Vårt Land rapporterte om en svensk undersøkelse (Konfirmant 2007) som viste at svenske konfirmanter stort sett ikke konfirmerte seg på grunn av at de trodde på Gud. Tabellen ovenfor taler klart nok. Det handler bare om å passe inn og få presanger, pluss at det er sosialt. Spesielt trist er det med den store andelen av gutter som blir presset av familien: 5850 av 15918 respondenter.Ser man i resten av undersøkelsen, så er det mye som tyder på at konfirmantene likevel har et utbytte av konfirmasjonen, men spørsmålet er om de ikke hadde hatt like mye utbytte av f.eks. humanistisk konfirmasjon. Det vil si at selve kjernen i konfirmasjonen, at man bekrefter dåpen, og lærer om kristendom er det som fungerer dårligst, mens det sikkert fungerer veldig bra å prate om liv og død.
Som vanlig er det forresten store kjønnsforskjeller.
I alle fall bør konfirmasjonen kanskje endre navn til introduksjonen for her er det ingen som konfirmerer noe som helst.
4 kommentarer:
Tenkte bare å gjøre oppmerksom på at du igjen har et innlegg der premissene ikke helt holder.
Ja, det er ikke ideelt at noen "presses" til å velge en konfirmasjon som man egentlig ikke vil. Men det er altså ikke riktig at "selve kjernen i konfirmasjonen" er "at man bekrefter dåpen".
Slik var det i gamle dager (fram til 1981), men dette har nå i snart en generasjon vært en forbønnshandling, selv om ordet består.
Dette føyer seg inn i rekken av språk og begrepsbruk som er i endring. Men hvis kirken skal endre ord, bør nok også alternative "konfirmasjoner" endre navn, for eks. til "innføring" som du nevner.
Eller mer presist "introduksjonen";-)
OK, det at det ikke er en konfirmasjon lenger var nytt for meg (selv om jeg attpåtil konfirmerte meg etter 1981 i kirken - og det under press).
Det er likevel ganske vanlig å høre argument mot borgerlig konfirmasjon at det ikke er en konfirmasjon. Så da er vel situasjonen den at ingen konfirmeres her til lands. :)
Just presis.
Legg inn en kommentar