Trossamfunn får diskriminere

"Norge ratifiserte Kvinnekonvensjonen i 1981, men denne er ikke tatt med i Menneskerettsloven. Den er derimot tatt med i Likestillingsloven, men det har blitt gitt unntak for «indre forhold i trossamfunn». Dette har svekket rettighetene til kvinner som er med i diskriminerende trossamfunn. Norge har blitt kritisert av FN for å tillate dette unntaket, og i Soria Moria-erklæringen er det et uttalt mål å inkorporere FNs kvinnekonvensjon i Menneskerettsloven. Det har fremdeles ikke blitt gjort.

[...]

En av de største utfordringene for oppfyllelsen av kvinners menneskerettigheter i det internasjonale samfunn er at mange stater har reservert seg mot sentrale artikler i FNs kvinnekonvensjon. De mest omfattende reservasjonene er lagt fram av stater som mener at konvensjonen strider mot tradisjonelle tolkninger av religiøse lover. Norge har tidligere uttalt i FN at reservasjonene må trekkes tilbake, fordi de undergraver hensikten ved Kvinnekonvensjonen. Konvensjonen retter seg mot fordommer, praksis og negative kulturelle eller tradisjonelle holdninger som svekker kvinners stilling. Skal Norge ha kredibilitet internasjonalt som et land med fokus på likestilling, må vi derfor selv fjerne unntaket for trossamfunn fra Likestillingsloven."

Line Begby, Dagbladet, 04.02.2008

Noe må forresten nevnes ang. diskriminering av homofile og kvinner i disse trossamfunnene. Det er et vanlig argument, og jeg har selv hatt denne innstillingen, at homofile og kvinner som melder seg inn i trossamfunn som diskriminerer ber om trøbbel. De burde kort sagt holde seg borte.

Dette er for så vidt fortsatt sant, men folk flest melder seg ikke inn i trossamfunn etter å ha lest om dem i avisen. De vokser opp i trossamfunn. Dermed er ikke diskrimineringen valgt. Om en gutt er homofil, og vokser opp i et veldig religiøst miljø, så må han bli minst 16 år før han kan melde seg ut, og da har han allerede blitt preget av 16 år med religiøst betont homofobi. Dette er mer enn nok til å gi ham indre konflikter. Hans kombinasjon av å være homofil og kristen er selvsagt paradoksal og ulogisk, men hva gjør du etter å ha blitt indoktrinert med den rette lære i 16 år? De fleste, enten vi er ateister eller religiøse er på mange måter preget av vår oppvekst. Hvis begge mine foreldre var kristne er det ikke sikkert at jeg hadde vært ateist. Forskjellen er at de som vokser opp i et religiøst miljø der diskriminering er sentralt vil bli langt sterkere preget av dette enn de som vokse ropp i et miljø der du får lov til å velge.

Så om en 17-åring er veldig kristen og homofil, så kan man egentlig konstatere at han ikke har valgt noen av delene. Han ble født som homofil og oppdratt til å være kristen.

Det er noe helt annet enn en voksen homofil mann som plutselig blir frelst og bestemmer seg for å melde seg inn i en pinsemenighet. Han fortjener ikke bedre, men gutter og jenter fortjener en oppvekst der religion ikke brukes til å stenge for deres utvikling.

Det samme gjelder selvsagt kvinnespørsmålet.

Det er også en annen ting i vårt kjære sosial-demokratiske land der vi yter etter evne og får etter behov. En menighet kan tenkes å få rett til å diskriminere, men har menigheten dermed krav på statsstøtte? Vigrid har ytringsfrihet, og de får lov til å dyrke sin spesielle variant av åsatroen - dermed har de religionsfrihet. Men de får ikke penger fra Staten, fordi diskriminering er et sentralt prinsipp for Vigrid.

Skal de diskriminere får de betale gildet selv. Slik burde logikken være i forhold til menigheter ellers også.