Forbud mot forbud er illiberalt?

"Å forby religiøse klesplagg er en grunnleggende illiberal og menneskerettsstridig idé [...]"

Dagbladet, andrelederen 02.02.2010

Det gjelder altså forslaget om burkaforbud fra Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne Lise Christoffersen. Det er en klassisk liberal knipe, en sånn som gir liberale mennesker identitet på samme måte som synd og tvil for kristne, men som egentlig er veldig lett om man løfter blikket litt. Problemet med retorikken her er at de koker spørsmålet ned til et forbud mot et plagg. Omtrent som om man skulle forby dongeribukser eller t-skjorter fordi det er stygt.

Men burkaen er ikke kun et plagg, den et resultat av et religiøst påbud. Eller egentlig forbud. Formulert på en annen måte: forbudet mot å vise ansiktet sitt på offentlig plass. Det har aldri vært noen kjente instruksjoner fra Muhammed om hvordan de skulle gå kledt, derav de varierende klesskikkene, bare at de skulle dekke seg til, dvs hvordan de ikke skulle gå kledt. Det er dette det handler om.

Et eventuelt forbud mot burka o.l. er dermed et forbud mot at kvinner skal forbys å vise ansiktet sitt offentlig, og dermed burde det være en sak med tverrpolitisk enighet, snarere enn å resultere i anklager om illiberalitet.

Så kan man begynne å diskutere om disse kvinnene er selvstendige i forhold til familie, naboer osv. Jeg har mine tvil men det er irrelevant akkurat nå. Poenget er at det er et religiøst forbud som de føler seg bundet av, og når vi diskuterer illiberalitet er det det som er vesentlig, ikke om det er foreldrene, ektemannen, naboene, moralsnuten på Grønland eller Muhammed sjøl som står bak. Forbudet mot å vise ansiktet sitt offentlig er illiberalt uansett hvem som kom på det, og et motforbud vil dermed bare forsøke å demme opp mot det første forbudet.

Dette tilsvarer at man forbyr segregering. Segregering kan utarte seg som et forbud mot at noen mennesker får vise seg bestemte steder, og et motforbud vil da ikke være illiberalt, det er bare et forsøk på å rette opp igjen det som forbudet ødela. Så vil alltid noen klage og syte, men særlig illiberalt er det ikke.

Nå er det viktig for denne sakens vedkommende at det handler om noe så viktig som å skjule sitt ansikt. Islam har ganske sikkert flere forbud og påbud enn vi klarer å telle, og vi skal ikke forby folk å stappe i seg mat på nattestid under ramadan. Her handler det nemlig ikke bare om bæreren av burkaen, men om andre kvinner som kan føle seg presset til det, og oss andre som synes det er viktig å vite hvem vi har med å gjøre.

Kleppe, Fitna og ytringsfriheten

"Da formann for Demokratene Vidar Kleppe ville leie kinosal i Kristiansand for å vise den sterkt islamkritiske filmen «Fitna», fikk han nei fra kinosjefen.
I avslaget skriver kinosjef Petter Benestad i Kristiansand:

«I utgangspunktet skal Fønix kino være en arena som skal være åpen for de fleste typer filmatiske ytringer, men etter å ha sett den filmen dere ønsker å vise, er jeg kommet til at jeg ikke ønsker at denne filmen skal vises på Fønix kino.

Filmen kan etter min oppfatning virke både støtende og krenkende, og jeg ønsker ikke at Kristiansand Kino skal bli forbundet med denne type budskap».

[...]

Vidar Kleppe er betenkt over det han mener er sensur av ytringer.
- Vi har ytringsfrihet her i landet. Vi synes voksne folk selv burde få se filmen og gjøre seg opp en mening. Derfor ønsker vi å vise filmen på kinosaler over hele landet. Vi lar oss ikke tvinges i kne av kinosjefers personlige sensur, sier Kleppe til VG."

VG, 08.04.2008

Jeg legger merke til at mange bloggere og andre synsere har problemer med å engasjere seg om Fitna, nettopp fordi den er så dårlig at det eneste glupe man kan si noe om gjelder ytringsfriheten - og det har vi jo diskutert før, med mer verdige kandidater å forsvare.

Når Vidar Kleppe blander seg inn kan det umulig bli noe særlig bedre, men hans innblanding kan likevel belyse hva ytringsfriheten handler om og hva den ikke handler om. Og det kan videre belyse hva religionsfriheten handler om.

Et problem med kinosjef Benestads argumentasjon er at han skriver "Filmen kan etter min oppfatning virke både støtende og krenkende". Det er en dårlig begrunnelse. Mange filmer kan være både støtende og krenkende men likevel viktige. Dette er sidrumpet argumentasjon fra en som er mer opptatt av filmens effekt på troende mennesker enn av dens sannhetsgehalt.

Problemet med Fitna er nemlig at den gir et svært skjevt bilde av muslimer. Og siden Fitna gir seg ut for å være en dokumentarfilm er sannhetsgehalten det viktigste vi kan bry oss om. Men for å si det rett ut: hvis Fitna er en dokumentarfilm, så er Thomas Rocco Hansen en gravende journalist. Dette er en propagandafilm og den er rett og slett dårlig.

Som kinosjef har formodentlig Benestad redaktøransvar og kan ta beslutninger om hvilke filmer han skal vise på kinoene sine. Det er det som er sakens kjerne. Geert Wilders hadde rett til å lage filmen, han har rett til å få leve i fred etter å ha laget den, men han og Vidar Kleppe har ikke en positiv rett til at andre skal vise den. Det er nemlig Benestad som bestemmer hva kinoutstyret skal brukes til, og han har kanskje mest lyst å vise Lars and the Real Girl.

Slik er det ytringsfriheten fungerer. Du kan ytre deg til du blir blå i trynet, men du kan ikke forlange at andre skal bruke tid og ressurser på å hjelpe deg.

Og slik skal religionsfriheten fungere jfr. 9.2.

Rot om menneskerettigheter

"Myndighetene kan derimot beskjære religionsfriheten. Hvis så, kreves det at inngrepet er forankret i lov, at det søker å nå visse hensyn (som å "beskytte andres rettigheter og friheter") og at det er nødvendig i et demokratisk samfunn. Er disse vilkårene oppfylt, står staten fritt til å gjøre inngrep i denne rettigheten så lenge det ikke fører til urettmessig inngrep i andre rettigheter."

Njål Høstmælingen, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, Innlegg i Aftenposten, 16.03.08

Det refereres til diskusjonen rundt Matlarys innlegg om hvor religionsfrihetens grenser går.

Det er altså viktig at man ikke begrenser religionsfriheten bare for å gjøre det, men fordi det ligger en skjellig grunn til. Det jeg vil fram til er selvsagt ikke at man skal sette bremser på den typen religionsutøvelse som har vært akseptert og tillatt i Norge, men at folk ikke skal tro "at alt som er religion er tillatt". Det er nemlig slik mange helt ukritisk tolker religionsfriheten, og det kan bli farlig på sikt.
Man kan heller ikke si at ytringsfriheten gir deg rett til å ytre deg over alt 24/7 på hvilken som helst måte du vil og om hva som helst.

Janne Haaland Matlary: Hvor går religionsfrihetens grenser?

"Hvis religionsfriheten er så stor, hvordan kan dette stoppes? Her minner professor Asbjørn Aarnes oss om etikken, eller det han kaller humanismen, i et innlegg forleden: Enhver religion må underkaste seg humanismens prøve: Er det man lærer, forenlig med menneskeverd og det gode?

[...]

Religionsfriheten, som andre menneskerettigheter, er del av et hele. Dette hele forutsetter ett bestemt politisk system: det pluralistiske demokrati, skille mellom religion og politikk og en rettsstat basert på statens lover.
Religionsfriheten eksisterer ikke i et vakuum. Det vil nesten alltid være permanente uenigheter mellom en stat og trossamfunn om etiske spørsmål. Denne uenigheten er naturlig, krever respekt og toleranse og beriker et demokrati fordi slikt mangfold er demokratiets kjennetegn.
Men alt er ikke tillatt i religionens navn, og alle har et etisk ansvar for at religionsfriheten ikke blir noe den ikke er."

Janne Haaland Matlary, Aftenposten, 04.03.08

Jeg er ikke veldig ofte enig med Janne Haaland Matlary om religion men det bør mane til ettertanke at en rådgiver for Paven mener man bør sette grenser for religionsutøvelse. Det vil si, antageligvis, når den blir veldig fysisk og åpenbart plagsom for omgivelsene.
Å lage et fiktivt skille mellom ekte og uekte religion går ikke, men det er ikke så vanskelig å lage et skille mellom hva som kan aksepteres i Norge og hva som ikke kan aksepteres.

Dropper kirkekrav for statsråder - beholder statskirke

"Notatet viser at Giske trolig legger de fleste anbefalingene [fra Gjønnes-utvalget] i skuffen. Ett av unntakene er det omstridte kravet i Grunnloven om at halvparten av statsrådene skal være medlemmer i Kirken. Dette blir trolig opphevet. [...] Regjeringen beholder også makten til å utnevne biskoper. Giske har tidligere signalisert at oppslutningen om de kirkelige organene er for svak til at de kan få ansvaret for å utnevne biskoper selv.
Da Gjønnes-utvalget la fram sin innstilling, mente et flertall at det var på tide å avvikle statskirken. Det har også nær sagt alle andre trossamfunn og ikke minst Human-Etisk Forbund ivret for lenge. I det fortrolige notatet antydes det imidlertid en grunnlovstekst der Kirken fortsatt gis en særstilling, og at statens ansvar for å finansiere
Regjeringen sier dermed også nei til et av de mest omstridte forslagene fra Gjønnes-utvalget, som ønsket å innføre en medlemskontingent for statskirkemedlemmer.
Men Human-Etisk Forbund får gjennomslag for et annet viktig krav. I notatet antydes det at såkalte livssynsnøytrale seremonirom lovfestes, til bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse. [...] Kong Harald har derimot ikke noe valg. Landets monark må fortsatt bekjenne seg til den lutherske tro. [...]
Trond Giske påpeker overfor VG at ingen endelige beslutninger er tatt, og at mye kan endres fram til regjeringen legger fram sin stortingsmelding helt i slutten av mars."

VG, 22.02.2008

Tidene forandrer seg. Hadde nok blitt både sint og frustrert tidligere, men de siste ti årene har vist at det finnes viktigere ting enn offisielle bindinger mellom stat og kirke. Norge er ett av de minst religiøse landene i verden. Mange land har færre bindinger mellom stat og kirke enn det vi har, men er langt mer religiøse. Kanskje er dette delvis på grunn av den modererende effekten en stor statskirke har. (se også den gledelige utviklingen i den største kirken i USA) Når halvparten av biskopene nylig gikk inn for homofile prester viser det at om vi ikke har klart å legge ned statskirken har samfunnet preget den ettertrykkelig. Dermed er den et mye mindre problem enn "livssynsminoritetene" som er der du virkelig finner mørkemannsholdninger, enten de er frikirkelige eller noe annet.
Selvsagt, mange kristne har for lengst begynt å melde seg ut(det var da jeg begynte å lure på om jeg hadde tatt feil), så det er ikke gitt at statskirken holder sammen uansett. Kanskje blir den borte, og jeg er for så vidt likegyldig. Men en ting er sikkert, og det er at åndskampen er langt viktigere på dette stadiet. USA er mer sekularisert offisielt sett enn det Norge er, men det er der du du må være skapateist, det er der alle slags livssynsminoriteter skal ha et ord med i laget for hver jævla bokside som skal brukes i undervisningen på skolen, det er der lærere ikke tør forelese om evolusjon og religionens rolle i slaveri fordi det blir bråk, det er der du som åpen ateist ikke kan bli president - så annonsefaksimilen i Fri Tanke der Norge sammenlignes med Iran, Libya osv. er skeiv. Faktisk er Danmark med også, og det er danskene som har klart å erte på seg den über-religiøse verden den siste uka. Danskene er meg bekjent ørlite mer ateistiske enn det vi er, og det kan de være på tross av statskirke. Derimot er det livssynsminoriteten Hizb ut-Tahrir som går amok i gatene på grunn av "blasfemi" mot noe annet enn "statens offisielle religion". (Jeg skulle seriøst foretrukket at noen tok seg bryet med å kristne Hizb ut-Tahrir. Lykke til.)

Ateister har langt viktigere ting å bekymre seg for enn tradisjonell statskirke, nemlig påtrengende religiøsitet. Og den finner vi utenfor statskirken. Det er dermed der kampen står i 2008 og i overskuelig framtid. Skulle statskirken igjen bli en påtrengende religiøs institusjon, så er det på grunn av økende religiøsitet - ikke på grunn av eldgamle offisielle bånd til staten. Igjen til USA (der alle verdens livssynsminoriteter samlet seg): det konstitusjonelle skillet mellom stat og religion har vært truet i lang tid på grunn av en økende religiøsitet. (Dette ser heldigvis ut til å snu)
Det hjelper altså ikke om statskirken oppheves om folk uansett har tenkt å være like religiøse som før.

At kravet om regjeringsmedlemmers medlemsskap oppheves er forresten meget bra. Synes også Kongen kunne ha sluppet, men det ble vel for tungvint. Er sikkert lettere å legge om til republikk enn å trekke ham ut av Statskirken.

Integrationsministern till attack mot Bibeln och Koranen

"– När människor hänvisar till religionsfriheten som om det skulle ge dem rätten att bete sig hur som helst mot andra människor, bara för att man kan hänvisa till några rader i Bibeln eller Koranen, så kan inte det kallas religionsfrihet, sade integrationsminister Nyamko Sabuni (fp) vid Folk och försvars rikskonferens i Sälen på söndagen.
Sabuni menande att ”vi kan inte leva bokstavstroget efter Bibeln eller Koranen”, rapporterar TT:s webbnyheter.
– Religionerna måste anpassa sig efter vad vi uppnått. Religionsfriheten handlar inte om att man får kränka de mänskliga rättigheterna, hävdade integrationsministern.
Hon sade att parallellt med växande migrationsströmmar växer i Sverige antalet människor som lever i förnekelse av att etnisk, kulturell och religiös mångfald är ”grunden för det samhälle vi bygger”.

Dagen.se, 2008-01-13

Religionsfrihet eller religions-o-frihet

"Behöver vi grundlagens skydd för religionsfriheten? Och behöver vi den alls när vi har mötesfrihet, yttrandefrihet och alla de andra friheterna i grundlagen som borde räcka även för religiöst bruk? För ska religiösa verkligen ha friheter som andra inte har? Inför grundlagsutredningen har frågan kommit upp till debatt.

[...]

Vid den tidpunkt då vi fick grundlagens skrivning om religionsfrihet, var syftet med texten lätt att förstå. Vi hade lämnat bakom oss en tusenårig tradition av att inte få välja religion fritt. Detta gällde inte bara valet av religion utan även tillhörigheten som sådan. Religion var ett tvingande obligatorium som vi inte kunde avsäga oss. Grundlagens skrivning om religionsfrihet var därför vid den tidpunkten glasklar i betydelsen frihet att välja, om vi ville, och vad vi ville, avseende religionstillhörighet. Efter 1952 kunde staten inte längre bestämma över våra religiösa val.
Idag har vi en ny situation där religionsfriheten allt oftare användas som ett argument för att inom sin religionstillhörighet fritt få göra som vi vill. Allt från halalslakt till omskärelse och hedersförtryck försvaras med hänvisning till den enskildes religionsfrihet och rätt att utöva sina religiösa sedvänjor. Därtill har allt oftare framförts synpunkten att religionsfrihet inte ska utläsas "frihet från religion"."

Ateistbloggen, 24 januari 2008

Religionsfag på villspor

"– Uansett om ein er religiøs eller ikkje, så er religion ein del av samfunnet, vår kultur og våre tradisjonar. Difor er det viktig å ha eit fag som opplyser om religion i skulen. Men dersom ein skal ha eit religionsfag som ikkje bryt med menneskerettane sitt prinsipp om likestilling på grunnlag av mellom anna kjønn, etnisitet og seksuell orientering, så må ein fjerne punktet om å ha forståing og respekt for alle trusoppfatningar, seier [Dag Øistein] Endsjø.

Religionsvitaren grunngjev kravet om å ta bort punktet om forståing og respekt med det konfliktfylte forholdet mellom religion og menneskerettar.

– Religionane har rett til å forskjellsbehandle til dømes kvinner, homofile eller funksjonshemma internt i sitt eige trussamfunn dersom det vert gjort på eit religiøst grunnlag. Men det er noko heilt anna å lovfeste at barna våre skal lære seg å ha respekt for ein slik praksis, seier han.

På Høyden (UiB), 1.2.2008

Kristendommens intoleranse

"[Religionshistoriker Einar Thomassen] er opptatt av kristendommens tilblivelseshistorie og mener også at kristendommen innførte en ny type religiøs intoleranse.
– Behovet for å eie den sanne kristne tradisjonen innebar også en trang til å kontrollere andres tanker.
- Kjetter-begrepet er i seg selv oppfunnet av kristendommen, og viser til tro som avviker fra den offisielle kirkes lære, altså oppfatninger som avviker fra de rettroendes.
- Man finner ikke samme trangen til kontroll noe annet sted blant antikkens religioner, sier Thomassen.[...]
I de første 100 årene etter kristendommens seier i Romerriket tok kristne livet av flere kristne kjettere enn de romerske myndighetene hadde henrettet av kristne de 300 årene i forveien, i følge Thomassen."

Forskning.no, 05. feb 2008

Jeg legger ikke så stor vekt på at kristendommen evt. var unik på dette området. Det er jeg nemlig ikke så sikker, på jfr. Sokrates. Men det uthevede avsnittet er det all grunn til å bite seg merke i.

Trossamfunn får diskriminere

"Norge ratifiserte Kvinnekonvensjonen i 1981, men denne er ikke tatt med i Menneskerettsloven. Den er derimot tatt med i Likestillingsloven, men det har blitt gitt unntak for «indre forhold i trossamfunn». Dette har svekket rettighetene til kvinner som er med i diskriminerende trossamfunn. Norge har blitt kritisert av FN for å tillate dette unntaket, og i Soria Moria-erklæringen er det et uttalt mål å inkorporere FNs kvinnekonvensjon i Menneskerettsloven. Det har fremdeles ikke blitt gjort.

[...]

En av de største utfordringene for oppfyllelsen av kvinners menneskerettigheter i det internasjonale samfunn er at mange stater har reservert seg mot sentrale artikler i FNs kvinnekonvensjon. De mest omfattende reservasjonene er lagt fram av stater som mener at konvensjonen strider mot tradisjonelle tolkninger av religiøse lover. Norge har tidligere uttalt i FN at reservasjonene må trekkes tilbake, fordi de undergraver hensikten ved Kvinnekonvensjonen. Konvensjonen retter seg mot fordommer, praksis og negative kulturelle eller tradisjonelle holdninger som svekker kvinners stilling. Skal Norge ha kredibilitet internasjonalt som et land med fokus på likestilling, må vi derfor selv fjerne unntaket for trossamfunn fra Likestillingsloven."

Line Begby, Dagbladet, 04.02.2008

Noe må forresten nevnes ang. diskriminering av homofile og kvinner i disse trossamfunnene. Det er et vanlig argument, og jeg har selv hatt denne innstillingen, at homofile og kvinner som melder seg inn i trossamfunn som diskriminerer ber om trøbbel. De burde kort sagt holde seg borte.

Dette er for så vidt fortsatt sant, men folk flest melder seg ikke inn i trossamfunn etter å ha lest om dem i avisen. De vokser opp i trossamfunn. Dermed er ikke diskrimineringen valgt. Om en gutt er homofil, og vokser opp i et veldig religiøst miljø, så må han bli minst 16 år før han kan melde seg ut, og da har han allerede blitt preget av 16 år med religiøst betont homofobi. Dette er mer enn nok til å gi ham indre konflikter. Hans kombinasjon av å være homofil og kristen er selvsagt paradoksal og ulogisk, men hva gjør du etter å ha blitt indoktrinert med den rette lære i 16 år? De fleste, enten vi er ateister eller religiøse er på mange måter preget av vår oppvekst. Hvis begge mine foreldre var kristne er det ikke sikkert at jeg hadde vært ateist. Forskjellen er at de som vokser opp i et religiøst miljø der diskriminering er sentralt vil bli langt sterkere preget av dette enn de som vokse ropp i et miljø der du får lov til å velge.

Så om en 17-åring er veldig kristen og homofil, så kan man egentlig konstatere at han ikke har valgt noen av delene. Han ble født som homofil og oppdratt til å være kristen.

Det er noe helt annet enn en voksen homofil mann som plutselig blir frelst og bestemmer seg for å melde seg inn i en pinsemenighet. Han fortjener ikke bedre, men gutter og jenter fortjener en oppvekst der religion ikke brukes til å stenge for deres utvikling.

Det samme gjelder selvsagt kvinnespørsmålet.

Det er også en annen ting i vårt kjære sosial-demokratiske land der vi yter etter evne og får etter behov. En menighet kan tenkes å få rett til å diskriminere, men har menigheten dermed krav på statsstøtte? Vigrid har ytringsfrihet, og de får lov til å dyrke sin spesielle variant av åsatroen - dermed har de religionsfrihet. Men de får ikke penger fra Staten, fordi diskriminering er et sentralt prinsipp for Vigrid.

Skal de diskriminere får de betale gildet selv. Slik burde logikken være i forhold til menigheter ellers også.

Religiösa inslag förbjuds i skolornas undervisning

"Religiösa inslag i skolundervisning ska totalförbjudas. Det har alliansens partiledare kommit överens om, erfar DN. Det blir också stopp för dolda ekonomiska bidrag - och en misskött skola ska kunna stängas på ett par veckor. "Eleverna måste skyddas från varje form av fundamentalism", säger skolminister Jan Björklund (fp). Regeringen sätter nu in ett nytt artilleri mot de religiösa friskolorna. Den största förändringen blir att all undervisning ska vara rensad från konfessionella beståndsdelar. Det handlar inte om något slut för vanlig religionskunskap. Men det innebär att en biologilärare inte kommer att få presentera Bibelns skapelseberättelse som en teori vid sidan om evolutionsläran.

[...]

Problem i religiösa friskolor har uppmärksammats mycket de senaste åren. Integrationsminister Nyamko Sabuni (fp) har velat förbjuda religiösa friskolor helt och hållet, och så sent som i förra månaden kallade socialdemokraternas partisekreterare Marita Ulvskog dem för "barnfängelser"."

Dagens Nyheter, 14 oktober 2007

Har tatt en liten pause i bloggingen her så dette kom som en positiv overraskelse fra Sverige!

Se også disse artiklene:
Dagens Nyheter: Både kd och s välkomnar skolminister Jan Björklunds förslag.
Fri Tanke: Utøvelse av religion totalforbys i svenske skoler

Fri Tanke: Christer Sturmark: "Kun forbud er godt nok"

"– Når en skole som for eksempel Plymouthskolen mener at de svenske utdanningsmyndighetene er et redskap for djevelen, og at evolusjonlæren er inspirert av Satan, er det helt illusorisk å forvente at de vil undervise i evolusjonsteorien på et objektivt grunnlag, sier Sturmark."

Ateistbloggen: Alliansen förbjuder religiösa inslag i undervisningen

"Enligt den obligatoriska skolans läroplan, Lpr 94, ska undervisningen bygga på kritiskt ifrågasättande och vara saklig och allsidig. Hur är det förenligt med en undervisning som bygger på uppenbarelser från auktoriteter och i vissa fall går rakt emot de vetenskapliga resultaten? Det står också i läroplanen att undervisningen ska vara icke-konfessionell, dvs den får inte baseras på en religiös lära. Skillnaden är kanske att det nu blir förbjudet i svensk lag att bryta mot läroplanen? Det borde i så fall ha varit olagligt för länge sedan så det är positivt att man äntligen lagstiftar om den saken."

Vårt liv som hund

Når profesjonelle terrorister truer med vold, er det fornuftig å holde hodet kaldt og ta nødvendige forholdsregler. Likevel er det naivitet av den mest himmelblå typen å tro at toleranse og respekt vil bli gjengjeldt. Her handler det om en muslimsk minoritet som forakter det sekulære demokratiet, som er autoritær, hatefull og klar til å bruke vold. Al-Qaida og deres allierte representerer religiøs fascisme. De ler hele veien til våpenlageret når norske intellektuelle prøver å skille mellom verdifull og uakseptabel religionskritikk.

John O. Egeland, Dagbladet, 18.09.2007

Religionsfrihetens konsekvenser

"For det andet er det heller ikke nok, at de begrunder deres krav på islam. For en begrundelse, der hviler på islam, kan ikke have vægt for folk, der ikke er muslimer. Hvis muslimerne kræver, at vi ikke må afbilde Muhammed, fordi der i islam er et forbud mod at afbilde Muhammed, så giver det os ikke i sig selv en grund, som vi som ikke-muslimer bør bøje os for. Tværtimod så bør muslimerne være klar over, at religionsfriheden indebærer, at ikke-muslimer har ret til at være helt uafhængige af islams love."

Kai Sørlander, Document.no, 17.09 2007

Åpner for niqab-forbud i skolen

Forbud mot ansiktssløret niqab i undervisningssituasjoner er ikke i strid med norsk lov og internasjonale konvensjoner. Det slår Justisdepartementet nå fast.

[...]

I deres tretten siders utredning om saken slås det blant annet fast at:
* Bruk av niqab og burka er ikke vernet av religionsfriheten i Grunnlovens §2.
* Et forbud mot niqab og burka i skolen er nødvendig utfra andre elevers rett til undervisning etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
* Et forbud er ikke i strid med barnekonvensjonen eller FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
* Et forbud vil ikke stride mot diskrimineringsvernet i menneskerettighetene.

[...]

Og det konkluderes med at hvis niqab og burka forstyrrer undervisningen generelt og «ødelegger for kommunikasjonen mellom elevene», kan et forbud trolig sies å beskytte de andre elevenes rett til undervisning, som er vernet i EMKs protokoll 2 artikkel 1.

Klassekampen, 07. september, 2007

Vi humanister vill inte förbjuda religion

"Vi har heller aldrig sagt att vi vill förbjuda religion. Vad vi säger däremot, är att bara för att man härleder sina värderingar från Bibeln eller Koranen, så åtnjuter man ingen diplomatisk åsiktsimmunitet, utan bör tåla att få se sina argument synade i sömmarna. Vi frågar oss också vilka speciella friheter en religiös ska ha som inte en icke-religiös omfattas av, och ifrågasätter därför grundlagens skrivning om religionsfrihet med hänvisning till de övriga friheter vi alla omfattas av."

blog.ateism.se, 19 juli 2007

Isländsk humanism med amerikansk krydda

"Den isländska humanistorganisationen Siðmennt kämpar med en reaktionär statskyrka i en frostig men underskön miljö. Christer Sturmark möter ordföranden Hope Knútsson i Reykjavík.

[...]

CS: Talar du nu om statliga skolor?
HK: Ja, de är alla statliga. De gör som de vill. De tar barnen till kyrkan utan att fråga föräldrarna och i kyrkan måste barnen delta i religiösa ritualer. Många ser inte något fel med det. Många föräldrar har så lite tid för sina barn att de är tacksamma för att skolan tar hand om dem.
Nu har vi fått en ny titel, ”skolpräst”, och de har installerats i fyra distrikt på Island. De har ett kontor på skolan och man tillåter prästerna att komma in i klassrummen och ta med sig barn till vad de kallar ”själavårdande samtal”. Föräldrarna vet för det mesta inte om detta förrän barnen kommer hem med en liten lapp som talar om att han eller hon har träffat prästen. Vi har protesterat mot detta varje dag den senaste tiden, och många föräldrar har skickat in klagomål som vi publicerar på vår hemsida. Vi har samlat dessa klagomål under lång tid nu och har påtalat för myndigheterna att allt detta är olagligt. Det strider mot FN:s deklaration om mänskliga rättigheter, det strider mot lärarnas etiska kod, det strider mot Islands konstitution, det är diskriminering. Det finns ingen annan grupp som skulle tillåtas komma in i skolan och göra vad de här prästerna gör. Det här ämnet har varit ett mycket hett spörsmål varje dag de senaste fyra-fem veckorna."

Humanisten Nr.02 / 2007

Men til gjengjeld har Island bare 7 kreasjonister!

[Kronikk] Avskaffa lagen om religionsfrihet

"Att varje människa skall ha rätt att tro på vilka gudomligheter eller andra väsen som helst liksom att tro att några sådana gudar och väsen inte existerar, är en självklar del av de mänskliga rättigheterna. Varje människa skall också ha rätt att uttrycka sin tro, mötas eller samlas kring sin tro. Dessa rättigheter skyddas genom en lagstadgad tankefrihet, mötesfrihet och föreningsfrihet. Likaså rätten att följa egna sedvanor, oavsett om de är religiösa eller kulturella, så länge de inte strider mot övrig lagstiftning.
Religionsfriheten tillför här ingenting. Den ger inga rättigheter eller friheter som inte redan är skyddade av övriga lagstadgade rättigheter.

[...]

Ishtiaq Ahmed
Professor i statsvetenskap

Lena Andersson
Författare, styrelseledamot i Humanisterna

Lars Bern
Författare, industriman, styrelseledamot i Humanisterna

Olle Häggström
Professor i matematisk statistik, styrelseledamot i Humanisterna

Ia Modin
Jurist, styrelseledamot i Humanisterna

Christer Sturmark
Styrelseordförande i förbundet Humanisterna

Torbjörn Tännsjö
Professor i praktisk filosofi

Björn Ulvaeus
Låtskrivare och medlem i Humanisterna"

Expressen, 17 maj 2007

Bra!
Forøvrig hadde svenske Humanisten et lengre intervju med Björn Ulvaeus i 2005.