Viser innlegg med etiketten Bibelen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bibelen. Vis alle innlegg

lørdag 17. mars 2012

Norske prester og pastorer tror på tull og tøys

Vårt Land har gjort en undersøkelse blant prester og pastorer på om de tror på bibelens fortellinger om skapelsen og Noahs ark. 200 har blitt spurt, men bare 58 har svart, så det er ikke en veldig stor svarprosent.

Her er resultatene:

    "Tror du på evolusjonslæren?
    10,5 prosent svarte Ja
    40,4 prosent svarte Ja, men menneskene står i en særstilling over dyrene
    33,3 prosent svarte Nei
    15,8 prosent svarte Annet eller Vet ikke


    Mener du bibelens fremstilling av skapelsen er en historisk eller billedlig fortelling?
    15,8 prosent svarte Historisk korrekt
    75,4 prosent svarte En billedlig fortelling
    8,8 prosent svarte Annet
    Tror du historien om Noahs ark og syndeflommen viser til en historisk hendelse?
    56,9 prosent svarte Ja
    17,2 prosent svarte Nei
    20,7 prosent svarte Mye peker på at det har vært en storflom, men så kan man jo stille spørsmål med arken og Noah.
    5,1 prosent svarte Annet eller Vet ikke"
Det er ikke så mange som tror på skapelsen, så den er grei. Men når det gjelder Noahs ark, så synes jeg at 56,9% er ganske mange.
Jeg leser for tiden en bok som heter "Biblical Nonsense" av Jason Long som er rettet mot folk med et fundamentalistisk bibelsyn eller som prøver å komme seg ut fra det. Her er det ikke snakk om kritikk av  "sofistikert teologi" men fundamentalistisk tro slik denne undersøkelsen viser at mange norske prester og pastorer tror på. Uansett, jeg har akkurat blitt ferdig med kapittelet om syndefloden. Jeg trodde ikke kapittelet var særlig relevant for norske forhold men jeg tok tydeligvis feil, så jeg skal ta og sammenfatte en del poenger:


1. Gud skulle utrydde ondskapen, men enhver som har lest bibelen ser at det ikke skjedde.
2. Ørten ekspedisjoner har ikke funnet rester etter noen ark på Ararat.
3. Ingen skrev ned historien før 2000 år senere.
4. Historien om Gilgamesj har også en syndeflod som er svært lik og som ble skrevet ned ca 1000 år før. Les en sammenfatning her:
5. Man har beviser på at det har eksistert sivilisasjoner i Kina, Egypt, Babylon og Mesopotamia nettopp i syndeflodsperioden uten at de har blitt avbrutt på noen måte.
6. Flere hundre millioner dyrearter eksisterte på denne tiden. Hvordan skulle man få plass til to av hver dyreart i båten? Hvordan fikk han tak i isbjørner, lamaer, koalabjørner og pingviner? På én uke?
7. Det ville ikke vært nok oksygen på båten for alle dyrene, så de ville nesten alle ha blittt kvalt. Spesielt tatt i betraktning all metan-gassen fra avføringen. Med all gassen ville det også vært farlig om Noah ville koke mat over et bål.
8. Hva skulle de alle spise? Rovdyr tåler ikke spise vegetermat over lang tid, og mange andre dyr må ha fersk mat. Det ville kommet mange skadedyr i maten, og fuktigheten på båten ville gjort at det hadde blitt mye mugg og maten hadde dermed blitt uspiselig.
9. Bier og maur kunne ikke overlevd med bare en av hver. 
10. Mannskapet på åtte personer hadde ikke vært stort nok til å ta vare på og mate alle dyrene. 
11. Virus, bakterier, sopp og andre mikroorganismer måtte også overleve, og da ville de ha gjort det i familien Noah. Det hadde blitt en stor påkjenning for mannskapet.
12. Man skulle tro det gikk greit med fiskene, men de hadde ikke tålt alt ferskvannet som kom ned i havet.
13. Vannet stod 15 alen over fjellene, altså 8848 meter + 15 alen. Hvordan skulle en båt av sypresstre overleve denne turen når det måtte regne seks tommer i minuttet for å få nok vann på førti dager? Så mye vann finnes det forøvrig ikke på jorden.
14. Med så mye nedbør ville det også ha kommet mye vann inn i båten, og de hadde ikke vært mange nok til å bemanne pumpene for å få ut vannet.
15. Det var åtte mennesker ombord. Hvordan skulle de på to hundre år skape en stor nok befolkning til at historien om Babels tårn og forvirringen blant alle folkeslagene skulle være realistisk? Hva med innavlsproblematikken?
16. Flommen ville ha smeltet polarisen, men islag fra Grønland og Antarktis kan dateres 40 000 år bakover.
17. Når vannet hadde forsvunnet, så ville det tatt lang tid før det kom noen planter opp av bakken som dyr kunne leve av. For ikke å snakke om at alle rovdyrene måtte ha ventet til de andre dyrene hadde blitt flere for ikke å utrydde dem med én gang,
18. Det tok en uke før duen kom tilbake med et ferskt oljeblad. Det er for kort tid.
19. To dyr av hver type ville ikke gitt nok genetisk variasjon. De ville blitt utsatt for sykdom og genetiske defekter.
Dette er bare noen av problemene med denne historien som 56,9% av prester og pastorer faktisk tror på.

torsdag 4. november 2010

Lettprest. (Omtale av "Sex i Bibelen" av Einar Gelius)

Jeg var innom Einar Gelius' bok «Sex i Bibelen» i forrige post. Etter litt om og men endte jeg opp med å kjøpe boka, og fyrer løs en omtale av den. Hovedgrunnen er at det har vært mye skrik og lite ull i debatten. Det vil si, det har vært mange ytringer om mediekjøret, men lite konkret om boka og bibelen.
Først det som er bra, nemlig en bok om dette temaet. Med så mye fokus på sex som det er og har vært i kirken(e) så er selve temaet like aktuelt som før. Hvis man tar boka som en slags lettlest bibelsk sex-indeks, så har den nytteverdi. Teksten flyter dessuten bra, så lesingen var unnagjort på en søndag(!). Mange ser derimot ut til å få en dårlig smak i munnen av praten om sædsmak og våtsex, og det kunne han muligens ha spart seg. Vi trenger ikke få det inn med spiseskje. Når det er sagt, så er det ingen grunn til moralsk panikk. Jeg synes jo det er litt artig at Espen Ottosen bekymrer seg over umoralen som brettes ut fra bibelen, (f.eks. David som gjør et overgrep mot Batseba). Med fare for å høres ut som Carl I. Hagen: det har vi ateister sagt i alle år. Det er derfor vi ikke synes at bibelen er en god styrepinne i moralske spørsmål.
Så denne dyneløftingen til Gelius synes jeg har noe for seg. Problemet er at Gelius gjør det veldig enkelt for seg. Når du først dundrer inn på et så ømtålelig område, og du vet at sjefen din skal lese boka, så kan det være greit med solide kildehenvisninger. Gelius har seks bøker og mange avisartikler på lista men ingen fotnoter, og det er jo å be om bråk når bibelens eufemismer skal drøftes. Gelius skriver: «Og sex blir da også i Bibelen beskrevet med ord som får de mest erotiske moderne tekster til å blekne». Dette er jo direkte feil, med mindre du har en fetisj for subtile omskrivninger som bl.a. har lurt kristne og jøder til å tro at Høysangen egentlig handler om Gud/Jesus og Israel/de kristne.
Et annet problem, og kanskje det som irriterer både ateister og teister mest er at Gelius kan gå rett til en tekst der noen har sex, og tolke dette som en blankfullmakt. Finner man litt homosex her og der, ja så overstyrer dette plutselig Paulus' moralisme. Liberale kristne er ivrige på å avvise rigide regler i «den gamle pakten», men hvis «den gamle pakten» handler om sex, ja så er det gode greier. Han skriver: «Mitt utgangspunkt er at Bibelen er for sex. Den sier at sex er et herlig og naturlig ønske og en deilig opplevelse.» Her må bibelens terreng bare føye seg etter Gelius sitt kart. Mitt utgangspunkt er at bibelen er skrevet av mange forskjellige forfattere som ofte driver og diskuterer med seg selv og hverandre. Å finne ett syn på sex i bibelen er umulig, men det vi kan si er at når det gjelder formaninger, lover og regler, så er bibelen stort sett restriktiv. Så har du historier som Ester med litt sex og mye vold der Gelius plukker ut haremssexen som normativ mens volden ikke er normativ.
Jaja. Boka har i alle fall skapt mye debatt i kristen-Norge, og det er jo noe!

Matteus 7:7 Let, så skal dere finne.
En gjennomgang av enkelte bibelsteder som er tatt med:
Matteus 5:27 "Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet. 28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte."
Gelius skriver om dette: «Jesus beskriver her en idealverden for oss, hvor det verken finnes ekteskapsbrudd eller utroskap. Men vi lever ikke i en slik idealverden, derfor kan vi ikke heller bruke denne teksten som normgivende.»
Så herlig enkelt. Presten Gelius drar teppet under Jesus og konstaterer at det er denne verdenen som teller. Han følger samme linja når det gjelder Markus 10:2-9, der Jesus sine holdninger er «problematiske» og det er en «fundamentalistisk bibelforståelse» som får skylda for at ekteskap preget av vold mm har fått fortsette.
«Mange forskere sår tvil om at dette er en autentisk uttalelse fra Jesus»
Her hadde det vært fint med kilder. Jeg fant ikke noe som tilsa at dette ikke er Jesus, men at teksten kan være en tradisjon som er limt inn av Markus selv:
«In sum, there are many who would echo the judgment of W. G. Kümmel that (with the qualified exception of the passion narrative) `we cannot go beyond declaring that Mk is probably based on no extensive written sources, but that more likely the evangelist has woven together small collections of individual traditions and detailed bits of tradition into a more or less coherent presentation'.» The Theology Of The Gospel Of Mark - W. R. Telford, s. 20

«The [....] section is somewhat loosely appended and might appear a little out of place in a wider context dealing with specifically Christian discipleship.» The Oxford Bible Commentary

Jeg drar frem dette fordi at når Gelius tar for seg Johannes 8:1-11, så er han mindre interessert i tekstkritikk. Dette er den velkjente «Gå bort og synd ikke mer»-passasjen.
«Appendix: 7:53-8:11 This passage, though canonical, does not properly belong to the Gospel of John, since it is missing in the oldest textual witnesses (e.g. P66, P75, Sinaiticus, Vaticanus, old translations).» The Oxford Bible Commentary

Grunnen til at Gelius er mindre kritisk her, panegyrisk faktisk, er vel fordi den innlimte Jesus er riktig liberal og lite dømmende.

En runde i høysangen
Gelius sin tolkning av Høysangen er nok det som mest har satt sinnene i kok. Jeg har kikket på to av bøkene som han har oppgitt i litteraturhenvisningen: The Erotic Word Sexuality, Spirituality, And The Bible av David M. Carr og Sex In The Bible. A New Consideration av J. Harold Ellens.
Carr er ganske avmålt:
«Last we saw (in Song of Songs 2:7), the lovers were in each other's arms ("his left arm under my head,/ His right arm embraces me"), and their love is so powerful that the lead singer tells the women to beware of ever awakening such a force prematurely. This is about as explicit as the Song ever gets. [...] We do not know exactly why the Song and many like it in the ancient Near East do not get more explicit. Some ancient Near Eastern art certainly does. Perhaps the decorum of a banquet setting dictated against more explicit description. Or perhaps the poet simply wished to focus more on longing than on consummation.»(s 115-116)

Ellens derimot er omtrent like entusiastisk som Gelius:
«There follows a shower of erotic metaphors in which vineyard, pasture, and nard are euphemisms for the lover’s pubic hair, vagina, and vaginal lubrication. The beloved’s genitals are “a bag of myrrh” which lies between her breasts, and a bundle of “blooming stalks” which is in her “vineyard.”»(s 62)

En annen ting som skiller Carr fra Ellens er at Carr skilter med ørti fotnoter, og Ellens har som Gelius ingen. Det betyr ikke at Ellens tar feil. Litt av greia med Høysangen er jo at den er tvetydig. Men jeg har for øvrig ikke sett Ellens skli ut med våtsex.

Potifars kone (1. Mosebok 39:7-18) er «en annen sterk kvinne» i følge Gelius. Men hun er jo en skikkelig bitch. Når Josef ikke vil ligge med henne, så skriker hun voldtekt, og Josef havner i fengsel.

«I Ordspråkene beskrives en kvinne som tar initiativ til sex» skriver Gelius. Det er kapittel 7, men dette menes ikke positivt. Det er en ganske malende advarsel om at utroskap (hun er gift) fører til død:
25 La deg ikke lokke til å velge
den fremmede kvinnes veier,
forvill deg ikke inn på hennes stier!
26 For mange har hun gitt banesår,
tallrike er de hun har felt.
27 Det går veier til dødsriket fra hennes hus,
de fører til dødens mørke rom.

I kapittel 6 er det en lignende advarsel, som går ut på at mannen hennes vil drepe deg og at du heller kan få en hore for en brødleiv.

Gelius finner mer våtsex i Ordspråkene 5:15: «Drikk av din egen brønn, rennende vann fra din egen kilde!» Men her kan han virke overivrig:
«vv. 15-21 address the married man. They counsel that the best way of avoiding the temptation of the seductress is that he remain in love with his wife and derive sexual satisfaction from her. Drawing on imagery of water and its sources (cf Song 4:15), v. 15 expresses the pleasure which a man should obtain through sexual intercourse with his wife.» The Oxford Bible Commentary
«We are then offered, in 5: 15–17, an admonition based around water imagery, which is obscure, but which is probably to be interpreted, in line with what has preceded it, as advice to keep one’s efforts for those who are one’s own, and not for strangers.» Instruction And Imagery In Proverbs 1-9 - Stuart Weeks, s. 85
Om homofili.
I kapittelet om homofili trekker Gelius frem David og Jonatan som eksempel på positiv behandling av temaet:
«2. Samuel 1:26 Bittert sørger jeg over deg, Jonatan, min bror! Jeg hadde deg inderlig kjær. Din kjærlighet var mer verd for meg enn kvinners kjærlighet.»

Hverken Ellens eller Carr nevner dette verset i sammenheng med homoseksualitet. Det var ellers vanskelig å finne bøker som gjorde det, men det er tydelig at Gelius ikke er den eneste som tolker det slik:
«Sometimes it is alleged that this friendship was in fact a homosexual relationship. However, since the Mosaic Law condemns homosexuality, it cannot have been the intention of the writer to give this impression.» Critical Companion To The Bible. A Literary Reference - Martin H. Manser, David Barratt, Pieter J. Lalleman, Julius Steinberg, s. 351

Denne avvisningen virker lite troverdig: «Siden homofili er forbudt vil ingen skrive om det»
Det kan vel nevnes at Nobelprisvinneren André Gide har skrevet om det også:
«In modern literature the friendship of David and Jonathan takes a new turn, being used for the exploration of homosexual relationships. The most notable work is that of Nobel Prize-winning French writer André Gide, whose Saul (1922) suggests a homosexual triangle between David, Saul, and Jonathan.» 1 & 2 Samuel. Smyth & Helwys Publishing - Tony W. Cartledge

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, men vi har et ord for menn som elsker menn mer enn kvinner, og det er «homofil». Eller bifil evt.

Et par ord om Espen Ottosens omtale:
I hans omtale skriver han: «Gelius skriver for eksempel at det er helt greit å bli stimulert seksuelt av fortellingen fra Sodoma av Gomorra – en fortelling som altså handler om at en gruppe menn forlanger sex med gjestene til Lot.» Det finner ikke jeg i den passasjen som omhandler episoden. Han introduserer den derimot slik: «Historiene som her er referert, er i sannhet merkelige. Men den historien vi nå skal se nærmere på skaper kanskje enda mer undring.»

Ottosen skriver også: «For det første forkaster Einar Gelius kjernen i det kristne budskapet – budskapet om tilgivelse for synd.» Dette er også noe som i alle fall gikk meg hus forbi. Det som kanskje derimot er tilfelle er at han mener at sex ikke skal være syndig. Jeg formoder at løgn og vold fortsatt er synd i Gelius' øyne og at det er mulig med tilgivelse.

Ottosen skriver videre: «I 1 Mosebok 26,8 står det at Abimelek «fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka». Det betyr visst at de to «tar seg tid til å elske sammen».
Og det stemmer

"The word 'making sport' [metzahek] bears only one meaning, namely, fornicating"' (Teubal's emphases) (1990: 184 n. 26).36 (36. 'Making sport' is a translation of letzaheq, the term Potiphar's wife uses in Gen. 39.17 when she accuses Joseph: 'The Hebrew servant .. . came in unto me to mock me'. The NJV translation is The Hebrew slave. . . came to me to dally with me'. Teubal cites Westermann 1985: 339.) World Of Genesis. Persons, Places, Perspectives jsot - Philip R. Davies, David J. A. Clines (OT)
R. Crumb: The book of Genesis. Isaac and Rebekah

torsdag 21. oktober 2010

Esther, Ruth og Einar Gelius

"På pressekonferansen fortalte han at han nylig har gått gjennom kirkeårets bibeltekster og har kommet til at de er for lite erotiske. – Det er i overkant 300 tekster som leses over to år. Ikke én av disse er fra Høysangen, som er det viktigste erotiske skriftet i Bibelen. Det er heller ikke én fra Esters bok, som er et kjempeerotisk skrift om kong Xerxes som prøvde ut nye dronningemner blant mange kvinner. Jeg fant én tekst fra Ruts bok, men den handlet overhodet ikke om den seksuelle historien mellom Rut og Boas. Kirken fortier disse positive historiene, hevdet han. Han mener årsaken er at sex handler om makt. – Det er stort sett menn som har styrt kirken. De har lagt listen for hva kirken skal mene og tro. Og menn er opptatt av den rette læren. En del av oss andre er opptatt av at religion også handler om følelser, opplevelser, om å bli berørt."

Vårt Land, 20. oktober 2010

Einar Gelius kan dette med å lage oppstyr. Nå er det Gelius-mania og Kvarme-harme, fordi Einar Gelius har skrevet en bok om sex i Bibelen. Jon Rognlien i Dagbladet har slaktet boka ettertrykkelig for alt fra fyllekjøring mellom bibelens bud til bildebruk. Men nettopp Rognliens omtale fikk meg til å tenke at det er noe i det Gelius sier. Ikke mye, men noe. Rognlien sier bare "Hæ?" til historien om Ruth og Boas, der Ruth legger seg ved føttene til Boas. Hva er seksuelt med det? Vel, noe er det i alle fall. Jeg har fisket fram The Oxford Bible Commentary av John Barton og John Muddiman mfl.

"(3:6—14) This dramatic scene is couched in tantalizingly obscure language, perhaps deliberately so. It is unclear whether the expression 'uncover his feet' (w. 4, 8) implies sexual intercourse. That a threshing floor with its piles of grain afforded considerable privacy is evident from its use as a haunt of prostitutes (Hos 9:1). Moreover the word 'feet' (raglaim) occurs in some instances as a euphemism for 'genitals' (cf. Isa 6:2). Yet the word used here signifies rather 'the place of his feet' (margelot', see v. 14), hence the REB rendering, 'the covering at his feet', is to be preferred to the NRSV. Nevertheless, sexual overtones are undoubtedly present both in the repeated use of the verb 'lie' (sakab, w. 4, 7, 8, 13, 14) and in Ruth's request, 'spread your skirt [literally "wings"; cf. 2:12] over your servant', a highly unconventional proposal of marriage (cf. Deut 22:30; 27:20; Ezek 16:8)." The Oxford Bible Commentary - John Barton And John Muddiman
Så Gelius finner jo ikke dette opp. Dette er, eller burde være, allment kjent. Men den osende sexen her virker jo relativt uskyldig. Det mest sjokkerende er egentlig at det er utenom ekteskapet, og at hun byr seg fram. Historien om Ruth ender jo ellers bra med at hun blir gift med Boas og blir stammor til David selv.

Over til Høysangen. Jeg må innrømme at Høysangen får det til å vrenge seg i magen på meg. Jeg orker rett og slett ikke erotiske dikt med et lass metaforer. Jeg gir uansett Gelius rett i at dette er ment å være erotikk. Dette kan best kalles en antologi med erotiske dikt. Spørsmålet er kanskje mer: hva har dette med kristendommen å gjøre? Mens Ruth i alle fall er gudfryktig, så måtte jødene virkelig vri seg for å få noe religiøsitet ut av det:
"There are no direct references to religious, ethical, or national values. YHWH is never mentioned

[...]
Discussions in Jewish sources (m. Yad. 3:5; 'Abot R. Nat. i; t. Yad. 2:4; Sank. 12:10; b. B. Bat. 14-15; Sanh. loia) show that acceptance of the Song as a sacred text was problematic and largely conditioned by two factors: its acceptance by Rabbi Aqiba and the Hillel school; and its understanding not as secular erotic lyrics, but as an allegory of the historical love between God and his people, the Jewish nation. This allegorical understanding, which completely disregards God's absence from the Song by way of positing it as its hidden but true subject[...]

The Oxford Bible Commentary
Altså, siden Gud ikke er nevnt, så er Gud der. Kristne har fortsatt med samme typen løsrevne tolkning, men som Gelius påpeker: de leser den ikke i kirken nei.

Ester er også et fullstendig gudløst stykke bibel, og er i tillegg ganske underholdende. Men når Gelius sier at det "er et kjempeerotisk skrift om kong Xerxes som prøvde ut nye dronningemner blant mange kvinner" så lurer jeg sannelig på om presten har lest bibelen. Joda, dette er set-upen, men historien er mer interessant enn som så.




Boken er ren fiksjon, med jødenes diaspora som bakteppe. De blir styrt av kong Xerxes. Kona hans nekter å vise seg fram for gjestene hans i et syv dager langt fyllekalas, og han kaster henne på dør og lyser ut stilling som dronning. Jøden Mordekai (en skikkelig edderkopp) anbefaler Ester å søke, og hun havner i haremet til Xerxes. Når Xerxes prøver henne ut blir han fornøyd og hun blir dronning. Modekai avverger også et komplott mot kongen. Xerxes gir senere en kar ved navn Haman den høyeste posisjonen blant alle småkongene, men når Mordekai nekter å bøye seg for Haman, så blir Haman sint på jødene:


3:13 Så ble skrivet sendt med ilbud til alle kongens provinser, med ordre om at alle jøder skulle utryddes, drepes og utslettes, både unge og gamle, småbarn og kvinner. Alle skulle drepes på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, den måneden som kalles adar. Og alt de eide, skulle plyndres.
Men, Mordekai har jo allerede på forhånd plassert Ester hos kongen og får henne til å hjelpe. Uavhengig av dette finner Xerxes på å hedre Mordekai for å ha avverget komplottet tidligere. Ester inviterer Xerxes og Haman til middag og så klager hun sin nød til kongen for at noen vil utrydde hennes folk. Men hvem er så dette, spør kongen. Jo, det er Haman. Og da ble Haman hengt i galgen han selv hadde fått laget for Mordekai.



Faren var likevel ikke avverget, og Xerxes gir Mordekai bokstavelig talt en blankofullmakt:

8:9 Straks ble kongens skrivere kalt sammen. Det var den tjuetredje dagen i den tredje måneden, den måneden som kalles sivan. De skrev slik som Mordekai bød, til jødene og til satrapene, stattholderne og styresmennene i provinsene, fra India til Nubia, 127 provinser i alt. Brevet ble sendt til hver provins i den skrift de brukte der, og til hvert folk på det språk de talte. Også jødene fikk dette brevet i sin egen skrift og på sitt eget språk. 10 Mordekai skrev i kong Xerxes’ navn og forseglet brevet med kongens seglring. Så sendte han det av sted med ilbud som red på travere fra kongens egne staller. 11 I brevet stod det at kongen gav jødene i hver by lov til å slå seg sammen og verge sitt liv. De kunne ødelegge, drepe og utrydde hver væpnet flokk som gikk til angrep på dem. De kunne også drepe deres småbarn og kvinner og plyndre deres eiendommer. Dette skulle gjelde i alle folk og provinser. 12 Alt skulle skje på en og samme dag i alle kong Xerxes’ provinser, den trettende dagen i den tolvte måneden, den måneden som kalles adar.
Drepe småbarn ja, nå begynner det å minne om Gamle Testamentet.

9:12 Da sa [Xerxes] til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og gjort ende på fem hundre mann foruten Hamans ti sønner. Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene mine? Er det mer du vil be om, skal du få det. Og er det mer du ønsker, skal din bønn bli oppfylt.» 13 Ester svarte: «Hvis kongen så synes, så la jødene i Susa også i morgen få lov til å gjøre som i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.» 14 Kongen bød da at dette skulle gjøres, og han utstedte en forordning om det i Susa. De ti sønnene til Haman ble hengt. 15 Jødene i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre mann i byen. Men eiendommene deres rørte de ikke. 16 De andre jødene i kongens provinser slo seg også sammen for å verge livet og få fred for sine motstandere. De drepte syttifem tusen av sine fiender. Men eiendommene deres rørte de ikke.


Og som i Asterix må man ha en real fest.

9:31 De skulle gjøre det til en plikt å feire disse purim-dagene til fastsatt tid, som jøden Mordekai og dronning Ester hadde bestemt, og som de selv hadde vedtatt for seg og sine etterkommere, med påbud om faste og klagerop på de dagene. 32 Så ble da disse forskrifter om purim-festen lovfestet på Esters bud, og det ble skrevet opp i en bok.

10:3 For jøden Mordekai var nest etter kong Xerxes i makt. Han var høyt æret blant jødene og avholdt av alle sine landsmenn. Han sørget stadig for sitt folks beste og talte til gagn for hele sin ætt.
Ja, jeg syntes dette var en av de mer spennende bøkene jeg har lest i Bibelen, men av en annen grunn enn den Gelius har nevnt. Mon tro hvorfor ikke Kirken ønsker å bruke mye tid på Ester? Kanskje fordi det er en bok om manipulasjon, hat og hevn.

"Yet the book's historicity, as well as its legitimacy as a part of both the Jewish and Christian canon, have been the subject of serious disagreement since antiquity. [...] Its absence from the corpus of Dead Sea scrolls attests to the difficulty it had in reaching canonical status in early Judiasm; and the fact that the Western Fathers merely mention it while the Eastern Church did not accept it as part of the canon until the eighth century CE is indicative of its controversial nature in early Christianity. For both Jews and Christians, the most prominent reason for its disputed status is its lack of explicit religiosity. God is never once mentioned, nor are basic biblical concepts such as covenant, Torah, and temple. Also absent are standard elements of Jewish piety such as dietary laws, sacrifice, and prayer; and virtues such as mercy and forgiveness are not present. [...] Not only are its deficiencies troubling but so also are some of its features, such as the apparent vindictiveness with which the Jews avenge those who would have destroyed them." The Oxford Bible Commentary


Hovedprobloemet med Gelius sin tolkning og som går som en rød tråd gjennom hele hans medievirke er denne fyllekjøringen i bibelen. Når det gjelder Ester, så vil han gjerne at vi skal få med oss at hun har sex. Men folkemordet er det ikke så farlig med. Kristne er godt vante med å plukke ut vers her og der og se bort fra resten, men det blir i alle fall en veldig selektiv lesning av Ester. Jeg tror uansett vi skal være glade for at Esther ikke har blitt gjort til noe forbilde av kirken.

Det jeg likevel synes er bra med at Gelius har gitt ut boken er at folk kanskje får øynene opp for at bibelen inneholder mye rart og at ikke alt henger sammen med alt. Jeg skulle også ønske at debatten eller mediekjøret hadde litt mer fokus på bibelen. Det er kanskje for mye å vente når Gelius virkelig pisser på vepsebolet, men synes i alle fall at Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen, har en god kommentar her. Også denne artikkelen på TV2 om trusler gir jo rom for ettertanke.
Selv teller jeg på knappene om jeg skal kjøpe boka men ønsker nok å ta en kikk på den først.



torsdag 1. april 2010

En tom grav fra eller til

Siden det er påske og greier, og det er obligatorisk med litt graving i påskehistorien, så tenkte jeg at jeg skulle gjøre nettopp dette. Dette passer bra med at Espen Ottosen i Misjonsssambandet har skrevet en kronikk i Aftenposten i går kalt: "Sto han virkelig opp?", så jeg tar utgangspunkt i hva han skriver siden han oppsummer typisk kristen argumentasjon.

Først og fremst må vi ha med litt informasjon som Ottosen ikke nevner. Markus, Matteus og Lukas er de "synoptiske evangeliene". Markus er eldst, mens Matteus og Lukas ble skrevet senere og de har tatt med en god del av det Markus hadde, men så har de lagt til en del mer. I tillegg har de en annen felles kilde, Q, men Q sier ingenting om korsfestelsen eller oppstandelsen. Dermed er det Markus sin skildring av dette som er den eldste av evangeliene. Her er et diagram fra Wikipedia:





Matteus var jo en ivrig apologet og han brukte mye tid på å tette hullene som oppstod i Markus sin versjon. (Videre la han stor vekt på å vise at en del profetier i gamle testamentet faktisk gjaldt Jesus selv om det f.eks. gjerne stod Immanuel i gamle testamentet.)

Det største "hullet" i Markus er jo at det faktisk ikke var noen oppstandelse. Det var en ung mann i hvitt ved graven som sa at han hadde stått opp, men det var det hele. Slår du opp i en bibel, så er det gjerne en oppstandelse der, men dette er lagt til senere. Antageligvis da det ble åpenbart for alle og enhver at det ble en voldsom kontrast i forhold til de nyere evangeliene. Selv på bibelen.no står dette ved 16:9:


"Note : Versene mangler i de eldste håndskrifter. De er kjent av enkelte kirkefedre i siste halvdel av 100-tallet e.Kr. og finnes i yngre håndskrifter."

Resten av kapittelet står i klammer.

NIV-versjonen formulerer seg mindre forsikting:

"The most reliable early manuscripts and other ancient witnesses do not have Mark 16:9-20."


Man kan vanligvis ikke argumentere at siden noe ikke ble nevnt, så skjedde det ikke, men Markus sin historie er jo ganske annerledes når den ender med at panikkslagne kvinnelige fans springer fra graven:

Markus 16:8 Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde.

The end!
Snakk om påskekrim.

Ottosen stiller nå opp sine soldater:




«Fra første stund var det strid om Jesu oppstandelse. Soldatene som voktet Jesu grav fikk følgende beskjed fra sine overordnede da det viste seg at graven var tom: «Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov» (Matteus 28,13).»

Matteus sin argumentasjon sier mye om hva som var en utbredt oppfatning hos jødene, dvs. at disiplene stjal liket. Da er det rart å høre fra moderne kristne at dette var "helt usannsynlig", når det har vært såpass sannsynlig at Matteus mente at dette måtte besvares.

Men over til Matteus sine soldater, eller Tordenskjolds soldater om du vil. Det er bare han som har med disse soldatene. The Oxford Bible Commentary har med en fin liste som viser hvordan Matteus aktivt imøtegår enhver rasjonell forklaring:

"The apologetic tale of the guard at the tomb (w. 62-6) refutes the criticism of 28:15, that is, rebuts Jewish slander against the disciples by showing that they could not have stolen Jesus' body—there was a guard and in any case they were nowhere around—and reinforces belief in Jesus' resurrection: given the guard the empty tomb is a very suggestive sign. One can imagine an exchange between Matthew and critical Jews.


Matthew: Jesus rose from the dead and his tomb was empty (28:6).
Opponent: did Jesus really die?

Matthew: a Roman guard kept watch over him; surely he was dead before his body was released (27:36).
Opponent: was there a mix-up in tombs?
Matthew: the women saw where Jesus was buried (v. 61).
Opponent: the disciples, seeking to confirm Jesus' prophecy of his resurrection after three days, stole the body.
Matthew: the disciples had fled, they were nowhere near (26:56).
Opponent: then someone else stole the body.

Matthew: a large stone was rolled before the tomb; it was sealed; and Roman soldiers kept watch (28:62—6).
Opponent: the soldiers fell asleep.

Matthew: they were bribed to say that (28:12-15)."

The Oxford Bible Commentary - John Barton And John Muddiman



For å være helt ærlig, så virker jo Matteus sine forklaringer mer som rene bortforklaringer. Når det eldste evangeliet ikke hadde hverken oppstandelse eller soldater, og så ca 20 år senere, så finner Matteus ut at jo, det var faktisk mange soldater rundt graven, så fester jeg ikke lit til det.

Et underliggende prinsipp for meg er jo at en tidligere, og mer nøktern skildring er mer å stole på enn en sen og utbrodert skildring. Dette er ikke nødvendigvis uangripelig, kanskje dukket det opp bedre informasjon senere, men Ottosen benytter seg av samme prinsipp senere når han kritiserer Dan Brown & co for deres besynderlige interesse for nyere evangelier:


"Isteden vises det til Thomas-evangeliet og andre skrifter. Disse kildene er gjerne fra 2-300-tallet – og er således langt yngre enn Bibelens evangelier (som alle ble skrever før år 100)."

Det kan i den sammenheng nevnes at det bare er ett annet evangelium som har plassert soldater ved graven, og det er Peter-evangeliet. Dette ble antageligvis skrevet i andre halvdel av hundretallet. Soldatene i Peter-evangeliet blir forøvrig lamslåtte vitner til at et snakkende kors kommer ut av graven.

Det skal sies at teologen Raymond Brown mener at tradisjonen om soldatene i Peter-evangeliet er eldre enn Markus-evangeliet. Dette har jeg ikke fått sett så mye på, men så vidt jeg vet er dette et mindretallssyn, og det høres nesten ut til å være litt for bra til å være sant.


Teologen James D. G. Dunn oppsummerer uansett det med soldatene slik:

"15. Matt. 27.62-66; 28.4, 11-15. The story of the guard is generally regarded as an apologetic addition: the silence of the other Evangelists is hard to explain otherwise; the difficulty of integrating their presence with the earlier account of the women coming to the tomb is obvious in the sequence 28.2-5 (what were the guard doing during 28.5-10?); and the reason given for setting the guard (knowledge of Jesus' resurrection prediction and anticipation of the disciples' resurrection proclamation: 27.63-64) speaks more of later apologetic concern — perhaps to counter the alternative explanation (the disciples stole the body) already in circulation and still in play at the time of Matthew (28.15). See, e.g., Davies and Allison, Matthew 3.652-53."

Jesus Remembered. Christianity In The Making, Vol 1. - James D G Dunn

Så at det skulle være soldater der har jeg ikke så mye tro på. Men, siden det er 1. april i dag, så la oss si det var soldater der. Ville det ikke da være ganske usannsynlig at noen klarte å snike seg inn eller ut? Sannsynlig og sannsynlig fru Blom, Det er alltid en merkverdig opplevelse når religiøse skal argumentere rasjonelt for noe som er irrasjonelt.


For eksempel, i avsnittet under argumenterer Ottosen mot at Jesus evt. var skinndød (Jeg mener ikke at dette er det mest sannsynlige, men det er for så vidt irrelevant):
"For det første er det vanskelig å se for seg at en bevisstløs mann kvikner til i løpet av et par dager i en grav, klarer å dytte bort stein på hundrevis av kilo, og så overmanner soldatene som holder vakt ved graven."
Det som for Ottosen derimot er lett å seg for seg er "at en bevisstløs mann kvikner til i løpet av et par dager i en grav, går tvers igjennom en stein på hundrevis av kilo, og så forsvinner i løse luften"
Ottosen gir seg ikke med hva som er usannsynlig:
"For det andre viser medisinsk forskning at den som mister bevisstheten på korset, ganske raskt vil bli kvalt og dø."
Medisinsk forskning viser også at døde ikke våkner etter tre dager for så å forsvinne sporløst.




"Men teorien om at disiplene stjal Jesu lik, for så å proklamere en oppstandelse, er ikke særlig sannsynlig. For mye tyder på at disiplene, og de første kristne, var helt overbevist om at Jesus faktisk hadde stått opp. De fleste av dem ble henrettet på grunn av sin tro. Det er ikke så sannsynlig at mennesker går i døden for en tro de vet bygger på en løgn."

Men det er like fullt mer sannsynlig at folk gjør dumme ting enn at naturlovene settes til side for at Jesus skal få smette igjennom.

I hele tatt, kristen sannsynlighetsberegning er en oppvisning i special pleeding.

Ottosen tar oss innom en tur hos Paulus og det første brevet til Korinterne:


"I dette brevet skriver Paulus at Jesus sto opp etter tre dager i graven og etterpå møtte disiplene. Så legger han til: «Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.» (1 Korinterbrev 15,6)."

Her er det to ting som er verdt å peke på.

Det ene er at Paulus har en annen historie enn evangeliene:


"This creed constitutes our earliest literary evidence to belief in the resurrection of Christ, and it is often remarked that it makes no mention of the empty tomb or of the women who witnessed the scene (and the risen Christ) according to the stories in the gospels. That silence has suggested to some the late emergence of the story of the empty tomb (first attested in Mk 16, in the late 6os CE), though others consider the silence merely accidental. In any case, it is striking that Paul supports the notion of the resurrection of Jesus purely on the grounds of the resurrection appearances. Those appearances he lists are not all easily correlated with the gospel stories, which also differ among themselves, though the appearance to Cephas may correspond to Lk 24:34, and the appearance to 'the twelve' with stories in Lk 24 and Jn 20."

The Oxford Bible Commentary - John Barton And John Muddiman

Hele problematikken med tom grav og soldater forsvinner egentlig her. For alt vi vet var en tom grav ikke nødvendig for den type oppstandelse som Paulus tenkte seg. Ser du din nylig avdøde bestefar på gata spiller det jo uansett liten rolle om liket fortsatt er i graven. Men det ble kanskje lettere å selge historien senere om man kunne slå fast at graven faktisk var tom, og det var soldater og greier.


Det andre er at Paulus ser ut til å ta de 500 brødrene rett ut av løse luften for å understreke et poeng.

"If Paul had merely written 'he appeared to 500 brethren', the most natural interpretation would have been to understand it as a reference to a mass vision. Why, then, did he need to emphasize this point? The most obvious explanation is that he intended to underline the objectivity of the experience. A small group of close acquaintances might be accused of self-deception, but this is a much less plausible hypothesis when it is a question of a very large crowd. In this perspective Paul's purpose was apologetic, and this interpretation is confirmed by hoi pleiones menousin heös arti, for the point of this clause can only be that some of the witnesses are still available for questioning by those who might have doubts."

Keys To First Corinthians. Revisiting The Major Issues - Jerome Murphy O'Connor


"Murphy-O’Connor, following a suggestion of Wilckens (Missionsreden, 74), has argued plausibly that all of v. 6 has been added to the list by Paul himself, because his “purpose was apologetic” (“Tradition,” 585–86); he wanted to “underline the objectivity of the experience” and “to show that the resurrection could be verified” (ibid., 589). Hence, one has to rule out a purely internal experience of these recipients of the appearance"

First Corinthians (The Anchor Yale Bible Commentaries) - Joseph A. Fitzmyer

Det er uansett en klassisk apologetisk øvelse Ottosen gjør. Man tager en 3-4 bibelvers fra forskjellige kapitler og stiller dem opp som sammenfallende beviser, og unnlater å nevne at kapitlene ellers spriker ganske mye og ofte slår beina under hverandre. (Og jeg har enda ikke nevnt de fire versjonene av damene som kom til graven.)

For meg er det ikke så viktig å ha en bombesikker forklaring på nøyaktig hva som skjedde, for det blir fort mye spekulasjon med svakt faktagrunnlag. Det holder at det er rom for flere gode rasjonelle forklaringer, og de bør man som kjent foretrekke hvis alternativet er for fantastisk. Enten han var skinndød og spaserte ut, disiplene stjal ham for å vinne diskusjonen eller en landsbytulling gjorde det – så er de alle langt mer sannsynlige forklaringer enn at Jesus klarte å reversere rigor mortis for så å stige til himmels.

Men Ottosen skal få siste ordet:

"Dessuten mener jeg, som en troende kristen, at Paulus har helt rett: «Er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom» (1 Korinterbrev 14,13)."

Det kan vi være enige om!

God påske!



Se ellers:

NRK: Er Jesu oppstandelse er en myte?
Vårt Land: Én av tre tror på påskebudskapet
VG: Rike tror mindre på at Jesus sto opp fra de døde

lørdag 21. mars 2009

Få konfirmanter tror Gud skapte verden

"En ny undersøkelse avslører sviktende gudstro blant dagens ungdom. Kun én av tre kirkelige konfirmanter tror det var Gud som skapte verden.[...] Undersøkelsen er foretatt blant konfirmanter i Norge, Danmark, Finland, Sverige, Sveits, Tyskland og Østerrike. Svarene fra de norske konfirmantene som valgte kirkelig konfirmasjon viser blant annet:

* 37 prosent tror Gud skapte verden.
* 38 prosent tror Jesus har stått opp fra de døde.
* 23 prosent mener troen på Gud hjelper dem i vanskelige situasjoner.
* 17 prosent føler de får hjelp når de ber.
* 8 prosent snakker ofte om Gud med andre mennesker

– Det ser ut som det er en kamp mellom religionen og naturvitenskapen. Kirken har et kjempestort formidlingsproblem, og bør spørre seg om hva Bibelen bidrar med i disse spørsmålene, sier Ida Marie Høegh.

Forsking.no / NTB, 20. mars 2009
Dessverre er det ikke så lett å finne hele undersøkelsen på Kifo.no, og det er heller ikke snakk om hva tittelen på undersøkelsen er så googling blir fort slitsomt.

Bortsett fra tallenes tale er det i alle fall interessant dette med at "kirken har et kjempestort formidlingsproblem". Det er som om alt kunne blitt annerledes med litt andre formuleringer. Høegh gir jo svaret selv: at man bør spørre seg om "hva Bibelen bidrar med" og det er vel antageligvis hva bibelen bidrar med som er problemet, ikke de velmente forsøkene på å pakke alt inn.

Se ellers en tilsvarende svensk statistikk fra i fjor.

(Ser ut som jeg kan bli ørlite mer aktiv om dagen enn jeg har vært, så her er noe Bloggurat-greier.)

søndag 22. juni 2008

Gud på tjukken

"Vi må ikke innskrenke Gud ved å bare omtale Gud som en far og mann, mener norsk teolog. I Det gamle testamentet omtales Gud på mange måter, både i kvinnelig og mannlig språk"

Forskning.no, 22. juni 2008

Det er interessant det forsker Hanne Løland har sett på, at språket i Jesaia omtaler Gud på en kvinnelig måte. Nærmere bestemt har hun funnet frem til Jesaia, 42:13-14, 46:3-4 og 49: 14-14, som nærleses i en avhandling.

"42:13 Herren drar ut som en helt, som en kriger vekker han sin stridslyst; han lar hærropet runge og viser sin styrke for fiendene: 14 I lange tider har jeg vært rolig, har tidd og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg fnyser og snapper etter været."

"49:14 Sion sier: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.» 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg."

Joda, artig er det. Problemet, som veldig tydelig kan leses ut fra Forskning.no-artikkelen (Hentet fra "Lys og Liv" står det) er at man bruker tre bibelvers til å mekke sitt eget narrativ. For all del, det uttales ikke direkte (det er en unnlatelsessynd). Om ikke Lølands, så journalistens. "Se her, kvinnelig språk om Gud!" Ikke "Se her, i et hav av misogyni, vold og syke fantasier fant vi et noenlunde brukbart vers."

Det er spesielt denne ordlyden jeg stusser over:

"Vi kan lære av GT som har en stor variasjon i sitt gudsspråk. Her brukes kvinnelige og mannlige bilder om hverandre."(Journalistens sitat)

I denne sammenhengen ser det ut som om det er nesten like mange observasjoner av mannlige og kvinnelige bilder, noe som selvsagt ikke er tilfelle. Likevel vil det være fristende for liberale teologer og diverse synsere å bruke dette i en videre kjønnsdebatt innen kirken for å underbygge at Gud ikke nødvendigvis er en mannlig kjiping. Og for dette formål kan man altså bruke Jesaia, av alle.

Men her følger et litt mer representativt utdrag, fra Jesaia 3:

Dom over Sions døtre
16 Herren har sagt:
Fordi Sions døtre er stolte
og går med kneisende nakke,
kaster lokkende blikk til siden,
går omkring og tripper
og klirrer med sine fotringer,
17 så vil Herren la Sions døtre
bli fulle av skurv i hodet
og gjøre dem snaue om pannen.

18 Den dagen skal Herren ta fra dem all deres stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene, 19 øreringene, armbåndene og slørene, 20 hodepynten, fotkjedene og beltene, lukteflaskene og amulettene, 21 fingerringene og neseringene, 22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene, 23 speilene, underkjolene, hodetørklærne og kastene.

24 Da blir det stank istedenfor vellukt,
rep istedenfor belte,
skallet hode for kunstige krøller,
strieplagg istedenfor stasklær
og brennemerke for skjønnhet."

Kvinne er kvinne verst?


Se også:

David Plotz - Blogging the Bible: The Complete Book of Isaiah

The Skeptic's Annotated Bible: Isaiah


mandag 10. mars 2008

Til Helvete med Helvete?

Det er ikke bare tukt og jomfruer det tukles med om dagen. Nå vil Odd Bondevik (styreleder i Bibelselskapet) ha ut Helvete også.
"– På den ene siden har vi disse fryktelige forestillingene om et middelaldersk inferno, og på den andre siden er ordet utsatt for en banalisering som har tappet det for meningsinnhold. I militæret snakker man for eksempel om en «helvetesuke».

[...]

– Noen ganger har vi fått en ny innsikt i hva et ord betyr for eksempel på hebraisk. Dessuten er det norske språk i kontinuerlig utvikling. Ord får ny betydning ettersom tiden går. Vi må bruke ord som mest mulig presist formidler Bibelens budskap, sier han."
Det er helt klart at det ble overdrevet en del i middelalderen, men hva skjer om vi bytter ut Helvete med noe annet, f.eks. Gehenna? Blir inntrykket noe bedre? For Jesus brukte jo ikke bare Helvete/Gehenna som et abstrakt begrep, han beskrev sånn ca. hvordan det ville bli å havne der:
Matteus
5 (Bergprekenen)
21 Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ' Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.' 22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: 'Din idiot!' skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: 'Din ugudelige narr!' skal være skyldig til Gehennas ild.

29 Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i Gehenna. 30 Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til Gehenna.

10:28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i Gehenna.

18:6 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
7 Ve denne verden som lokker til fall! Slike forførelser må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!
8 Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. 9 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i Gehennas ild.

23:15
15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste proselytt, og når dere lykkes, gjør dere ham til en som fortjener Gehenna dobbelt så mye som dere selv.
23:33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til Gehenna?

Markus 9:43-44, 9:45, 9:47-48,
43 Om hånden din lokker deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå inn til livet med bare én hånd enn å ha begge hender og komme til Gehenna, 44 *der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner†. 45 Og om foten din lokker deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i Gehenna, 46 *der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner†. 47 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i Gehenna, 48 der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner. 49 For hvert menneske skal saltes med ild, *og ethvert offer skal saltes med salt.† 50 Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan dere da gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!»

Lukas 12:5
4 Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i Gehenna. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!
Vi lærer altså av Jesus at Gehenna har en ild som aldri slukkes. At vår kropper og sjeler blir ødelagt der. At det er mark som spiser oss. At det er bedre å være lemlestet på alle mulige måter i dette livet enn å havne i Gehenna det neste. At vi heller burde ønske å bli kastet på havets bunn med en kvernstein rundt halsen. Og at vi skal frykte han som har makt til å kaste oss i Gehenna.
Rene kjærlighetsbudskapet!

At Helvete er blitt banalisert skal jeg gi Bondevik rett i. Det er kanskje mest fordi Helvete har mistet sin kraft i takt med sekulariseringen. På samme måte har Valhall blitt redusert til en bra pub. Men selv om man stryker alle disse demonene(og Gud vet hva) fra bildet, så er Gehenna fortsatt ingen trivelig plass. Det er mer enn en lokal søppeldynge, for sett fra et materialistisk perspektiv: hvis jeg dør og noen kaster meg på Grønmo, så er det definitivt ikke verre enn å bli lemlestet og senket i havet. At de ordene Jesus brukte er metaforer spiller forøvrig ingen rolle, for han brukte metaforene for å forklare hvor ille Gehenna var.
Gehenna er fortsatt et helvete. Og det reflekterer fortsatt veldig dårlig på både Gud og Jesus.

Se ellers Helvetesprofeten Jesus

onsdag 5. mars 2008

Hvorfor tukt trygt kan erstattes med irettesette

""Herren tukter den han elsker" , står i det i Salomos ordspråk i dag, men i forslaget til nytt vers vil Gud bare irettesette. - Grunnbetydningen av det hebraiske ordet er den positive tilrettevisning; det en far eller mor gjør med barnet sitt. Tukt er ikke ute i alle sammenhenger, men i de sammenhenger der ordet kan misforstås med kroppslig straff, er det ut, forteller Mørk."

Aftenposten, 02.03.08
Debatten om tukting putrer i avisene, men det er et annet interessant element som mange ikke har fått med seg, kanskje fordi det har blitt redigert bort i tidligere oversettelser. Det er ikke bare i Salomos ordspråk det står at Herren tukter den han elsker.
3:12 For Herren tukter den han elsker, som en far refser den sønn han har kjær.
Det står noe lignende i Hebreerne:
12:6 For Herren irettesetter den han elsker, og straffer hver sønn han tar seg av.
Her er tukting allerede erstattet med irettesetter, og det er ikke noen dårlig oversettelse fra gresk paideuō. Så langt, alt vel. Men det er et annet ord: "straffer". Går man tilbake til 1930-versjonen begynner man å ane hva det er snakk om:
12:6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.
For å forstå omfanget kan vi se på det greske ordet som var i bruk. Det var "mastigoō". Jeg er ikke vel bevandret i gresk, for det er gresk for meg. Men ordet er ikke brukt mange steder i Nye Testamentet, og vi kan kjapt se på hvor ordet er brukt:

Hva blir vel litt tukt i forhold til å bli pisket som Jesus? Hva Hebreerne sier er det altså ikke noe tvil om, men til oversetternes forsvar skal det sies at det i fotnotene til Hebreerne 12:6 henvises det til Salmenes bok 94:12. Der står det:
94:12 Salig er den du tukter, Herre, den du gir lærdom ved din lov.
Det hebraiske ordet som har blitt brukt for "tukte" her er yacar, men kanskje viktigst: det finnes ikke noen pisking. Og de andre versene i Gamle Testamentet der yacar brukes er det heller ikke brukt sammen med pisking, slik som i Hebreerne 12:6. Så forfatteren av dette brevet har nok smurt litt ekstra på.
Det må nevnes at han tok utgangspunkt i den ikke helt korrekte greske OT-oversettelsen Septuaginta, fra 300-200 år før Kristus, så det er fullt mulig at det har vært noe feil der. Eller så har han bare vært en sadist.

Fundamentalistene kan altså ta det med ro hva angår tukting og irettesetting, men er man en bibelfundamentalist som insisterer på ordrett lesing, så spørs det om de kan være fornøyde med dagens versjon av Hebreerne 12:6 likevel.
Men fundamentalistene bør forresten passe seg. Jeg har skrevet om dette temaet nylig, på engelsk, med utgangspunkt i at Spanking Kids Increases Risk Of Sexual Problems As Adults.

Så det så.

Til sist et herlig vers jeg nettopp fant:
Ordspråkene 9:7 Den som advarer en spotter, får skam, den som refser en gudløs, lider skade.

fredag 8. februar 2008

Integrationsministern till attack mot Bibeln och Koranen

"– När människor hänvisar till religionsfriheten som om det skulle ge dem rätten att bete sig hur som helst mot andra människor, bara för att man kan hänvisa till några rader i Bibeln eller Koranen, så kan inte det kallas religionsfrihet, sade integrationsminister Nyamko Sabuni (fp) vid Folk och försvars rikskonferens i Sälen på söndagen.
Sabuni menande att ”vi kan inte leva bokstavstroget efter Bibeln eller Koranen”, rapporterar TT:s webbnyheter.
– Religionerna måste anpassa sig efter vad vi uppnått. Religionsfriheten handlar inte om att man får kränka de mänskliga rättigheterna, hävdade integrationsministern.
Hon sade att parallellt med växande migrationsströmmar växer i Sverige antalet människor som lever i förnekelse av att etnisk, kulturell och religiös mångfald är ”grunden för det samhälle vi bygger”.

Dagen.se, 2008-01-13

søndag 20. januar 2008

Svenskene trenger ingen bok for å være moralske

"Var tredje svensk tycker att Bibeln har stor betydelse för den egna etiken och moralen, visar en ny undersökning. Ingen annan skrift tycks vara rättesnöre i lika hög grad. [...]
På en ny fråga för i år, hur stor betydelse Bibeln har för den egna etiken och moralen, svarade en majoritet att den har ganska eller mycket liten betydelse. Men 32 procent ser Bibeln som viktig.

Inte förvånande
Det är inte så förvånande, enligt Krister Andersson som är Bibelsällskapets generalsekreterare. - En tidigare undersökning har visat att kärleksbudet, allt vad ni vill att människorna skall göra för er, det skall ni också göra för dem , ligger som en bottengrund i svenska folkets medvetande.

Överraskande
När frågan ställdes mer öppet - finns det någon skrift som starkt påverkat din etik och moral? - nämndes Bibeln av 20 procent. Av de andra fasta svarsalternativen var FN:s deklaration om de mänskliga rättigheterna det näst vanligaste (fyra procent).

Ingen skrift alls
Men de allra flesta, 62 procent, hade inte läst någon skrift alls som gjort sådant intryck. - Det är mycket överraskande. Jag trodde att fler skulle säga att de har någon form av skriftlig utgångspunkt för sina moraliska värderingar, säger Krister Andersson.

Greker och Fröding
Han slogs också av den bredd på skrifter och författare som nämndes under annat . På listan finns till exempel Anne Franks dagbok, dagstidningar, Dalai Lama, Fröding, grekiska filosofer, lagboken, katekesen och scoutlagen. Några av de tillfrågade har också nämnt den uppfostran de fått av sina föräldrar: Jag försöker vara ärlig och rejäl mot folk .
I likhet med Bibelbarometern 2006 och 2007 visar årets mätning att omkring var tionde läser Bibeln minst en gång i månaden, medan omkring fyra av tio betraktar sig som sällan-läsare. De som fäster störst vikt vid Bibeln är den äldre generationen (65 år och äldre)."

Dagen.se, 2008-01-17
At 32% mener bibelen er viktig gir en indikasjon på hvor mange som er kristne. Men det mest artige er at 62% ikke henter sin moral fra noen bestemt skrift i hele tatt. Samtidig tyder ingenting på at svenskene har blitt noe særlig mer umoralske, så vi må anta at kristen moral på ingen måte er en forutsetning for et noenlunde moralsk samfunn. Men det visste vi vel fra før?
Det som forresten må legges til er at disse 62% antageligvis ikke bare henter moral ut av sitt eget hode, men at de leser mer enn én bok. Jeg har for eksempel lest mange bøker, lest mange aviser, hørte mange ting fra mine foreldre, sett mange TV-programmer osv. osv. og tilsammen utgjør dette svært mye moralsk påvirkning. Mye mer enn hva den oppskrytte Bergprekenen i bibelen kunne ha sagt meg.

Og så er det antageligvis en tilsnikelse når Krister Andersson sier: "kärleksbudet,[gyldne regelen] allt vad ni vill att människorna skall göra för er, det skall ni också göra för dem , ligger som en bottengrund i svenska folkets medvetande." Det kalles på engelsk reciprocal altruism og eksisterer helt uavhengig av kristendom, og faktisk menneskerasen, fordi det er et lurt prinsipp.

mandag 24. desember 2007

Negativt kvinnesyn i Det nye testamentet

"At apostelen Paulus var streng, særlig mot "sladrende kvinnfolk" og "feminine trosmotstandere", bekreftes i en ny doktorgrad avlagt ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Marianne Bjelland Kartzow har undersøkt hvordan avvikende lære blir avfeid som kvinnelig sladder i Det nye testamentet. Hun har særlig tatt for seg Pastoralbrevene, Paulus sine brev til trosfellene Timoteus og Titus i Det nye testamentet.
Pauli ord underordner og latterliggjør kvinner, og apostelen slenger gjerne påstander om "kvinnelighet" etter trosmotstandere, viser forskningen.
- I Pastoralbrevene utsettes kvinner for karikering og klandring, sier Marianne Bjelland Kartzow.

[...]

- Jeg mener at lesningen jeg gjør, vil vise at disse brevene, som har en autoritativ status, bruker de samme klisjéfylte forestillingene om kjønn som fantes i antikken.
- Dette er viktig kunnskap å få fram, i forhold til hva slags normativ status disse tekstene bør ha."

Forskning.no, 24.12.07

søndag 3. juni 2007

Europeere flest skjønner mer

"Amerikanerne ligger ofte et hestehode foran på forskningsfronten, men allmennkunnskapene ser ut til å være bedre hos europeere. Bare 40 prosent av amerikanerne aksepterer evolusjon, et lavere tall enn i noe land i Europa.

[...]

- Måten vi karakteriserer religiøse fundamentalister i både Tyrkia og USA, er at de begge er fra én-bok-religioner, uttaler Miller i ei pressemelding.
- Fundamentalister i dette landet sier at alt du trenger å vite finnes i Bibelen, punktum. Islamister sier at alt du trenger å vite finnes i Koranen, punktum. "

Forskning.no, 18.feb 2007



onsdag 2. mai 2007

[Statistikk] Bibeln oviktig för åtta av tio svenskar

Sveriges kristna råd har i ett pressmeddelande gått ut med att 20% av svenskarna anser att bibeln har stor eller ganska stor betydelse för dem. 10% läser bibeln regelbundet (någon gång i månaden).

Man kan vända på det också: 90% av svenskarna läser bibeln sällan eller aldrig, och den saknar betydelse för 80%. Minst betydelse har bibeln för unga. Varannan person i åldern 15-29 år i undersökningen har aldrig läst bibeln över huvud taget!

blog.ateism.se 29 april 2007

Se også: Bibeln betydelsefull för var femte svensk(2006-01-20)

Statistikk, det er bra det!