Viser innlegg med etiketten humanist. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten humanist. Vis alle innlegg

fredag 13. august 2010

Inadvente humanister

"Etter min mening bør humanister betakke seg for å misjonere i NRK. Lisensbetalerne bør slippe å høre oss legge ut om egen fortreffelighet. Det er dessuten ikke humanisters oppgave å forsøke seg på omvendelse av religiøse mennesker." - Jens Brun-Pedersen, Dagbladet, 13.08.10

En ellers grei kronikk om skeivfordeling i rikskanalen skjemmes av det vanlige skuddet i foten, nemlig at humanisme ikke har noe å by på. Humanisme er ikke særlig fortreffelig, og det er ikke noe vi bør prøve å servere religiøse mennesker. Det er kort sagt verdiløst.

Tidligere i kronikken skrev Brun-Pedersen at "NRK bør behandle livssynsfloraen som partifloraen i norsk samfunnsliv. ", men ville noen i Arbeiderpartiet i fullt alvor sagt at "folk skal slippe å høre om vår egen fortreffelighet og at det ikke er vår oppgave å forsøke oss på overbevisning av høyrefolk"? Nei, det tror jeg ikke, og det er ikke fordi Arbeiderpartiet er fanatiske fundamentalister. Det er fordi de mener at de har noe å by på, og bruker sin demokratiske rett til å fronte det de oppfatter som viktige saker.

Kjernen i demokratiet er nemlig at folk mener noe og tar stilling. Så kommer noen og kritiserer dette, så tar vi en skikkelig debatt og så vil det beste argumentet forhåpentligvis seire til slutt. Brun-Pedersen priser selv livssynsdebatten lenger oppe, men hvilken debatt får vi om vi alle skal holde kjeft og sitte og vente på at folk ringer oss fra Marienlyst uten at vi selv aktivt går ut og mener noe? Det blir en dårlig debatt der bare enkelte av sidene blir hørt.

HEF har alltid en mening om det dreier seg om kristne priviligeier, som radioandakter ingen hører på. De plages mer av Statskirken som har mye mer pragmatiske medlemmer enn halvparten av organisasjonene i STL. Niqaben HEF forsvarer er helt sikkert på høyde med det meste av religiøs undertrykkelse mot kvinner i norsk historie.
Men HEF har ingen tro på at humanismen de forfekter egentlig er positiv for andre enn dem selv. For ellers ville de vel ha forsøkt å omvende én og annen. Jeg mener at hvis HEF ikke skal være noe annet enn et livssynsombud som skal passe på at alle får lik sendetid, så kan HEF like godt legge ned og overlate jobben til til Bente Sandvig og STL.

Denne antipatien mot misjon kommer ikke av intet. Den kommer av et langvarig traume, nemlig at ikke-religiøse har vært en minoritet som har blitt forsøkt konvertert i over tusen år. Av kristne, og gjerne på ganske brutalt vis. Veldig mange har misjon som sitt viktigste ankepunkt mot kristendom, og det er som om de har sverget en ed på at "Vi skal aldri bli som dem".

Akkurat det er det ingen fare for. Vi trenger ikke sette opp humanistiske søndagsskoler. Vi trenger ikke dra til Afrika og dele ut mat mens vi forteller om Darwin. Og jeg vil helst ikke at eks-narkomane skal gå rundt og være rusa på humanismen.

Men hvis vi skal frata oss selv retten til å forsøke å overbevise andre mennesker sånn generelt, så er det et langt skritt i retningen stagnerende mental pasifisme. Veldig mye av kritikken mot Dawkins & co går på at de driver og skal overbevise folk. De skriver bøker og innlegg, og reiser til og med rundt i verden for å delta i debatter og holde foredrag. Dette gjør dem i manges øyne automatisk til fundamentalister. I motsetning til kritikken av innholdet i bøkene er dette en veldig intolerant kritikk, og det er den samme intolerante kritikken som HEF ofte bruker mot kristne. Altså, ikke en kritikk av innhold men av at de våger seg til å forsøke å spre noe de synes er positivt. HEF-maksimen synes å være at du skal holde kjeft. Kristne skal holde kjeft, og vi skal holde kjeft. Og vi skal kjefte på alle som ikke holder kjeft.
Det virker som om sentrale HEF-folk har glemt hvor vi kommer i fra og hvorfor vi ikke er religiøse. I stedet for å ta livssynet på alvor og engasjere andre, så skal vi ha ritualer. Mange ritualer.

Et livssyn som er inadvent vil aldri utvikle seg, og utvikling får vi i debatt eller dialog om du vil, med andre. Så bruk heller tid på å diskutere viktige ting som moral, vitenskap, historie og religion fremfor enda en tørr henvisning til menneskerettighetene.

fredag 18. mai 2007

Isländsk humanism med amerikansk krydda

"Den isländska humanistorganisationen Siðmennt kämpar med en reaktionär statskyrka i en frostig men underskön miljö. Christer Sturmark möter ordföranden Hope Knútsson i Reykjavík.

[...]

CS: Talar du nu om statliga skolor?
HK: Ja, de är alla statliga. De gör som de vill. De tar barnen till kyrkan utan att fråga föräldrarna och i kyrkan måste barnen delta i religiösa ritualer. Många ser inte något fel med det. Många föräldrar har så lite tid för sina barn att de är tacksamma för att skolan tar hand om dem.
Nu har vi fått en ny titel, ”skolpräst”, och de har installerats i fyra distrikt på Island. De har ett kontor på skolan och man tillåter prästerna att komma in i klassrummen och ta med sig barn till vad de kallar ”själavårdande samtal”. Föräldrarna vet för det mesta inte om detta förrän barnen kommer hem med en liten lapp som talar om att han eller hon har träffat prästen. Vi har protesterat mot detta varje dag den senaste tiden, och många föräldrar har skickat in klagomål som vi publicerar på vår hemsida. Vi har samlat dessa klagomål under lång tid nu och har påtalat för myndigheterna att allt detta är olagligt. Det strider mot FN:s deklaration om mänskliga rättigheter, det strider mot lärarnas etiska kod, det strider mot Islands konstitution, det är diskriminering. Det finns ingen annan grupp som skulle tillåtas komma in i skolan och göra vad de här prästerna gör. Det här ämnet har varit ett mycket hett spörsmål varje dag de senaste fyra-fem veckorna."

Humanisten Nr.02 / 2007

Men til gjengjeld har Island bare 7 kreasjonister!