kan dette med å lage oppstyr. Nå er det Gelius-mania og Kvarme-harme, fordi Einar Gelius har skrevet en bok om sex i Bibelen. Jon Rognlien i Dagbladet <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/19/kultur/litteratur/bok/anmeldelser/litteraturanmeldelser/13904821/">har slaktet boka ettertrykkelig</a> for alt fra fyllekjøring mellom bibelens bud til bildebruk. Men nettopp Rognliens omtale fikk meg til å tenke at det er noe i det Gelius sier. Ikke mye, men noe. Rognlien sier bare "Hæ?" til historien om <span style="font-weight: bold;">Ruth </span>og Boas, der Ruth legger seg ved føttene til Boas. Hva er seksuelt med det? Vel, noe er det i alle fall. Jeg har fisket fram The Oxford Bible Commentary av John Barton og John Muddiman mfl.</span><span style="font-style: italic;"><br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">"(3:6—14) </span><span style="font-weight: bold; font-style: italic;">This dramatic scene is couched in tantalizingly obscure language, perhaps deliberately so. It is unclear whether the expression 'uncover his feet' (w. 4, 8) implies sexual intercourse.</span><span style="font-style: italic;"> That a threshing floor with its piles of grain afforded considerable privacy is evident from its use as a haunt of prostitutes (Hos 9:1). Moreover the word 'feet' (raglaim) occurs in some instances as a euphemism for 'genitals' (cf. Isa 6:2). Yet the word used here signifies rather 'the place of his feet' (margelot', see v. 14), hence the REB rendering, 'the covering at his feet', is to be preferred to the NRSV. </span><span style="font-weight: bold; font-style: italic;">Nevertheless, sexual overtones are undoubtedly present</span><span style="font-style: italic;"> both in the repeated use of the verb 'lie' (sakab, w. 4, 7, 8, 13, 14) and in Ruth's request, 'spread your skirt [literally "wings"; cf. 2:12] over your servant', a highly unconventional proposal of marriage (cf. Deut 22:30; 27:20; Ezek 16:8)."</span> <span style="font-style: italic;">The Oxford Bible Commentary - John Barton And John Muddiman</span><br /></blockquote></span><span>Så Gelius finner jo ikke dette opp. Dette er, eller burde være, allment kjent. Men den osende sexen her virker jo relativt uskyldig. Det mest sjokkerende er egentlig at det er utenom ekteskapet, og at hun byr seg fram. Historien om Ruth ender jo ellers bra med at hun blir gift med Boas og blir stammor til David selv.</span><span style="font-style: italic;"><br /><br /></span><span>Over til <span style="font-weight: bold;">Høysangen</span>. Jeg må innrømme at Høysangen får det til å vrenge seg i magen på meg. Jeg orker rett og slett ikke erotiske dikt med et lass metaforer. Jeg gir uansett Gelius rett i at dette er ment å være erotikk. Dette kan best kalles en antologi med erotiske dikt. Spørsmålet er kanskje mer: hva har dette med kristendommen å gjøre? Mens Ruth i alle fall er gudfryktig, så måtte jødene virkelig vri seg for å få noe religiøsitet ut av det:</span><span style="font-style: italic;"><br /><blockquote> <span style="font-style: italic;"><span style="font-weight: bold;">"There are no direct references to religious, ethical, or national values. YHWH is never mentioned </span><br /><br />[...]</span> <span style="font-style: italic;">Discussions in Jewish sources (m. Yad. 3:5; 'Abot R. Nat. i; t. Yad. 2:4; Sank. 12:10; b. B. Bat. 14-15; Sanh. loia) show that acceptance of the Song as a sacred text was problematic and largely conditioned by two factors: its acceptance by Rabbi Aqiba and the Hillel school; and its understanding not as secular erotic lyrics, but as an allegory of the historical love between God and his people, the Jewish nation. <span style="font-weight: bold;">This allegorical understanding, which completely disregards God's absence from the Song by way of positing it as its hidden but true subject</span>[...]<br /><br />The Oxford Bible Commentary<br /></span></blockquote></span><span>Altså, siden Gud ikke er nevnt, så er Gud der. Kristne har fortsatt med samme typen løsrevne tolkning, men som Gelius påpeker: de leser den ikke i kirken nei.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">Ester </span>er også et fullstendig gudløst stykke bibel, og er i tillegg ganske underholdende. Men når Gelius sier at det <span>"er et kjempeerotisk skrift om kong Xerxes som prøvde ut nye dronningemner blant mange kvinner"</span> så lurer jeg sannelig på om presten har lest bibelen. Joda, dette er<span> set-upen</span>, men historien er mer interessant enn som så.</span><span style="font-style: italic;"><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/TMKLVRjKsDI/AAAAAAAAAN4/wNNuaDEmshc/s1600/esther+preparing+to+be+presented+to+king+ahasuerus.jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 328px; height: 400px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/TMKLVRjKsDI/AAAAAAAAAN4/wNNuaDEmshc/s400/esther+preparing+to+be+presented+to+king+ahasuerus.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5531136489968807986" border="0" /></a><br /></span><span><br />Boken er ren fiksjon, med jødenes diaspora som bakteppe. De blir styrt av kong Xerxes. Kona hans nekter å vise seg fram for gjestene hans i et syv dager langt fyllekalas, og han kaster henne på dør og lyser ut stilling som dronning. Jøden Mordekai (en skikkelig edderkopp) anbefaler Ester å søke, og hun havner i haremet til Xerxes. Når Xerxes prøver henne ut blir han fornøyd og hun blir dronning. Modekai avverger også et komplott mot kongen. Xerxes gir senere en kar ved navn Haman den høyeste posisjonen blant alle småkongene, men når Mordekai nekter å bøye seg for Haman, så blir Haman sint på jødene:</span><span style="font-style: italic;"><br /><br /><blockquote style="font-style: italic;">3:13 Så ble skrivet sendt med ilbud til alle kongens provinser, med ordre om at alle jøder skulle utryddes, drepes og utslettes, både unge og gamle, småbarn og kvinner. Alle skulle drepes på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, den måneden som kalles adar. Og alt de eide, skulle plyndres.</blockquote></span><span>Men, Mordekai har jo allerede på forhånd plassert Ester hos kongen og får henne til å hjelpe. Uavhengig av dette finner Xerxes på å hedre Mordekai for å ha avverget komplottet tidligere. Ester inviterer Xerxes og Haman til middag og så klager hun sin nød til kongen for at noen vil utrydde hennes folk. Men hvem er så dette, spør kongen. Jo, det er Haman. Og da ble Haman hengt i galgen han selv hadde fått laget for Mordekai.</span><span style="font-style: italic;"><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/TMKKSVUymKI/AAAAAAAAANw/IM8xEIwvtA4/s1600/the+banquet+of+esther+and+ahasuerus.jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 290px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/TMKKSVUymKI/AAAAAAAAANw/IM8xEIwvtA4/s400/the+banquet+of+esther+and+ahasuerus.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5531135339931015330" border="0" /></a><br /><br /></span><span>Faren var likevel ikke avverget, og Xerxes gir Mordekai bokstavelig talt en blankofullmakt:</span><span style="font-style: italic;"><br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">8:9 Straks ble kongens skrivere kalt sammen. Det var den tjuetredje dagen i den tredje måneden, den måneden som kalles sivan. De skrev slik som Mordekai bød, til jødene og til satrapene, stattholderne og styresmennene i provinsene, fra India til Nubia, 127 provinser i alt. Brevet ble sendt til hver provins i den skrift de brukte der, og til hvert folk på det språk de talte. Også jødene fikk dette brevet i sin egen skrift og på sitt eget språk. 10 Mordekai skrev i kong Xerxes’ navn og forseglet brevet med kongens seglring. Så sendte han det av sted med ilbud som red på travere fra kongens egne staller. 11 </span><span style="font-weight: bold; font-style: italic;">I brevet stod det at kongen gav jødene i hver by lov til å slå seg sammen og verge sitt liv. De kunne ødelegge, drepe og utrydde hver væpnet flokk som gikk til angrep på dem. De kunne også drepe deres småbarn og kvinner og plyndre deres eiendommer.</span><span style="font-style: italic;"> Dette skulle gjelde i alle folk og provinser. 12 Alt skulle skje på en og samme dag i alle kong Xerxes’ provinser, den trettende dagen i den tolvte måneden, den måneden som kalles adar.</span></blockquote></span><span>Drepe småbarn ja, nå begynner det å minne om Gamle Testamentet.</span><span style="font-style: italic;"><br /><br /><blockquote>9:12 Da sa [Xerxes] til dronning Ester: «I borgen Susa har<span style="font-weight: bold;"> jødene drept og gjort ende på fem hundre mann foruten Hamans ti sønner.</span> Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene mine? Er det mer du vil be om, skal du få det. Og er det mer du ønsker, skal din bønn bli oppfylt.» 13 <span style="font-weight: bold;">Ester svarte: «Hvis kongen så synes, så la jødene i Susa også i morgen få lov til å gjøre som i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.»</span> 14 Kongen bød da at dette skulle gjøres, og han utstedte en forordning om det i Susa. De ti sønnene til Haman ble hengt. 15 Jødene i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og <span style="font-weight: bold;">drepte tre hundre mann i byen.</span> Men eiendommene deres rørte de ikke. 16 De andre jødene i kongens provinser slo seg også sammen for å verge livet og få fred for sine motstandere. <span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">De drepte syttifem tusen av sine fiender.</span> Men eiendommene deres rørte de ikke.</blockquote><br /><br /></span><span>Og som i Asterix må man ha en real fest.</span><span style="font-style: italic;"><br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">9:31 De skulle gjøre det til en plikt å feire disse purim-dagene til fastsatt tid, som jøden Mordekai og dronning Ester hadde bestemt, og som de selv hadde vedtatt for seg og sine etterkommere, med påbud om faste og klagerop på de dagene. 32 Så ble da disse forskrifter om purim-festen lovfestet på Esters bud, og det ble skrevet opp i en bok.</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">10:3 For jøden Mordekai var nest etter kong Xerxes i makt. Han var høyt æret blant jødene og avholdt av alle sine landsmenn. Han sørget stadig for sitt folks beste og talte til gagn for hele sin ætt.</span> </blockquote></span><span>Ja, jeg syntes dette var en av de mer spennende bøkene jeg har lest i Bibelen, men av en annen grunn enn den Gelius har nevnt. Mon tro hvorfor ikke Kirken ønsker å bruke mye tid på Ester? Kanskje fordi det er en bok om manipulasjon, hat og hevn.</span><span style="font-style: italic;"><br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">"Yet the book's historicity, as well as its legitimacy as a part of both the Jewish and Christian canon, have been the <span style="font-weight: bold;">subject of serious disagreement since antiquity.</span> </span> <span style="font-style: italic;">[...] </span> <span style="font-style: italic;">Its absence from the corpus of Dead Sea scrolls attests to the difficulty it had in reaching canonical status in early Judiasm; and the fact that the Western Fathers merely mention it while <span style="font-weight: bold;">the Eastern Church did not accept it as part of the canon until the eighth century CE</span> is indicative of its controversial nature in early Christianity. For both Jews and Christians, the most prominent reason for its disputed status is<span style="font-weight: bold;"> its lack of explicit religiosity. God is never once mentioned, nor are basic biblical concepts such as covenant, Torah, and temple</span>. Also absent are standard elements of Jewish piety such as dietary laws, sacrifice, and prayer; and virtues such as mercy and forgiveness are not present. </span> <span style="font-style: italic;">[...] </span> <span style="font-style: italic;">Not only are its deficiencies troubling but so also are some of its features, such as <span style="font-weight: bold;">the apparent vindictiveness</span> with which the Jews avenge those who would have destroyed them.</span>" <span style="font-style: italic;">The Oxford Bible Commentary</span></blockquote><br /><br /></span><span>Hovedprobloemet med Gelius sin tolkning og som går som en rød tråd gjennom hele hans medievirke er denne fyllekjøringen i bibelen. Når det gjelder Ester, så vil han gjerne at vi skal få med oss at hun har sex. Men folkemordet er det ikke så farlig med. Kristne er godt vante med å plukke ut vers her og der og se bort fra resten, men det blir i alle fall en veldig selektiv lesning av Ester. Jeg tror uansett vi skal være glade for at Esther ikke har blitt gjort til noe forbilde av kirken.<br /><br />Det jeg likevel synes er bra med at Gelius har gitt ut boken er at folk kanskje får øynene opp for at bibelen inneholder mye rart og at ikke alt henger sammen med alt. Jeg skulle også ønske at debatten eller mediekjøret hadde litt mer fokus på bibelen. Det er kanskje for mye å vente når Gelius virkelig pisser på vepsebolet, men synes i alle fall at Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen, <a href="http://stavrum.nettavisen.no/?p=1120">har en god kommentar her</a>. Også <a href="http://www.tv2underholdning.no/gkn/gelius-jeg-er-blitt-drapstruet-3322705.html">denne artikkelen</a> på TV2 om trusler gir jo rom for ettertanke.<br />Selv teller jeg på knappene om jeg skal kjøpe boka men ønsker nok å ta en kikk på den først.</span><span style="font-style: italic;"><br /><br /><br /></span>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-27779355353227986112010-08-22T16:08:00.004+02:002010-08-22T17:24:55.730+02:00Dagens gode gjerning<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://givingaid.richarddawkins.net/"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 240px; height: 193px;" src="http://c2202542.cdn.cloudfiles.rackspacecloud.com/pakistan_crisis2.jpg" alt="" border="0" /></a><br /><a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10035685">Abid Raja er ikke helt overbevist</a> om at folk vil gi penger til Pakistan - fordi vi ikke har empati med muslimer. Nå har i alle fall jeg sendt av gårde noen penger via NBGA/Leger uten grenser, og det vil jeg oppfordre alle andre til å gjøre også. Hvis vi legger manglende empati til side, så er det ganske rasjonelt å holde Taliban ute, så her er det ingen grunner til å tviholde på pengene.<br /><br />Jeg synes det er bra at Richard Dawkins har satt i gang med <a href="http://givingaid.richarddawkins.net/">Non-believers Giving Aid</a>. I alt for lang tid har det blitt brukt mot ateister at vi ikke driver med veldedighet og at dette nærmest har vært et religiøst domene. Det som vel heller er tilfellet er at det har aldri vært noe stort behov for enda en organisasjon som i tillegg til å drive med hjelpearbeid også eksplisitt skal fronte ett eller annet budskap som ikke har noe med vann og medisiner å gjøre. Og når du har hatt vanskeligheter med å samle folk i en ateist-organisasjon i utgangspunktet blir det ikke så lett å få en bra hjelpeorganisasjon i tillegg. Det beste er egentlig om vi gir til relevante organisasjoner i stedet for å lage vår egen som skal bruke penger på administrasjon for at vi skal kunne sette ateist-stempel på nødhjelpspakker.<br />Men siden dette hele tiden brukes mot ateister (spesielt i USA) at ateister mangler moral og vi ikke driver med nok veldedighet, så synes jeg det kan være OK å synliggjøre at også vi bryr oss ved et vi samler inn penger til Leger uten grenser.<br /><br />Så min oppfordring til alle ateister er å gi en skjerv!<br /><br />Se ellers: <a href="http://www.vl.no/verden/article92228.zrm">Muslimske land gir lite til Pakistan </a>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-63520018852958035792010-08-13T20:15:00.005+02:002010-08-14T12:16:41.849+02:00Inadvente humanister<span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;"><a href="http://www.dagbladet.no/2010/08/13/kultur/debatt/kronikk/kristendom/12934046/">"Etter min mening bør humanister betakke seg</a> for å misjonere i NRK. Lisensbetalerne bør slippe å høre oss legge ut om egen fortreffelighet. Det er dessuten ikke humanisters oppgave å forsøke seg på omvendelse av religiøse mennesker." - Jens Brun-Pedersen, Dagbladet, 13.08.10</span></blockquote><br />En ellers grei kronikk om skeivfordeling i rikskanalen skjemmes av det vanlige skuddet i foten, nemlig at humanisme ikke har noe å by på. Humanisme er ikke særlig fortreffelig, og det er ikke noe vi bør prøve å servere religiøse mennesker. Det er kort sagt verdiløst.<br /><br />Tidligere i kronikken skrev Brun-Pedersen at <span style="font-style: italic;">"NRK bør behandle livssynsfloraen som partifloraen i norsk samfunnsliv. "</span>, men ville noen i Arbeiderpartiet i fullt alvor sagt at <span style="font-style: italic;">"folk skal slippe å høre om vår egen fortreffelighet og at det ikke er vår oppgave å forsøke oss på overbevisning av høyrefolk"</span>? Nei, det tror jeg ikke, og det er ikke fordi Arbeiderpartiet er fanatiske fundamentalister. Det er fordi de mener at de har noe å by på, og bruker sin demokratiske rett til å fronte det de oppfatter som viktige saker.<br /><br />Kjernen i demokratiet er nemlig at folk mener noe og tar stilling. Så kommer noen og kritiserer dette, så tar vi en skikkelig debatt og så vil det beste argumentet forhåpentligvis seire til slutt. Brun-Pedersen priser selv livssynsdebatten lenger oppe, men hvilken debatt får vi om vi alle skal holde kjeft og sitte og vente på at folk ringer oss fra Marienlyst uten at vi selv aktivt går ut og mener noe? Det blir en dårlig debatt der bare enkelte av sidene blir hørt.<br /><br />HEF har alltid en mening om det dreier seg om kristne priviligeier, som <a href="http://www.vl.no/kristenliv/article14550.zrm">radioandakter</a> ingen hører på. De plages mer av Statskirken som har mye mer pragmatiske medlemmer enn halvparten av organisasjonene i STL. <a href="http://www.fritanke.no/NYHETER/2007/-_HEF_onsker_pluralisme_og_likeverd/">Niqaben HEF forsvarer</a> er helt sikkert på høyde med det meste av religiøs undertrykkelse mot kvinner i norsk historie.<br />Men HEF har ingen tro på at humanismen de forfekter egentlig er positiv for andre enn dem selv. For ellers ville de vel ha forsøkt å omvende én og annen. Jeg mener at hvis HEF ikke skal være noe annet enn et <a href="http://www.vl.no/samfunn/article8139.zrm">livssynsombud</a> som skal passe på at alle får lik sendetid, så kan HEF like godt legge ned og overlate jobben til til Bente Sandvig og <a href="http://www.trooglivssyn.no/">STL</a>.<br /><br />Denne antipatien mot misjon kommer ikke av intet. Den kommer av et langvarig traume, nemlig at ikke-religiøse har vært en minoritet som har blitt forsøkt konvertert i over tusen år. Av kristne, og gjerne på ganske brutalt vis. Veldig mange har misjon som sitt viktigste ankepunkt mot kristendom, og det er som om de har sverget en ed på at <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=539943"><span style="font-style: italic;">"Vi skal aldri bli som dem"</span>.</a><br /><br />Akkurat det er det ingen fare for. Vi trenger ikke sette opp humanistiske søndagsskoler. Vi trenger ikke dra til Afrika og dele ut mat mens vi forteller om Darwin. Og jeg vil helst ikke at eks-narkomane skal gå rundt og være rusa på humanismen.<br /><br />Men hvis vi skal frata oss selv retten til å forsøke å overbevise andre mennesker sånn generelt, så er det et langt skritt i retningen stagnerende mental pasifisme. Veldig mye av kritikken mot <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=544302">Dawkins</a> & co går på at de driver og skal overbevise folk. De skriver bøker og innlegg, og reiser til og med rundt i verden for å delta i debatter og holde foredrag. Dette gjør dem i manges øyne automatisk til fundamentalister. I motsetning til kritikken av innholdet i bøkene er dette en veldig intolerant kritikk, og det er den samme intolerante kritikken som HEF ofte bruker mot kristne. Altså, ikke en kritikk av innhold men av at de våger seg til å forsøke å spre noe de synes er positivt. HEF-maksimen synes å være at du skal holde kjeft. Kristne skal holde kjeft, og vi skal holde kjeft. Og vi skal kjefte på alle som ikke holder kjeft.<br />Det virker som om sentrale HEF-folk har glemt hvor vi kommer i fra og hvorfor vi ikke er religiøse. I stedet for å ta livssynet på alvor og engasjere andre, så skal vi ha ritualer. Mange ritualer.<br /><br /><a href="http://www.vl.no/samfunn/article2451.zrm">Et livssyn som er inadvent</a> vil aldri utvikle seg, og utvikling får vi i debatt eller <span style="font-style: italic;">dialog </span>om du vil, med andre. Så bruk heller tid på å diskutere viktige ting som <a href="http://www.vl.no/samfunn/article15024.zrm">moral</a>, <a href="http://www.vl.no/kristenliv/article60061.zrm">vitenskap</a>, historie og religion fremfor <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=548425">enda en tørr henvisning til menneskerettighetene</a>.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-28361080732431440002010-06-21T16:13:00.008+02:002010-06-21T18:41:12.422+02:00Stryk flagget før du heiser detSituasjonen i Italia, der italienske skoler må fjerne korsene fra klasserommene har ført til en litt spesiell debatt i Norge, med bakgrunn i at noen jurister har kommet frem til at kors i flagg også er et religiøst symbol. Konklusjonen er at hvis korset er kristent i klasserommet er det også kristent når det er sidelengs på et tøystykke.<br /><br />Dette har ført til litt panikk i religiøse miljøer, og <a href="http://www.fritanke.no/NYHETER/2010/Mile__Det_norske_flagget_er_ikke_et_religiost_symbol/">forsøk på avspenning hos ateister</a>.<br />Jeg tror de aller færreste av norske ateister mener det er nødvendig å fjerne korset fra flagget. Selv kunne jeg nok tenkt meg et annet flagg, men det finnes viktigere ting å bry seg med.<br /><br />Jeg vet heller ikke helt vet hva vi burde hatt i stedet. Rent og rødt skal det i alle fall ikke være, og disse trikolorene kan jeg styre meg for - med unntak av den franske. Jeg tør nesten ikke tenke på hva en eller annen politisk korrekt komité hadde kommet til å klekke ut.<br />I tillegg er det noe formildende med vinkelen. Snur vi korset enda 60 grader til er det jo ikke lenger særlig kristent i alle fall.<br /><br />Men vi skal ikke drive og lure oss selv heller. Jeg synes at Harald Fagerhus tar et betimelig oppgjør med symbolblindheten på debattsidene til Fri Tanke:<br /><blockquote><br /><a style="font-style: italic;" href="http://www.fritanke.no/LESERBREV/2010/Harald_Fagerhus_Symboler_er_viktige_i_idekampen/">"Det er de kristne som ser på korset i flagget som viktig</a><span style="font-style: italic;">, og at en fjerning av dette er en del av avkristningen. Noe det selvfølgelig vil være. Når de kristne selv tar opp saken er det naturlig at vi som er kristendomskritiske henger oss på, uten å bruke mye energi på det selvfølgelig." </span></blockquote><br /><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_flagg#Historie">Det norske flagget</a> er satt sammen av fargene fra det svenske og danske flagget. Det danske flagget som er opphavet til korsformen <a href="http://da.wikipedia.org/wiki/Dannebrog#Historie">falt ned fra himmelen under et korstog</a> av alle ting. Dette betyr ikke at flagget ikke kan ha andre betydninger enn <span style="font-style: italic;">Gott Mit Uns</span>. Et flagg i tre farger er noe helt annet enn et krusifiks med lidende Jesus i et klasserom. Men betydningen av symboler er faktisk hva vi gjør dem til. Alle som har vært gjennom noen runder med diskusjon om svastikaet vet dette. Eller Røde Kors. Det er en grunn til at muslimene har Røde Halvmåne, selv om ingen av oss tenker på Røde Kors som en kristen organisasjon. Jeg tror egentlig at jo mer vi prater om korset i flagget, jo mer kristent vil det bli, fordi det er i hele tatt vanskelig å se debatten utenfor en kristen/ikke-kristen ramme.<br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://3.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/TB-GPM15CnI/AAAAAAAAANI/IERZWseAfmU/s1600/neiposter.jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 266px; height: 374px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/TB-GPM15CnI/AAAAAAAAANI/IERZWseAfmU/s400/neiposter.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485250466863975026" border="0" /></a>Hvordan skal man f.eks. tolke denne NS-plakaten? Skal vi tolke det som om kommunistene prøvde å ta bort svenskheten (ved blåfargen) i flagget vårt? Eller skal vi tolke det som et forsøk på å oppildne kristne mot kommunistisk ateisme?<br /><br /><a href="http://www.vl.no/samfunn/article59270.zrm">Hvis kristne synes det er stas med kors i flagget</a>, og de begynner å kaldsvette av at sekularister vil ta bort korset, ja så er det <span style="font-style: italic;">dermed </span>et kristent symbol, selv om Fredrik Meltzer kanskje hadde andre tanker og selv om det <span style="font-style: italic;">ikke </span>utelukker andre betydninger.<br /><br />Og deri ligger problemet og grunnen til at vi kan la være å tenke på dette på en god stund. Kristne er i mindretall her i landet, <span style="font-style: italic;">men langt flere</span> har et godt forhold til flagget, selv om de ikke er kristne. Det skal vi ikke kimse av.<br /><br />Norske humanister er litt opptatt av regelrytteri og minoritetsproblematikk. Det skulle egentlig tilsi at flagget må bort, fordi HEF-logikken ofte er at minoriteten har alltid rett:<br /><span style="font-style: italic;"><blockquote><br /><a href="http://www.fritanke.no/KOMMENTAR/2006/HEF_star_ikke_for_et_mindretallstyranni/">"Følgende kan ikke sies for ofte:</a> Menneskerettighetene har den intensjonen å beskytte minoriteter ikke minst fordi majoriteter har en tendens til å overse konsekvenser av den makten de selv utøver. Å karakterisere de nevnte krenkelser minoriteter opplever som marginale fenomener, er et prakteksempel på maktutøveres blindhet." - Jens Brun-Pedersen<br /></blockquote> </span>Man kan altså si det slik at siden et mindretall av nordmenn føler seg støtt av flagget, ja så må flagget skrotes. Jeg er mer opptatt av at vi bør ha mindre reell religiøsitet. Da mener jeg at flagget kommer langt ned på listen. Å begynne å tulle med flagget vil bare irritere den store andelen mennesker som ikke for alt i livet klarer å se et kors på flagget.<br /><br />Den dagen et overveldende flertall ønsker et annet flagg, så begynner det å ligne på en demokratisk avgjørelse i stedet for enda et tullete minoritetskrav. Da blir saken en annen.<br /><br />Inntil videre kan vi bruke vimpel.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-74291070457481760002010-04-04T18:18:00.012+02:002010-04-05T13:10:04.025+02:00Stiller du deg agnostisk til Holocaust?<span style="font-weight: bold;">Agnostisisme fremstilles ofte som den fornuftige middelvei, mellom fanatiske religiøse og bastante militante ateister. Men er agnostisisme noe mer enn en uforpliktende selskapslek?</span><br /><br />Først og fremst er det viktig å presisere at da agnostikere ikke regnes som troende, så er de i følge mange egentlig å regne som ateister. I denne sammenheng må vi likevel ha et skille mellom agnostikere og ateister, så når agnostikere er ateister er de "svake ateister", og ateistene det er snakk om her er "sterke ateister".<br />Skjemaet under gir en god oversikt, selv om begrepsparene agnostisk/gnostisk irriterer meg grenseløst. <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Gnostic">Gnostiker </a>har allerede en betydning, og jeg blir ikke gnostiker av at noen andre ikke klarer å konkludere.<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7mdEewnpzI/AAAAAAAAAMw/B2G-suz1qyM/s1600/atheist_chart.gif"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 343px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7mdEewnpzI/AAAAAAAAAMw/B2G-suz1qyM/s400/atheist_chart.gif" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5456565123838093106" border="0" /></a><br />Agnostikeren sier at det er umulig å vite om Gud eksisterer, og om man er uenig, så kan resultatet bli en del himling med øynene. Men jeg mener ikke med dette som sterk ateist å si at jeg <span style="font-style: italic;">vet </span>om alt mellom himmel og jord(som ser ut til å være kravet), men at <span style="font-weight: bold;">i den grad jeg vet noe som helst, så vet jeg at det ikke finnes noen guder.</span><br /><br />Det jeg nemlig oppfatter som en klar svakhet med det agnostiske standpunkt er at det virker ganske inkonsekvent, fordi de begrenser tvilen sin til <span style="font-style: italic;">guder</span> - av alle ting. En <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Postmodernism">postmodernist</a> vil kanskje si at vi ikke kan vite noe som helst. Dette kan være et litt umulig standpunkt, men det som de har litt rett i er at alt vi leser og alt vi hører om er formidlet av mennesker som tolker verden gjennom sine øyne, og så tolker vi litt selv også. Dette er det mye rett i så lenge man ikke anvender dette ukritisk. Dvs. at man ikke skiller mellom geologiske undersøkelser, historieskrivning, journalistikk og løse rykter. Noe er etterprøvbart, andre ting er ikke etterprøvbart. <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/hjernevask/">Det er som kjent forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet</a>.<br />(Dette utelukker selvsagt ikke at noen agnostikere også er postmodernister.)<br /><br />Historie er ikke etterprøvbart mens fysiske lover er etterprøvbare. 9. april 1940 skjedde bare én gang, mens tyngdekraften "skjer hver gang". Vi kan grave og intervjue folk om hva de mener skjedde 9. april 1940, men vi kan ikke i egentlig stand etterprøve det slik vi kan med et fysisk eksperiment som skjedde under gitte forutsetninger som vi så kan gjenta. Når agnostikere krever et logisk bevis for eller mot guder for å være fornøyde, så vil et lignende beviskrav kvele all historieskriving, selv når det gjelder ting vi vet ganske mye om.<br /><br /><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://3.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7mpWroJbfI/AAAAAAAAANA/HD4-a5btQLA/s1600/German_cruiser_Bl%C3%BCcher_sinking.jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 226px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7mpWroJbfI/AAAAAAAAANA/HD4-a5btQLA/s400/German_cruiser_Bl%C3%BCcher_sinking.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5456578630669397490" border="0" /></a><span style="font-size:85%;"><span style="font-weight: bold;">Vanskelig å gjenta på laben: Senkningen av Blücher</span></span><br /></div><br />Konseptet "gud" bryter med et x antall fysiske lover, og det er jo litt av poenget med å være en gud. Jeg antar det vanligste er at guder pleier å kunne ignorere tyngdekraften. Agnostikere mener at dette kan vi ikke vite noe om, på tross av at de fleste agnostikere mener at tyngdekraften er en realitet.<br /><br /><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7mpMgg6P9I/AAAAAAAAAM4/mfJOQF6VQCU/s1600/angel.jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 308px; height: 400px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7mpMgg6P9I/AAAAAAAAAM4/mfJOQF6VQCU/s400/angel.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5456578455887560658" border="0" /></a><span style="font-size:85%;"><span style="font-weight: bold;">Guds egen kolibri</span></span><br /></div><br />Så til overskriften: De færreste av oss hadde direkte kontakt med konsentrasjonsleire under krigen, og vi kjenner til holocaust utelukkende gjennom vitneutsagn, fotografier og at det fortsatt finnes konsentrasjonsleire. Dette er like fullt svakere beviser enn et fysisk eksperiment, fordi alle vet at både vitner og fotgrafier kan lyve. (Her er det vel tid for å si at jeg har ingen grunn til å tvile på disse vitneutsagnene.)<br /><br />Poenget er bare dette: Agnostikere står ikke frem med en overbærende mine mot allmenn skråsikkerhet når det gjelder holocaust. De fleste av dem er antageligvis like skråsikre som meg, og akkurat denne middelveien er besynderlig lite brukt. <span style="font-weight: bold;">Men det er større grunn til å avvise at naturlovene settes ut av spill enn det er til å avvise at vitner kan lyve. Folk lyver jo hver dag, men det er ikke hver dag at man kan gå på vannet og stå opp fra de døde.</span><br /><br /><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/David_Irving">David Irvings</a> posisjon har alltid vært ytterst tvilsom, men han har så vidt jeg vet ikke påberopt seg gudommelig intervensjon. Kanskje hadde David Irvings påstander slått bedre an om han hadde sagt at jødiske trollmenn har fordreid hodene våre? Begrenser man seg til logikk slik agnostikere gjerne gjør så er det umulig å motbevise, og altså ville det oppfylle kravet for å ikke konkludere. En innvending vil kanskje være at Irving aldri har nevnt noe om trollmenn, men <a href="http://departments.bloomu.edu/philosophy/pages/content/hales/articles/proveanegative.html">10 av 10 agnostikere vil si at det fortsatt er logisk umulig å bevise at noe ikke eksisterer</a>. Man burde i alle fall kunne si at hvis vi skal holde absolutt alle muligheter åpne for guder, så burde vi holde alle muligheter åpne for... alle ting.<br /><br />Dette er ikke en ny problemstilling, men det er nok ikke så ofte at Holocaust brukes som eksempel. Spaghettimonsteret, julenissen, enhjørninger og tannfeer er ofte brukt, men problemet er at dette er så åpenlyst fjas at ingen tror på det og vi slipper å tenke over hva det vil si å være i tvil om noe som er <span style="font-style: italic;">innlysende og viktig</span>. Hva skjer med argumentasjonen om vi drar frem noe alvorlig som kun en forhatt minoritet vil forsvare? Er det fortsatt grunn til å være i tvil?<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7i9Ddol5zI/AAAAAAAAAMo/Q4rag7B5SAs/s1600/irving_jesus.jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 371px; height: 400px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7i9Ddol5zI/AAAAAAAAAMo/Q4rag7B5SAs/s400/irving_jesus.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5456318815751497522" border="0" /></a><br /><br />Kort sagt: agnostikere prioriterer bakvendt, og jeg tror dette er det rent emosjonelle grunner til. Ingen kan klandre dem for å ikke la Irving komme tvilen til gode, det er selvsagt ikke det det dreier seg om. Her er det nemlig "Gud" som er elefanten i rommet.<br /><br />Det har neppe blitt forsket mye på hvorfor agnostikere er agnostikere, men for meg virker det til at for mange agnostikere er agnostisisme et stoppested på veien <span style="font-style: italic;">fra</span> religiøsitet. I utallige historier om hvordan folk sluttet å være religiøse er det for dem ganske vanskelig å frigjøre seg fra tanken om at Gud ikke ser dem. Jeg har aldri opplevd dette selv siden jeg har vært ateist hele tiden, men jeg ser at det går igjen i mange slike historier. Selv årevis etter at en person har blitt ateist kan barndommens indoktrinering gjøre dem midlertidig usikre. En lignende psykologisk sperre er vanskelig å tenke seg andre veien. Jeg tror ikke nyfrelste eks-ateister plages av at "ingen ser deg likevel". De er i alle fall vanskelig å tenke seg moralske kvaler enn si <span style="font-style: italic;">redsel</span> ved å gå fra å ikke tro på guder, til å faktisk si adjø til en helt bestemt gud.<br /><br />Så jeg tror at agnostisisme er et midlertidig kompromiss basert på følelser snarere enn rasjonell tenkning. De sitter på gjerdet til det føles trygt å komme ned.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-7186804563155426992010-04-01T14:24:00.018+02:002010-04-02T12:37:11.389+02:00En tom grav fra eller til<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7ScZ3DTOEI/AAAAAAAAAL4/IsqtMMmXbHg/s1600/oppstandelse+the+resurrection-large.jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 312px; height: 400px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7ScZ3DTOEI/AAAAAAAAAL4/IsqtMMmXbHg/s400/oppstandelse+the+resurrection-large.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5455157016740968514" border="0" /></a>Siden det er påske og greier, og det er obligatorisk med litt graving i påskehistorien, så tenkte jeg at jeg skulle gjøre nettopp dette. Dette passer bra med at Espen Ottosen i Misjonsssambandet har skrevet en kronikk i Aftenposten i går kalt: <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3587730.ece">"Sto han virkelig opp?"</a>, så jeg tar utgangspunkt i hva han skriver siden han oppsummer typisk kristen argumentasjon.<br /><p style="margin-bottom: 0cm;">Først og fremst må vi ha med litt informasjon som Ottosen ikke nevner. Markus, Matteus og Lukas er de "synoptiske evangeliene". Markus er eldst, mens Matteus og Lukas ble skrevet senere og de har tatt med en god del av det Markus hadde, men så har de lagt til en del mer. I tillegg har de en annen felles kilde, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Q_document">Q</a>, men Q sier ingenting om korsfestelsen eller oppstandelsen. Dermed er det Markus sin skildring av dette som er den eldste av evangeliene. Her er et diagram fra Wikipedia:<br /></p><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://2.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7Sgz04s3sI/AAAAAAAAAMQ/Kei06YcDNQQ/s1600/Synoptic_problem_two_source_colored.png"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 342px; height: 400px;" src="http://2.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7Sgz04s3sI/AAAAAAAAAMQ/Kei06YcDNQQ/s400/Synoptic_problem_two_source_colored.png" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5455161860882751170" border="0" /></a><br /><br />Matteus var jo en ivrig apologet og han brukte mye tid på å tette hullene som oppstod i Markus sin versjon. (Videre la han stor vekt på å vise at en del profetier i gamle testamentet faktisk gjaldt Jesus selv om <a href="http://www.skepticsannotatedbible.com/mt/pr_list.html">det f.eks. gjerne stod <span style="font-style: italic;">Immanuel</span> i gamle testamentet.</a>) <p style="margin-bottom: 0cm;">Det største "hullet" i Markus er jo at det faktisk <i>ikke var noen oppstandelse</i>. Det var en ung mann i hvitt ved graven som <i>sa</i> at han hadde stått opp, men det var det hele. Slår du opp i en bibel, så er det gjerne en oppstandelse der, men dette er lagt til senere. Antageligvis da det ble åpenbart for alle og enhver at det ble en voldsom kontrast i forhold til de nyere evangeliene. Selv på bibelen.no står dette ved 16:9: </p><i><br /><a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=16"></a><blockquote><a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=16">"Note :</a> Versene mangler i de eldste håndskrifter. De er kjent av enkelte kirkefedre i siste halvdel av 100-tallet e.Kr. og finnes i yngre håndskrifter."</blockquote></i> <p style="margin-bottom: 0cm;">Resten av kapittelet står i klammer. </p> <p style="margin-bottom: 0cm;">NIV-versjonen formulerer seg mindre forsikting:</p> <p style="margin-bottom: 0cm;"><i><a href="http://www.biblegateway.com/passage/?search=Mark%2016&version=NIV"></a></i></p><blockquote><p style="margin-bottom: 0cm;"><i><a href="http://www.biblegateway.com/passage/?search=Mark%2016&version=NIV">"The most reliable early manuscripts</a> and other ancient witnesses do not have Mark 16:9-20."</i></p></blockquote><br />Man kan vanligvis ikke argumentere at siden noe ikke ble nevnt, så skjedde det ikke, men Markus sin historie er jo ganske annerledes når den ender med at panikkslagne kvinnelige fans springer fra graven:<br /><br /><blockquote style="font-style: italic;">Markus 16:8 Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde.<br /><br />The end!</blockquote>Snakk om påskekrim.<br /><p style="margin-bottom: 0cm;">Ottosen stiller nå opp sine soldater:<br /></p><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7Sl-yVzO6I/AAAAAAAAAMY/hQZ-47M01zU/s1600/ottosen+og+soldatene.jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 244px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7Sl-yVzO6I/AAAAAAAAAMY/hQZ-47M01zU/s400/ottosen+og+soldatene.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5455167546736196514" border="0" /></a><i><br /></i><blockquote><i>«Fra første stund var det strid om Jesu oppstandelse. Soldatene som voktet Jesu grav fikk følgende beskjed fra sine overordnede da det viste seg at graven var tom: «Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov» (Matteus 28,13).»</i><br /><p style="margin-bottom: 0cm;"></p></blockquote> <p style="margin-bottom: 0cm;">Matteus sin argumentasjon sier mye om hva som var en utbredt oppfatning hos jødene, dvs. at disiplene stjal liket. Da er det rart å høre fra moderne kristne at dette var "helt usannsynlig", når det har vært såpass sannsynlig at Matteus mente at dette måtte besvares.</p> <p style="margin-bottom: 0cm;">Men over til Matteus sine soldater, eller Tordenskjolds soldater om du vil. Det er bare han som har med disse soldatene. The Oxford Bible Commentary har med en fin liste som viser hvordan Matteus aktivt imøtegår enhver rasjonell forklaring:<br /></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><i></i></p><blockquote><p style="margin-bottom: 0cm;"><i>"The apologetic tale of the guard at the tomb (w. 62-6) refutes the criticism of 28:15, that is, rebuts Jewish slander against the disciples by showing that they could not have stolen Jesus' body—there was a guard and in any case they were nowhere around—and reinforces belief in Jesus' resurrection: given the guard the empty tomb is a very suggestive sign. One can imagine an exchange between Matthew and critical Jews.</i><br /></p><br />Matthew: Jesus rose from the dead and his tomb was empty (28:6).<i><b><br />Opponent: did Jesus really die?</b></i><br />Matthew: a Roman guard kept watch over him; surely he was dead before his body was released (27:36).<br /><span style="font-weight: bold;">Opponent: was there a mix-up in tombs?</span><br />Matthew: the women saw where Jesus was buried (v. 61).<br /><span style="font-weight: bold;">Opponent: the disciples, seeking to confirm Jesus' prophecy of his resurrection after three days, stole the body.</span><br />Matthew: the disciples had fled, they were nowhere near (26:56).<i><b><br />Opponent: then someone else stole the body.</b></i><br />Matthew: a large stone was rolled before the tomb; it was sealed; and Roman soldiers kept watch (28:62—6).<i><b><br />Opponent: the soldiers fell asleep.</b></i><i><span style="font-weight: bold;"><br /></span>Matthew: they were bribed to say that (28:12-15)."</i> <p style="margin-bottom: 0cm;"><i>The Oxford Bible Commentary - John Barton And John Muddiman</i></p></blockquote><p style="margin-bottom: 0cm;"><i></i></p> <p style="margin-bottom: 0cm;"><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7ScnioHhhI/AAAAAAAAAMA/OUCrR9MqCEc/s1600/the+resurrection+Jesus+no+soldiers.jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 243px; height: 400px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7ScnioHhhI/AAAAAAAAAMA/OUCrR9MqCEc/s400/the+resurrection+Jesus+no+soldiers.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5455157251776415250" border="0" /></a><br />For å være helt ærlig, så virker jo Matteus sine forklaringer mer som rene bortforklaringer. Når det eldste evangeliet ikke hadde hverken oppstandelse eller soldater, og så ca 20 år senere, så finner Matteus ut at jo, det var faktisk mange soldater rundt graven, så fester jeg ikke lit til det.<br /></p><p style="margin-bottom: 0cm;">Et underliggende prinsipp for meg er jo at <b>en tidligere, og mer nøktern skildring er mer å stole på enn en sen og utbrodert skildring.</b> Dette er ikke nødvendigvis uangripelig, kanskje dukket det opp bedre informasjon senere, men Ottosen benytter seg av samme prinsipp senere når han kritiserer Dan Brown & co for deres besynderlige interesse for nyere evangelier:<br /></p><i><br /></i><blockquote><i>"Isteden vises det til Thomas-evangeliet og andre skrifter. Disse kildene er gjerne fra 2-300-tallet – og er således langt yngre enn Bibelens evangelier (som alle ble skrever før år 100)."</i> <p style="margin-bottom: 0cm;"></p></blockquote> <p style="margin-bottom: 0cm;">Det kan i den sammenheng nevnes at det bare er ett annet evangelium som har plassert soldater ved graven, og det er Peter-evangeliet. Dette ble antageligvis skrevet i andre halvdel av hundretallet. <a href="http://www.earlychristianwritings.com/text/gospelpeter-brown.html">Soldatene i Peter-evangeliet blir forøvrig lamslåtte vitner til at et snakkende kors kommer ut av graven.</a> </p> <p style="margin-bottom: 0cm;"> Det skal sies at teologen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Raymond_E._Brown">Raymond Brown</a> mener at tradisjonen om soldatene i Peter-evangeliet er eldre enn Markus-evangeliet. Dette har jeg ikke fått sett så mye på, men så vidt jeg vet er dette et mindretallssyn, og det høres nesten ut til å være litt for bra til å være sant.<br /></p><br />Teologen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/James_D._G._Dunn">James D. G. Dunn</a> oppsummerer uansett det med soldatene slik: <p style="margin-bottom: 0cm;"><i></i></p><blockquote><p style="margin-bottom: 0cm;"><i>"15. Matt. 27.62-66; 28.4, 11-15. The story of the guard is generally regarded as <b>an apologetic addition</b>: the silence of the other Evangelists is hard to explain otherwise; the difficulty of integrating their presence with the earlier account of the women coming to the tomb is obvious in the sequence 28.2-5 (what were the guard doing during 28.5-10?); and the reason given for setting the guard (knowledge of Jesus' resurrection prediction and anticipation of the disciples' resurrection proclamation: 27.63-64) <b>speaks more of later apologetic concern — perhaps to counter the alternative explanation (the disciples stole the body) already in circulation and still in play at the time of Matthew </b>(28.15). See, e.g., Davies and Allison, Matthew 3.652-53."</i></p> <p style="margin-bottom: 0cm;"><i>Jesus Remembered. Christianity In The Making, Vol 1. - James D G Dunn</i></p> <p style="margin-bottom: 0cm;"></p></blockquote><p style="margin-bottom: 0cm;">Så at det skulle være soldater der har jeg ikke så mye tro på. Men, siden det er 1. april i dag, så la oss si det var soldater der. Ville det ikke da være ganske usannsynlig at noen klarte å snike seg inn eller ut? Sannsynlig og sannsynlig fru Blom, Det er alltid en merkverdig opplevelse når religiøse skal argumentere rasjonelt for noe som er irrasjonelt. </p><br /><span style="font-style: normal;">For eksempel, i avsnittet under argumenterer Ottosen mot at Jesus evt. var skinndød (Jeg mener ikke at dette er det mest sannsynlige, men det er for så vidt irrelevant):<br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">"For det første er det vanskelig å se for seg at en bevisstløs mann kvikner til i løpet av et par dager i en grav, klarer å dytte bort stein på hundrevis av kilo, og så overmanner soldatene som holder vakt ved graven."</span><br /></blockquote>Det som for Ottosen derimot er lett å seg for seg er "at en bevisstløs mann kvikner til i løpet av et par dager i en grav, <a href="http://www.skepticsannotatedbible.com/contra/open.html">går tvers igjennom en stein</a> på hundrevis av kilo, og så<span style="font-weight: bold;"> forsvinner i løse luften"</span><br />Ottosen gir seg ikke med hva som er usannsynlig:<br /><blockquote style="font-style: italic;">"For det andre viser medisinsk forskning at den som mister bevisstheten på korset, ganske raskt vil bli kvalt og dø."<br /></blockquote>Medisinsk forskning viser også at døde ikke våkner etter tre dager for så å forsvinne sporløst.</span><span style="font-style: normal;"><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7StggpkO-I/AAAAAAAAAMg/7hUZwKDF_Sk/s1600/Holbein+Younger+Body+Dead+Christ+Tomb+jesus.Jpg"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 63px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_fImTIYAP7RU/S7StggpkO-I/AAAAAAAAAMg/7hUZwKDF_Sk/s400/Holbein+Younger+Body+Dead+Christ+Tomb+jesus.Jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5455175822684208098" border="0" /></a><br /><br /><blockquote><i>"Men teorien om at disiplene stjal Jesu lik, for så å proklamere en oppstandelse, er ikke særlig sannsynlig. For mye tyder på at disiplene, og de første kristne, var helt overbevist om at Jesus faktisk hadde stått opp. De fleste av dem ble henrettet på grunn av sin tro. Det er ikke så sannsynlig at mennesker går i døden for en tro de vet bygger på en løgn."</i><br /></blockquote> <p style="margin-bottom: 0cm;">Men det er like fullt mer sannsynlig at <a href="http://www.darwinawards.com/">folk gjør dumme ting</a> enn at naturlovene settes til side for at Jesus skal få smette igjennom.<br /></p>I hele tatt, kristen sannsynlighetsberegning er en oppvisning i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Special_pleading">special pleeding</a>. <p style="margin-bottom: 0cm;">Ottosen tar oss innom en tur hos Paulus og det første brevet til Korinterne:<br /></p><br /><p style="margin-bottom: 0cm;"><i><blockquote>"I dette brevet skriver Paulus at Jesus sto opp etter tre dager i graven og etterpå møtte disiplene. Så legger han til: «Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.» (1 Korinterbrev 15,6)."</blockquote></i></p> <p style="margin-bottom: 0cm;">Her er det to ting som er verdt å peke på.</p><p style="margin-bottom: 0cm;">Det ene er at Paulus har en annen historie enn evangeliene:</p><br /><blockquote><i>"This creed constitutes our earliest literary evidence to belief in the resurrection of Christ, and it is often remarked that it makes <b>no mention of the empty tomb or of the women who witnessed the scene (and the risen Christ)</b> according to the stories in the gospels. That silence has suggested to some the late emergence of the story of the empty tomb (first attested in Mk 16, in the late 6os CE), though others consider the silence merely accidental. In any case, <b>it is striking that Paul supports the notion of the resurrection of Jesus purely on the grounds of the resurrection appearances. Those appearances he lists are not all easily correlated with the gospel stories, which also differ among themselves,</b> though the appearance to Cephas may correspond to Lk 24:34, and the appearance to 'the twelve' with stories in Lk 24 and Jn 20."</i> <p style="margin-bottom: 0cm;"><i>The Oxford Bible Commentary - John Barton And John Muddiman</i></p> </blockquote><p style="margin-bottom: 0cm;">Hele problematikken med tom grav og soldater forsvinner egentlig her. For alt vi vet var en tom grav ikke nødvendig for den type oppstandelse som Paulus tenkte seg. Ser du din nylig avdøde bestefar på gata spiller det jo uansett liten rolle om liket fortsatt er i graven. Men det ble kanskje lettere å selge historien senere om man kunne slå fast at graven faktisk var tom, og det var soldater og greier.<br /></p><br />Det andre er at Paulus ser ut til å ta de 500 brødrene rett ut av løse luften for å understreke et poeng.<blockquote><p style="margin-bottom: 0cm;"><i>"If Paul had merely written 'he appeared to 500 brethren', the most natural interpretation would have been to understand it as a reference to a mass vision. Why, then, did he need to emphasize this point? The most obvious explanation is that he intended to underline the objectivity of the experience. <b>A small group of close acquaintances might be accused of self-deception, but this is a much less plausible hypothesis when it is a question of a very large crowd. In this perspective Paul's purpose was apologetic,</b> and this interpretation is confirmed by hoi pleiones menousin heös arti, for the point of this clause can only be that some of the witnesses are still available for questioning by those who might have doubts."</i></p> <p style="margin-bottom: 0cm;"><i>Keys To First Corinthians. Revisiting The Major Issues - <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Jerome_Murphy-O%27Connor">Jerome Murphy O'Connor</a> </i></p></blockquote><p style="margin-bottom: 0cm;"> </p> <p style="margin-bottom: 0cm;"><br /></p> <blockquote><p style="margin-bottom: 0cm;"><i>"Murphy-O’Connor, following a suggestion of Wilckens (Missionsreden, 74), has argued plausibly that all of v. 6 has been added to the list by Paul himself, because his “purpose was apologetic” (“Tradition,” 585–86); he wanted to “underline the objectivity of the experience” and “to show that the resurrection could be verified” (ibid., 589). Hence, one has to rule out a purely internal experience of these recipients of the appearance"</i></p> <p style="margin-bottom: 0cm;"><i>First Corinthians (The Anchor Yale Bible Commentaries) - Joseph A. Fitzmyer </i> </p> </blockquote> <p style="margin-bottom: 0cm;">Det er uansett en klassisk apologetisk øvelse Ottosen gjør. Man tager en 3-4 bibelvers fra forskjellige kapitler og stiller dem opp som sammenfallende beviser, og unnlater å nevne at kapitlene ellers spriker ganske mye og ofte slår beina under hverandre. (Og jeg har enda ikke nevnt de fire versjonene av <a href="http://www.skepticsannotatedbible.com/contra/women_sepulchre.html">damene som kom til graven</a>.)</p> <p style="margin-bottom: 0cm;">For meg er det ikke så viktig å ha en bombesikker forklaring på <i>nøyaktig</i> hva som skjedde, for det blir fort mye spekulasjon med svakt faktagrunnlag. Det holder at det er rom for flere gode rasjonelle forklaringer, og de bør man som kjent foretrekke hvis alternativet er for fantastisk. Enten han var skinndød og spaserte ut, disiplene stjal ham for å vinne diskusjonen eller en landsbytulling gjorde det – så er de alle langt mer sannsynlige forklaringer enn at Jesus klarte å reversere rigor mortis for så å stige til himmels.<br /></p><p style="margin-bottom: 0cm;">Men Ottosen skal få siste ordet:<br /></p> <blockquote><p style="margin-bottom: 0cm;"><i>"Dessuten mener jeg, som en troende kristen, at Paulus har helt rett: «Er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom» (1 Korinterbrev 14,13)."</i></p> </blockquote> <p style="margin-bottom: 0cm;">Det kan vi være enige om!<br /></p><p style="margin-bottom: 0cm; font-weight: bold;">God påske! </p><br /><br /><p style="margin-bottom: 0cm;"></p></span><blockquote><span style="font-style: normal;"><p style="margin-bottom: 0cm;">Se ellers:<br /></p></span><a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7063301">NRK: Er Jesu oppstandelse er en myte?</a><br /><a href="http://www.vl.no/kristenliv/article2731.zrm">Vårt Land: Én av tre tror på påskebudskapet</a><br /><a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=595240">VG: Rike tror mindre på at Jesus sto opp fra de døde </a></blockquote>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-24797045285500417032010-02-02T19:40:00.004+01:002010-02-02T20:56:45.092+01:00Forbud mot forbud er illiberalt?<span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">"Å forby religiøse klesplagg er en grunnleggende illiberal og menneskerettsstridig idé [...]"<br /><br />Dagbladet, andrelederen 02.02.2010</span></blockquote><br /><br />Det gjelder altså <a href="http://www.vl.no/samfunn/article4836715.ece">forslaget om burkaforbud fra Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne Lise Christoffersen</a><a href="http://www.vl.no/samfunn/article4836715.ece">.</a> Det er en klassisk liberal knipe, en sånn som gir liberale mennesker identitet på samme måte som synd og tvil for kristne, men som egentlig er veldig lett om man løfter blikket litt. Problemet med retorikken her er at de koker spørsmålet ned til et<span style="font-style: italic;"> forbud mot et plagg</span>. Omtrent som om man skulle forby dongeribukser eller t-skjorter fordi det er stygt.<br /><br />Men burkaen er ikke kun et plagg, den et resultat av et religiøst påbud. Eller egentlig forbud. Formulert på en annen måte: <span style="font-style: italic;">forbudet mot å vise ansiktet sitt på offentlig plass.</span> Det har aldri vært noen kjente instruksjoner fra Muhammed om hvordan de skulle gå kledt, derav de varierende klesskikkene, bare at de skulle dekke seg til, dvs hvordan de <span style="font-style: italic;">ikke</span> skulle gå kledt. Det er dette det handler om.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">Et eventuelt forbud mot burka o.l. er dermed </span><span style="font-style: italic; font-weight: bold;">et forbud mot at kvinner skal forbys å vise ansiktet sitt offentlig</span><span style="font-style: italic;">,</span> og dermed burde det være en sak med tverrpolitisk enighet, snarere enn å resultere i anklager om illiberalitet.<br /><br />Så kan man begynne å diskutere om disse kvinnene er selvstendige i forhold til familie, naboer osv. Jeg har mine tvil men det er irrelevant akkurat nå. Poenget er at det er et religiøst forbud som de føler seg bundet av, og når vi diskuterer <span style="font-style: italic;">illiberalitet </span>er det det som er vesentlig, ikke om det er foreldrene, ektemannen, naboene, <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=590938">moralsnuten på Grønland</a> eller Muhammed sjøl som står bak. Forbudet mot å vise ansiktet sitt offentlig er illiberalt uansett hvem som kom på det, og et motforbud vil dermed bare forsøke å demme opp mot det første forbudet.<br /><br />Dette tilsvarer at man forbyr segregering. Segregering kan utarte seg som et forbud mot at noen mennesker får vise seg bestemte steder, og et motforbud vil da ikke være illiberalt, det er bare et forsøk på å rette opp igjen det som forbudet ødela. Så vil alltid noen klage og syte, men særlig illiberalt er det ikke.<br /><br />Nå er det viktig for denne sakens vedkommende at det handler om noe så viktig som å skjule sitt ansikt. Islam har ganske sikkert flere forbud og påbud enn vi klarer å telle, og vi skal ikke forby folk å stappe i seg mat på nattestid under ramadan. Her handler det nemlig ikke bare om bæreren av burkaen, men om andre kvinner som kan føle seg presset til det, og oss andre som synes det er viktig å vite hvem vi har med å gjøre.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-5353627230359267922009-08-09T10:43:00.009+02:002009-08-09T13:23:12.223+02:00Litt pedagogikk<span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;"><a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2009/08/08/584381.html">"Selv tok Hjermann nest siste etappe</a> da han tidligere i år fikk biskopene til å slå fast en gang for alle at <span style="font-weight: bold;">det aldri hadde stått i Bibelen at man skulle rise barn. </span>Samtidig tok de utvetydig avstand fra all vold mot barn, inkludert den som foregikk i hjemmet mot ulydige sønner og døtre. Man blir fristet til å spørre om hvor i helvete kommer da dette riset fra som prestene har pålagt oss foreldre å bruke gjennom århundrene?</span> <span style="font-style: italic;"><span style="font-weight: bold;">Det er en oversettelsesfeil, eller i hvert fall en fri oversettelse, av det greske ordet paideia til ordet «tukt», som teologiprofessor Ole Hallesby oversatte videre til foreldrene med ordet «ris». </span>Det opprinnelige ordet paideia kan overhodet ikke tas til inntekt for det å slå. Hos Hallesby hadde tolkningen ikke bare gitt foreldre lov, det sto i Skriften at de skulle. Om de ikke gjorde det, elsket de ikke sitt barn. Dette er vår nære fortid. Det er nå vi får vite at paideia betyr opplæring, i slekt med ordet pedagogisk, det vil si at den som elsker sitt barn skal lære det opp tidlig og hele tiden. Skulle vi ha det nyoversatt til engelsk, ville ordet coaching, som er i ferd med å bli norsk, vært et godt valg."<br /><br />Dagbladet 08.08.2009, Magne Raundalen, Barnepsykolog ved Senter for krisepsykologi<br /></span></blockquote><br />Noe som irriterer meg er når man ønsker å bekjempe en negativ religiøs praksis ved å si at bibelen, koranen etc. ikke sier dette i hele tatt eller i alle fall det motsatte. Koranen er plutselig alle kvinners venn, og jihad kan være å rake plenen. Og siden alle vet at homofile er ålreite, så står det ikke noe <a href="http://www.forskning.no/artikler/2009/august/226059">negativt </a>om dem i bibelen heller og Helvete er en søppeldynge. Dette kan man skrive side opp og side ned om, og <a href="http://dagensateist.blogspot.com/2008/03/hvorfor-tukt-trygt-kan-erstattes-med.html">jeg har attpåtil skrevet denne posten før</a>. Men jeg ønsker å gjengi noen av hovedpunktene.<br /><br />Raundalen refererer ikke til et spesielt bibelvers, bare til ordet <span style="font-style: italic;">paideia</span>. Her er antageligvis verset han tenker på<br /><br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;"><a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=HEB&chapter=12">Hebreerne 12:5</a> Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser deg. 6 For Herren <span style="font-weight: bold;">irettesetter [paideia]</span>den han elsker, og <span style="font-weight: bold;">straffer</span></span><span style="font-style: italic; font-weight: bold;">[mastigoo]</span><span style="font-style: italic;"> hver sønn han tar seg av.</span></blockquote>(Ref: <a href="http://www.blueletterbible.org/Bible.cfm?b=Hbr&c=12&v=1&t=KJV#conc/6">Blueletterbible</a>)<br />Det er altså ikke bare <span style="font-style: italic;">paideia </span>her, men <span style="font-style: italic;">mastigoo</span> også, og det har lite med moderne pedagogikk å gjøre. <span style="font-style: italic;">Mastigoo </span>forekommer 7 steder i Nye testamentet:<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://farm3.static.flickr.com/2251/2311402535_53369c5c90_o.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 569px;" src="http://farm3.static.flickr.com/2251/2311402535_53369c5c90_o.jpg" alt="" border="0" /></a>Det dreier seg stort sett om pisking av Jesus. Ja og så barneoppdragelse da, i Hebreerne 12:6.<br /><br /><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://farm3.static.flickr.com/2674/3802861745_345d302ec1.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 350px; height: 500px;" src="http://farm3.static.flickr.com/2674/3802861745_345d302ec1.jpg" alt="" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">Jesus blir undervist i latin.</span><br /></div><br />Det er altså ikke sant det Raundalen sier, at det ikke står i bibelen at man skal rise barn.<br /><br />I den andre bloggposten tok jeg for meg at verset i Hebreerne igjen er en oversettelse av Salmenes bok 94:12, og at dette verset igjen ikke inneholder konkrete ord for pisking. Slik sett kan man jo dra noen konklusjoner, men da er det altså <span style="font-style: italic;">surprise-surprise</span> bibelen det er et problem med, noe vi andre har sagt hele tiden.<br />Og tilbake til dette med <span style="font-style: italic;">paideia</span>. Fordi om vi i dag forbinder pedagogikk med, vel, pedagogikk, så betyr ikke dette at ordet alltid har hatt en slik betydning, eller at det på noe vis utelukker fysisk avstraffelse. <a href="http://www.blueletterbible.org/lang/lexicon/lexicon.cfm?Strongs=G3811&t=KJV">Paideia kan nemlig bety litt av hvert i bibelen.</a><br /><br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">Lukas 23:22 For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham <a href="http://www.blueletterbible.org/Bible.cfm?b=Luk&c=23&v=22&t=KJV#conc/22"><span style="font-weight: bold;">piske[paideia]</span></a> og så løslate ham.»</span></blockquote><br />Er dette en feil også? Skulle det egentlig stått "Jeg vil derfor la ham coaches og så løslate ham"?<br /><br />Jeg synes det er kjempeflott at Hjermann, Raundalen og alskens biskoper tar avstand fra religiøst betont barnemishandling, all ære til dem for det. Men å si at bibelen ikke oppfordrer til dette er tøys og tull.<br />Denne stadige omfortolkningen av bibelvers, slik at de skal høres mer moderne ut, er ikke noe annet enn simpel revisjonisme. Det står mye forferdelig i bibelen fordi den var skrevet på en tid da mye var forferdelig. Alt dette forferdelige trenger vi ikke ta med oss videre under dekke av at det egentlig er veldig progressivt. Gjør verden en tjeneste: kast av dere åket.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-86073849070394678972009-03-21T12:37:00.004+01:002009-03-21T14:17:17.490+01:00Få konfirmanter tror Gud skapte verden<span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;"><a href="http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/214764">"En ny undersøkelse avslører sviktende gudstro</a> blant dagens ungdom. Kun én av tre kirkelige konfirmanter tror det var Gud som skapte verden.[...] Undersøkelsen er foretatt blant konfirmanter i Norge, Danmark, Finland, Sverige, Sveits, Tyskland og Østerrike. Svarene fra de norske konfirmantene som valgte kirkelig konfirmasjon viser blant annet:</span><br /><br /><span style="font-style: italic;"> * 37 prosent tror Gud skapte verden.</span><br /><span style="font-style: italic;"> * 38 prosent tror Jesus har stått opp fra de døde.</span><br /><span style="font-style: italic;"> * 23 prosent mener troen på Gud hjelper dem i vanskelige situasjoner.</span><br /><span style="font-style: italic;"> * 17 prosent føler de får hjelp når de ber.</span><br /><span style="font-style: italic;"> * 8 prosent snakker ofte om Gud med andre mennesker</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">– Det ser ut som det er en kamp mellom religionen og naturvitenskapen. Kirken har et kjempestort formidlingsproblem, og bør spørre seg om hva Bibelen bidrar med i disse spørsmålene, sier Ida Marie Høegh.</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">Forsking.no / NTB, 20. mars 2009</span></blockquote>Dessverre er det ikke så lett å finne hele undersøkelsen på Kifo.no, og det er heller ikke snakk om hva tittelen på undersøkelsen er så googling blir fort slitsomt.<br /><br />Bortsett fra tallenes tale er det i alle fall interessant dette med at <span style="font-style: italic;">"kirken har et kjempestort formidlingsproblem"</span>. Det er som om alt kunne blitt annerledes med litt andre formuleringer. Høegh gir jo svaret selv: at man bør spørre seg om "hva Bibelen bidrar med" og det er vel antageligvis hva bibelen bidrar med som er problemet, ikke de velmente forsøkene på å pakke alt inn.<br /><br />Se ellers en tilsvarende <a href="http://dagensateist.blogspot.com/2008/02/tror-ikke-p-gud-velger-kirkelig.html">svensk statistikk</a> fra i fjor.<br /><br />(Ser ut som jeg kan bli ørlite mer aktiv om dagen enn jeg har vært, så her er noe <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/fbd70b448ebac18e7d2b9e8de896c5da0c3d3483">Bloggurat</a>-greier.)Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-9453276506330407852009-03-17T21:02:00.008+01:002009-03-21T14:06:13.747+01:00En kronikk som virker mot sin hensiktDet er en forholdsvis vanlig øvelse å kritisere nyateistene Dawkins & co. Gjerne i form av bøker med <a href="http://richarddawkins.net/article,3237,Ecological-Flea,RichardDawkinsnet">mer eller mindre gode ordspill som titler</a>. Men når nyeste <a href="http://www.fritanke.no/upload/2009-/pdf/fri_tanke_0901.pdf">Fri Tanke (1.2009)</a> satte på trykk en kronikk av Julian Baggini, så tenkte jeg at her kommer det litt hardere (les: mer relevant) skyts enn det som vanligvis kommer fra religiøst hold. Men, Baggini slår umiddelbart fast at han ikke har lest verken Dawkins, Harris, Hitchens eller Dennet!<br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">"Hvorfor skulle jeg bruke dyrebare lesetimer på bøker som stort sett forteller meg hva jeg allerede tror på?"</span></blockquote>Er det da slik at Baggini allerede "tror på" Dawkins, Harris, Hitchens og Dennet? Dvs. at han ikke trenger å lese en hel bok om han allerede er enig? <span style="font-style: italic;">Nei, han er jo ikke enig.</span> Det er det som er poenget med hele teksten. Ja, ok, han er ateist, men er det det samme som å <span style="font-style: italic;">tro på det samme </span>som Dawkins & co?<br />Jeg var jo også allerede ateist, helt siden barndommen, og trengte formodentlig ikke mer input på dette området enn Baggini gjør. Men det ville jo være illusorisk å anta at jeg i kraft av å være ateist satt inne med all kunnskapen/meningene disse bøkene formidler om temaet.<br /><br />Med Bagginis logikk er det nettopp fordi han ikke tror på Dawkins & co at han burde lese bøkene. Men siden han allerede er ateist, så trenger han jo ikke lese bøker. Da Baggini skrev <span style="font-style: italic;">Atheism: A Very Short Introduction</span>, så brukte han sikkert ikke noen andre bøker som kilder, og derfor ble boka bare en introduksjon.<br /><br />Det er ikke i seg selv noen helligbrøde å synse litt om bøker man ikke har lest. Livet er for kort til å lese absolutt alle bøker som diskuteres. Men når en filosof (med doktorgrad og greier, ikke bare en hverdagsfilosof) og forfatter kvesser kniven, så forventer jo i alle fall jeg mer trøkk enn det en gjennomsnittlig postmodernist i bakrus kan levere. Jeg tipper at en med Bagginis lesekapasitet antageligvis kunne lest alle fire bøkene på en uke eller to. Derfor blir det desto mer underlig med dette skrytet av at han ikke leser bøker han mener noe om.<br /><br />Argumentene i artikkelen er av denne grunn ikke særlig nye, og heller ikke særlig etterrettelige. Når Bagginis fremste kilde til "nyateismen" er media, og medias oppgave nå om dagen er å spisse meninger, så blir det skeivt. Det er ikke noe omfattende problem at Dawkins blir feilsitert, men Dawkins bruker ca 370 sider i The God Delusion på å begrunne hvorfor han mener det han mener. Mon tro om noen av argumentene Baggini kommer med kunne blitt besvart der - om han hadde lest den, unnskyld, <span style="font-style: italic;">de</span> bøkene han kritiserer?<br /><br />Det eneste argumentet jeg derfor gidder å ta opp er det som går på det at også moderate religiøse er skyldige. Det er fordi jeg synes det er et artig og offensivt argument som stort sett alltid blir misforstått. Baggini sammenligner det med at demokratiske sosialister på en eller annen måte oppmuntrer kommunister, og dermed må man være mot demokratiske sosialister, men det blir ikke det samme. Altså, jeg tviler ikke på at en generell venstredreiing eller høyredreiing i samfunnet også kan oppmuntre ytterkantene, men det er ikke noe argument for at de moderate tar feil eller bør ti stille.<br />Det som moderate religiøse og fundamentalister har til felles er at de godtar at man kan underbygge påstander med "tro", dvs. ren metafysisk spekulasjon. De moderate forsvarer en dårlig <span style="font-style: italic;">metode</span>. Hver eneste gang man bruker den metoden der, så får man et svar som er dårlig fundert.<br /><br />Det blir litt som om et bokanmelderlaug hadde som metode at man ikke skulle lese bøkene man anmeldte, men skulle anmelde bøkene ut fra det man trodde om dem. Noen ville ut fra generell godvilje skrive positive anmeldelser, andre ville slaktet bøkene ut fra sine fordommer. Slik sett ville det ha vært store forskjeller på resultatene. Mange forfattere ville sikkert ha vært godt fornøyde med de positive anmeldelsene. Men ingen av anmeldelsene ville vært særlig verdifulle, for alt ville vært oppspinn fra ende til annen.<br /><br />Det er denne bruken av dårlige metoder som gjør at alle fra Einar Gelius til Yusuf al-Qaradawi må kritiseres. Jeg husker ikke i farten om Dawkins brukte så mye tid på dette temaet i The God Delusion , men Sam Harris gjorde det i alle fall i The End of Faith. Han er også den som har banket det gjentatte ganger inn at man ikke automatisk kan sette forskjellige typer religiøse i samme bås, bl.a. med hans eksempel om den fundamentalistiske <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Jainism">jainen</a>, som ikke ville kunne drepe et insekt. Og man kan heller ikke si at kristne fundamentalister er like ille som muslimske fundamentalister, om man ser på utfallet av handlingene deres. Biskop Ole Christian Kvarme er faktisk ikke Satan heller.<br /><br />Det er med andre ord mulig å ha to tanker i hodet samtidig:<br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">1. <span style="font-weight: bold;">Kritikk av metode:</span> Alle mennesker som støtter et irrasjonelt tankesett sprer en dårlig idé og bør kritiseres for akkurat dette.</span><br /><span style="font-style: italic;">2. <span style="font-weight: bold;">Kritikk av resultat:</span> Utfallet av det irrasjonelle tankesettet er forskjellig fra tilfelle til tilfelle, og dermed må denne kritikken tilpasses.</span><br /></blockquote><br />Det er også en forutsetning for alle bøkene jeg har lest at vi lever i et demokratisk samfunn, og at ingen vurderer å sende Einar Gelius til Auschwitz. Man skulle jo av og til tro at dette var målet når man leser en del kritikk. Men det handler jo i bunn og grunn om at vi har tenkt å bruke vår selvfølgelige demokratiske rett til å kritisere, muntlig og skriftlig, de vi er uenige med.<br /><br />Det kan være gode taktiske grunner til å samarbeide med moderate religiøse, men det trenger ikke nødvendigvis skje i en religiøs sammenheng. Jeg tviler ikke på at mange religiøse og ateister er medlemmer av Amnesty, Venstre, Norsk Jernbaneforbund, Fantometklubben osv. Det er bra samarbeid på tvers av religiøse skillelinjer, uten at man dermed går ut og gir indirekte støtte til noe man er uenig med. Det som ikke er så bra er når HEF altfor ofte kjører "Ateister for religion" og er <a href="http://www.fritanke.no/LESERBREV/2009/Staffan_Gunnarson_Saknar_HEF_egna_meningar_om_hijab_och_religiosa_skolor/">våpendrager </a>for ymse fundamentalister som f.eks. vil pakke inn politidamer.<br /><br /><span style="font-style: italic;">Det </span>er et samarbeid jeg klarer meg foruten.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-65867692923679164402009-01-24T14:01:00.008+01:002009-01-24T15:24:24.628+01:00Blasfemiparagrafen er død - leve blasfemiparagrafen?Blir lite tid til skriving om dagen, men siden andre har engasjert seg med en underskriftskampanje mot det mildt sagt idiotiske lovforslaget mot blasfemi, så får jeg i alle fall formidle linken og oppfordre alle anstendige mennesker om å skrive under!<br /><br /><a href="http://opprop.info/">opprop.info</a><br /><br />Så vidt jeg vet vil ikke dette være aktuelt å stemnme over før 2011, så det er vel grunn til å tro at tullingene som kom på dette har blitt satt ettertrykkelig på plass innen den tid.<br /><br />Å kalle folk med lang byråkratisk erfaring for tullinger kan virke litt overilt, men det er unektelig litt snodig at man først begrunner hvorfor blasfemiparagrafen bør ut:<br /><br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;"><a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/13/2.html?id=540706">"Dette har gjort det vanskeligere</a> å avgjøre hva som skal anses som blasfemi. Det som noen kan oppleve som saklig kritikk eller uskyldig spøk, kan andre anse som forhånelse eller blasfemi."</span><br /></blockquote><br />...for så å begrunne hvorfor noe tilsvarende bør inn:<br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">"Ytringsfriheten må altså avveies mot andre hensyn. Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige». Angrep på trossetninger og livssyn vil derfor kunne påvirke den enkeltes livsutfoldelse i negativ retning, ikke minst ved å påvirke det «klimaet» vedkommende møter i samfunnet. Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Dette kan i tiden fremover vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført."</span><br /></blockquote>Nissen blir med andre ord med på lasset!<br /><br />Storberget sa det ellers ganske utmerket i en annen sak:<br /><br /><blockquote style="font-style: italic;">"<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2813397.ece">Strafferetten </a>er ikke løsningen for alt som er vondt og leit"</blockquote>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-40342693492192088962008-10-09T21:59:00.014+02:002008-10-09T23:48:16.234+02:00Saera KhanDet er interessant det som skjer rundt <a href="http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/5/54/549/549643/saeraX960_1223496333_1223496348.jpg">Saera Khan</a>. Jeg stemmer ikke Arbeiderpartiet, og har mildest talt lite til overs for metafysisk spekulasjon, så man skulle tro at jeg opplevde en viss skadefryd, men det gjør jeg ikke. Kanskje er det fordi hun er den fineste politikeren på Tinget, men det er vel egentlig mest fordi jeg har likt mange av hennes utspill. Hun har etter mitt skjønn sagt mye fornuftig, så dermed er det en viss ironi over at hun muligens har vært talerør for noen spåkoner i Halden.<br />Det som gjør at jeg ikke akkurat fryder meg er at det er så klare paralleller til spillegalskap her og for den del alkoholisme, narkomani m.m. Dette handler ikke om grådighet, slik vi har sett fra andre politikere, men om avhengighet og naiv tro. Grådigheten her tilhører spåkonene, som ved å late som om de vet noe som helst om fremtiden, lurer naive mennesker til å kjøpe deres tjenester. Om Åslaug Haga hadde blitt lurt opp i stry pga. en lei stabbur-avhengighet skulle jeg hatt sympati for henne også. Så er det selvsagt ille at Saera Khan har løyet om dette, men det er igjen et fellestrekk hun deler med andre avhengige som lyver for å skjule avhengigheten de vet er feil.<br />Spåkonene Lillian Johansen og Elisabeth Vinje Andersen liker ikke løgn. <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=517179">De så seg nødt til å gå ut i VG i dag</a> for å si at Saera Khan lyver. Hun lyver om fortiden - de lyver om framtiden. Hun lyver for å redde skinnet - de lyver for å tjene penger. Deres moralske pekefinger kan de stikke et sted der stjernenes posisjon ikke har noe å si.<br />Det var VG som avslørte denne saken, og all ære til dem for det. Jeg synes det er viktig å følge med på hvordan politikerne forvalter skattepengene våre og ikke minst hvordan de får innspill til politikken. Spåkonene må være blant de få her i landet som har fått betalt fra Stortinget for å være lobbyister. Jeg vet ikke hvor mye de har påvirket Khan, og hvor interesserte de er i rikspolitikk, men mange tvilsomme mennesker kunne nok ha tenkt seg å hatt makt over en politiker eller to. (Se bl.a: <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Rasputin">Rasputin</a>.)<br /><a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/09/549739.html">Dagbladet har sett seg nødt til å dekke saken også</a> innimellom <span style="font-style: italic;">jævlig </span>store annonser for spåtjenester:<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://farm4.static.flickr.com/3204/2927769398_1c0a2af174_o.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px;" src="http://farm4.static.flickr.com/3204/2927769398_1c0a2af174_o.jpg" alt="" border="0" /></a><br /><br />Disse annonsene går vel hver dag eller noe, så det er store sjanser for at Dagbladet har tjent helt greit på Saera Khans misbruk av våre skattepenger. Da Dracula, unnskyld, Anne Aasheim, ble ansvarlig redaktør i Dagbladet var noe av det første som skjedde at telesex-annonsene røk ut:<br /><br /><a style="font-style: italic;" href="http://www.kampanje.com/medier/article107464.ece"></a><blockquote><a style="font-style: italic;" href="http://www.kampanje.com/medier/article107464.ece">"– Det er vel ikke uventet at en kvinnelig sjefredaktør fjerner dem, sier Anne Aasheim til Kampanje.</a><span style="font-style: italic;"> [...] – Alle disse henvendelsene har satt en gjenklang i meg. Sexannonser fremstår i 2006 som gammelmodige, krenkende og provoserende for mange."</span></blockquote><br />Men <span style="font-style: italic;">spåkoner</span> er altså ikke gammelmodig?<br />Det hører med at hun spådde at de nå skulle få flere seriøse sponsorer, noe som aldri skjedde.<br />Uansett, kampen for å fjerne telesex-annonsene i Dagbladet har alltid vært en typisk kvinnesak, noe som Aasheim ikke legger skjul på, så da er det litt rart at de erstattet dette med dypt umoralske annonser som nettopp har kvinner som målgruppe. Før kunne kvinner irritere seg over sexannonser, og bla videre, mens dumme, enslige menn betalte for gildet. Men der mennene ved å ringe telesex fikk en prat og kanskje orgasme, og dermed fikk det de betalte for, betaler kvinner for løgn de tror er sannhet. Nå er det kvinnene som blir loppet for tusener av kroner pga. spåtjenester. Det er nemlig ikke tilfeldig at <a href="http://avis.dn.no/artikler/avis/article6666.ece">artikkelen i Dagens Næringsliv</a> for en kort tid tilbake fortalte om «Anne Helene» som ringte for 100 000 kroner.<br /><br /><span><a href="http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1188308486.96"></a></span><blockquote style="font-style: italic;"><span><a href="http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1188308486.96">«Bare tre prosent av norske menn</a> og 11 prosent av kvinnene mener astrologi - altså det å sette opp horoskoper og spå folk ut fra planetenes baner - er en vitenskap.»<br /><br />Forsking.no 04. september 2007</span></blockquote><br />Jeg har i en god del bloggposter tidligere postet statistikker om religion m.m. (<a href="http://dagensateist.blogspot.com/search/label/statistikk">Dagens Ateist</a> og <a href="http://dailyatheist.blogspot.com/search/label/statistics">Daily Atheist</a>) og har fått et OK innblikk i hvordan religiøsiteten og åndeligheten fordeler seg på planeten. Før jeg startet bloggingen trodde jeg at kvinner og menn var noenlunde like rasjonelle i hodet, men nå må jeg konstatere at kvinner faktisk er mye mer overtroiske enn menn. Som mann kan jeg selvsagt være ørlite selvgod, men det er litt for enkelt, og jeg løser heller ikke noe problem ved å flire av overtroiske kvinner.<br /><span style="font-style: italic;">Det må skytes inn at en gjennomsnittlig norsk kvinne er mye mindre overtroisk enn en gjennomsnittlig amerikansk mann, så kultur har mye å si.</span> Men bortsett fra land vi ikke liker å sammenligne oss med, der nesten alle er veldig overtroiske er det slik i det mer rasjonelle vesten at det er kvinner som fortsatt er mest overtroiske. Heldigvis i mye mindre grad enn før. <a href="http://dailyatheist.blogspot.com/2008/01/how-alternative-are-youths-and-grown.html">Denne posten</a>, og medfølgende PDF, er veldig talende.<br /><br />Enhver feminist er veldig flink til å påpeke hvordan skjulte mekanismer i samfunnet påvirker jenter og kvinner til å oppføre seg på bestemte måter samtidig som kvinnene til feministenes ergrelse tror dette er helt naturlig for dem.<br />Uten å gå inn i feministisk teori kan jeg i alle fall fort konstatere at dameblader renner over av spådamer som <span style="font-style: italic;">må </span>ha en innvirkning på faste lesere. Jeg leser ikke særlig mye dameblader nå om dagen, men min mor leste Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad fast, og jeg leste det meste jeg fant i huset. I damebladene var det stadig spådamer på ferde. Intervjuer med lurendreiere fra det ganske land og utland, ukentlige horoskoper, mega-artikler om hvert stjernetegn, bilag og bøker ved inngangen til hvert nye år som fortalte meg hvordan dette året skulle bli for akkurat mitt stjernetegn(dvs. for meg og 1/12 av kloden). Jeg husker fortsatt da jeg hørte om det «nye» stjernetegnet vannbæreren som skulle presses inn et sted i zodiacen, og informative artikler om kinesisk astrologi i rottens år. Faren min, derimot, leste Vi Menn, og der var det aldri spådamer, men historier om naziubåter på havets bunn og fjols til fjells i Himalaya. OK, det ble vel en UFO her og der, men det er forskjell på usannsynlig og umulig.<br />I dag er det bare når jeg leser Dagbladet at jeg merker noe til spådamer som Henning Lee Yang. Selv om menn også lar seg lure, er det bare kvinner som <span style="font-style: italic;">pepres </span>med spådamer i alle kanaler. Sa jeg kanal? Her er dagens program(torsdag) i kvinnekanalen <a href="http://vg.sesam.no/search/?c=t&channels=fem">FEM</a>:<br /><br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">18.30 Motejuryen (29:122)<br />19.00 Studio 5 (15)<br />19.30 En, to, tre - oppussing! (9:70)<br />20.30 Gatehypnose (8:15)<br />21.00 Paranormal State (8:20)<br />21.30 Studio 5 (16)<br />22.00 Synske barn (2:6)<br />23.00 Det spøker! (11:14)<br />23.55 The Closer (7:15)<br />00.45 Klarsynte etterforskere (9:10)<br />01.35 SLUTT</span></blockquote><br /><br />Her tidligere vurderte jeg en møysommelig gjennomgang av damebladenes husmorokkultisme, men det ble det aldri noe av, selv om et kort blikk på Narvesen den uka sa meg at det var en del å hente. Jeg kom vel frem til at jeg ikke gadd kjøpe masse blader til det formålet.<br /><br />Faktum er i alle fall at selv om det nok er en <span style="font-style: italic;">viss </span>forskjell på kvinner og menn rent biologisk når det gjelder hvordan vi forholder oss til rasjonalitet, så er det bare kvinner som blir døket ned i astrologi og overtro fra de er passelig gamle. "Flink pike" og "hore og madonna" har vi hørt om, men "overtroisk pike" bør også inn i det feministiske vokabularet. Det er en selvforsterkende stereotypi.<br />Det går en klar parallell til slankehysteri og motefiksering, som er mer utbredt hos kvinner enn menn, og det er damer som tilfeldigvis leser flest blader som har dette som spesialfelt. Også menn lar seg påvirke mer av slikt i dag enn før, og det kan nettopp spores tilbake til økt press fra sponsorer som øyner et nytt marked. Det fører til flere åndssvake artikler som forklarer hvordan menn skal trimme bikinilinja og bli selvbrune. Hvis manneblader kjørte like mange astrologi-annonser og tåke-historier som dameblader, så kunne vi nok sett en viss økning i antallet overtroiske menn også.<br /><br />Derfor er det med en viss ydmykhet, snarere enn mannssjåvinistisk skadefryd, at jeg ofte påpeker dette skillet mellom kvinner og menn. Feminister bør se det som sin sak å bli kvitt spådomsdriten og overtroen, så vi får likestilling på dette området også.<br /><br />Avslutningsvis håper jeg i det minste at Saera Khan blir kurert for all overtro, og ønsker henne tilbake i politikken i nærmeste framtid.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-4955215984477445402008-08-24T20:23:00.006+02:002010-04-05T13:11:00.991+02:00Meningen med livetJeg har klart å irritere meg litt igjen. I kommentaren av Espen Grønlie i denne ukens Morgenbladet, <a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2008825049960&NL=1">Ateisme er nihilisme</a>, der han tar for seg Jean-Luc Nancy dukker det opp en hel del forutsetninger som ikke henger på greip. (Hva som er Nancy og Grønlie er litt uklart, men det er for så vidt uvesentlig.)<br /><br /><span style="font-style: italic;"><blockquote>"I fjorårets andreutgave av Harris’ verk skriver Dawkins et forord der han viser til en undersøkelse som indikerer at 53 prosent av den amerikanske befolkningen er kreasjonister: De tror altså at verden ble skapt for 6000 år siden. Dette er selvsagt kritisk. <span style="font-weight: bold;">Men det spørs om ikke Dawkins og Harris hadde hatt godt av motstandere med et noe mer nyansert syn på hva gudstro kan innebære.</span>"</blockquote></span><br />Man kan faktisk ikke abstrahere bort 53% av USA. Hvis Dawkins og Harris hadde hatt meningsmotstandere som er verdige nok for Grønlie, så hadde de ikke skrevet bøker i utgangspunktet. De har skrevet bøker om reelle forhold, ikke om ideelle forhold. Norge kunne også hatt bruk for motstandere under andre verdenskrig som hadde hatt et mer nyansert syn på hva utenrikspolitikk kan være. Men det hadde vi ikke.<br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">"Følelsen av at noen elsker meg er ikke lett å bevise, eller måle. Men det kan være en helt sann følelse likevel. Og er ikke det å tro på kjærligheten like irrasjonelt, like langt fra enhver beviselig begrunnelse, som det å tro på Gud?"</span></blockquote><br />Det er vanlig at mennesker elsker andre mennesker, derfor er det godt mulig at noen elsker oss. Vi kan selvsagt ta feil, men vi slutter altså fra noe vi har sett hos ett eller to mennesker til at det kan skje med andre. Hvis vi hadde sett én gud kunne det kanskje vært logisk å slutte at det også eksisterte andre guder, men siden guder ennå ikke er påvist slik som kjærlighet ettertrykkelig er, blir det en dårlig sammenligning. Jeg slutter derimot gjerne fra vår eksistens til at det sannsynligvis finnes vesener på andre planeter. Videre skulle jeg ha vært så raus at jeg skulle sluttet fra den kristne guds eksistens til at også Odin og Tor kanskje kan eksistere. Underlig nok gjør ikke kristne dette.<br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">"Det store problemet med Dawkins’ analyse i Gud. En vrangforestilling er hans forestilling om at <span style="font-weight: bold;">eksistensen av Gud er å regne som en hypotese, altså en påstand man skal ta stilling til.</span>"</span></blockquote><br />Nei, det er ikke det som er problemet. Det store problemet med <span style="font-style: italic;">religioner</span> er at vi må ta en stilling til eksistensen av deres guder. Hvis religioner ikke hadde angått andre enn de religiøse (kanskje på samme måte som drømmene til en som aldri snakker om sine drømmer - og som i alle fall ikke tolker for mye), hadde dette stemt. Men ettersom religion til stadig brukes som argument for lover, politikk og moral, og Guds eksistens brukes som argument for religionen igjen, blir dermed Guds eksistens en påstand man <span style="font-style: italic;">må </span>ta stilling til. Ikke fordi man bryr seg om Guds eksistens, men fordi man bryr seg om hvordan landet og verden styres. Biologer skulle jo strengt tatt bare ha drevet med biologi, men når deres arbeid til stadig møter banale motargumenter fra religiøse mennesker, begrunnet med deres tro på Gud, blir Guds eksistens noe biologene må ta stilling til.<br /><br />Religion er ikke en privatsak, og har aldri vært det. Når moral ofte begrunnes i religion, og moral har med hvordan mennesker omgås hverandre, blir det interessant for flere enn hvert enkelt religiøse menneske hva man selv tror på. Og omvendt. Jeg anerkjenner fullt ut religiøses rett til å bry seg med hva ateister mener. Vi trenger en offentlig debatt om moral.<br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">"John F. Haught er inne på noe når han hevder at et forsøk på å fjerne den religiøse fanatismen i verden ved å fjerne religion som sådan, er jevngodt med å motarbeide seksuelt misbruk ved å prøve å avskaffe sex overhodet."</span></blockquote><br />La oss tenke oss at man ved et under fikk avskaffet religion. Ikke med tvang, men ved at alle plutselig mistet interesse for religion. Det som hadde skjedd hadde vært at livet hadde fortsatt noenlunde som normalt, minus religiøse utflukter. Det er uansett ikke det interessante her. Det interessante er at uten sex hadde menneskeheten vært borte i løpet av hundre år. Ikke fordi sex gir oss sårt tiltrengt glede og moro, men fordi uten sex får vi ikke barn. Religion er og blir et tankemønster som folk fint klarer seg uten. Det er bare å se til ditt nærmeste ferieland. I Norge er vi velsignet med gode vilkår for ateister, og vi er relativt mange uten at det går noe dårligere med Norge av den grunn. Hadde vi vært uten sex, hadde fødselstallene stupt, noe de ikke gjør og ting hadde gått i dass. Jeg tror også jeg taler på vegne av mange når jeg sier at jeg vil heller være uten religion enn uten sex.<br />Så til det Haught "er inne på" så må man i alle fall spørre seg om hva man evt. har tenkt å oppnå, for det ene ønsket er menneskehetens undergang mens det andre er svært utbredt om man tar med alle de religiøse som ønsker at alle skal dele noen grunnleggende prinsipper med dem selv. Det er ikke feil av kristne og muslimer å ønske at alle andre skal dele deres tro, det er bare feil hvis de bruker skitne triks for å oppnå dette.<br />Og så er det slik at å "avskaffe" ditten og datten stort sett er å selge skinnet før bjørnen er skutt. Det er ikke det det handler om, men om å prøve å gå rett vei skritt for skritt, snarere enn å dra i gang en eller annen omveltning.<br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">"Og akkurat slik vi reagerer på enhver reduksjon av andre mennesker til rene objekter for vårt kjønnsorgan, kan vi spørre oss om ikke en kategorisk avvisning av enhver tro på noe transcendent ikke også innebærer å avvise enhver felles erfaring av noe annet enn rasjonell objektivering."</span></blockquote><br />Felles erfaring? Hvis ordet "felles" skal bety noe, så må det være at det er noe som deles av alle. Bevis 1: ateister deler ikke denne troen på noe transcendentalt. OK, vi er foreløpig i et mindretall, så vi kan jo være skrullinger. Bevis 2: det finnes i følge <a href="http://www.adherents.com/">Adherents.com</a> 4200 forskjellige religioner. Hadde deres transcendentale erfaringer vært "felles" hadde de vært ca. 1 religion. Eller 2-3. I alle fall ikke 4200 forskjellige "sannheter" med et stort antall forskjeller innad. Derimot kan vi si at forståelsen av at gresset er grønt er en felles erfaring. Postmodernister kan spikke noen veldig små fliser på slikt, men innenfor feltet religion er det to ting som i alle fall er en felles erfaring: ingen har noe håndfast bevis, slik vi har bevis for klorofyll. Og alle ser at det spriker voldsomt religionene i mellom hva angår deres "erfaringer".<br /><br />Påstanden om at ateisme er nihilisme så jeg ikke egentlig bli drøftet i noen særlig grad. Kanskje jeg bare var uoppmerksom, eller jeg må ha det inn med spiseskje, men for å si det jeg tror trengs å sies: <span style="font-style: italic;">ateisme er og blir bare at man mener det ikke finnes noen guder. </span>Det er <a href="http://www.onelook.com/?w=nihilism&ls=a">ikke noe av dette</a>:<br /><br /><blockquote><span style="font-style: italic;">"noun: a revolutionary doctrine that advocates destruction of the social system for its own sake<br />noun: complete denial of all established authority and institutions<br />noun: the delusion that things (or everything, including the self) do not exist; a sense that everything is unreal"<br /></span></blockquote><br />Det hadde kanskje vært en fordel om Grønlie/Nancy først definerte nihilisme før de konstaterte at ateisme var akkurat dette. Det hadde nok også vært noe med litt faktagrunnlag, for filosofisk spekulering om hva ateisme leder til er og blir spekulasjon. <span style="font-style: italic;">"En undersøkelse viser at de fleste ateister blir nihilister"</span> hadde i alle fall vært noe mer å tygge på enn løse påstander fra en teolog.<br /><blockquote><span style="font-style: italic;">"Are you willing to risk madness? spør John F. Haught, og tilføyer: If not, then you are not really an atheist. Nietzsche, Camus, Sartre – de visste hvilken avgrunn som åpnet seg ved Guds død. Men de trodde likevel at ateismen var sann. De tok sjansen på å gjøre sine egne valg til sitt eget livs eneste verdigrunnlag – en slags galskap, egentlig, en megalomani; og samtidig en nødvendig respons på den nihilistiske erfaringen: følelsen av <span style="font-weight: bold;">meningstap</span>."</span></blockquote><br />Kan man miste noe man aldri har hatt? Ikke at ateister aldri har hatt en følelse av at livet er meningsfullt, men ateister (muligens med unntak av Nancy) har ikke hatt en <span style="font-style: italic;">følelse av at Gudstro er det som gjør livet meningsfullt</span>. Jeg har for eksempel vokst opp som ateist, og har gjennom livet aldri lengtet etter en mening utover det jeg til daglig erfarer. Jeg mangler gudstro på samme måte som en fisk mangler sykkel, eller for den del gudstro.<br />Hver gang en eller annen idiot (ja) spør om hva "meningen med livet er" så blir jeg egentlig bare satt litt ut. Det er ikke noe jeg tenker over at jeg trenger å ha. Jeg lever, og det er nok. Av og til hender det at jeg skulle ønske jeg levde på en annen måte, men denne eksistensielle grublingen er jeg fri for. Jeg vet ikke om dette ønsket om at livet <span style="font-style: italic;">skal </span>ha en mening er noe som henger sammen med religiøs tro, eller behovet for en, for det er jo et velkjent spørsmål. Men én ting er sikkert: det at jeg i prinsippet er fornøyd med å leve, jobbe, elske og utfolde meg på forskjellige måter plasserer meg ikke i en eksistensiell avgrunn. Jeg skulle av og til ønske at jeg var flinkere med å holde meg på veien, men jeg sitter ikke og lurer på om det er noen vits å være på vei noe sted i hele tatt.<br /><br />Jeg er fristet til å spørre om dette higet etter mening er en parallell til higet etter materielle verdier, prestisje eller sånne nymotens adrenalinkick. Det kan være en litt lei konklusjon, for det vil da kanskje være logisk å slutte at dette higet etter mening aldri vil forsvinne, men det virker til gjengjeld ikke til å være <span style="font-style: italic;">så </span>utbredt. Å fundere litt over livet er jo ikke et problem i seg selv. Det virker faktisk som om de største eksistensielle grublerne ofte er religiøse søkere, og de er i klart mindretall. De fleste av oss slår oss banalt nok til ro med det vi har blitt fortalt hjemme, mens noen få er innom alt fra Hare Krishna til scientologi til islam i løpet av få år. (Den eneste religiøse vingleren jeg noensinne har kjent kom da også fra et svært religiøst hjem.) Dette er ikke et forsvar for å ukritisk sluke det dine foreldre har fortalt deg, men en konstatering av at angsten for at livet mangler en mening neppe er særlig utbredt.<br />Grublingen som ser ut til å følge med higet etter mening er nok ikke alltid av det gode, men på vegne av vanvittig mange ateister kan jeg si med hånden på hjertet at jeg ikke opplever det slik. Dette tomrommet som alle de religiøse søkerne febrilsk prøver å fylle med en ny religion som er "sannere" enn den forrige er ukjent for meg. Jeg vil i alle fall ikke høre fra en religiøs tulling at jeg ikke er bra nok ateist fordi jeg ikke er sinnssvak.<br /><br />Jeg kan til en viss grad forstå frykten som religiøse har for et liv uten religiøs tro, fordi det for dem nok er en skremmende tanke at det som de har <span style="font-style: italic;">definert </span>som sitt eget livs fundament plutselig skal vise seg å være en illusjon. Men om jeg skal dømme etter hva jeg leser av <a href="http://exchristian.net/testimonies/">tidligere religiøses erfaringer</a> <span style="font-style: italic;">etter</span> at de har "mistet" troen, så er nihilismen svært sjelden og i alle fall kortvarig. De fleste er altfor opptatte av å sette pris på livet, som det er, og se på det med nye øyne.<br />Det hender rett som det er at jeg misunner dem, for de har ikke tapt noen "mening" men vunnet <span style="font-style: italic;">forståelse</span>.<br /><br /><br /><span style="font-weight: bold;">Hvis det skulle være noen tvil:</span><br /><br /><table class="tblBorderAll" width="100%" border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"><br /> <tbody><tr><td><br /></td></tr><br /> <tr><td><br /><a href="http://quizfarm.com/test.php?q_id=2549N" target="_blank">What philosophy do you follow? (v1.03)</a><br /><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">created with <a href="http://quizfarm.com/" target="_blank">QuizFarm.com</a></span></td></tr><br /> <tr><td>You scored as <b>Justice (Fairness)</b><p>Your life is guided by the concept of Fair Justice: Everyone, yourself included, should be rewarded and punished according to the help or harm they cause.<br /><br />"He who does not punish evil commands it to be done."<br />--Leonardo da Vinci<br /><br />"Though force can protect in emergency, only justice, fairness, consideration and cooperation can finally lead men to the dawn of eternal peace."<br />--Dwight D. Eisenhower<br /><br /><br /></p><br /> <table width="50%"><tbody><tr><td><p><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">Justice (Fairness)</span></p></td><td><br /> <table width="70" bgcolor="#dddddd" border="1" cellpadding="0" cellspacing="0"><tbody><tr><td><br /></td></tr></tbody></table></td><td><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">70%</span></td></tr><tr><td><p><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">Hedonism</span></p></td><td><br /> <table width="65" bgcolor="#dddddd" border="1" cellpadding="0" cellspacing="0"><tbody><tr><td><br /></td></tr></tbody></table></td><td><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">65%</span></td></tr><tr><td><p><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">Existentialism</span></p></td><td><br /> <table width="60" bgcolor="#dddddd" border="1" cellpadding="0" cellspacing="0"><tbody><tr><td><br /></td></tr></tbody></table></td><td><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">60%</span></td></tr><tr><td><p><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">Kantianism</span></p></td><td><br /> <table width="55" bgcolor="#dddddd" border="1" cellpadding="0" cellspacing="0"><tbody><tr><td><br /></td></tr></tbody></table></td><td><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">55%</span></td></tr><tr><td><p><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">Utilitarianism</span></p></td><td><br /> <table width="50" bgcolor="#dddddd" border="1" cellpadding="0" cellspacing="0"><tbody><tr><td><br /></td></tr></tbody></table></td><td><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">50%</span></td></tr><tr><td><p><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">Apathy</span></p></td><td><br /> <table width="35" bgcolor="#dddddd" border="1" cellpadding="0" cellspacing="0"><tbody><tr><td><br /></td></tr></tbody></table></td><td><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">35%</span></td></tr><tr><td><p><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">Strong Egoism</span></p></td><td><br /> <table width="30" bgcolor="#dddddd" border="1" cellpadding="0" cellspacing="0"><tbody><tr><td><br /></td></tr></tbody></table></td><td><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">30%</span></td></tr><tr><td><p><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">Nihilism</span></p></td><td><br /> <table width="15" bgcolor="#dddddd" border="1" cellpadding="0" cellspacing="0"><tbody><tr><td><br /></td></tr></tbody></table></td><td><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">15%</span></td></tr><tr><td><p><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">Divine Command</span></p></td><td><br /> <table width="0" bgcolor="#dddddd" border="1" cellpadding="0" cellspacing="0"><tbody><tr><td><br /></td></tr></tbody></table></td><td><span style="font-family:Arial;font-size:78%;">0%</span></td></tr></tbody></table><br /> </td></tr><br /></tbody></table><br /><img style="visibility: hidden; width: 0px; height: 0px;" src="http://counters.gigya.com/wildfire/IMP/CXNID=2000002.0NXC/bT*xJmx*PTEyMTk2MTYyMTE*MDYmcHQ9MTIxOTYxNjIxNDc2NSZwPTY5MDgxJmQ9Jm49Jmc9MQ==.gif" width="0" border="0" height="0" />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-23585450700834571702008-07-28T11:06:00.005+02:002010-04-05T13:11:25.027+02:00Når det er bra i Norge er det bra i hele verden<span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">"Rundt 1980 var Hedningesamfunnet en aktiv kulturradikal kraft her i landet. Deres mål var å gjøre narr av kristendommen. Mange av oss syntes de hadde mye for seg. Vi hadde jo vokst opp i et samfunn der det nærmest var en plikt å være kristen, hvor forkynnende kristendom var en del av skolepensum, og hvor det var dristig og radikalt å drive gjøn med Gud og Jesus. Tegneseriebladet "Jesus Kristus & Co" stammer fra den perioden, og vi minnes det med vemod.</span><br /><span style="font-style: italic;">Nå er situasjonen en annen. [...] <span style="font-weight: bold;">Kristendommens plass er nå i utkanten av kulturen, ikke i dens sentrum.</span>[...]</span><br /><span style="font-style: italic;"> For tida er det ikke de kristne som eksellerer i intoleransens og sneversynthetens kunst. Det kan nesten virke som om det er ateistene. I alle fall noen av dem.</span><br /><span style="font-style: italic;">Blant dem som bekjenner seg til darwinisme og annen vitenskap, er det mange som er hundre prosent sikre på at Gud ikke finnes. De vet med andre ord alt som er å vite om universet. Richard Dawkins er den viktigste profeten for denne evangeliske retningen. </span><br /><span style="font-style: italic;">Rollene er snudd på hodet. Nå er det i deler av vitenskapen at skråsikkerheten dominerer, mens mange tenksomme kristne uten blygsel tilkjennegir tvil, ambivalens og åpenhet. Tidligere har det vært motsatt"</span><br /><br /><span style="font-style: italic;">Tvilens kunst, Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 26/08 2008</span></blockquote>Hylland Eriksen er som vanlig ut på ateistjakt, men skyter et solid bomskudd. Først beskriver han en norsk virkelighet, som jeg ikke skal kritisere så alt for mye. Jeg svelger det ikke helt, men vi kan nok si at Norge er ett av de beste landene å være ateist i. Dernest mener han at Richard Dawkins er for knallhard for <span style="font-style: italic;">denne </span>virkeligheten.<br />Men surprise-surprise, Richard Dawkins skrev ikke en bok om norsk intolerant kristendom. Han har i første rekke skrevet om kristenkonservative i USA, og om muslimer i Midtøsten. Hvis Hylland Eriksen mener at den amerikanske kristendommen er i utkanten av kulturen, så er han helt på bærtur. Og hvis han mener at islam i Midtøsten er på utkanten av kulturen, ja så er han på bærtur i ørkenen.<br />Norske ateister har lite å klage over når det gjelder norske forhold. Men vi er ikke representative for hvordan det står til med religion i resten av verden. Tvert i mot brukes Norge og Skandinavia ellers som eksempler på hvor bra det går i land med lite religion(stikk i strid med religiøses påstand om at det blir stalinisme).<br />Noe av det man merker veldig godt når man kommer i kontakt med ateister fra andre deler av verden, enten det er i Midtøsten eller Midtvesten er at de lever farlig. I Midtøsten kan du bli drept, i Midtvesten nøyer de seg med å ramponere bilen din eller fryse deg ut.<br /><br />Didrik Søderlind i HEF har ikke vært en utpreget Dawkins-fan, men se forandringen etter at han deltok på humanistenes verdenskongress nylig:<br /><br /><span style="font-style: italic;"><blockquote><a href="http://www.fritanke.no/KOMMENTAR/2008/Lardom_fra_en_verdenskongress/">"Jeg tror aldri jeg har forstått Richard Dawkins</a> og Christopher Hitchens’ religionskritikk så godt som etter å ha møtt utenlandske humanister og hørt deres historier om religionsvesenet i deres hjemland. Religionskritikken har alltid vært en viktig sak for humanister. Det bør den fortsatt være, selv om skytset som brukes må kalibreres etter målet som skal rammes. Med opplyste og fornuftige religiøse mennesker (den norske normen) kan vi ha vennskapelige vannpistolkamper, og så samles om våre felles verdier etterpå. Men når vi møter undertrykkende, farlig religiøs praksis bør vi fremdeles rulle ut de store kanonene. Det er grenser for hva slags svineri folk skal få slippe unna med så lenge det kan kalles religion."</blockquote></span>Kanskje kunne Hylland Eriksen skrevet noe mer meningsfullt om Dawkins hvis han tok en tur til Texas, på trygg avstand fra sosiologer og antropologer, og diskuterte litt religion med vanlige folk, og sa at han var ateist.<br />Jeg tror pipa ville fått en annen lyd når den tvilen han berømmer norske kristne for ble erstattet med fordømmelse, og spørsmål om hvordan Hylland Eriksen i hele tatt kan være til å stole på uten religion.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-12936847276957549982008-06-22T11:43:00.005+02:002008-06-23T01:08:21.315+02:00Gud på tjukken<table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0"><tbody><tr><td style="font-family: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; font-size: inherit; line-height: inherit; font-size-adjust: inherit; font-stretch: inherit;" valign="top"><p><a href="http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/186259"><em></em></a></p><blockquote><a href="http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/186259"><em>"Vi må ikke innskrenke Gud ved å bare omtale Gud</em></a><em> som en far og mann, mener norsk teolog. I Det gamle testamentet omtales Gud på mange måter, både i kvinnelig og mannlig språk"<br /><br />Forskning.no, 22. juni 2008</em></blockquote><em></em><p></p> <p> </p> <p>Det er interessant det forsker Hanne Løland har sett på, at språket i Jesaia omtaler Gud på en kvinnelig måte. Nærmere bestemt har hun funnet frem til Jesaia, 42:13-14, 46:3-4 og 49: 14-14, som nærleses i en avhandling.<br /></p> <p><em></em></p><blockquote><p><em>"42:13 Herren drar ut som en helt, som en kriger vekker han sin stridslyst; han lar hærropet runge og viser sin styrke for fiendene: 14 I lange tider har jeg vært rolig, har tidd og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg fnyser og snapper etter været."</em></p> <p><em></em> </p> <p><em>"49:14 Sion sier: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.» 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg."</em></p></blockquote><p><em></em></p> <p> </p> <p>Joda, artig er det. Problemet, som veldig tydelig kan leses ut fra Forskning.no-artikkelen (Hentet fra "Lys og Liv" står det) er at man bruker tre bibelvers til å mekke sitt eget narrativ. For all del, det uttales ikke direkte (det er en unnlatelsessynd). Om ikke Lølands, så journalistens. <em>"Se her, kvinnelig språk om Gud!"</em> Ikke <em>"Se her, i et hav av misogyni, vold og syke fantasier fant vi et noenlunde brukbart vers."</em></p><p>Det er spesielt denne ordlyden jeg stusser over:<br /><em></em></p><p><em>"Vi kan lære av GT som har en stor variasjon i sitt gudsspråk. <span style="font-weight: bold;">Her brukes kvinnelige og mannlige bilder om hverandre.</span>"(Journalistens sitat)<br /></em></p> <p> </p> <p>I <a href="http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=om+hverandre&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j">denne sammenhengen</a> ser det ut som om det er nesten like mange observasjoner av mannlige og kvinnelige bilder, noe som selvsagt ikke er tilfelle. Likevel vil det være fristende for liberale teologer og diverse synsere å bruke dette i en videre kjønnsdebatt innen kirken for å underbygge at Gud ikke nødvendigvis er en mannlig kjiping. Og for dette formål kan man altså bruke Jesaia, av alle. </p> <p>Men her følger et litt mer representativt utdrag, fra Jesaia 3:</p> <p> </p> <p><em><strong><a href="http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=ISA&chapter=3">Dom over Sions døtre</a></strong><br />16 Herren har sagt:<br />Fordi Sions døtre er stolte<br />og går med kneisende nakke,<br />kaster lokkende blikk til siden,<br />går omkring og tripper<br />og klirrer med sine fotringer,<br />17 så vil Herren la Sions døtre<br />bli fulle av skurv i hodet<br />og gjøre dem snaue om pannen.</em></p> <p><em></em> </p> <p><em>18 Den dagen skal Herren ta fra dem all deres stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene, 19 øreringene, armbåndene og slørene, 20 hodepynten, fotkjedene og beltene, lukteflaskene og amulettene, 21 fingerringene og neseringene, 22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene, 23 speilene, underkjolene, hodetørklærne og kastene.<br /></em></p> <p><em>24 Da blir det stank istedenfor vellukt,<br />rep istedenfor belte,<br />skallet hode for kunstige krøller,<br />strieplagg istedenfor stasklær<br />og brennemerke for skjønnhet."</em><br /></p> <p> </p> <p>Kvinne er kvinne verst?<br /></p><p><br /></p><p>Se også: </p> <p><a href="http://www.slate.com/id/2156086/entry/2156089/">David Plotz - Blogging the Bible: The Complete Book of Isaiah</a></p> <p><a href="http://www.skepticsannotatedbible.com/is/1.html">The Skeptic's Annotated Bible: Isaiah</a></p> <p><br /></p></td></tr></tbody></table>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-78107963109843893072008-06-15T20:53:00.004+02:002008-06-15T22:42:14.374+02:00Den kristne bin Laden?<a style="FONT-STYLE: italic" href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080613/OAKTUELT002/257551245"></a><blockquote><a style="FONT-STYLE: italic" href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080613/OAKTUELT002/257551245">"I grove trekk er Joseph Kony en kristen Osama bin Laden</a><span style="FONT-STYLE: italic">. Han bruker religion selektivt og manipulativt, for å mobilisere til kamp for irrasjonelle politiske mål.</span><br style="FONT-STYLE: italic"><br style="FONT-STYLE: italic"><span style="FONT-STYLE: italic">[...]</span><br style="FONT-STYLE: italic"><br style="FONT-STYLE: italic"><span style="FONT-STYLE: italic">De som roper høyest om islams angivelige voldelighet, er de samme som like forenklende fremhever kristendommens angivelige kjærlighet og humanisme. Siden 2001 er denne konstruerte dikotomien blitt presentert i vestlige medier med større og større styrke, færre og færre nyanser, i flere og flere kanaler.</span><br style="FONT-STYLE: italic"><span style="FONT-STYLE: italic">Kan det være at en kristen terrorist, like gal som og enda mer voldelig enn muslimske fanatikere, ikke passer inn i den verden som akkurat nå konstrueres rundt oss?"</span><br style="FONT-STYLE: italic"><br style="FONT-STYLE: italic"><span style="FONT-STYLE: italic">Simen Sætre, Morgenbladet, 13. juni 2008 </span></blockquote><span style="FONT-STYLE: italic"></span>Simen Sætre påpeker noe viktig i artikkelen, at Joseph Kony og Herrens motstandshær ser ut til å unngå rampelyset og mye velfortjent kritikk(for ikke å si intervensjon). Men sammenligningen mellom Osama bin Laden og Joseph Kony holder likevel ikke mål, rett og slett fordi Kony er så mye verre. Se eksemplene fra Sætres artikkel. Osama bin Laden har meg bekjent aldri gjort tilsvarende. Betyr ikke dette at Sætre har rett?<br /><br />Nei, for bin Laden kan i mye større grad representere en <em>tendens</em> innen for islamisme. Han er rett nok ekstrem innenfor sitt område, men de siste årene har vist oss at han ikke er en ensom svale. 911 har blitt repetert og <em>forsøkt</em> repetert av islamistiske fans fra hele verden.<br />Noe slikt kan ikke sies om Kony. Han er rett og slett for ekstrem. Det er liten grunn til å tro at det sitter en del kristne rundtomkring som innerst inne synes at det er greit å få sine soldater til å bite ihjel andre soldater "fordi det står i bibelen". Det blir rett og slett for sadistisk og for ekstremt til å vinne oppslutning. <em>Bin Laden inspirerer mennesker, Kony skremmer vettet av folk. </em>Bin Laden er mer en renskåren fanatiker, som ikke har direkte sadistiske motiver, men som benytter seg av død som virkemiddel. Det har mennesker gjort med god samvittighet til alle tider, men de rent sadistiske eksessene til folk som Kony er det lengre mellom. Det er som forskjellen på en torturist og en bøddel.<br /><br />Derfor mener jeg at det blir feil å sette det opp slik at kristendommen på en måte er like problematisk som islam fordi Josephy Kony er verre enn Osama bin Laden. Hvis det var Konyer og kvasi-Konyer spredt over hele verden skulle jeg ha vært enig, men så lenge han er nokså alene er han ikke en kristen bin Laden. En annen ting er at selv om bin Laden plukker og velger fra sin religion (slik alle religiøse gjør) er det vanskelig for meg å vite hvor fra Kony for eksempel skulle ha plukket at det er greit å bite folk ihjel. Bin Laden sitt resonnement om jihad og at det er greit å drepe sivile føles ikke så uislamsk som det å bite mennesker ihjel føles både ukristelig, uislamsk og direkte umenneskelig.<br /><br />Nå er det også klart at siden Kony ikke er en internasjonal trussel, så er han heller ikke på noens dagsorden. Isolerte kriger og borgerkriger som ikke forstyrrer fred og ro i verden forøvrig har dessverre en tendens til å bli glemt. Derfor får ikke Kony den oppmerksomhet han kanskje skulle hatt.<br />Men å trekke frem Kony som et symptomatisk problem for kristendommen, som fortjener like mye oppmerksomhet som bin Laden "for balansens skyld", det blir bare usaklig.<br /><br />Derimot vil jeg si meg enig med Sætre i sluttpartiet om at den der dikotomien med humanistisk kristendom vs. voldelig islam (som to monolittiske størrelser) ikke henger på greip. Det humanistiske Vesten, den sivilisasjonen som jeg mener er verdt å forsvare (og spre fruktene av) er på ingen måte en gave fra kristendommen. Hver eneste frihet vi har har folk måttet kjempe for, og det svært ofte mot Kirken, og altså mot de samme kristenkonservative kreftene som i dag hevder de står på vår side. Men det er en annen diskusjon.<br /><br /><span style="font-size:85%;">Har skrevet lite i det siste fordi jeg har hatt mindre tid og lyst til å pløye meg gjennom tonnevis med feeds. Er en del (positive) forandringer på gang i livet ellers også, så jeg får se hvordan den nye rytmen påvirker bloggingen. Men så lenge jeg klarer å irritere meg blir det vel ei råd!</span>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7970525436085150671.post-14049617136518825732008-04-24T20:11:00.004+02:002010-04-05T13:11:25.075+02:00Kongen og Douglas Coe<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/21/533174.html">Det er bra at Dagbladet </a>følger med på hvem kongen møter når han for andre gang får besøk av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Family_%28Christian_political_organization%29">Douglas Coe i The Fellowship</a>. Dette har falt <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/04/24/533489.html">Lars Rise</a> tungt for brystet. Ingen tror selvsagt at Douglas Coe = Adolf Hitler = Kongen. Det er ikke det det handler om, men om at det Coe står for ikke er særlig gangbart i Norge.<br /><em>Først og fremst:</em> Det kunne like godt ha vært Jerry Falwell, Ted Haggard, Pat Robertson eller hvemsomhelst andre av disse folkene i sine velmaktsdager. Det ville tatt seg dårlig ut for Kongen uansett. Glem statskirkeepisoden, dette er drøye folk i en norsk kristen kontekst.<br />Men Coe's referanser til Hitler, Lenin og Mao er i en annen klasse. Selv Finn Jarle Sæle ville bare brukt disse navnene mot ateister. Alle kan se at trekløveret hadde enkelte kvaliteter som sikret dem makt, og at å verdsette dette ikke er ensbetydende med å støtte antisemitisme for eksempel. Men når ett av deres viktigste fellestrekk er deres <em>særdeles grådige behov for makt</em>, så er nettopp denne presiseringen drepende snarere enn formildende. Det hadde vært annerledes om Douglas Coe hadde hyllet de tre for deres vektlegging av design i politikken(stort mer positivt finner jeg ikke å si om noen av dem). Han valgte derimot å hylle dem for deres vilje til makt.<br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;"><a href="http://deepbackground.msnbc.msn.com/archive/2008/04/03/857959.aspx">"The sermons are little surprise to writer Jeff Sharlet.</a> He lived among Coe's followers six years ago, and came out troubled by their secrecy and rhetoric.</span><br /><span style="font-style: italic;">“We were being taught the leadership lessons of Hitler, Lenin and Mao. And I would say, ‘Isn’t there a problem with that?’ And they seemed perplexed by the question. Hitler’s genocide wasn’t really an issue for them. It was the strength that he emulated,” said Sharlet, who is a Contributing Editor at Rolling Stone and is an Associate Research Scholar at the NYU Center for Religion and Media in New York."<br /><br />NBC/Deep Background, April 03, 2008<br /></span></blockquote><br />Og Coe gjorde det med en utmerket referanse til Jesus:<br /><br /><span style="font-style: italic;"></span><blockquote><span style="font-style: italic;">"I've seen pictures of the young men in the Red Guard…they would bring in this young man’s mother…he would take an axe and cut her head off. They have to put the purposes of the Red Guard ahead of father, mother, brother sister and their own life. That was a covenant, a pledge. That's what Jesus said."</span><em> (NBC)<br /></em><br /><span style="font-style: italic;">"Matteus 10:37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd."</span></blockquote><span style="font-style: italic;"></span>Kunne ikke sagt det bedre selv! Bedre enn Coe altså, ikke Jesus.<br />Det hevdes at Hillary Clinton har hatt en del med Coe å gjøre - og hun vil ikke innrømme det:<br /><em><blockquote><em>"Asked about Coe’s influence on Hillary Clinton, people close to her told NBC News that she does not consider him one of her leading spiritual advisors. They added that Senator Clinton has never contributed to Coe’s group, is not a member of The Fellowship and has never heard the sermons obtained by NBC News. And, they said, Doug Coe is not Hillary Clinton’s minister."(NBC)</em></blockquote></em>Si hva du vil om Hillary Clinton, men jeg tror ikke hun tar helt feil når hun prøver å late som om hun ikke har hatt noe med ham å gjøre. Godt mulig det er etter pålegg fra Coe. Kongen derimot, fører det opp i journaler.<br /><br />Men det må da være bra at Kongen holder kontakt med folk som er i en organisasjon som ble startet av en utvandret nordmann og greier? Kanskje Coe bare er en norgesvenn? Abraham Vereide, som startet organisasjoen må ha vært litt av en mann.<br />Generelt dukker alle slags konspirasjonssider opp om man søker på f.eks. <a href="http://www.google.com/search?source=ig&hl=en&rlz=&q=Vereide+Hitler+&btnG=Google+Search">Vereide Hitler.</a> Det er kanskje ikke så rart at konspirasjonssider dukker opp da <em>hemmelighold og mektige menn</em> var Vereides oppskrift på hvordan man best kunne forandre samfunnet ved udemokratiske midler. Og Jesus da, selvsagt. Strengt tatt er dette nærmere Hitler's skremmebilde om jødenes verdenskonspirasjon enn nazisme, men skummelt er det likevel. Det er uansett ingen vits å kaste bort tiden på konspirasjonsteoretikere, så la oss høre det fra en med doktorat i teologi og politisk filosofi:<br /><em></em><blockquote><em><a href="http://www.abc.net.au/rn/talks/natint/stories/s1331259.htm"><em><strong>Terry Lane:</strong> We’re going to run out of time soon,</em></a>and we have to get on to what is really the sinister theme in your book, one part of which is the role played by right-wing think-tanks in Australia to try to purge the mainstream churches of their sentimental radicalism, and the other is <strong>the intrusion of the American evangelicals into the Australian political scene by a program of recruiting influential people.</strong> Now tell us about The Family and what it does.<br /><strong>Marion Maddox:</strong> The Family is one of the names of an organisation that has existed since the 1930s, but it has had various different titles. One is The Family, one is The Fellowship, one is International Christian Leadership, one is the International Council for Christian Leadership, and right at the beginning when it was just American, it was called the National Council for Christian Leadership. And I just for convenience went with The Family as the most recent name that it goes by. It was founded in the 1930s by a Norwegian actually, immigrant to America called Abraham Vereide, and he started it because he was worried that Seattle, where he lived at the time, was at risk of Communist takeover, and the solution was prayer groups meeting with the most powerful men, it was in those days, to hold up the nation in prayer, and so he started what became the Prayer Breakfast Movement in America, meetings of politicians, business leaders, industrialists, meeting outside of a church context to pray together, read the Bible, and discuss their lives in the context of what they’ve read. I’ve just been reading Abraham Vereide’s biography and it’s full of testimonies about the effectiveness of this, like the time when a labour union leader came to one of the breakfasts and immediately was moved to confess to all the industrialists present how much he’d been a thorn in their side, and that he was going to go away and not disrupt production any more. So Abraham Vereide, although he talked about it in politically neutral terms, plainly saw his<br />movement as having a political goal.<br />[...] But the worrying aspect of it, as a number of American journalists who’ve investigated The Family have demonstrated, is that The Family itself as an organisation, has aspirations which are quite undemocratic. So Geoffrey Charlotte, an American journalist who lived in a house run by The Family, a training house, for some time, he quoted leaders of the organisation saying things like, ‘<strong>Everything you need to know about leadership you can see in the cross: it’s vertical, not horizontal. We elect our leaders but Jesus elects his, and what it means to be a leader elected by Jesus is that you can do anything you like and nobody can judge you, because you’ve got divine endorsement’</strong>. So in other words, the sorts of checks and balances on leaders that we normally assume to be an essential part of the democratic process, The Family sees as an obstacle to divine rule, and if the law comes from God, rather than from humans, then why wouldn’t you want to just impose it in quite a direct way. And The Family, in its discussions of its own goals does have quite a specific commitment to putting what it regards as Christian values, which of course are not what many Christians would regard as Christian values, into place through the law, regardless really of whether it’s endorsed by the majority of the people."<br /><br />Intervju med <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Marion_Maddox">Dr Marion Maddox</a> (doktorater i teologi og politisk filosofi) på "National Interest" <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Radio_National">Radio National</a> i Australia. Hun er Senior Lecturer, Religious Studies, Victoria University, Wellington New Zealand.</em></blockquote><p></p><p>Den tidligere nevnte <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Jeff_Sharlet">Jeffrey Sharlet</a> skriver dette:</p><em><blockquote><p><em><a href="http://www.harpers.org/archive/2003/03/0079525">"In 1946, Vereide, too, toured the world</a>, traveling with letters of introduction from a half dozen senators and representatives, and from Paul G. Hoffman, the director of the Marshall Plan. He traveled also with a mandate from General John Hildring, assistant secretary of state, to oversee the creation of a list of good Germans of “the predictable type” (many of whom, Vereide believed, were being held for having “the faintest connection” with the Nazi<br />regime), who could be released from prison “to be used, according to their ability in the tremendous task of reconstruction.” Vereide met with Jewish survivors and listened to their stories, but he nevertheless considered ex-Nazis well suited for the demands of “strong” government, so long as they were willing to worship Christ as they had Hitler."</em></p><p>Jeffrey Sharlet, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Harper%27s_Magazine">Harper's Magazine</a>, March 2003</p></blockquote></em><p></p>På tross av at "Hitler-beundrer" kanskje er å strekke Coes beundring for Hitler litt langt har Dagbladet sitt på det tørre her. Vel. Kongen må gjerne møte Tore Tvedt for min del, for jeg har allerede blitt republikaner.<br /><br /><br />Lesestoff:<br /><a href="http://www.opednews.com/articles/opedne_steve_br_080326_say_hillary_2c_what_ab.htm">Say Hillary, What About The Religious "Family" You Have Chosen To Be Part Of?</a><br /><a href="http://whohijackedourcountry.blogspot.com/search?q=Vereide">Christian Right: Who's the Man Behind the Curtain?</a><br /><a href="http://www.larryflynt.com/notebook.php?id=134">The Christian Mafia: Rule By Divine Right</a><br /><a href="http://www.toobeautiful.org/lat_020927.html">Showing Faith in Discretion</a><br /><a href="http://www.alternet.org/story/16167">Meet 'The Family'</a>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/13743460535956343491noreply@blogger.com1