fredag 11. april 2008

Konfirmasjonens historie

"Tradisjonen med konfirmasjon kan spores helt tilbake til oldkirkens dager. Men i Norge fikk ordningen for alvor vind i seilene da konfirmasjon ble påbudt i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn.
Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk inngangsbillett til det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk."

Vårt Land, 11.04.2008
En interessant innføring i konfirmasjonens historie.
"Ordet «konfirmere» betyr «bekrefte». I Den norske kirke understrekes det at det er Gud som bekrefter sine løfter, ikke konfirmanten."
"Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten."
Hadde kanskje vært greiere å skifte navn på konfirmasjonen enn å tillegge Gud handlinger de ikke vet om Gud utfører. Det var meningsfullt for kristne tenåringer å bekrefte at de fortsatt var kristne og at dåpen ikke bare var bortkastet vann, men hvis hvis det nå bare er en forbønn, så kan de kanskje heller kalle det "Forbønn for unge kristne". I en bønn så ber man om at noe skal skje eller ikke skje. Kanskje ber de Gud om å bekrefte sitt løfte. Men når kirken bastant understreker at det er Gud som bekrefter sine løfter, da har de faktisk tatt bekreftelsen for gitt.
Og så er det jo slik at hvis nå Gud faktisk bekrefter løftet sitt, så bekrefter han samtidig sin eksistens, noe mange har ventet på. Jeg la aldri merke til noe slikt. Den eneste bekreftelsen jeg har fått fra kirkelig hold noensinne er at jeg er utmeldt.

Nei, har de skiftet teologisk innhold kan de like godt skifte navn.

Se også: Tror ikke på Gud - velger kirkelig konformasjon.



Vårt Land hadde forøvrig flere saker om konfirmasjon:
– Konfirmeres for pengenes skyld, sier Ketil Stokkan
Penger motiverer mest
– Sett opp et budsjett

Intet nytt det der. Press og penger var de to faktorene som gjorde utslaget for meg.

Ingen kommentarer: