Humanismens problemer

"– Religionene er bedre i stand til å inspirere, skape fellesskap og mening. Det må vi humanister bare innse, sa filosofen Julian Baggini på landskonferansen til British Humanist Association i helga."

Fri Tanke 20.06.2011

Jeg tror dette muligens kan være et problem om man ser på humanisme som en religionserstatning. Det nytter rett og slett ikke å stjele klærne til de religiøse mens de bader. Til det har de for mange klær. Men jeg går ikke rundt og er humanist fordi det skal gi meg en mening med livet. Jeg er ateist fordi jeg ikke tror på guder og har sekundært funnet ut at jeg er enig med humanismen uten at dette blir noen rettesnor for meg.

Fellesskapet hos de religiøse blir trukket frem, men faktum er at vi lever i en stadig mer individualisert verden enten vi tror eller ikke tror. Det er nok for eksempel flere kristne i Norge enn det er kirkegjengere, og nyreligiøsiteten er jo et(eller snarere flere) «plukk og velg»-livssyn. I mer tradisjonelle samfunn er det fortsatt hardkjør på fellesskapet men det tror jeg vil endres i takt med en eventuell velstandsøkning og frihet. Dessuten kan for mye fellesskap være farlig, jfr. forrige århundre.

Når det er sagt er det ikke slik at den moderne verden er en verden uten fellesskap men at fellesskapene ofte kommer av interesser. Kristne drar på Skjærgårdsgospel mens andre drar på rockefestival. Er du aktivt med i en forening så har du minst like mye fellesskap som en gjennomsnittlig kirkegjenger. Baksiden er at det er ingen her som presser deg inn i fellesskap slik at du risikerer å falle utenom om du ikke aktivt tar et valg selv.

Uansett, det som er viktig for meg er hva som er sant. Hvis du bygger «meningen med livet» på noe som er usant, så lurer du deg selv. Jeg heller mot at det ikke finnes noen mening med livet annet enn den jeg skaper selv men det blir ikke dermed bedre å tufte meningen med livet på noe usant.

«– Det er kanskje litt underlig at det alltid er vi humanister som skal anklages for manglende ydmykhet. Vi påstår jo tross alt ikke at vi kjenner Guds vilje. Men til tross for dette, tror jeg religionene i større grad er i stand til å få folk til å se seg selv som en brikke i en større sammenheng. Dermed blir de også mer ydmyke. Jeg tror dette er et viktig samfunnsbidrag. Det er et problem at ydmykhet og takknemlighet i våre dager later til å ha blitt byttet ut med egoisme og kravmentalitet. Her tror jeg religionene bidrar positivt på en måte som humanismen ikke evner, sa Baggini.»

Når det gjelder det med ydmykhet så har jeg problemer med å se hvorfor de religiøse er så mye mer ydmyke enn meg. Det at jeg er i slekt med aper og fisk er mer ydmykt enn at jeg har en spesiell rolle i forhold til dyrene. Jeg er heller ikke en del av en større plan. Kloden jeg bor på er sannsynligvis ikke den eneste med liv på. Ingen gud lytter spesielt til meg om jeg snakker ut i løse luften. Jeg får ikke en velfortjent premie når jeg er ferdig med livet. Jeg følger ydmykt vitenskapen der den tar meg (når den er grundig kvalitetssikret).

Det er en selvmotsigelse å skryte av at man er ydmyk, men jeg synes ikke religiøses selvsentrerte livssyn kommer så mye bedre ut i alle fall. Og hva angår kravmentalitet er det bare å slå fast at jo mer religiøs du er, jo mer kravstor er du. Det er for eksempel mye lettere å leve med liberale religiøse enn med fundamentalister, så hele ydmykhetsargumentasjonen til Baggini faller bort.

Inadvente humanister

"Etter min mening bør humanister betakke seg for å misjonere i NRK. Lisensbetalerne bør slippe å høre oss legge ut om egen fortreffelighet. Det er dessuten ikke humanisters oppgave å forsøke seg på omvendelse av religiøse mennesker." - Jens Brun-Pedersen, Dagbladet, 13.08.10

En ellers grei kronikk om skeivfordeling i rikskanalen skjemmes av det vanlige skuddet i foten, nemlig at humanisme ikke har noe å by på. Humanisme er ikke særlig fortreffelig, og det er ikke noe vi bør prøve å servere religiøse mennesker. Det er kort sagt verdiløst.

Tidligere i kronikken skrev Brun-Pedersen at "NRK bør behandle livssynsfloraen som partifloraen i norsk samfunnsliv. ", men ville noen i Arbeiderpartiet i fullt alvor sagt at "folk skal slippe å høre om vår egen fortreffelighet og at det ikke er vår oppgave å forsøke oss på overbevisning av høyrefolk"? Nei, det tror jeg ikke, og det er ikke fordi Arbeiderpartiet er fanatiske fundamentalister. Det er fordi de mener at de har noe å by på, og bruker sin demokratiske rett til å fronte det de oppfatter som viktige saker.

Kjernen i demokratiet er nemlig at folk mener noe og tar stilling. Så kommer noen og kritiserer dette, så tar vi en skikkelig debatt og så vil det beste argumentet forhåpentligvis seire til slutt. Brun-Pedersen priser selv livssynsdebatten lenger oppe, men hvilken debatt får vi om vi alle skal holde kjeft og sitte og vente på at folk ringer oss fra Marienlyst uten at vi selv aktivt går ut og mener noe? Det blir en dårlig debatt der bare enkelte av sidene blir hørt.

HEF har alltid en mening om det dreier seg om kristne priviligeier, som radioandakter ingen hører på. De plages mer av Statskirken som har mye mer pragmatiske medlemmer enn halvparten av organisasjonene i STL. Niqaben HEF forsvarer er helt sikkert på høyde med det meste av religiøs undertrykkelse mot kvinner i norsk historie.
Men HEF har ingen tro på at humanismen de forfekter egentlig er positiv for andre enn dem selv. For ellers ville de vel ha forsøkt å omvende én og annen. Jeg mener at hvis HEF ikke skal være noe annet enn et livssynsombud som skal passe på at alle får lik sendetid, så kan HEF like godt legge ned og overlate jobben til til Bente Sandvig og STL.

Denne antipatien mot misjon kommer ikke av intet. Den kommer av et langvarig traume, nemlig at ikke-religiøse har vært en minoritet som har blitt forsøkt konvertert i over tusen år. Av kristne, og gjerne på ganske brutalt vis. Veldig mange har misjon som sitt viktigste ankepunkt mot kristendom, og det er som om de har sverget en ed på at "Vi skal aldri bli som dem".

Akkurat det er det ingen fare for. Vi trenger ikke sette opp humanistiske søndagsskoler. Vi trenger ikke dra til Afrika og dele ut mat mens vi forteller om Darwin. Og jeg vil helst ikke at eks-narkomane skal gå rundt og være rusa på humanismen.

Men hvis vi skal frata oss selv retten til å forsøke å overbevise andre mennesker sånn generelt, så er det et langt skritt i retningen stagnerende mental pasifisme. Veldig mye av kritikken mot Dawkins & co går på at de driver og skal overbevise folk. De skriver bøker og innlegg, og reiser til og med rundt i verden for å delta i debatter og holde foredrag. Dette gjør dem i manges øyne automatisk til fundamentalister. I motsetning til kritikken av innholdet i bøkene er dette en veldig intolerant kritikk, og det er den samme intolerante kritikken som HEF ofte bruker mot kristne. Altså, ikke en kritikk av innhold men av at de våger seg til å forsøke å spre noe de synes er positivt. HEF-maksimen synes å være at du skal holde kjeft. Kristne skal holde kjeft, og vi skal holde kjeft. Og vi skal kjefte på alle som ikke holder kjeft.
Det virker som om sentrale HEF-folk har glemt hvor vi kommer i fra og hvorfor vi ikke er religiøse. I stedet for å ta livssynet på alvor og engasjere andre, så skal vi ha ritualer. Mange ritualer.

Et livssyn som er inadvent vil aldri utvikle seg, og utvikling får vi i debatt eller dialog om du vil, med andre. Så bruk heller tid på å diskutere viktige ting som moral, vitenskap, historie og religion fremfor enda en tørr henvisning til menneskerettighetene.

Human-Etisk tankesmie?

"Human-Etisk Forbund vurderer å oppretta ei humanistisk tankesmie. - Slik kan vi takla utfordringane i det religionspluralistiske Noreg, meiner Lars Gule.
Framveksten av islam som den største minoritetsreligionen i Noreg har aktualisert religion og religionskritikk i offentleg debatt. Mellom dei mest profilerte humanetikarane er det ein stor og pågåande debatt om korleis humanistar skal gå fram i det religionspluralistiske Noreg. Ein del av Human-Etisk Forbund (HEF) sine medlemmer meiner religionskritikken er urimeleg underprioritert i høve til den humanistiske livssynsfordjupinga og ikkje minst seremonivesenet, dei tre elementa som utgjer grunnlaget for HEF. Og at dette plasserer HEF på sida av samfunnsdebatten.

[...]

Gule ser for seg at ei slik tankesmie skal vere ein akademisk, forskingsbasert organisasjon som bør vere organisatorisk åtskild frå HEF for å ha fagleg integritet. Den skal kunne gjera utgreiingar for HEF, like så vel som å samarbeida om forskingsbaserte utgreiingar saman med universitet og høgskulemiljø, til dømes via Forskingsrådet.
- Den bør også kunne levere etiske utgreiingar til offentlege forvalting. Mange store kommunar vil ha behov for slikt, så det finst ein marknad her også, hevdar Gule.

[...]

# Debatten har vorte aktualisert både av den internasjonale «ny-ateisme-bølgja» og at islam har vorte den store minoritetsreligionen i Noreg.
# HEF har dei siste åra fått kritikk frå humanistar for å legga for lite vekt på religionskritikken, og for å ikkje kritisere islam på like vilkår som kristendommen."

Klassekampen, 15. mars, 2008

Janne Haaland Matlary: Hvor går religionsfrihetens grenser?

"Hvis religionsfriheten er så stor, hvordan kan dette stoppes? Her minner professor Asbjørn Aarnes oss om etikken, eller det han kaller humanismen, i et innlegg forleden: Enhver religion må underkaste seg humanismens prøve: Er det man lærer, forenlig med menneskeverd og det gode?

[...]

Religionsfriheten, som andre menneskerettigheter, er del av et hele. Dette hele forutsetter ett bestemt politisk system: det pluralistiske demokrati, skille mellom religion og politikk og en rettsstat basert på statens lover.
Religionsfriheten eksisterer ikke i et vakuum. Det vil nesten alltid være permanente uenigheter mellom en stat og trossamfunn om etiske spørsmål. Denne uenigheten er naturlig, krever respekt og toleranse og beriker et demokrati fordi slikt mangfold er demokratiets kjennetegn.
Men alt er ikke tillatt i religionens navn, og alle har et etisk ansvar for at religionsfriheten ikke blir noe den ikke er."

Janne Haaland Matlary, Aftenposten, 04.03.08

Jeg er ikke veldig ofte enig med Janne Haaland Matlary om religion men det bør mane til ettertanke at en rådgiver for Paven mener man bør sette grenser for religionsutøvelse. Det vil si, antageligvis, når den blir veldig fysisk og åpenbart plagsom for omgivelsene.
Å lage et fiktivt skille mellom ekte og uekte religion går ikke, men det er ikke så vanskelig å lage et skille mellom hva som kan aksepteres i Norge og hva som ikke kan aksepteres.

72 000 medlemmer i HEF, økning på 3,4%

"På tross av – eller kanskje nettopp på grunn av – religionenes tilbakekomst, vokser Human-Etisk Forbund fortsatt. Nær 3900 personer meldte seg inn i Human-Etisk Forbund i løpet av 2007, og med fratrekk for døde og utmeldte, ga det en medlemsvekst på 2500, eller 3,4 prosent.

[...]

Medlemsvekst betyr bedre økonomi for HEF, som i tillegg til medlemskontingenten får offentlig støtte pr medlem.
– Bedre økonomi betyr igjen at vi kan nå ut med større tyngde og forhåpentligvis også med enda større dyktighet. Vi må sørge for at medgang ikke medfører at vi blir tannløse og sedate. Vi bør fortsatt delta i dialog, men ikke unnlate å drive med religionskritikk, understreker Mile."

Fri Tanke, 8.1.2008

Også Sørlandet begynner å komme med.

Meld deg inn her i den eneste organisasjonen som leverer varene.

KRL: Målet helliger ikke middelet

"Da jeg fikk det som var ment å være en glad melding om dommen fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i KRL-saken, kjente jeg en blanding av skuffelse og sorg.

[...]

Gjennom å nekte å la våre barn bli tvunget til å motta undervisning i et fag gjennomsyret av kristen religion og moral, har vi litt etter litt endret vår selvforståelse og beveget oss mot å bli en livssynssekt.

[...]

Skal det virkelig ansees som en seier for sekularismen å hindre at barn av humanister går på et religiøst fag og blir trukket inn i et religiøst univers, når vi samtidig har skaffet to tungtveiende dommer fra de høyeste internasjonale domstolene som åpner for at flere hundre, kanskje tusen barn blir indoktrinert i religiøse skoler som naturligvis er preget av anti-humanistiske verdier? Det er bare rimelig å innrømme at vi har sviktet mange barn, og sviktet dem grovt!"

Sara Azmeh Rasmussen, Fri Tanke, 14.9.2007

Dette er jeg hjertens enig i.

Det fremstår mer og mer som om livssynsproteksjonismen til foreldrene er det viktigste. Kristne for seg, muslimer for seg og humanister for seg? USA er et skrekkeksempel på hva som skjer når religion overlates til foreldrene uten at samfunnet får lov til å moderere aparte utslag gjennom utdanning.

Jeg ønsker meg et KRL som gir større rom for filosofi og ateistiske synsvinkler, men jeg vil for all del ikke ha segregering.

En annen ting er at jeg er ikke medlem av HEF for å ha et sted å ikke tro på Gud, men fordi det er en organisasjon som kan bringe samfunnet fremover ved å spre humanistiske verdier.

Tiden da Statskirken og KRL var våre største bekymringer er forbi og det er på tide å reorientere seg.

Barrikadestormere og brobyggere

"Her danner det seg altså på mange måter et bilde av to [ateistiske] grupperinger ["nyateister" og "moderate"] som fyller ulike roller. Dette er slett ikke uvanlig innenfor politiske og ideologiske bevegelser. Noen tilegner seg rollen som barrikadestormere, mens andre kommer inn i ettertid og bygger broer. I mange sammenhenger brukes denne rolledelingen helt bevisst. Avhørsstrategien "good cop/bad cop" kjenner vi fra krimserier på tv. Politiske partier og kommunikasjonsstrateger spiller rått på denne rolledelingen, som forøvrig også har sin parallell innenfor god gammeldags krigføring. Noen er barrikadestormere, mens andre sitter lenger bak og bygger allianser. Begge parter er avhengig av hverandre hvis tyngdepunktet skal flyttes i ønsket retning."

Fri Tanke, 24.8.2007

- Svenske skoler driver humanistisk indoktrinering

"Yohannes Asrat fra Jerusalem Evangelical Church i Stockholm tar opp kampen mot humanismen i dokumentarfilmen "Humanismen: De västerländska ländernas religion" – Humanismen er en veldig farlig religion, mener han.

[...]

I dokumentarfilmen slår Asrat fast at humanismen bygger på en rekke forutsetninger som det er umulig å bevise; evolusjon, naturalisme, ateisme og moralsk relativisme.

– Alt dette baserer seg på troen på at det ikke finnes noen Gud. Blant annet ser jeg evolusjonsteorien som en unnskyldning for å gjøre hva man vil, fordi man ikke trenger å stå til ansvar for noen, mener Asrat."

Fri Tanke, 14.6.2007

Moralsk relativisme er kanskje det mest tåpelige konseptet som vestlige tenkere har befattet seg med, og det blir flittig brukt i religiøs propaganda.