Dagens gode gjerning

Abid Raja er ikke helt overbevist om at folk vil gi penger til Pakistan - fordi vi ikke har empati med muslimer. Nå har i alle fall jeg sendt av gårde noen penger via NBGA/Leger uten grenser, og det vil jeg oppfordre alle andre til å gjøre også. Hvis vi legger manglende empati til side, så er det ganske rasjonelt å holde Taliban ute, så her er det ingen grunner til å tviholde på pengene.

Jeg synes det er bra at Richard Dawkins har satt i gang med Non-believers Giving Aid. I alt for lang tid har det blitt brukt mot ateister at vi ikke driver med veldedighet og at dette nærmest har vært et religiøst domene. Det som vel heller er tilfellet er at det har aldri vært noe stort behov for enda en organisasjon som i tillegg til å drive med hjelpearbeid også eksplisitt skal fronte ett eller annet budskap som ikke har noe med vann og medisiner å gjøre. Og når du har hatt vanskeligheter med å samle folk i en ateist-organisasjon i utgangspunktet blir det ikke så lett å få en bra hjelpeorganisasjon i tillegg. Det beste er egentlig om vi gir til relevante organisasjoner i stedet for å lage vår egen som skal bruke penger på administrasjon for at vi skal kunne sette ateist-stempel på nødhjelpspakker.
Men siden dette hele tiden brukes mot ateister (spesielt i USA) at ateister mangler moral og vi ikke driver med nok veldedighet, så synes jeg det kan være OK å synliggjøre at også vi bryr oss ved et vi samler inn penger til Leger uten grenser.

Så min oppfordring til alle ateister er å gi en skjerv!

Se ellers: Muslimske land gir lite til Pakistan

Stiller du deg agnostisk til Holocaust?

Agnostisisme fremstilles ofte som den fornuftige middelvei, mellom fanatiske religiøse og bastante militante ateister. Men er agnostisisme noe mer enn en uforpliktende selskapslek?

Først og fremst er det viktig å presisere at da agnostikere ikke regnes som troende, så er de i følge mange egentlig å regne som ateister. I denne sammenheng må vi likevel ha et skille mellom agnostikere og ateister, så når agnostikere er ateister er de "svake ateister", og ateistene det er snakk om her er "sterke ateister".
Skjemaet under gir en god oversikt, selv om begrepsparene agnostisk/gnostisk irriterer meg grenseløst. Gnostiker har allerede en betydning, og jeg blir ikke gnostiker av at noen andre ikke klarer å konkludere.

Agnostikeren sier at det er umulig å vite om Gud eksisterer, og om man er uenig, så kan resultatet bli en del himling med øynene. Men jeg mener ikke med dette som sterk ateist å si at jeg vet om alt mellom himmel og jord(som ser ut til å være kravet), men at i den grad jeg vet noe som helst, så vet jeg at det ikke finnes noen guder.

Det jeg nemlig oppfatter som en klar svakhet med det agnostiske standpunkt er at det virker ganske inkonsekvent, fordi de begrenser tvilen sin til guder - av alle ting. En postmodernist vil kanskje si at vi ikke kan vite noe som helst. Dette kan være et litt umulig standpunkt, men det som de har litt rett i er at alt vi leser og alt vi hører om er formidlet av mennesker som tolker verden gjennom sine øyne, og så tolker vi litt selv også. Dette er det mye rett i så lenge man ikke anvender dette ukritisk. Dvs. at man ikke skiller mellom geologiske undersøkelser, historieskrivning, journalistikk og løse rykter. Noe er etterprøvbart, andre ting er ikke etterprøvbart. Det er som kjent forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.
(Dette utelukker selvsagt ikke at noen agnostikere også er postmodernister.)

Historie er ikke etterprøvbart mens fysiske lover er etterprøvbare. 9. april 1940 skjedde bare én gang, mens tyngdekraften "skjer hver gang". Vi kan grave og intervjue folk om hva de mener skjedde 9. april 1940, men vi kan ikke i egentlig stand etterprøve det slik vi kan med et fysisk eksperiment som skjedde under gitte forutsetninger som vi så kan gjenta. Når agnostikere krever et logisk bevis for eller mot guder for å være fornøyde, så vil et lignende beviskrav kvele all historieskriving, selv når det gjelder ting vi vet ganske mye om.

Vanskelig å gjenta på laben: Senkningen av Blücher

Konseptet "gud" bryter med et x antall fysiske lover, og det er jo litt av poenget med å være en gud. Jeg antar det vanligste er at guder pleier å kunne ignorere tyngdekraften. Agnostikere mener at dette kan vi ikke vite noe om, på tross av at de fleste agnostikere mener at tyngdekraften er en realitet.

Guds egen kolibri

Så til overskriften: De færreste av oss hadde direkte kontakt med konsentrasjonsleire under krigen, og vi kjenner til holocaust utelukkende gjennom vitneutsagn, fotografier og at det fortsatt finnes konsentrasjonsleire. Dette er like fullt svakere beviser enn et fysisk eksperiment, fordi alle vet at både vitner og fotgrafier kan lyve. (Her er det vel tid for å si at jeg har ingen grunn til å tvile på disse vitneutsagnene.)

Poenget er bare dette: Agnostikere står ikke frem med en overbærende mine mot allmenn skråsikkerhet når det gjelder holocaust. De fleste av dem er antageligvis like skråsikre som meg, og akkurat denne middelveien er besynderlig lite brukt. Men det er større grunn til å avvise at naturlovene settes ut av spill enn det er til å avvise at vitner kan lyve. Folk lyver jo hver dag, men det er ikke hver dag at man kan gå på vannet og stå opp fra de døde.

David Irvings posisjon har alltid vært ytterst tvilsom, men han har så vidt jeg vet ikke påberopt seg gudommelig intervensjon. Kanskje hadde David Irvings påstander slått bedre an om han hadde sagt at jødiske trollmenn har fordreid hodene våre? Begrenser man seg til logikk slik agnostikere gjerne gjør så er det umulig å motbevise, og altså ville det oppfylle kravet for å ikke konkludere. En innvending vil kanskje være at Irving aldri har nevnt noe om trollmenn, men 10 av 10 agnostikere vil si at det fortsatt er logisk umulig å bevise at noe ikke eksisterer. Man burde i alle fall kunne si at hvis vi skal holde absolutt alle muligheter åpne for guder, så burde vi holde alle muligheter åpne for... alle ting.

Dette er ikke en ny problemstilling, men det er nok ikke så ofte at Holocaust brukes som eksempel. Spaghettimonsteret, julenissen, enhjørninger og tannfeer er ofte brukt, men problemet er at dette er så åpenlyst fjas at ingen tror på det og vi slipper å tenke over hva det vil si å være i tvil om noe som er innlysende og viktig. Hva skjer med argumentasjonen om vi drar frem noe alvorlig som kun en forhatt minoritet vil forsvare? Er det fortsatt grunn til å være i tvil?



Kort sagt: agnostikere prioriterer bakvendt, og jeg tror dette er det rent emosjonelle grunner til. Ingen kan klandre dem for å ikke la Irving komme tvilen til gode, det er selvsagt ikke det det dreier seg om. Her er det nemlig "Gud" som er elefanten i rommet.

Det har neppe blitt forsket mye på hvorfor agnostikere er agnostikere, men for meg virker det til at for mange agnostikere er agnostisisme et stoppested på veien fra religiøsitet. I utallige historier om hvordan folk sluttet å være religiøse er det for dem ganske vanskelig å frigjøre seg fra tanken om at Gud ikke ser dem. Jeg har aldri opplevd dette selv siden jeg har vært ateist hele tiden, men jeg ser at det går igjen i mange slike historier. Selv årevis etter at en person har blitt ateist kan barndommens indoktrinering gjøre dem midlertidig usikre. En lignende psykologisk sperre er vanskelig å tenke seg andre veien. Jeg tror ikke nyfrelste eks-ateister plages av at "ingen ser deg likevel". De er i alle fall vanskelig å tenke seg moralske kvaler enn si redsel ved å gå fra å ikke tro på guder, til å faktisk si adjø til en helt bestemt gud.

Så jeg tror at agnostisisme er et midlertidig kompromiss basert på følelser snarere enn rasjonell tenkning. De sitter på gjerdet til det føles trygt å komme ned.

Når det er bra i Norge er det bra i hele verden

"Rundt 1980 var Hedningesamfunnet en aktiv kulturradikal kraft her i landet. Deres mål var å gjøre narr av kristendommen. Mange av oss syntes de hadde mye for seg. Vi hadde jo vokst opp i et samfunn der det nærmest var en plikt å være kristen, hvor forkynnende kristendom var en del av skolepensum, og hvor det var dristig og radikalt å drive gjøn med Gud og Jesus. Tegneseriebladet "Jesus Kristus & Co" stammer fra den perioden, og vi minnes det med vemod.
Nå er situasjonen en annen. [...] Kristendommens plass er nå i utkanten av kulturen, ikke i dens sentrum.[...]
For tida er det ikke de kristne som eksellerer i intoleransens og sneversynthetens kunst. Det kan nesten virke som om det er ateistene. I alle fall noen av dem.
Blant dem som bekjenner seg til darwinisme og annen vitenskap, er det mange som er hundre prosent sikre på at Gud ikke finnes. De vet med andre ord alt som er å vite om universet. Richard Dawkins er den viktigste profeten for denne evangeliske retningen.
Rollene er snudd på hodet. Nå er det i deler av vitenskapen at skråsikkerheten dominerer, mens mange tenksomme kristne uten blygsel tilkjennegir tvil, ambivalens og åpenhet. Tidligere har det vært motsatt"

Tvilens kunst, Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 26/08 2008

Hylland Eriksen er som vanlig ut på ateistjakt, men skyter et solid bomskudd. Først beskriver han en norsk virkelighet, som jeg ikke skal kritisere så alt for mye. Jeg svelger det ikke helt, men vi kan nok si at Norge er ett av de beste landene å være ateist i. Dernest mener han at Richard Dawkins er for knallhard for denne virkeligheten.
Men surprise-surprise, Richard Dawkins skrev ikke en bok om norsk intolerant kristendom. Han har i første rekke skrevet om kristenkonservative i USA, og om muslimer i Midtøsten. Hvis Hylland Eriksen mener at den amerikanske kristendommen er i utkanten av kulturen, så er han helt på bærtur. Og hvis han mener at islam i Midtøsten er på utkanten av kulturen, ja så er han på bærtur i ørkenen.
Norske ateister har lite å klage over når det gjelder norske forhold. Men vi er ikke representative for hvordan det står til med religion i resten av verden. Tvert i mot brukes Norge og Skandinavia ellers som eksempler på hvor bra det går i land med lite religion(stikk i strid med religiøses påstand om at det blir stalinisme).
Noe av det man merker veldig godt når man kommer i kontakt med ateister fra andre deler av verden, enten det er i Midtøsten eller Midtvesten er at de lever farlig. I Midtøsten kan du bli drept, i Midtvesten nøyer de seg med å ramponere bilen din eller fryse deg ut.

Didrik Søderlind i HEF har ikke vært en utpreget Dawkins-fan, men se forandringen etter at han deltok på humanistenes verdenskongress nylig:

"Jeg tror aldri jeg har forstått Richard Dawkins og Christopher Hitchens’ religionskritikk så godt som etter å ha møtt utenlandske humanister og hørt deres historier om religionsvesenet i deres hjemland. Religionskritikken har alltid vært en viktig sak for humanister. Det bør den fortsatt være, selv om skytset som brukes må kalibreres etter målet som skal rammes. Med opplyste og fornuftige religiøse mennesker (den norske normen) kan vi ha vennskapelige vannpistolkamper, og så samles om våre felles verdier etterpå. Men når vi møter undertrykkende, farlig religiøs praksis bør vi fremdeles rulle ut de store kanonene. Det er grenser for hva slags svineri folk skal få slippe unna med så lenge det kan kalles religion."

Kanskje kunne Hylland Eriksen skrevet noe mer meningsfullt om Dawkins hvis han tok en tur til Texas, på trygg avstand fra sosiologer og antropologer, og diskuterte litt religion med vanlige folk, og sa at han var ateist.
Jeg tror pipa ville fått en annen lyd når den tvilen han berømmer norske kristne for ble erstattet med fordømmelse, og spørsmål om hvordan Hylland Eriksen i hele tatt kan være til å stole på uten religion.

Hylland Eriksen Lem-lestet

"Hylland Eriksen har fanget opp at religion er blitt populært i hans kretser (andres religion, vel å merke), og blir kanskje derfor skarpere idet han avfeier et par ateister som bombastiske, skråsikre og intolerante – og blir akkurat det selv: «Religion er jo ikke årsaken til vold. Tvert imot har religion i alle år vært et middel til å dempe vold…»
Ikke en heks har blitt brent, eller et korstog eller en terroraksjon utført i religiøs glød? Men så garderer han seg lenger ut i boka: «Hvis religion kommer i veien for nestekjærlighet, er vi mange som vil betakke oss.»
Helvete og protestantisme misliker han, på bisetningsnivå. Han synes å være for arrangerte ekteskap: Indiske ekteskap blir bedre og bedre, motsatt vestlige. Vil noen for alvor ønske at frivillig ekteskapsinngåelse i Vesten erstattes av ekteskap der foreldrene velger partner? Nei da, så alvorlig er det aldri ment.

[...]

Han siterer mange, men ikke Friedrich Schiller som skriver at vi bør gjøre det riktige, ikke strebe etter lykken. Skal folk i Vesten - og først de rike - spørre: Får jeg og mine det enda bedre hvis vi hindrer en varmekatastrofe?
Noen vil mene at vi bør gjøre det som er nødvendig, riktig, uansett. Kanskje gir det litt mening og lykke også – hvis ikke den private lykkefølelsen blir motivet, for da glipper den."

Bokomtale av "Storeulvsyndromet" skrevet av Steinar Lem, Ny Tid, 11. april 2008.

Lem slår til! Artig å se ham riste Hylland Eriksen når han dysser ned problemer med religion i sin glatte relativistiske stil. (De av dere som ikke fikk med dere Bokprogrammet "Befri oss fra Gud" kan se det på Nett-TV her. Argumentene har vi hørt før, men kryssklippingen og kontrasten mellom godslige Dawkins og sinte Hylland Eriksen var verdt lisensen alene.)

Det siste avsnittet jeg har sitert er også noe som er viktig. Lem tenker selvsagt spesifikt på miljøet akkurat der, men det er et sentralt poeng uansett hva det gjelder. Det Hylland Eriksen argumenterer for er jo tydeligvis bare at uansett hva vi gjør er vi akkurat like langt - i forhold til lykke. Men vi bør prøve å gjøre det rette, og når vi noen ganger skjønner at det rette kanskje endte opp feil, så er ikke det bortkastet lærdom. Snarere tvert i mot. Det er bedre å få avkreftet en påstand enn å ikke ha gjort noe. Og noen ganger får vi attpåtil bekreftet ting, om man ikke går rundt i en relativistisk tåkeheim med en kartesiansk frykt for å bli lurt trill rundt av egen fornuft.

47 prosent av alle norske menn er ateister

"47 prosent av alle menn er helt uenige i at ”Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft” står bak livet på jorda. Ytterligere 13 prosent er ”delvis uenig” i påstanden. Tilsvarende tall for kvinner er 36 prosent ”helt uenig” og 12 prosent ”delvis uenig”.
Samlet for menn og kvinner er det 54 prosent som er helt (41%) eller delvis (13%) uenig i at ”Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft” står bak livet på jorda.
Den motsatte sida samler færre stemmer. Her oppgir 21 prosent å være helt enig i påstanden om ”Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft” står bak livet på jorda, mens 18 prosent er delvis enig. Samlet blir dette 39 prosent, med en langt større andel er usikre. Sju prosent svarer ”vet ikke”. Det er ingen vesentlige utslag når det gjelder utdannelse, men når det gjelder alder later det til at det er litt flere ateister blant yngre.
Undersøkelsen er utført av Norstat på oppdrag fra NRK-programmet Schrødingers katt. Grunnlaget er telefonintervjuer med et representativt utvalg på 1000 personer."

Fri Tanke, 13.3.2008

Flotte greier!

Oppdatering: NRK.no hadde en fin graf

Kvinner mer gudfryktige enn menn
Tror du på Gud, er du mest sannsynlig kvinne. Kvinner tror i mindre grad på evolusjonslæren enn menn og er langt mer skeptiske til forskning på kunstig liv viser en undersøkelse utført for NRK.

Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft står bak livet her på jorda. Er du helt enig, enig, delvis, enig eller vet du ikke?

Se også:

1 av 10 tror ikke på evolusjonen

Lav utdanning gir evolusjonsnekt

Jeg så en graf om evolusjonen et annet sted, og Norge ligger bak Storbritannia, Sverige, Danmark, Japan, Island. Spesielt er det for dårlig å ligge bak Storbritannia.
På tide med litt flere mannlige lærere i skolen kanskje?

Dropper kirkekrav for statsråder - beholder statskirke

"Notatet viser at Giske trolig legger de fleste anbefalingene [fra Gjønnes-utvalget] i skuffen. Ett av unntakene er det omstridte kravet i Grunnloven om at halvparten av statsrådene skal være medlemmer i Kirken. Dette blir trolig opphevet. [...] Regjeringen beholder også makten til å utnevne biskoper. Giske har tidligere signalisert at oppslutningen om de kirkelige organene er for svak til at de kan få ansvaret for å utnevne biskoper selv.
Da Gjønnes-utvalget la fram sin innstilling, mente et flertall at det var på tide å avvikle statskirken. Det har også nær sagt alle andre trossamfunn og ikke minst Human-Etisk Forbund ivret for lenge. I det fortrolige notatet antydes det imidlertid en grunnlovstekst der Kirken fortsatt gis en særstilling, og at statens ansvar for å finansiere
Regjeringen sier dermed også nei til et av de mest omstridte forslagene fra Gjønnes-utvalget, som ønsket å innføre en medlemskontingent for statskirkemedlemmer.
Men Human-Etisk Forbund får gjennomslag for et annet viktig krav. I notatet antydes det at såkalte livssynsnøytrale seremonirom lovfestes, til bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse. [...] Kong Harald har derimot ikke noe valg. Landets monark må fortsatt bekjenne seg til den lutherske tro. [...]
Trond Giske påpeker overfor VG at ingen endelige beslutninger er tatt, og at mye kan endres fram til regjeringen legger fram sin stortingsmelding helt i slutten av mars."

VG, 22.02.2008

Tidene forandrer seg. Hadde nok blitt både sint og frustrert tidligere, men de siste ti årene har vist at det finnes viktigere ting enn offisielle bindinger mellom stat og kirke. Norge er ett av de minst religiøse landene i verden. Mange land har færre bindinger mellom stat og kirke enn det vi har, men er langt mer religiøse. Kanskje er dette delvis på grunn av den modererende effekten en stor statskirke har. (se også den gledelige utviklingen i den største kirken i USA) Når halvparten av biskopene nylig gikk inn for homofile prester viser det at om vi ikke har klart å legge ned statskirken har samfunnet preget den ettertrykkelig. Dermed er den et mye mindre problem enn "livssynsminoritetene" som er der du virkelig finner mørkemannsholdninger, enten de er frikirkelige eller noe annet.
Selvsagt, mange kristne har for lengst begynt å melde seg ut(det var da jeg begynte å lure på om jeg hadde tatt feil), så det er ikke gitt at statskirken holder sammen uansett. Kanskje blir den borte, og jeg er for så vidt likegyldig. Men en ting er sikkert, og det er at åndskampen er langt viktigere på dette stadiet. USA er mer sekularisert offisielt sett enn det Norge er, men det er der du du må være skapateist, det er der alle slags livssynsminoriteter skal ha et ord med i laget for hver jævla bokside som skal brukes i undervisningen på skolen, det er der lærere ikke tør forelese om evolusjon og religionens rolle i slaveri fordi det blir bråk, det er der du som åpen ateist ikke kan bli president - så annonsefaksimilen i Fri Tanke der Norge sammenlignes med Iran, Libya osv. er skeiv. Faktisk er Danmark med også, og det er danskene som har klart å erte på seg den über-religiøse verden den siste uka. Danskene er meg bekjent ørlite mer ateistiske enn det vi er, og det kan de være på tross av statskirke. Derimot er det livssynsminoriteten Hizb ut-Tahrir som går amok i gatene på grunn av "blasfemi" mot noe annet enn "statens offisielle religion". (Jeg skulle seriøst foretrukket at noen tok seg bryet med å kristne Hizb ut-Tahrir. Lykke til.)

Ateister har langt viktigere ting å bekymre seg for enn tradisjonell statskirke, nemlig påtrengende religiøsitet. Og den finner vi utenfor statskirken. Det er dermed der kampen står i 2008 og i overskuelig framtid. Skulle statskirken igjen bli en påtrengende religiøs institusjon, så er det på grunn av økende religiøsitet - ikke på grunn av eldgamle offisielle bånd til staten. Igjen til USA (der alle verdens livssynsminoriteter samlet seg): det konstitusjonelle skillet mellom stat og religion har vært truet i lang tid på grunn av en økende religiøsitet. (Dette ser heldigvis ut til å snu)
Det hjelper altså ikke om statskirken oppheves om folk uansett har tenkt å være like religiøse som før.

At kravet om regjeringsmedlemmers medlemsskap oppheves er forresten meget bra. Synes også Kongen kunne ha sluppet, men det ble vel for tungvint. Er sikkert lettere å legge om til republikk enn å trekke ham ut av Statskirken.

Ateist og evangelist i kamp mot kulturrelativisme

"I dag skriver Stefan Swärd från Claphaminstitutet tillsammans med Humanisternas ordförande Christer Sturmark om det som förenar dem. Vi är oense om mycket, men förenas i synen på individens rätt att välja livsåskådning och i kampen mot den kulturrelativism som undergräver de mänskliga rättigheterna, skriver de.

"Att en frikyrklig ordförande för en kristen tankesmedja skriver en debattartikel tillsammans med en ateistisk ordförande för Humanisterna hör inte till vanligheterna. Vi är oense om mycket. Ändå finns det saker som är så viktiga att slå vakt om, att vi tillsammans och gemensamt vill arbeta för dem. Dit hör kampen för individens rätt att själv välja livsåskådning och kampen mot en kulturrelativism som undergräver de mänskliga rättigheterna.

[...]

Under 80-talet agerade stora delar av världen mot Sydafrikas apartheidsystem. Det religiösa förtrycket i dag, inte minst mot kvinnor, är mer utbrett, grövre och våldsammare än apartheidregimens brott mot de mänskliga rättigheterna. Ändå reagerar världen med undfallenhet. Varför förmår inte internationella organisationer med politiska åtgärder reagera mer kraftfullt?

[...]

Det är dags att göra upp med den förödande kulturrelativism som länge hindrat ett sådant ställningstagande. Relativister i den akademiska och mediala debatten blundar för att tolerans i mångkulturalismens namn alltför ofta leder till förtryck i den faktiska monokultur som den enskilda individen tvingas uppleva. Detta gäller i särskilt hög grad kvinnor och barn, men även homosexuella och andra minoriteter. Vårt bejakande av mångkulturalismen får aldrig innebära att individers rättigheter åsidosätts. Vi kan inte kompromissa med människors grundläggande rätt till självbestämmande. Friheten för var och en att välja livsåskådning – och att ständigt kunna ompröva sitt val – är en omistlig aspekt av denna rätt."

Stefan Swärd
Styrelseordförande i Evangeliska Frikyrkan och i den nya kristna tankesmedjan Claphaminstitutet.

Christer Sturmark
ordförande i förbundet Humanisterna och chefredaktör för tidskriften Humanisten."

Expressen.se, 18 februari 2008

Intet mindre enn historisk, og det er en veldig god sak. Åndskampen mellom religiøse og ikke-religiøse vil gå så lenge det finnes religion, men den må skje demokratisk. Og om det er noe de utskjelte ny-ateistene er enige med kristne om (og for den del muslimer), så er det nettopp at det går ikke an å operere med kulturrelativisme og moralrelativisme. Moral og kultur kan være litt vanskelige størrelser, men alt er ikke tillatt, selv uten Gud. Når blodet flyter bør det ringe noen bjeller.

Se også Dagen.se: De slår ett gemensamt slag för religionsfriheten.

Ateisme og bevis

"Trenger ikke ateisten bevise noe som helst?" spør journalist Dag Erlandsen i VG (04.02) Svaret på det er: Nei.
Bevisbyrdeprinsippet innen logikk sier at det er den som fremmer en påstand om at noe eksisterer som har bevisbyrden på sin side. Det er derfor den religiøses oppgave å bevise at det finnes høyere makter, ikke ateistens oppgave å bevise at Gud ikke finnes.
Hvis noe finnes så setter det spor etter seg. Som ledd i en bevisførsel kan man derfor peke på vise fakta som understøtter en påstand om at X finnes. Men ateisten kan ikke bevise ikke-eksistensen av noe (Gud), som der ikke finnes bevis for.
I en rettssal er det aktors oppgave å bevise at tiltalte er skyldig. Hvis aktor ikke har noe bevis, har heller ikke tiltalte noe å motbevise. Alle "bevis" for Guds eksistens som gjennom historien er fremført, er for lengst grundig gjendrevet. Ateisten har derfor ikke noe å motbevise. Bevisbyrden hviler fortsatt på de som hevder at det finnes høyere makter."

Trond Rasmussen, filosof og journalist, VG Replikk, (papiravisen), 10. februar, 2008

Verdibørsen: Hvor er det blitt av religionskritikken?

Jeg hørte på en Verdibørsen-podcast fra rett før 29. desember i går kveld. Det var en kavalkade fra programmene deres i 2007. Jeg fikk litt bakoversveis av denne introen til et intervju med Lars Gule om religionskritikk

"- For i vår tid krever de religiøse stemmene stadig mer plass. Men hvor er det blitt av religionskritikken?

[Tale av av Arnulf Øverland: "Jeg stiller meg avvisende til all mystikk…"]

Sa Arnulf Øverland i radioen i 1953. I dag ser religionskritikken ut til å være glemt, fortrengt og usynliggjort, selv om religion ikke lenger har rollen som en merkelighet i utkanten av samfunnet. Så hvorfor finner vi ikke kritikk a'la Øverland i dag, tidligere generalsekretær i Human-Etisk forbund Lars Gule?

- Det er ikke lett å svare på. Nå tror jeg nok at det fortsatt finnes religionskritikk, men…[…]"

Jeg ble helt paff, for dagen før hadde jeg lest i danske Kristeligt Dagblad at 2007 var Ateismens år. Det hadde jeg ikke en gang trengt å lese, for 2007 har vært preget av Dawkins, Hitchens, Harris, Dennett m.fl. som ustanselig har hamret løs på religion. Men ikke om vi skal tro Verdibørsen. De har nemlig ikke fått med seg dette. Må det kanskje en nordmann til, på norsk radio, som skarrer på riksmål, for at det skal eksistere religionskritikk?

I all rettferdighet skjønte jeg ut fra intervjuet at det var gjort i januar 2007, så mye var selvsagt ikke sagt ennå, men både The God Delusion og End of Faith var kommet på trykk før 2007, noe som selvsagt kan ha gått Verdibørsen hus forbi i januar 2007 selv om debatten var godt i gang.

Men hva gjorde de resten av året, etter at de hadde intervjuet Lars Gule? Etter alle journalistiske standarder er intervjuet blitt like uaktuelt som spørsmålet om Irak bør invaderes, så det hadde trengt en oppklarende introduksjon eller avslutning slik at man ikke tror at man lever i et parallelt univers.

Ellers kunne de i løpet av året for eksempel ha tatt en ringerunde og funnet ut at religionskritikken lever i beste velgående, og i årskavalkaden kunne de konkludert med at religionskritikken i Øverlands ånd kom tilbake i 2007! (Antageligvis med en liten bekymring om at den er så altfor aggressiv og militant, så jeg vet ikke om vi gikk glipp av noe vi ikke har hørt tusen ganger før i år, fra medier over hele verden der man har lagt merke til religionskritikk.)

Verdibørsen er ofte et bra program, men her har vi tydeligvis funnet en dødvinkel: Verdibørsen følger ikke med på religionskritikk.

Stærke ateister ruster sig til kamp mod religion

"I bogen "Gudløs", som snart udkommer, har religionssociolog Peter Lüchau, Københavns Universitet, ud fra en stor europæisk værdiundersøgelse set nærmere på ateisterne. Og ifølge ham er det ikke mindst ateisternes profil, der har sikret dem en stor gennemslagskraft i debatten i den vestlige verden.

– Ateister er ikke normale mennesker. Statistikken viser, at de er bedre uddannede, er mere venstreorienterede og er markant mere politisk engagerede end den gennemsnitlige europæer. De er vant til at handle, når de er utilfredse, og så har de ikke mindst ressourcerne og evnerne til at komme i medierne, siger Peter Lüchau.

Markante ateister som Richard Dawkins og Sam Harris har desuden præget bestsellerlisterne med deres bøger, som under titler som "Illusionen om Gud" og "Troens fallit" går direkte til angreb mod religion. Og med en stigende omtale følger en stigende interesse, lyder det fra Morten Warmind, religionssociolog ved Københavns Universitet."

Kristeligt Dagblad, 05. jan 2008

Den ateistiska provokationen

"Svansföringen har blivit högre. Det finns en ateistisk provokation att ta ställning till för de religiösa. En provokation som många av dessa religiösa menar bara är just en provokation; att själva religionskritiken är tom och innehållslös. Ateisterna å sin sida menar att provokationen är själva religionen. Man pekar på förnuftsföraktet, på den religiösa intoleransen, religionens absurda syn på sexualitet, de fysiska och psykiska övergreppen mot generation efter generation av barn. Samtidigt blottar man självmotsägelserna i de heliga skrifterna, i gudsbilden och i de religiösa verklighetsuppfattningarna."

Mikael R. Karlsson, Borås Tidning, 2008-01-03

En bra artikkel som gir en kort og god innsikt i ateismen. Den skal komme i tre deler, så det er enda to deler til i vente. Bra bilde.

(H/T: Ateistbloggen)

Fridtjof Nansen avviste religion

"I dag, 146 år etter hans død, feires nasjonalhelten Fridtjof Nansen nok en gang. Det mange ikke er klar over, er at Nansen avviste religion og mente at moralen utelukkende måtte baseres på menneskelig fornuft.
Det er spesielt i artikkelen Min tro, skrevet i 1929, året før han døde, at Nansen setter skapet på plass overfor det han opplever som ”overtro”.

– Å tillate vår tro, vårt livssyn, å bli tyrannisert på bud og befaling, enten ulogisk eller ikke, av en annen person, en ”Guds profet”, har intet å gjøre med moral eller godhet, skrev Nansen i Min tro.

[...]

– Vi har intet annet til å lede oss enn våre iakttakelser, det vil si vår vitenskapelige
undersøkelse, og vår logiske tenkning, slo Nansen fast."

Fri Tanke, 10.10.2007

Ateister vil have præster ud af Etisk Råd

"I dag kræver Ateistisk Selskab i et åbent brev, at tre teologer i Etisk Råd [som har innflytelse på forskning] udskiftes med folk med andre uddannelser

[...]

»De har ikke gjort noget forkert som enkeltpersoner, men kristendommen har hetzet videnskaben i århundreder, og kirken afviser stadig videnskabelige opdagelser. Derfor skal præster ikke have magt til at styre videnskaben.«

[...]

Videnskaben og kristendommen er i kamp, og præsterne vil have videnskaben ind under kristendommen.«

Hvem vil du hellere se i Etisk Råd?

»Psykologer, biologer, læger, fysikere, kemikere og andre akademikere. Jeg anerkender ikke teologer som akademikere. Deres fag har intet med videnskab at gøre.«

Men hvad hvis psykologerne og biologerne har en tro?

»Det er helt i orden. De må gerne afspejle befolkningen. En psykolog, som er muslim, eller en matematiker, som er jøde, er helt i orden, for de har samtidig en rigtig akademisk ballast.«"

Nyhedsavisen, 29. september 2007

Det holder jeg med dem i. Poenget kan nok drukne litt i det folk tror er bare enda et angrep på Kirken, men ville kanskje Kirken hatt et etisk råd bestående av ateister, homofile og muslimer som skulle vurdere etikken i deres lære? Evt. forskere som skulle vurdere sannhetsgehalten i bibelen?

Ateist.dk

Jan Arild Snoen: Hitler var ingen ateist

"Det er nok riktig at Mussolini i sin ungdom var kristendomsfiendtlig, og blant annet giftet seg borgerlig. Men senere lot han seg døpe, giftet seg kirkelig og døpte sine barn. Dette kan selvsagt ses på som en taktisk disposisjon. Det var viktig å holde seg inne med den mektige katolske kirken.
I sin utmerkede bok God is Not Great viser Christopher Hitchens til at da Mussolini brukte giftgass i (kristne) Etiopia, var en av grunnene han oppga en teologisk disputt fra 451 som gjorde etiopierne til kjettere."

Jan Arild Snoen, Minerva, 28. september 2007

En kortfattet men bra oppsummering av Hitlers og Mussolinis forhold til religion i replikk til en eller annen fyr som mente det motsatte. Enhver som orker å tilbakevise denne typen håpløs stråmannsargumentasjon til kristne fortjener uansett premie.

Hvordan skal vi forsvare mangfoldet?

"Under fjorårets karikaturstrid utmerket antropolog Thomas Hylland Eriksen seg med å påpeke hvor viktig det var å holde tilbake provoserende ytringer. Han skrev en artikkel og en bok hvor han tok opp dette. I teksten The cartoon controversy and the possibility of cosmopolitanism mente han at Salman Rushdies roman Sataniske Vers ikke burde utgis i India. Den kunne jo provosere noen, og i et moderne samfunn bør man manøvrere slik at man ikke provoserer."

Contexploration.net, September 18, 2007

En bra kommentar til militante relativister som Thomas Hylland Eriksen.

Skandinavisk Ateisbloggroll!

Som mange sikkert har sett, så finnes det en bloggroll for ateister på engelsk laget av Mojoey. Ettersom jeg vet det finnes mange bra blogger på norsk, svensk og dansk, så syntes jeg det var på tide at noen lagde noe tilsvarende for Skandinavia. Så her er den! Jeg legger gjerne inn islandske og finske blogger også, så lenge de ikke er på engelsk. Har du en engelskspråklig blogg, så bruk Mojoeys.

Jeg har tenkt å bruke de samme kriteriene som Mojoey. Bloggene må være skrevet ut fra et ateistisk/agnostisk synspunkt og helst bli oppdatert jevnlig. Med mindre det teknisk sett er umulig vil jeg gjerne at du legger inn koden på bloggen din. Jeg rydder selvsagt bort døde og useriøse blogger i bloggrollen med jevne mellomrom! Helt OK om du også skriver om andre ting, bare du også skriver om ateisme, religionskritikk i ny og ne.

Det var alt for nå. Jeg oppdaterer evt. denne posten om det er noe nytt å melde!

Last ned script her og legg det inn i et HTML-felt på bloggen din. Med og uten grafikk!
Husk at for at bloggrollen skal ha noen funksjon må den utbres!

Og post en kommentar i denne tråden om du vil bli med!

Oppdatering:
Jeg burde nevne at med både denne bloggrollen og med Mojoey's blogroll lønner det å registre seg hos blogrolling.com fordi du da kan pinge bloggrollen og få opp **new ved siden av navnet på bloggen din.

Siste oppdatering
Blogrolling.com er visst nok over og ut, så det er bare å fjerne blogrollen. :(

Fire av ti dansker tror på engler

"I hvert fall tror hele 43 prosent av danskene at det kan finnes engler, ifølge en meningsmåling som er utført av analyseinstituttet Zapera for Kristeligt Dagblad.

Av de 964 som deltok i undersøkelsen, svarer 15 prosent at de helt sikkert tror på engler, mens 28 prosent svarer «ja, kanskje».

Undersøkelsen viser samtidig at flest middelaldrende og flest kvinner tror på engler. Selv blant dem som definerer seg som ateister tror 8 prosent på engler.

[...]

Men danskene ligger langt bak USA, der 79 prosent av befolkningen tror på engler. "

Vårt Land, 08.09.2007

Barrikadestormere og brobyggere

"Her danner det seg altså på mange måter et bilde av to [ateistiske] grupperinger ["nyateister" og "moderate"] som fyller ulike roller. Dette er slett ikke uvanlig innenfor politiske og ideologiske bevegelser. Noen tilegner seg rollen som barrikadestormere, mens andre kommer inn i ettertid og bygger broer. I mange sammenhenger brukes denne rolledelingen helt bevisst. Avhørsstrategien "good cop/bad cop" kjenner vi fra krimserier på tv. Politiske partier og kommunikasjonsstrateger spiller rått på denne rolledelingen, som forøvrig også har sin parallell innenfor god gammeldags krigføring. Noen er barrikadestormere, mens andre sitter lenger bak og bygger allianser. Begge parter er avhengig av hverandre hvis tyngdepunktet skal flyttes i ønsket retning."

Fri Tanke, 24.8.2007

Religiøse leger ikke mer altruistiske

"Religiøse leger jobber ikke mer med underprivilegerte pasienter enn ikke-religiøse leger. Faktisk er religiøse leger litt mindre tilbøyelige til å ta denne typen pasienter, viser en ny undersøkelse.

[...]

Det viste seg at blant de religiøse legene var det 31 prosent som arbeidet med pasienter fra lavere samfunnslag. Mot 35 prosent av de legene som oppga sin religiøse tilhørighet som ateist, agnostiker eller ”ingen religion”.
- Dette var både en overraskelse og en skuffelse, sier Farr Curlin, som var med på å gjennomføre undersøkelsen. Curlin er amanuensis i medisin ved universitetet i Chicago, og er selv religiøs."

Forskning.no, 31.jul 2007

Troens forsvarere

"GJENNOM MANGE hundre år er vi blitt fortalt at uten religion er vi bare egoistiske dyr som kjemper for vår egen del, vår eneste moral er en ulveflokks moral. Bare religion, blir det sagt, kan løfte oss opp på et høyere åndelig nivå. I dag, da religion blir kilden til morderisk vold verden over, lyder forsikringene om at kristne, muslimske eller hinduistiske fundamentalister bare misbruker og perverterer det ærverdige, åndelige budskapet til sin tro, mer og mer hult. Hva med å gjenreise ateismens verdighet, et av Europas flotteste arvestykker og kanskje vår eneste mulighet til fred?

[...]

Det vi kan lære av dagens terrorisme er at hvis Gud finnes, er alt tillatt, også å sprenge tusenvis av uskyldige mennesker i lufta. I hvert fall for dem som hevder at de handler direkte på Guds vegne, ettersom en direkte forbindelse til Gud klart rettferdiggjør bruddet på enhver kun menneskelig begrensning og ethvert menneskelig hensyn. Fundamentalistene har kort og godt ikke blitt noe annerledes enn de «gudløse» stalinistiske kommunistene, som kunne tillate seg alt, ettersom de anså seg selv som direkte instrumenter for sin guddom, Den historiske nødvendigheten av framskritt mot kommunismen."

Slavoj Zizek, Dagbladet, 17.03.2006