Flere personlig kristne – svakere likestilling

"Hva hemmer og hva fremmer likestilling mellom kjønnene rundt om i landet? I denne kronikken skriver Dag Ellingsen at det kan tyde på at kristentro ikke akkurat styrker likestilling mellom kjønnene – og motsatt: Likestillingen er sterkest i fylker der kristentroen er svakere. Sterkest er utslagene der den religiøse oppslutningen er bredest – i Agderfylkene.

[...]

Det er mange av de samme fylkene som hele tiden har pekt seg ut som svake på likestilling. Vest-Agder har hvert eneste år kommet på sisteplass, mens Aust-Agder og Møre og Romsdal har vekslet på å ha nest siste og tredje siste plass blant fylkene. Rogaland og Østfold har også vært fylker som jevnt over har hatt svake plasseringer.

Det er også mulig å skille ut en klynge av kommuner som jevnt over skårer dårlig. Det går et belte av kommuner fra vest i Telemark til øst i Rogaland, med rundt 15 kommuner som jevnt over kommer dårlig ut.

SSB har flere ganger kommentert dette funnet med karakteristikken "bibelbeltet". De større byene, med unntak av Drammen, befant seg alle over landsgjennomsnittet på indeksen i 2007. Kristiansand er den eneste storbyen som ligger i Agder. Med skåren 2,7 på likestillingsindeksen blir denne byen ”slått” av både Trondheim, Oslo, Stavanger og Bergen.

[...]

Statistisk sentralbyrå har ikke jevnlige undersøkelser for å kartlegge nordmenns religiøsitet. Det finnes data om medlemskap i statskirken som lar seg anvende på regionalt nivå, men dette sier relativt lite. Snarere er det slik at mange fylker med relativt lave andeler medlemmer av statskirken, kjennetegnes av høy tilslutning til frikirkene. Dette er for eksempel tydelig i Vest-Agder.

Det finnes flere andre kilder for å finne regionale fordelinger av religiøsitet i Norge. Vi finner størst grunn til å feste lit til undersøkelsen "Norsk Monitor", foretatt av Synovate MMI. Den har løpt hvert annet år helt siden 1985 med de samme spørsmålene om religiøsitet. Professor Ottar Hellevik er den faglige hovedansvarlige for undersøkelsen, og har gjort noen interessante spesialkjøringer:

Rundt to av ti av landets innbyggere regner seg som personlig kristne. I Vest-Agder er det fire av ti. I fylker som Hedmark og Nord-Trøndelag er det bare rundt 16 prosent personlig kristne. Det er bare i Agderfylkene at mer enn hver tiende innbygger går 10 ganger eller mer til gudstjeneste i året.

I Hedmark og flere av de nordligste fylkene er det bare 2-3 prosent som viser så stor religiøs interesse. Tidligere kunne man regne Sørlandet og Vestlandet som et slags religiøst fellesområde, slik er det ikke lenger: Sørlandet er alene om å skille seg ut.

Og den religiøse interessen blant egdene stopper ikke der. Mange er medlemmer i kirkesamfunn som ikke er del av Statskirken, og det gjenspeiler seg i hvor mange som deltar i religiøs møtevirksomhet utenfor kirken.

20 prosent av vestegdene går 10 ganger eller oftere på slike møter i året, i tillegg kommer 6 prosent som går 4-9 ganger. Igjen er austegdene noe mindre flittige, men langt flittigere enn i resten av landet. Motsatt er det under 2 prosent av Hedmarkingene som går 10 ganger eller mer på slike møter, og stort flere er det ikke i mange av de nordligste fylkene."

Dag Ellingsen, Forskning.no,21. april 2008

Kanskje ingen bombe akkurat, men det var interessant å se forskjellene tallfestet.
Les mer om beregningene i selve artikkelen.


Se også:

"Samboerforhold sprekker oftest på Sørlandet
Samboere med barn på Sørlandet er mer utsatt for samlivsbrudd enn i andre landsdeler, viser en ny studie.
Forskeren Turid Noack ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) har kommet frem til denne konklusjonen etter å ha studert tallene, ifølge Fædrelandsvennen.
- Vi trodde at brudd i samboerskap også skulle ligge lavt på Sørlandet, siden skilsmissestatistikken er lav i denne regionen, sier hun.[...] - Da viste det seg at samboerskap i Agder-fylkene røk hyppigere enn ellers i landet.
Hun tror at en av grunnene til de hyppige bruddene, er at gruppen er i kraftig mindretall på "det blide sørlandet" som vanligvis forbindes med sterk kristen tro og tradisjonelle parforhold. [...]
Noack mener det kan være interessant å se på om det er en egen gruppe mennesker som inngår samboerskap i Agder."

DagenMagazinet, 22.04.2008

Satte Kongen foten ned i statskirkesaken?

"Tillat meg: Når vi nå har fått bekreftet noe vi har hatt mistanke om lenge, at Kong Harald, i likhet med svenskekongen, har skapt vanskeligheter for politikerne med å insistere på fortsatt pliktmedlemskap i kirka, bør kanskje det kommende landsmøtet i HEF vurdere å gå inn for republikk? Uansett, Kongens intervenering gjør at den nye Grunnlovens § 4 stikker seg ut som et fremmedlegeme i nyordningen: ”Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion.” På den annen side, det er ikke forbud mot selvpisking i vårt land, så vidt jeg vet."

Jens Brun-Pedersen, Fri Tanke, 11.4.2008

Statskirkesaken er blitt et eneste stort gjesp, men akkurat dette bet jeg meg merke i. Hvis Kongen har drevet og lagt kjepper i hjulene for politikerne i denne saken, så er det dags for republikk. Det angår selvsagt ikke bare ham selv, men Håkon og Ingrid Alexandra. Og det angår Norge ellers som betaler kalaset.
Ingenting ville hindret Kongen i å melde seg inn hvor som helst, så hvis det var politisk mulig å droppe religionsplikt for Kongen, så ville det vært et gode. I stedet har Kongen tydeligvis brukt makten sin til å jobbe for at en religion skal ha monopol.

I tillegg kommer alt maset med engler og salmer.
Totalbildet gjør at det for ateister er lite formålstjenlig med republikk hvis kongefamilien på forskjellig vis skal være gallionsfigurer for religiøs tro.

Teologiprofessor spår kristen-muslimsk allianse

"Konservative kristne og muslimer kommer til å samle seg i kampen mot et mer «ugudelig» samfunn, tror professor Oddbjørn Leirvik, som er en av Norges fremste islameksperter.
- Vi kommer til å se mye mer av det fremover. Alliansen kommer blant annet til å bestå av kristne og muslimer som vil forsvare felles familieverdier, sa professor Oddbjørn Leirvik under et foredrag på Universitetet i Agder på onsdag, skriver Fædrelandsvennen.

[...]

- Hvis du ser på Den norske kirke, så har den beveget seg i liberal retning i mange saker. Dette vil skape reaksjoner, og en del verdikonservative vil oppdage at de kan finne felles saker med muslimene, utdyper Leirvik overfor Fædrelandsvennen.[...]
Internasjonalt er slike allianser vanlige. I FN har katolikker og muslimer samlet seg i spørsmål om prevensjon, abort og kvinners rettigheter."

DagenMagazinet/NTB 18. mars 2008

Den siste delen bør folk merke seg. Og legg merke til ordlyden. Det er ikke for kvinners rettigheter om noen skulle tro det. Tipper feministen Marthe Michelet tar saken! Not!
Hvor realistisk dette er sånn generelt er ikke så godt å si. Har inntrykk av at de aller mest kritiske til islam nettopp er konservative kristne. FN er litt spesielt fordi det befolkes nok ellers av mer diplomatisk orienterte mennesker som inngår kompromisser. Ser virkelig for meg at Finn Jarle Sæle og Basim Ghozlan blir de nye Fundamentalistkameratene.

Ellers er det jo verdt å merke seg at Chris Hedges spår dette (om USA rett nok):

"I want to go back to what you see as the ultimate threat of the New Atheists and the Christian right. You voice concern in the book that these two groups of fundamentalists are going to gang up, "to call for a horrific bloodletting and apocalyptic acts of terror..."

It's a possibility. I mean, I covered al-Qaida for the New York Times. There wasn't an intelligence chief who I interviewed who didn't talk about another catastrophic attack on American soil as inevitable. They never used the word "if." They just used the word "when," and if this kind of rhetoric, which is racist, is allowed to infect the civil discourse -- whether it comes from the Christian right or the New Atheists -- toward Muslims, who are one-fifth of the world population, most of whom are not Arabs, then what I worry about is that in a moment of collective humiliation and fear, these two strands come together and call for an assault on Muslims, both outside our gates and on the 6 million Muslims who live within our borders. And that frightens me, that demonization of a people -- turning human beings into abstractions, so that they're not human anymore. They don't have hopes, dreams, aspirations, pains, sufferings. They represent an unmitigated evil that must be vanquished. That's very scary, and that is at the bedrock of the ideology of the New Atheists as it is with the Christian fundamentalists."

Hele intervjuet er et sammensurium av tullete påstander, men han har nå i alle fall bestemt seg for at ny-ateister og konservative kristne garantert vil samarbeide bra. 6 millioner blir jo et litt magisk tall her.

Men uavhengig av Hedges' rabling går det en skillelinje mellom de kristne som er opptatt av mest mulig autonomi koste hva det koste vil og de som er opptatt av demokrati og mot moralrelativisme. Førstnevnte kan godt tenkes å være samarbeidsvillige med muslimer, men vil være få. Når Janne Haaland Matlary etterlyser grenser for religionsfrihet, så er ikke det noe som umiddelbart støtter Leirvik. (Min kristne helt er forøvrig Vebjørn Selbekk, og alle som har lest boka hans vet at han er opptatt av demokrati og er langt fra noen fiende av muslimer.)

Uansett: Menneskene spår, Gud rår.

HEFs retning

"– Vi har nylig fått resultatene fra en stor medlemsundersøkelse, og denne viser at forbundets livssynspolitiske engasjement blir vurdert som viktigst av medlemmene. Det vil si arbeidet mot statskirkeordningen, KRL-faget og formålsparagrafene. Religionskritikk, og da ikke bare islamkritikk, blir også vurdert som viktig, men kommer nederst av de viktigste tingene medlemmene synes forbundet bør drive med, forteller Mile."

Fri Tanke, 3.3.2008

Ser frem til en nærmere presentering av tallene. Det er klart at det er visse grenser for hva man skal forvente av HEF på religionskritikk-fronten, men det er noe veldig 90-talls over mange av kampsakene som vil bli prioritert.

Det er forøvrig trist å se at det er masse trøbbel i styret til HEF. Kanskje er Sara Azmeh Rasmussen for mye solospiller med for mye temperament til å sitte i et dannet styre med en tradisjonell innstilling til hva som skal kritiseres.
Sara Azmeh Rasmussen er uansett en veldig viktig stemme, så for min del må hun heller skrive og engasjere seg i samfunnsdebatten som flink solospiller enn å sitte i noe styre. Jeg tror KRL-saken passer seg selv.

Se ellers statskirke-diskusjonen

Dropper kirkekrav for statsråder - beholder statskirke

"Notatet viser at Giske trolig legger de fleste anbefalingene [fra Gjønnes-utvalget] i skuffen. Ett av unntakene er det omstridte kravet i Grunnloven om at halvparten av statsrådene skal være medlemmer i Kirken. Dette blir trolig opphevet. [...] Regjeringen beholder også makten til å utnevne biskoper. Giske har tidligere signalisert at oppslutningen om de kirkelige organene er for svak til at de kan få ansvaret for å utnevne biskoper selv.
Da Gjønnes-utvalget la fram sin innstilling, mente et flertall at det var på tide å avvikle statskirken. Det har også nær sagt alle andre trossamfunn og ikke minst Human-Etisk Forbund ivret for lenge. I det fortrolige notatet antydes det imidlertid en grunnlovstekst der Kirken fortsatt gis en særstilling, og at statens ansvar for å finansiere
Regjeringen sier dermed også nei til et av de mest omstridte forslagene fra Gjønnes-utvalget, som ønsket å innføre en medlemskontingent for statskirkemedlemmer.
Men Human-Etisk Forbund får gjennomslag for et annet viktig krav. I notatet antydes det at såkalte livssynsnøytrale seremonirom lovfestes, til bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse. [...] Kong Harald har derimot ikke noe valg. Landets monark må fortsatt bekjenne seg til den lutherske tro. [...]
Trond Giske påpeker overfor VG at ingen endelige beslutninger er tatt, og at mye kan endres fram til regjeringen legger fram sin stortingsmelding helt i slutten av mars."

VG, 22.02.2008

Tidene forandrer seg. Hadde nok blitt både sint og frustrert tidligere, men de siste ti årene har vist at det finnes viktigere ting enn offisielle bindinger mellom stat og kirke. Norge er ett av de minst religiøse landene i verden. Mange land har færre bindinger mellom stat og kirke enn det vi har, men er langt mer religiøse. Kanskje er dette delvis på grunn av den modererende effekten en stor statskirke har. (se også den gledelige utviklingen i den største kirken i USA) Når halvparten av biskopene nylig gikk inn for homofile prester viser det at om vi ikke har klart å legge ned statskirken har samfunnet preget den ettertrykkelig. Dermed er den et mye mindre problem enn "livssynsminoritetene" som er der du virkelig finner mørkemannsholdninger, enten de er frikirkelige eller noe annet.
Selvsagt, mange kristne har for lengst begynt å melde seg ut(det var da jeg begynte å lure på om jeg hadde tatt feil), så det er ikke gitt at statskirken holder sammen uansett. Kanskje blir den borte, og jeg er for så vidt likegyldig. Men en ting er sikkert, og det er at åndskampen er langt viktigere på dette stadiet. USA er mer sekularisert offisielt sett enn det Norge er, men det er der du du må være skapateist, det er der alle slags livssynsminoriteter skal ha et ord med i laget for hver jævla bokside som skal brukes i undervisningen på skolen, det er der lærere ikke tør forelese om evolusjon og religionens rolle i slaveri fordi det blir bråk, det er der du som åpen ateist ikke kan bli president - så annonsefaksimilen i Fri Tanke der Norge sammenlignes med Iran, Libya osv. er skeiv. Faktisk er Danmark med også, og det er danskene som har klart å erte på seg den über-religiøse verden den siste uka. Danskene er meg bekjent ørlite mer ateistiske enn det vi er, og det kan de være på tross av statskirke. Derimot er det livssynsminoriteten Hizb ut-Tahrir som går amok i gatene på grunn av "blasfemi" mot noe annet enn "statens offisielle religion". (Jeg skulle seriøst foretrukket at noen tok seg bryet med å kristne Hizb ut-Tahrir. Lykke til.)

Ateister har langt viktigere ting å bekymre seg for enn tradisjonell statskirke, nemlig påtrengende religiøsitet. Og den finner vi utenfor statskirken. Det er dermed der kampen står i 2008 og i overskuelig framtid. Skulle statskirken igjen bli en påtrengende religiøs institusjon, så er det på grunn av økende religiøsitet - ikke på grunn av eldgamle offisielle bånd til staten. Igjen til USA (der alle verdens livssynsminoriteter samlet seg): det konstitusjonelle skillet mellom stat og religion har vært truet i lang tid på grunn av en økende religiøsitet. (Dette ser heldigvis ut til å snu)
Det hjelper altså ikke om statskirken oppheves om folk uansett har tenkt å være like religiøse som før.

At kravet om regjeringsmedlemmers medlemsskap oppheves er forresten meget bra. Synes også Kongen kunne ha sluppet, men det ble vel for tungvint. Er sikkert lettere å legge om til republikk enn å trekke ham ut av Statskirken.

Prestemangel?

Vårt Land maser om prestemangel for tiden. Se f.eks. her og her. Det må være virkelig ille, noe dette kjappe regnestykket kanskje vil vise:

I 2006 var 6 582 921 mennesker innom kirkene fordelt på 69 050 gudstjenester. Dette gir 95 personer per gudstjeneste. Per uke ble det 126 594 besøk, i 1332 kirker ca. Basert på folketallet (4 717 982 (01. okt. 2007)) så gir det et ukentlig oppmøte på 2,7%. (Se forøvrig Nationmaster med litt andre tall, men med internasjonal sammenligning)

Er det slik at hver kirkegjenger må ha sin egen prest?

Bli heller kvitt noen kirker, slik at prestene kan prate til flere sjeler samtidig. Om antallet kirkegjengere per gudstjeneste fordobles til 190 ved å halvere antallet kirker i bruk til 666, så kan logisk nok antallet prester halveres.
Da er det ikke prestemangel lenger.

På vei mot frikirke

"Misjonssambandet er på vei mot å bli kirkesamfunn for dem som ikke lenger vil være med i Den norske kirke."

Vårt Land, 03.12.2007

Det er forholdsvis interessant det som skjer i Statskirken nå etter at den ble delt på midten om hva de mener om homofili. Om Statskirken har stått utrygt tidligere har ikke dette hjulpet. Det kan se ut som om fundamentalistene er beredte til å trekke seg ut. NLM opererer ikke med medlemstall, men Vårt Land skriver at de har 100 000 som er tilknyttet organisasjonen. Det er ikke så mye i forhold til antallet medlemmer i Statskirken, men det er nok ganske mye i forhold til antallet aktive medlemmer i Statskirken. Dette belyser jo litt av problemet med at de har gjort alle og enhver til medlemmer. Det blir jo dermed helt umulig å si hva kristne totalt sett mener, fordi "alle" regnes som kristne.
Så er spørsmålet om en slik svekkelse av Statskirken er av det gode. Instinktivt mener jeg jo at enhver indre strid i kirkene av det gode men utfallet kan fort bli en splittelse der den ene delen er evangelistisk og aggressiv og den andre delen "humanistisk" og passiv.
Det eneste vi vet helt sikkert er at kampen mot Statskirken på ingen måte må være førsteprioritet. Det må være en "åndskamp" som går direkte på religionen og ikke en kamp mot et håpløst kirkebyråkrati med dataproblemer.

Se forresten denne diskusjonen på Vårt Land sine nettsider:
Debatt: Vil du fortsatt være medlem i Den norske kirke?

Giske: Jeg er kristen

"Reiulf Steen refser Trond Giske for ikke å være i pakt med Aps tradisjoner i statskirkesaken. Giske forsvarer seg med at han er kristen og har et enstemmig landsmøte i ryggen."

Vårt Land, 06.11.2007

Noen fornuftige ord fra Reiulf Steen her, men det var også klargjørende å høre at Giske er kristen. Så vet vi det.

Kunne han ikke bare sagt dette for en ti års tid siden, så hadde AP-velgerne visst hvor han lå i terrenget angående religion? Men Giske hadde ikke vært Giske om han var ærlig.

Ny sida underlättar att gå ur Svenska kyrkan

"Hör du till dem som blivit medlem i Svenska kyrkan utan att ha gett ditt medgivande? Har du andra skäl att lämna Sveriges största trossamfund? Nu finns en svensk website som underlättar för dig att gå ur kyrkan:

http://www.uturkyrkan.se/"

blog.ateism.se, 3/8/2007

Svakere oppslutning om Kirken

Ny statistikk fra SSB viser at andelen døpte blant landets nyfødte synker. Det er også færre som gifter seg i kirken, går til gudstjeneste og flere som melder seg ut. Men kirkelig konfirmasjon vinner terreng.
Andelen kirkemedlemmer var nede i 82,7 prosent i slutten av 2006, etter et fall på rundt 68.000 medlemmer. Ett år tidligere var andelen 84,9 prosent. Mesteparten av denne nedgangen skyldes oppryddingen i kirkeregisteret, men raten av ”friske utmeldinger” har også økt. Mens det var 6038 som meldte seg ut i 2005, økte dette til 8134 i 2006, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fri Tanke, 19.6.2007

Ikke noe sjokktall akkurat, men det går da rette veien. Flere tall i artikkelen.
Hvis du har glemt å melde deg ut kan du gjøre det her:

[statistikk] Politikerna flyr Svenska kyrkan

"Cirka två tredjedelar, 64 procent, av riksdagsledamöterna är medlemmar i Svenska kyrkan. Den siffran skiljer sig från befolkningen som helhet där 75 procent är medlemmar. Det visar en undersökning som presenteras i Metro.

[...]

Av riksdagsledamöterna är fler än var tredje inte med i Svenska kyrkan. Statsminister Fredrik Reinfeldt och finansminister Anders Borg, båda moderater, samt socialdemokraternas partiledare Mona Sahlin och vänsterpartiets ledare Lars Ohly, är bara fyra av de 127 riksdagsledamöter som gått ur eller aldrig varit med i Svenska kyrkan."

Dagen, 2007-05-28

Nye millioner til trosopplæring i Den norske kirke

"Fredag 25. mai ble det tildelt nesten 4,7 mill kroner til 27 nye regionale- og nasjonale prosjekt i regi av trosopplæringsreformen i Den norske kirke. For 2008 er beløpet 4,8 mill kroner.

[...]

Disse har fått innvilget sine søknader (tildeling for 2007/2008):

De usynlige i kirken – KABB – Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (120 000/85 000)

Spirer til tro' – IdéHospitalet/Verbum forlag (200 000/250 000)

Universell tilrettelegging av kirkens trosopplæring – KA- Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon (156 600/250 000)

Religionsdialog for ungdom – fra ord til handling - Kirkens Nødhjelp (200 000/150 000)

Grensesprengende forkynnelse og undervisning for ungdom – Misjonshøgskolen (250 000/250 000)

Tro og livstolkning i Sapmi – Samisk høgskole (125 000/250 000)

Stadig bedre – kvalitetsverktøy for trosopplæringen - KA Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon (125 000/250 000)

Til hele jorden – Det norske Misjonsselskaps Barne- og Ungdomsorganisasjon (100 000/0)

Konfirmant+ – Åsane menighet (130 000/250 000)

Barnet som teolog – Det praktisk teologiske seminar (250 000/250 000)

På tvers av grensene – Møre bispedømmeråd sammen med ACTA, NMSU, KFUK-KFUM (125 000/125 000)

24 Hours festival – Stiftelsen Skjærgårdsgospel (250 000/200 000)

Plattform for planutvikling i trosopplæring for ungdom – IKO- Kirkelig pedagogisk senter (125 000/125 000)

Når jeg så skal ut i verden – Det teologiske Menighetsfakultet (250 000/250 000)

LOVED – ACTA-Barn og Unge i Normisjon (180 000/150 000)

Frivillige medarbeidere i barne- og ungdomsarbeid – Det teologiske Menighetsfakultet (100 000/200 000)

Fra bleier til mobil – barn og unge som etiske forbrukere – Bjørgvin bispedømmeråd (250 000/250 000)

Kan tro praktiseres? Trospraksis for ungdom 14-18 år – Det teologiske Menighetsfakultet (150 000/170 000)

HEL; et helt menneske – et helt liv – en hel kirke – Stavanger bispedømmeråd (62 000/117 500)

Et helhetlig ungdomsarbeid i menighetene – Kristen Idrettskontakt (125 000/125 000)

Plan for trosopplæring for døve/hørselshemmede – Døveprostiet – Det døvekirkelige arbeid (250 000/250 000)

Barns spiritualitet og barneteologi – symposium – Dronning Mauds Minne – Høgskole for førskoleutdanning (40 500/165 500)

Konfirmasjon 2008: Landsdekkende spørreundersøkelse om konfirmasjon – Kirkelig utdanningssenter i nord sammen med Institutt for Kirkeforskning og IKO – Kirkelig pedagogisk senter. (250 000/250 000)

Trusopplæring på digitale arenaer – Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag - Volda (250 000/250 000)

nICY? Konfirmant – Konfirmanter for en rettferdig verden – Norges KFUK-M (250 000/0)

Digital, interaktiv barnebibel – Kommunion as (200 000/250 000)

Søndagsskole på riksdekkende TV – Norsk Søndagsskoleforbund (250 000/0)"

Kirken.no 25.05.2007

Her er det bare å gi på så propagandaen når ut til mange nok!

Isländsk humanism med amerikansk krydda

"Den isländska humanistorganisationen Siðmennt kämpar med en reaktionär statskyrka i en frostig men underskön miljö. Christer Sturmark möter ordföranden Hope Knútsson i Reykjavík.

[...]

CS: Talar du nu om statliga skolor?
HK: Ja, de är alla statliga. De gör som de vill. De tar barnen till kyrkan utan att fråga föräldrarna och i kyrkan måste barnen delta i religiösa ritualer. Många ser inte något fel med det. Många föräldrar har så lite tid för sina barn att de är tacksamma för att skolan tar hand om dem.
Nu har vi fått en ny titel, ”skolpräst”, och de har installerats i fyra distrikt på Island. De har ett kontor på skolan och man tillåter prästerna att komma in i klassrummen och ta med sig barn till vad de kallar ”själavårdande samtal”. Föräldrarna vet för det mesta inte om detta förrän barnen kommer hem med en liten lapp som talar om att han eller hon har träffat prästen. Vi har protesterat mot detta varje dag den senaste tiden, och många föräldrar har skickat in klagomål som vi publicerar på vår hemsida. Vi har samlat dessa klagomål under lång tid nu och har påtalat för myndigheterna att allt detta är olagligt. Det strider mot FN:s deklaration om mänskliga rättigheter, det strider mot lärarnas etiska kod, det strider mot Islands konstitution, det är diskriminering. Det finns ingen annan grupp som skulle tillåtas komma in i skolan och göra vad de här prästerna gör. Det här ämnet har varit ett mycket hett spörsmål varje dag de senaste fyra-fem veckorna."

Humanisten Nr.02 / 2007

Men til gjengjeld har Island bare 7 kreasjonister!