Saera Khan

Det er interessant det som skjer rundt Saera Khan. Jeg stemmer ikke Arbeiderpartiet, og har mildest talt lite til overs for metafysisk spekulasjon, så man skulle tro at jeg opplevde en viss skadefryd, men det gjør jeg ikke. Kanskje er det fordi hun er den fineste politikeren på Tinget, men det er vel egentlig mest fordi jeg har likt mange av hennes utspill. Hun har etter mitt skjønn sagt mye fornuftig, så dermed er det en viss ironi over at hun muligens har vært talerør for noen spåkoner i Halden.
Det som gjør at jeg ikke akkurat fryder meg er at det er så klare paralleller til spillegalskap her og for den del alkoholisme, narkomani m.m. Dette handler ikke om grådighet, slik vi har sett fra andre politikere, men om avhengighet og naiv tro. Grådigheten her tilhører spåkonene, som ved å late som om de vet noe som helst om fremtiden, lurer naive mennesker til å kjøpe deres tjenester. Om Åslaug Haga hadde blitt lurt opp i stry pga. en lei stabbur-avhengighet skulle jeg hatt sympati for henne også. Så er det selvsagt ille at Saera Khan har løyet om dette, men det er igjen et fellestrekk hun deler med andre avhengige som lyver for å skjule avhengigheten de vet er feil.
Spåkonene Lillian Johansen og Elisabeth Vinje Andersen liker ikke løgn. De så seg nødt til å gå ut i VG i dag for å si at Saera Khan lyver. Hun lyver om fortiden - de lyver om framtiden. Hun lyver for å redde skinnet - de lyver for å tjene penger. Deres moralske pekefinger kan de stikke et sted der stjernenes posisjon ikke har noe å si.
Det var VG som avslørte denne saken, og all ære til dem for det. Jeg synes det er viktig å følge med på hvordan politikerne forvalter skattepengene våre og ikke minst hvordan de får innspill til politikken. Spåkonene må være blant de få her i landet som har fått betalt fra Stortinget for å være lobbyister. Jeg vet ikke hvor mye de har påvirket Khan, og hvor interesserte de er i rikspolitikk, men mange tvilsomme mennesker kunne nok ha tenkt seg å hatt makt over en politiker eller to. (Se bl.a: Rasputin.)
Dagbladet har sett seg nødt til å dekke saken også innimellom jævlig store annonser for spåtjenester:



Disse annonsene går vel hver dag eller noe, så det er store sjanser for at Dagbladet har tjent helt greit på Saera Khans misbruk av våre skattepenger. Da Dracula, unnskyld, Anne Aasheim, ble ansvarlig redaktør i Dagbladet var noe av det første som skjedde at telesex-annonsene røk ut:

"– Det er vel ikke uventet at en kvinnelig sjefredaktør fjerner dem, sier Anne Aasheim til Kampanje. [...] – Alle disse henvendelsene har satt en gjenklang i meg. Sexannonser fremstår i 2006 som gammelmodige, krenkende og provoserende for mange."

Men spåkoner er altså ikke gammelmodig?
Det hører med at hun spådde at de nå skulle få flere seriøse sponsorer, noe som aldri skjedde.
Uansett, kampen for å fjerne telesex-annonsene i Dagbladet har alltid vært en typisk kvinnesak, noe som Aasheim ikke legger skjul på, så da er det litt rart at de erstattet dette med dypt umoralske annonser som nettopp har kvinner som målgruppe. Før kunne kvinner irritere seg over sexannonser, og bla videre, mens dumme, enslige menn betalte for gildet. Men der mennene ved å ringe telesex fikk en prat og kanskje orgasme, og dermed fikk det de betalte for, betaler kvinner for løgn de tror er sannhet. Nå er det kvinnene som blir loppet for tusener av kroner pga. spåtjenester. Det er nemlig ikke tilfeldig at artikkelen i Dagens Næringsliv for en kort tid tilbake fortalte om «Anne Helene» som ringte for 100 000 kroner.

«Bare tre prosent av norske menn og 11 prosent av kvinnene mener astrologi - altså det å sette opp horoskoper og spå folk ut fra planetenes baner - er en vitenskap.»

Forsking.no 04. september 2007

Jeg har i en god del bloggposter tidligere postet statistikker om religion m.m. (Dagens Ateist og Daily Atheist) og har fått et OK innblikk i hvordan religiøsiteten og åndeligheten fordeler seg på planeten. Før jeg startet bloggingen trodde jeg at kvinner og menn var noenlunde like rasjonelle i hodet, men nå må jeg konstatere at kvinner faktisk er mye mer overtroiske enn menn. Som mann kan jeg selvsagt være ørlite selvgod, men det er litt for enkelt, og jeg løser heller ikke noe problem ved å flire av overtroiske kvinner.
Det må skytes inn at en gjennomsnittlig norsk kvinne er mye mindre overtroisk enn en gjennomsnittlig amerikansk mann, så kultur har mye å si. Men bortsett fra land vi ikke liker å sammenligne oss med, der nesten alle er veldig overtroiske er det slik i det mer rasjonelle vesten at det er kvinner som fortsatt er mest overtroiske. Heldigvis i mye mindre grad enn før. Denne posten, og medfølgende PDF, er veldig talende.

Enhver feminist er veldig flink til å påpeke hvordan skjulte mekanismer i samfunnet påvirker jenter og kvinner til å oppføre seg på bestemte måter samtidig som kvinnene til feministenes ergrelse tror dette er helt naturlig for dem.
Uten å gå inn i feministisk teori kan jeg i alle fall fort konstatere at dameblader renner over av spådamer som må ha en innvirkning på faste lesere. Jeg leser ikke særlig mye dameblader nå om dagen, men min mor leste Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad fast, og jeg leste det meste jeg fant i huset. I damebladene var det stadig spådamer på ferde. Intervjuer med lurendreiere fra det ganske land og utland, ukentlige horoskoper, mega-artikler om hvert stjernetegn, bilag og bøker ved inngangen til hvert nye år som fortalte meg hvordan dette året skulle bli for akkurat mitt stjernetegn(dvs. for meg og 1/12 av kloden). Jeg husker fortsatt da jeg hørte om det «nye» stjernetegnet vannbæreren som skulle presses inn et sted i zodiacen, og informative artikler om kinesisk astrologi i rottens år. Faren min, derimot, leste Vi Menn, og der var det aldri spådamer, men historier om naziubåter på havets bunn og fjols til fjells i Himalaya. OK, det ble vel en UFO her og der, men det er forskjell på usannsynlig og umulig.
I dag er det bare når jeg leser Dagbladet at jeg merker noe til spådamer som Henning Lee Yang. Selv om menn også lar seg lure, er det bare kvinner som pepres med spådamer i alle kanaler. Sa jeg kanal? Her er dagens program(torsdag) i kvinnekanalen FEM:

18.30 Motejuryen (29:122)
19.00 Studio 5 (15)
19.30 En, to, tre - oppussing! (9:70)
20.30 Gatehypnose (8:15)
21.00 Paranormal State (8:20)
21.30 Studio 5 (16)
22.00 Synske barn (2:6)
23.00 Det spøker! (11:14)
23.55 The Closer (7:15)
00.45 Klarsynte etterforskere (9:10)
01.35 SLUTT

Her tidligere vurderte jeg en møysommelig gjennomgang av damebladenes husmorokkultisme, men det ble det aldri noe av, selv om et kort blikk på Narvesen den uka sa meg at det var en del å hente. Jeg kom vel frem til at jeg ikke gadd kjøpe masse blader til det formålet.

Faktum er i alle fall at selv om det nok er en viss forskjell på kvinner og menn rent biologisk når det gjelder hvordan vi forholder oss til rasjonalitet, så er det bare kvinner som blir døket ned i astrologi og overtro fra de er passelig gamle. "Flink pike" og "hore og madonna" har vi hørt om, men "overtroisk pike" bør også inn i det feministiske vokabularet. Det er en selvforsterkende stereotypi.
Det går en klar parallell til slankehysteri og motefiksering, som er mer utbredt hos kvinner enn menn, og det er damer som tilfeldigvis leser flest blader som har dette som spesialfelt. Også menn lar seg påvirke mer av slikt i dag enn før, og det kan nettopp spores tilbake til økt press fra sponsorer som øyner et nytt marked. Det fører til flere åndssvake artikler som forklarer hvordan menn skal trimme bikinilinja og bli selvbrune. Hvis manneblader kjørte like mange astrologi-annonser og tåke-historier som dameblader, så kunne vi nok sett en viss økning i antallet overtroiske menn også.

Derfor er det med en viss ydmykhet, snarere enn mannssjåvinistisk skadefryd, at jeg ofte påpeker dette skillet mellom kvinner og menn. Feminister bør se det som sin sak å bli kvitt spådomsdriten og overtroen, så vi får likestilling på dette området også.

Avslutningsvis håper jeg i det minste at Saera Khan blir kurert for all overtro, og ønsker henne tilbake i politikken i nærmeste framtid.

Gud på tjukken

"Vi må ikke innskrenke Gud ved å bare omtale Gud som en far og mann, mener norsk teolog. I Det gamle testamentet omtales Gud på mange måter, både i kvinnelig og mannlig språk" Forskning.no, 22. juni 2008 Det er interessant det forsker Hanne Løland har sett på, at språket i Jesaia omtaler Gud på en kvinnelig måte. Nærmere bestemt har hun funnet frem til Jesaia, 42:13-14, 46:3-4 og 49: 14-14, som nærleses i en avhandling. "42:13 Herren drar ut som en helt, som en kriger vekker han sin stridslyst; han lar hærropet runge og viser sin styrke for fiendene: 14 I lange tider har jeg vært rolig, har tidd og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg fnyser og snapper etter været." "49:14 Sion sier: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.» 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg." Joda, artig er det. Problemet, som veldig tydelig kan leses ut fra Forskning.no-artikkelen (Hentet fra "Lys og Liv" står det) er at man bruker tre bibelvers til å mekke sitt eget narrativ. For all del, det uttales ikke direkte (det er en unnlatelsessynd). Om ikke Lølands, så journalistens. "Se her, kvinnelig språk om Gud!" Ikke "Se her, i et hav av misogyni, vold og syke fantasier fant vi et noenlunde brukbart vers." Det er spesielt denne ordlyden jeg stusser over: "Vi kan lære av GT som har en stor variasjon i sitt gudsspråk. Her brukes kvinnelige og mannlige bilder om hverandre."(Journalistens sitat) I denne sammenhengen ser det ut som om det er nesten like mange observasjoner av mannlige og kvinnelige bilder, noe som selvsagt ikke er tilfelle. Likevel vil det være fristende for liberale teologer og diverse synsere å bruke dette i en videre kjønnsdebatt innen kirken for å underbygge at Gud ikke nødvendigvis er en mannlig kjiping. Og for dette formål kan man altså bruke Jesaia, av alle. Men her følger et litt mer representativt utdrag, fra Jesaia 3: Dom over Sions døtre 16 Herren har sagt: Fordi Sions døtre er stolte og går med kneisende nakke, kaster lokkende blikk til siden, går omkring og tripper og klirrer med sine fotringer, 17 så vil Herren la Sions døtre bli fulle av skurv i hodet og gjøre dem snaue om pannen. 18 Den dagen skal Herren ta fra dem all deres stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene, 19 øreringene, armbåndene og slørene, 20 hodepynten, fotkjedene og beltene, lukteflaskene og amulettene, 21 fingerringene og neseringene, 22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene, 23 speilene, underkjolene, hodetørklærne og kastene. 24 Da blir det stank istedenfor vellukt, rep istedenfor belte, skallet hode for kunstige krøller, strieplagg istedenfor stasklær og brennemerke for skjønnhet." Kvinne er kvinne verst? Se også: David Plotz - Blogging the Bible: The Complete Book of Isaiah The Skeptic's Annotated Bible: Isaiah

Flere personlig kristne – svakere likestilling

"Hva hemmer og hva fremmer likestilling mellom kjønnene rundt om i landet? I denne kronikken skriver Dag Ellingsen at det kan tyde på at kristentro ikke akkurat styrker likestilling mellom kjønnene – og motsatt: Likestillingen er sterkest i fylker der kristentroen er svakere. Sterkest er utslagene der den religiøse oppslutningen er bredest – i Agderfylkene.

[...]

Det er mange av de samme fylkene som hele tiden har pekt seg ut som svake på likestilling. Vest-Agder har hvert eneste år kommet på sisteplass, mens Aust-Agder og Møre og Romsdal har vekslet på å ha nest siste og tredje siste plass blant fylkene. Rogaland og Østfold har også vært fylker som jevnt over har hatt svake plasseringer.

Det er også mulig å skille ut en klynge av kommuner som jevnt over skårer dårlig. Det går et belte av kommuner fra vest i Telemark til øst i Rogaland, med rundt 15 kommuner som jevnt over kommer dårlig ut.

SSB har flere ganger kommentert dette funnet med karakteristikken "bibelbeltet". De større byene, med unntak av Drammen, befant seg alle over landsgjennomsnittet på indeksen i 2007. Kristiansand er den eneste storbyen som ligger i Agder. Med skåren 2,7 på likestillingsindeksen blir denne byen ”slått” av både Trondheim, Oslo, Stavanger og Bergen.

[...]

Statistisk sentralbyrå har ikke jevnlige undersøkelser for å kartlegge nordmenns religiøsitet. Det finnes data om medlemskap i statskirken som lar seg anvende på regionalt nivå, men dette sier relativt lite. Snarere er det slik at mange fylker med relativt lave andeler medlemmer av statskirken, kjennetegnes av høy tilslutning til frikirkene. Dette er for eksempel tydelig i Vest-Agder.

Det finnes flere andre kilder for å finne regionale fordelinger av religiøsitet i Norge. Vi finner størst grunn til å feste lit til undersøkelsen "Norsk Monitor", foretatt av Synovate MMI. Den har løpt hvert annet år helt siden 1985 med de samme spørsmålene om religiøsitet. Professor Ottar Hellevik er den faglige hovedansvarlige for undersøkelsen, og har gjort noen interessante spesialkjøringer:

Rundt to av ti av landets innbyggere regner seg som personlig kristne. I Vest-Agder er det fire av ti. I fylker som Hedmark og Nord-Trøndelag er det bare rundt 16 prosent personlig kristne. Det er bare i Agderfylkene at mer enn hver tiende innbygger går 10 ganger eller mer til gudstjeneste i året.

I Hedmark og flere av de nordligste fylkene er det bare 2-3 prosent som viser så stor religiøs interesse. Tidligere kunne man regne Sørlandet og Vestlandet som et slags religiøst fellesområde, slik er det ikke lenger: Sørlandet er alene om å skille seg ut.

Og den religiøse interessen blant egdene stopper ikke der. Mange er medlemmer i kirkesamfunn som ikke er del av Statskirken, og det gjenspeiler seg i hvor mange som deltar i religiøs møtevirksomhet utenfor kirken.

20 prosent av vestegdene går 10 ganger eller oftere på slike møter i året, i tillegg kommer 6 prosent som går 4-9 ganger. Igjen er austegdene noe mindre flittige, men langt flittigere enn i resten av landet. Motsatt er det under 2 prosent av Hedmarkingene som går 10 ganger eller mer på slike møter, og stort flere er det ikke i mange av de nordligste fylkene."

Dag Ellingsen, Forskning.no,21. april 2008

Kanskje ingen bombe akkurat, men det var interessant å se forskjellene tallfestet.
Les mer om beregningene i selve artikkelen.


Se også:

"Samboerforhold sprekker oftest på Sørlandet
Samboere med barn på Sørlandet er mer utsatt for samlivsbrudd enn i andre landsdeler, viser en ny studie.
Forskeren Turid Noack ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) har kommet frem til denne konklusjonen etter å ha studert tallene, ifølge Fædrelandsvennen.
- Vi trodde at brudd i samboerskap også skulle ligge lavt på Sørlandet, siden skilsmissestatistikken er lav i denne regionen, sier hun.[...] - Da viste det seg at samboerskap i Agder-fylkene røk hyppigere enn ellers i landet.
Hun tror at en av grunnene til de hyppige bruddene, er at gruppen er i kraftig mindretall på "det blide sørlandet" som vanligvis forbindes med sterk kristen tro og tradisjonelle parforhold. [...]
Noack mener det kan være interessant å se på om det er en egen gruppe mennesker som inngår samboerskap i Agder."

DagenMagazinet, 22.04.2008

Kvinners rettigheter på veien mot et multikulturelt samfunn

"Et viktig aspekt ved likestillingen i Norge som i stor grad har vært neglisjert, og som dessverre mangler mye av det momentet og den kraften som har karakterisert norsk kvinnekamp, er kampen for solidaritet med og likestilling for innvandrerkvinner. Den første sosiale situasjonen som påvirker minoritetskvinner i Norge, og som vi vil ta opp til debatt, er altså forholdet mellom norske feminister og minoritetskvinner. Min erfaring er at en stor del etnisk norske kvinnerettsforkjempere blir passive i møtet med overgrep, vold og mangel på likestilling som rammer store grupper av minoritetskvinner. Det er nesten så man skulle tro at likestilling mellom kjønnene er noe som først og fremst ses som viktig for den etnisk norske delen av befolkningen. Én mulig forklaring er at det settes for mye lit til at staten skal løse minoritetskvinners problemer. Resultatet av dette er passivisering av den kvinnekampen som burde fortsette med uforminsket styrke i de sektorer av samfunnet der innsikter og praksis fra norsk kvinnekamp ennå ikke har vunnet innpass."

Erlinda Muñoz, Utrop, 06.03.08

Norske feminister har nok blitt veldig flinke til å tolerere den urett som ikke rammer dem selv. Det gjør vi kanskje alle i større eller mindre grad, men de er samtidig stolte av det.
Vi kan jo ellers se på årets paroler på kvinnedagen:

"Fant årets 8. mars-paroler, og de er jo like inspirerende som alltid. Jeg er fortsatt imponert over at internasjonal kvinnesolidaritet betyr å overlate afghanske kvinner til Taliban, også kjent for å kappe hodet av lærere bare fordi de lærer små jenter å lese.

[...]

Kriminaliser horekundene NÅ!
Hev kvinnelønna! Likelønn nå!
6-timers normalarbeisdag med full lønnskompensasjon!
Likestill skift og turnus nå!
Avtalefestet pensjon skal bestå! Det gir vi oss aldri på!
Befolkningsveksten begynner ikke alltid på soverommet - Ja til assistert befruktining for lesbiske!
Nei til abortregister! Forsvar abortloven!
Fred og trygghet for afghanske kvinner! Hent soldatene hjem!
Til kamp mot kjønnslemlestelse!
Ikke "bare flørting" - si nei til seksuell trakassering!
Kamp mot incest og seksuelle overgrep mot barn!
Rosa prinsesser og tøffe superhelter? Nei til snevre barndommer!
Full barnehagedekning! Flere førskolelærere!
Ja til likelønn! Veto mot EUs tjenestedirektiv!"

Vampus.blogspot.com, mars 03, 2008

Bortsett fra omskjæring (det skulle bare mangle) er det faktisk ikke noe som helst som går konkret på religion og kultur som undertrykkende mekanismer hos innvandrerbefolkningen. Dette hadde ikke vært så ille hvis det ikke tradisjonelt hadde vært en skyteskive for feministene. Men nå er det helt stille.

Jeg må understreke at refsen ikke handler om at høyresiden alltid har vært så mye bedre. Det er det ingen grunn til å tro. Både konservatisme og liberalisme har handikap i møte med religioner. Konservatismen pleier å like religioner, mens liberalismen, på tross av intellektuell kritikk av religion, tillater det aller meste.
Det det handler om er at venstresiden har vingeklippet seg selv på et sentralt område, og enda verre, kritikken av religion som undertrykkende mekanisme er et område der historien har gitt venstresiden rett.
Og så skal dette bare kastes vrak på.

NAV brukte sharialoven - setter likestillingen tilbake 100 år

Det er ikke bare svenskene som har brukt sharialoven. Også norske NAV har gjort det. Som det går frem av artikkelen fra Aftenposten i dag (onsdag 27. februar 2008) har en separert somalisk kvinne ikke fått det hun har krav på fordi NAV ville ha en attest fra imamer. Men imamene, som ikke brydde seg om at hennes eksmann var voldelig mot henne og har sittet et år i fengsel, har ikke villet gi henne en slik attest da hennes eks-mann ikke ville gå med på en skilsmisse i henhold til sharia.

Dette viser helt tydelig hvem som er den tapende parten her, og hvordan det blir å leke med sharia. Slik sett bør vi egentlig takke NAV - før de ansvarlige tar sin hatt og går.

Det er grunn til å minne om at for norske kvinner var ikke alltid skilsmisse noen selvfølge:

Skilsmisse
I det før-industrielle samfunnet var det gjerne slik at en mann lett kunne få skilsmisse fra konen sin, mens hun vanskelig eller ikke kunne få det. Dersom en kvinne trass hindringene klarte å gå fra mannen sin, satt han gjerne igjen med ungene og eiendommen deres, mens alt hun hadde var skam.
I 1909 fikk Norge en ny skilsmisselov som styrket kvinnenes rettigheter, og gav de to ektefellene lik rett til å ta ut skilsmisse.

Fra artikkelen "Kvinnebevegelsen" i Wikipedia

NAV er altså villig til å sette likestillingen tilbake 100 år, og de som heier mest er stort sett sosialister.

Oppdatering: Aftenposten har nå en artikkel på nett.

"Saken ble først kjent i VG i november i fjor. Ifølge avisen har kvinnen flere ganger bedt mannen om skilsmisse, men han nekter. Hun har vært i to moskéer i Oslo, men begge steder sier imamen at han ikke kan gi henne skilsmisse om ikke mannen møter opp og gir sitt samtykke."

Trossamfunn får diskriminere

"Norge ratifiserte Kvinnekonvensjonen i 1981, men denne er ikke tatt med i Menneskerettsloven. Den er derimot tatt med i Likestillingsloven, men det har blitt gitt unntak for «indre forhold i trossamfunn». Dette har svekket rettighetene til kvinner som er med i diskriminerende trossamfunn. Norge har blitt kritisert av FN for å tillate dette unntaket, og i Soria Moria-erklæringen er det et uttalt mål å inkorporere FNs kvinnekonvensjon i Menneskerettsloven. Det har fremdeles ikke blitt gjort.

[...]

En av de største utfordringene for oppfyllelsen av kvinners menneskerettigheter i det internasjonale samfunn er at mange stater har reservert seg mot sentrale artikler i FNs kvinnekonvensjon. De mest omfattende reservasjonene er lagt fram av stater som mener at konvensjonen strider mot tradisjonelle tolkninger av religiøse lover. Norge har tidligere uttalt i FN at reservasjonene må trekkes tilbake, fordi de undergraver hensikten ved Kvinnekonvensjonen. Konvensjonen retter seg mot fordommer, praksis og negative kulturelle eller tradisjonelle holdninger som svekker kvinners stilling. Skal Norge ha kredibilitet internasjonalt som et land med fokus på likestilling, må vi derfor selv fjerne unntaket for trossamfunn fra Likestillingsloven."

Line Begby, Dagbladet, 04.02.2008

Noe må forresten nevnes ang. diskriminering av homofile og kvinner i disse trossamfunnene. Det er et vanlig argument, og jeg har selv hatt denne innstillingen, at homofile og kvinner som melder seg inn i trossamfunn som diskriminerer ber om trøbbel. De burde kort sagt holde seg borte.

Dette er for så vidt fortsatt sant, men folk flest melder seg ikke inn i trossamfunn etter å ha lest om dem i avisen. De vokser opp i trossamfunn. Dermed er ikke diskrimineringen valgt. Om en gutt er homofil, og vokser opp i et veldig religiøst miljø, så må han bli minst 16 år før han kan melde seg ut, og da har han allerede blitt preget av 16 år med religiøst betont homofobi. Dette er mer enn nok til å gi ham indre konflikter. Hans kombinasjon av å være homofil og kristen er selvsagt paradoksal og ulogisk, men hva gjør du etter å ha blitt indoktrinert med den rette lære i 16 år? De fleste, enten vi er ateister eller religiøse er på mange måter preget av vår oppvekst. Hvis begge mine foreldre var kristne er det ikke sikkert at jeg hadde vært ateist. Forskjellen er at de som vokser opp i et religiøst miljø der diskriminering er sentralt vil bli langt sterkere preget av dette enn de som vokse ropp i et miljø der du får lov til å velge.

Så om en 17-åring er veldig kristen og homofil, så kan man egentlig konstatere at han ikke har valgt noen av delene. Han ble født som homofil og oppdratt til å være kristen.

Det er noe helt annet enn en voksen homofil mann som plutselig blir frelst og bestemmer seg for å melde seg inn i en pinsemenighet. Han fortjener ikke bedre, men gutter og jenter fortjener en oppvekst der religion ikke brukes til å stenge for deres utvikling.

Det samme gjelder selvsagt kvinnespørsmålet.

Det er også en annen ting i vårt kjære sosial-demokratiske land der vi yter etter evne og får etter behov. En menighet kan tenkes å få rett til å diskriminere, men har menigheten dermed krav på statsstøtte? Vigrid har ytringsfrihet, og de får lov til å dyrke sin spesielle variant av åsatroen - dermed har de religionsfrihet. Men de får ikke penger fra Staten, fordi diskriminering er et sentralt prinsipp for Vigrid.

Skal de diskriminere får de betale gildet selv. Slik burde logikken være i forhold til menigheter ellers også.

Negativt kvinnesyn i Det nye testamentet

"At apostelen Paulus var streng, særlig mot "sladrende kvinnfolk" og "feminine trosmotstandere", bekreftes i en ny doktorgrad avlagt ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Marianne Bjelland Kartzow har undersøkt hvordan avvikende lære blir avfeid som kvinnelig sladder i Det nye testamentet. Hun har særlig tatt for seg Pastoralbrevene, Paulus sine brev til trosfellene Timoteus og Titus i Det nye testamentet.
Pauli ord underordner og latterliggjør kvinner, og apostelen slenger gjerne påstander om "kvinnelighet" etter trosmotstandere, viser forskningen.
- I Pastoralbrevene utsettes kvinner for karikering og klandring, sier Marianne Bjelland Kartzow.

[...]

- Jeg mener at lesningen jeg gjør, vil vise at disse brevene, som har en autoritativ status, bruker de samme klisjéfylte forestillingene om kjønn som fantes i antikken.
- Dette er viktig kunnskap å få fram, i forhold til hva slags normativ status disse tekstene bør ha."

Forskning.no, 24.12.07

Pupper, frivillighet og slikt

Jeg hørte på Ukeslutt for 01.12.07 på podcast. Saken det er snakk om er at Tove Lill Løite som er formann i FpU i Kristiansand og modell har kastet klærne foran kameraet. Det er jo hyggelig men ikke for Sosialistisk Ungdoms Kirsti Bergstø.
Intervjuet i Fedrelandsvennen er veldig kort, så jeg skrev ned et vesentlig parti av det hun sa i Ukeslutt:

"Alle blir jo påvirket av det samfunnet man lever i, og dessverre er det slik at jenter i ung alder får positiv oppmerksomhet på å kle av seg, på å være tilgjengelig og på å spille på pornoens og menns premisser. Det synes jeg er veldig trist. Men selv om hun gjør dette frivillig, så så tar hun valg som får konsekvenser for andre jenters liv. Fordi at andre jenter opplever i sin hverdag å bli klådd på og opplever seksuell trakassering og opplever å bli utsatt for et syn der man forventer at kvinner skal være tilgjengelig som objekt for menn og ikke bli tatt på alvor."

Dette er velkjent retorikk. Det som er interessant er at den samme retorikken forsvinner på venstresiden når det er snakk om hijab, niqab, burka eller hva det nå er. Da er det plutselig jentenes eget valg å gå med hijab, og det har ingen noe med.
Jeg må presisere med én gang at jeg ikke vet hva Kirsti Bergstø personlig mener om hijab. Det hender at også sosialister har motforestillinger. Men hun er leder for Sosialistisk Ungdom, og de har en stor banner på sidene sine som taler for seg selv.

Så la oss få dette helt klart:


OK, så det jeg har gjort nå er å si at begge deler er like mye eller like lite et personlig valg. Jeg har på den ene siden gitt Bergstø rett i at Tove Lill Løyte tar valg for andre, men på den andre siden må Bergstø akseptere at jenter som frivillig går med hijab ikke kan bruke frihetsretorikken, fordi det gjør det vanskeligere for andre jenter å slippe å gå med hijab hvis jentene i nabolaget gjør det.

Men så enkelt er det likevel ikke.
Tove Lill Løyte bryter konvensjoner. Bergstø kan si hva hun vil, men det er ikke noe konservativt ideal at jenter kaster klærne i hytt og pine. Man kan ikke anta at foreldrene og familien ellers til Løyte håpte at hun skulle bli nakenmodell. Det som virker til å være typisk reaksjonsmønster når nakenfotograferingen godtas er heller "Jaja, du får gjøre det du synes er best." I den grad familien aksepterer det er familien ytterst sjelden en pådriver for at jentene skal kaste klærne. Det er et selvstendig valg. Selvsagt har Bergstø rett i at de kan følge eksempler fra andre modeller, men familien, kirken, naboene, vennene og verdenskjente terrorister oppfordrer ikke jenter som Tove Lill Løyte til å kaste klærne. Ingen profet har sagt at kvinner skal la seg avbilde nakne.
Nå sier jeg igjen ikke at dette alltid er helt frivillig, for kjærester m.m. kan sikkert ofte være pådrivere. Og noen jenter gjør dårlige valg de angrer på. Det jeg snakker om er at graden av frivillighet er langt høyere enn den er for jenter i muslimske miljøer. Der må du være sterk for å stå i mot. Det finnes ikke noen land der kvinner er påbudt å kle seg naken foran kameraet. Ingen har det som "kultur" at nakenfotografering er en del av enhver skikkelig jentes liv.
Å stille opp som nakenmodell er og blir en litt vågal ting som jenter (og gutter) av mange slags grunner, men aldri for å passe inn.

Oppdatering:
To dager etter at dette ble skrevet dukket det opp en stygg sak fra Canada, der faren til en jente på 16 år gav henne så hard medfart at hun til slutt døde av skadene. Grunnen var at hun ikke ville gå med hijab.

"The girl’s 57-year-old father, Muhammad Parvez, has been charged with murder. Aqsa’s 26-year-old brother, Waqas Parvez, has been charged with obstructing police."

Sløret eller livet

"Akademikerne og media svikter de muslimske kvinnene, skriver Hege Storhaug. [...]
[Hennes nye bok heter] Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme. På over 150 sider fører islamkritikeren argumenter for et forbud mot slør i det offentlige rom, på skoler og i det offentlige arbeidslivet. Sløret markerer kvinnefiendtlighet og undertrykkelse, og må forstås som et resultat av, og som en katalysator for, politisering og radikalisering av islam, mener Storhaug.
[...]
Flere akademikere og journalister blir kraftig kritisert i boka, spesielt Tore Lindholm, Ingvill Thorson Plesner og Martine Aurdal, som alle ifølge Storhaug har sammenliknet hijab med det tradisjonelle norske skautet.
En slik sammenligning er naiv, hevder Hege Storhaug. Hun hevder at skaut ble brukt av hygieniske og praktisk årsaker, og ikke var ment å skulle segregere kvinner fra menn. Meningen med skautet var heller ikke at kvinner hadde et ansvar for å ikke vekke mennenes begjær, eller at hun var religiøst eller rettighetsmessig underordnet mannen. Skautet har heller aldri vært brukt som et religionspolitisk emblem, mener Storhaug."

Dagbladet, 4. oktober 2007

Et sammendrag av boka i artikkelen.

Se også:

Kast sløret av Chahdortt Djavann, i information.dk (2006)
"At nogle voksne kvinder ønsker at bære slør er deres egen sag. Men i de offentlige institutioner skal alle være underlagt de samme verdslige love og ikke være underlagt den ene eller den anden religions dogmer og forskrifter"

Forresten, se også:
Dagbladet ute etter Hege Storhaugs skalp

Det har kommet et motinnlegg fra en muslimnsk kvinne. At hun er uenig er ikke så overraskende, men her er et sitat å bite seg merke i:

"Jeg er enig med Storhaug i en ting, og det er det er feil å sammenlikne hijaben med det norske skautet. Det er mer riktig å sammenlikne det med nonnens hodeplagg.
Den eneste forskjellen mellom nonner og norske muslimske kvinner, er at vi går litt mindre tildekket. I likhet med hijaben er nonnedrakten et religiøst plagg. Storhaug kan gjerne argumentere for at hijaben er et politisk og ikke religiøst symbol."

Med andre ord er det klart at norske kulturrelativister som drar helt vilkårlige sammenligninger mellom hijab og skaut pga. overfladisk likhet altså er ute og kjører.