Mohammad Usman Ranas pondus

Document.no har postet en kommentar som heter "Aftenposten premierer islamisme" der de tar for seg at Mohammad Usman Rana har vunnet en kronikk-konkurranse i Aftenposten.
Jeg orker ikke gå gjennom alt, les heller Document.no men i hans kronikk var det spesielt dette jeg reagerte på:

"Sara Azmeh Rasmussen har vært den mest aktive bidragsyter i det nasjonale prosjekt som skal "frigjøre", "moderere" og "sekularisere" muslimene. Likevel bærer hennes opptreden med hyppige identitetsbytter fra "muslim", "kulturell og sekulær muslim" til "tidligere kristen" og "styremedlem i Human-Etisk Forbund" preg av å forvirre mer enn å invitere til en realistisk meningsutveksling.
At hun skal ha noen relevans hva videreutvikling av islamsk teologi angår, er derfor ikke annet enn en illusjon. Rasmussen og hennes likesinnede, som Aftenpostens tendensiøse journalist Halvor Tjønn og sosialantropologen Unni Wikan, bør ha i mente at det naturlig nok behøves adekvat akademisk pondus innenfor islamsk vitenskap og troverdig bekjennelse til islamsk lære for å bidra til tolkning av teologien."

Først må jeg si at han skaper et vrengebilde av Sara Azmeh Rasmussen som en religiøs vingler. Hun er en som har hatt en helt naturlig progresjon fra islam som hun ikke fant seg til rette i, til den mer forlokkende kristendommen med nestekjærlighet og tilgivelse, og da hun bestemte seg for å lære mer om religion, ved å ta religionshistorie, lærte hun antageligvis for mye og ble ateist. Hun er ikke den første som har fått sin tro hardt prøvet på Religionshistorie, det er visstnok det vanlige. At hun kaller seg muslim er noe som jeg selv ikke ville ha gjort, men det er ikke lenge siden alle nordmenn ble definert som kristne i kraft av å være født i et "kristent land". Det er altså ikke noe forvirrende med dette.

Men det var Ranas pondus som var hovedanliggendet her. Han forlanger at Rasmussen, Tjønn og Wikan bør ha adekvat akademisk pondus m.m. for å bidra til tolkning av teologien. Det sier legestudenten Mohammed Usman Rana (22). Rasmussen som om ikke annet har gått på religionshistorie har nok en litt større akademisk pondus på feltet religion enn det 22-åringen Rana har rukket å få seg. Det tror jeg sant å si Unni Wikan har også.
Men det er ikke bare innenfor religion man kan ha pondus. Det Rana tar for seg er samfunnskritikk. Han mener det norske samfunnet er preget av en sekulær ekstremisme. Han sier mye rart om samfunnet og hvordan staten bør styres eller kanskje mest ikke styres. Men har Mohammed Usman Rana den adekvate statsvitenskapelige pondus til å si at samfunnet er ute og kjører? Nei, det har han neppe.
Tør jeg anbefale at Rana tar et år på religionshistorie og et år på statsvitenskap før neste kronikk der han prøver å kneble kritikk av islam fra utenforstående uten akademisk pondus?

En ting til:

"Den økende sekulære ensrettingen i Norge kjennetegnes av at kjepphestene toleranse, ytringsfrihet og relativisme velvillig ris i spørsmål knyttet til moral og familie, mens de settes på stallen i møte med mennesker som tidvis baserer personlige og politiske valg på sin gudstro."

Hva skal man si? Don't bite the hand that feed you?
Det er toleranse og ytringsfrihet som gjør at Rana slipper til i spaltene.
Det er relativismen som gjør at Rana vinner en kronikk-konkurranse med en tekst som bare Finn Jarle Sæle kunne ha skrevet om det var en kristen. Og han hadde aldri vunnet noen som helst konkurranse i Aftenposten.