Ateisme og bevis

"Trenger ikke ateisten bevise noe som helst?" spør journalist Dag Erlandsen i VG (04.02) Svaret på det er: Nei.
Bevisbyrdeprinsippet innen logikk sier at det er den som fremmer en påstand om at noe eksisterer som har bevisbyrden på sin side. Det er derfor den religiøses oppgave å bevise at det finnes høyere makter, ikke ateistens oppgave å bevise at Gud ikke finnes.
Hvis noe finnes så setter det spor etter seg. Som ledd i en bevisførsel kan man derfor peke på vise fakta som understøtter en påstand om at X finnes. Men ateisten kan ikke bevise ikke-eksistensen av noe (Gud), som der ikke finnes bevis for.
I en rettssal er det aktors oppgave å bevise at tiltalte er skyldig. Hvis aktor ikke har noe bevis, har heller ikke tiltalte noe å motbevise. Alle "bevis" for Guds eksistens som gjennom historien er fremført, er for lengst grundig gjendrevet. Ateisten har derfor ikke noe å motbevise. Bevisbyrden hviler fortsatt på de som hevder at det finnes høyere makter."

Trond Rasmussen, filosof og journalist, VG Replikk, (papiravisen), 10. februar, 2008

Uærlighet i religionsdebatten

"Nye, liberale og MEGET abstrakte teologiske – nærmest halvsekulære filosofiske – posisjoner framstilles som det «egentlige» innholdet i religionene. Dermed blir religionskritikkens angrep forfeilet. Problemet med disse utfluktene er at religionene er ganske tydelige i sine presentasjoner av sin guddom. Gjennom hundrevis av år har konkrete forestillinger om gud, virkelighet, rett og galt blitt presentert og trodd på. Etter hvert som de klassiske forestillingene blir mindre og mindre troverdige, har det utviklet seg to strategier blant religiøse apologeter. På den ene siden de som likevel forsøker et gjennomført forsvar for de klassiske forestillingene, og hvor vitenskapens verdensbilde avvises og de hellige tekstenes absolutte sannhet understrekes. På den annen side liberalteologenes metaforiske forklaringer på de hellige tekstene utsagn, samtidig som vitenskapen innrømmes plass til å forklare virkeligheten, mens man forsøker å bevare et eget ”domene” for religiøse ”sannheter”"

Lars Gule, Dagbladet, 21.06.2007

Kronikken kommer på bakgrunn av denne innsiktsløse kronikken.

[Vitenskap] Hjerneskanning stimulerer moralfilosofisk debatt

Hjerneskannere og andre nevrovitenskapelige teknikker gjør det nå mulig å studere hva som foregår i hjernen når vi tenker, føler eller må ta stilling til vanskelige moralske spørsmål. Dette har blåst nytt liv i gamle filosofiske debatter om hva som egentlig styrer våre handlinger – og under hvilke omstendigheter vi er moralsk ansvarlige.

Apollon, 24.05.2007

Filosofi i skolen kan gi konflikter

"Det hevder førsteamanuensis Steinar Bøyum ved Institutt for utdanning og helse ved Universitetet i Bergen. Han peker på at filosofi i den offentlige grunnskolen kan stride mot foreldrenes livssynsmessige oppdragelse.

[...]

Filosofi er å tenke og reflektere over de store spørsmålene i livet, men ikke alle livssyn setter like stor pris på slik kritisk tenkning omkring disse spørsmålene.
– Barn som kommer fra konservativt religiøse familier vil kunne oppleve kritiske spørsmål, til for eksempel familiens religionsoppfatning, som undergravende og uærbødig, advarer filosofen Bøyum, som disputerte for dr.art-graden ved Universitetet i Tromsø tidligere i år."

Forskning.no, 06.mai 2007

Altså, bør man undervise i filosofi.

[Logikk] Ateister, agnostikere og varulver

"Her kan det være nyttig å minne om skillet på engelsk mellom faith og belief. Førstnevnte krever et trosmessig sprang, at man har tillit til at ens tro er sann, selv når man ikke kan føre beviser for den. Sistnevnte innebærer at man antar at noe er sant hvis man har gode grunner til å tro det er slik. For ateisten er ”gode grunner” beviser, erfaring og logikk.

Det er i denne forstand ateister ”tror” at det ikke finnes noen gud. ”Tror” betyr her at de ikke har gode grunner for å anta at det finnes en gud og derfor gode grunner for å ”tro” at det ikke gjør det. Eller at det ikke er en sjøorm i Seljordsvannet.

Dette er noe ganske annet enn å tro på gud til tross for at man ikke kan anføre slike gode grunner for å anta at vedkommende finnes. Ateister har med andre ord belief, men ikke faith."


Fri Tanke 9.5.2007

Svar på argumenter for Guds eksistens

Svar på argumenter for Guds eksistens

I posten Answering believers på Daily Atheist postet jeg en link til en god oppsummering av ateistiske argumenter. Forfatteren, som er norsk, har en norsk hjemmeside som også har nesten samme teksten på norsk. Det er litt forskjell, men hjelper likevel bra.