Esther, Ruth og Einar Gelius

"På pressekonferansen fortalte han at han nylig har gått gjennom kirkeårets bibeltekster og har kommet til at de er for lite erotiske. – Det er i overkant 300 tekster som leses over to år. Ikke én av disse er fra Høysangen, som er det viktigste erotiske skriftet i Bibelen. Det er heller ikke én fra Esters bok, som er et kjempeerotisk skrift om kong Xerxes som prøvde ut nye dronningemner blant mange kvinner. Jeg fant én tekst fra Ruts bok, men den handlet overhodet ikke om den seksuelle historien mellom Rut og Boas. Kirken fortier disse positive historiene, hevdet han. Han mener årsaken er at sex handler om makt. – Det er stort sett menn som har styrt kirken. De har lagt listen for hva kirken skal mene og tro. Og menn er opptatt av den rette læren. En del av oss andre er opptatt av at religion også handler om følelser, opplevelser, om å bli berørt."

Vårt Land, 20. oktober 2010

Einar Gelius kan dette med å lage oppstyr. Nå er det Gelius-mania og Kvarme-harme, fordi Einar Gelius har skrevet en bok om sex i Bibelen. Jon Rognlien i Dagbladet har slaktet boka ettertrykkelig for alt fra fyllekjøring mellom bibelens bud til bildebruk. Men nettopp Rognliens omtale fikk meg til å tenke at det er noe i det Gelius sier. Ikke mye, men noe. Rognlien sier bare "Hæ?" til historien om Ruth og Boas, der Ruth legger seg ved føttene til Boas. Hva er seksuelt med det? Vel, noe er det i alle fall. Jeg har fisket fram The Oxford Bible Commentary av John Barton og John Muddiman mfl.

"(3:6—14) This dramatic scene is couched in tantalizingly obscure language, perhaps deliberately so. It is unclear whether the expression 'uncover his feet' (w. 4, 8) implies sexual intercourse. That a threshing floor with its piles of grain afforded considerable privacy is evident from its use as a haunt of prostitutes (Hos 9:1). Moreover the word 'feet' (raglaim) occurs in some instances as a euphemism for 'genitals' (cf. Isa 6:2). Yet the word used here signifies rather 'the place of his feet' (margelot', see v. 14), hence the REB rendering, 'the covering at his feet', is to be preferred to the NRSV. Nevertheless, sexual overtones are undoubtedly present both in the repeated use of the verb 'lie' (sakab, w. 4, 7, 8, 13, 14) and in Ruth's request, 'spread your skirt [literally "wings"; cf. 2:12] over your servant', a highly unconventional proposal of marriage (cf. Deut 22:30; 27:20; Ezek 16:8)." The Oxford Bible Commentary - John Barton And John Muddiman

Så Gelius finner jo ikke dette opp. Dette er, eller burde være, allment kjent. Men den osende sexen her virker jo relativt uskyldig. Det mest sjokkerende er egentlig at det er utenom ekteskapet, og at hun byr seg fram. Historien om Ruth ender jo ellers bra med at hun blir gift med Boas og blir stammor til David selv.

Over til Høysangen. Jeg må innrømme at Høysangen får det til å vrenge seg i magen på meg. Jeg orker rett og slett ikke erotiske dikt med et lass metaforer. Jeg gir uansett Gelius rett i at dette er ment å være erotikk. Dette kan best kalles en antologi med erotiske dikt. Spørsmålet er kanskje mer: hva har dette med kristendommen å gjøre? Mens Ruth i alle fall er gudfryktig, så måtte jødene virkelig vri seg for å få noe religiøsitet ut av det:

"There are no direct references to religious, ethical, or national values. YHWH is never mentioned

[...] Discussions in Jewish sources (m. Yad. 3:5; 'Abot R. Nat. i; t. Yad. 2:4; Sank. 12:10; b. B. Bat. 14-15; Sanh. loia) show that acceptance of the Song as a sacred text was problematic and largely conditioned by two factors: its acceptance by Rabbi Aqiba and the Hillel school; and its understanding not as secular erotic lyrics, but as an allegory of the historical love between God and his people, the Jewish nation. This allegorical understanding, which completely disregards God's absence from the Song by way of positing it as its hidden but true subject[...]

The Oxford Bible Commentary

Altså, siden Gud ikke er nevnt, så er Gud der. Kristne har fortsatt med samme typen løsrevne tolkning, men som Gelius påpeker: de leser den ikke i kirken nei.

Ester er også et fullstendig gudløst stykke bibel, og er i tillegg ganske underholdende. Men når Gelius sier at det "er et kjempeerotisk skrift om kong Xerxes som prøvde ut nye dronningemner blant mange kvinner" så lurer jeg sannelig på om presten har lest bibelen. Joda, dette er set-upen, men historien er mer interessant enn som så.



Boken er ren fiksjon, med jødenes diaspora som bakteppe. De blir styrt av kong Xerxes. Kona hans nekter å vise seg fram for gjestene hans i et syv dager langt fyllekalas, og han kaster henne på dør og lyser ut stilling som dronning. Jøden Mordekai (en skikkelig edderkopp) anbefaler Ester å søke, og hun havner i haremet til Xerxes. Når Xerxes prøver henne ut blir han fornøyd og hun blir dronning. Modekai avverger også et komplott mot kongen. Xerxes gir senere en kar ved navn Haman den høyeste posisjonen blant alle småkongene, men når Mordekai nekter å bøye seg for Haman, så blir Haman sint på jødene:

3:13 Så ble skrivet sendt med ilbud til alle kongens provinser, med ordre om at alle jøder skulle utryddes, drepes og utslettes, både unge og gamle, småbarn og kvinner. Alle skulle drepes på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, den måneden som kalles adar. Og alt de eide, skulle plyndres.

Men, Mordekai har jo allerede på forhånd plassert Ester hos kongen og får henne til å hjelpe. Uavhengig av dette finner Xerxes på å hedre Mordekai for å ha avverget komplottet tidligere. Ester inviterer Xerxes og Haman til middag og så klager hun sin nød til kongen for at noen vil utrydde hennes folk. Men hvem er så dette, spør kongen. Jo, det er Haman. Og da ble Haman hengt i galgen han selv hadde fått laget for Mordekai.



Faren var likevel ikke avverget, og Xerxes gir Mordekai bokstavelig talt en blankofullmakt:

8:9 Straks ble kongens skrivere kalt sammen. Det var den tjuetredje dagen i den tredje måneden, den måneden som kalles sivan. De skrev slik som Mordekai bød, til jødene og til satrapene, stattholderne og styresmennene i provinsene, fra India til Nubia, 127 provinser i alt. Brevet ble sendt til hver provins i den skrift de brukte der, og til hvert folk på det språk de talte. Også jødene fikk dette brevet i sin egen skrift og på sitt eget språk. 10 Mordekai skrev i kong Xerxes’ navn og forseglet brevet med kongens seglring. Så sendte han det av sted med ilbud som red på travere fra kongens egne staller. 11 I brevet stod det at kongen gav jødene i hver by lov til å slå seg sammen og verge sitt liv. De kunne ødelegge, drepe og utrydde hver væpnet flokk som gikk til angrep på dem. De kunne også drepe deres småbarn og kvinner og plyndre deres eiendommer. Dette skulle gjelde i alle folk og provinser. 12 Alt skulle skje på en og samme dag i alle kong Xerxes’ provinser, den trettende dagen i den tolvte måneden, den måneden som kalles adar.

Drepe småbarn ja, nå begynner det å minne om Gamle Testamentet.

9:12 Da sa [Xerxes] til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og gjort ende på fem hundre mann foruten Hamans ti sønner. Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene mine? Er det mer du vil be om, skal du få det. Og er det mer du ønsker, skal din bønn bli oppfylt.» 13 Ester svarte: «Hvis kongen så synes, så la jødene i Susa også i morgen få lov til å gjøre som i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.» 14 Kongen bød da at dette skulle gjøres, og han utstedte en forordning om det i Susa. De ti sønnene til Haman ble hengt. 15 Jødene i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre mann i byen. Men eiendommene deres rørte de ikke. 16 De andre jødene i kongens provinser slo seg også sammen for å verge livet og få fred for sine motstandere. De drepte syttifem tusen av sine fiender. Men eiendommene deres rørte de ikke.

Og som i Asterix må man ha en real fest.

9:31 De skulle gjøre det til en plikt å feire disse purim-dagene til fastsatt tid, som jøden Mordekai og dronning Ester hadde bestemt, og som de selv hadde vedtatt for seg og sine etterkommere, med påbud om faste og klagerop på de dagene. 32 Så ble da disse forskrifter om purim-festen lovfestet på Esters bud, og det ble skrevet opp i en bok.

10:3 For jøden Mordekai var nest etter kong Xerxes i makt. Han var høyt æret blant jødene og avholdt av alle sine landsmenn. Han sørget stadig for sitt folks beste og talte til gagn for hele sin ætt.

Ja, jeg syntes dette var en av de mer spennende bøkene jeg har lest i Bibelen, men av en annen grunn enn den Gelius har nevnt. Mon tro hvorfor ikke Kirken ønsker å bruke mye tid på Ester? Kanskje fordi det er en bok om manipulasjon, hat og hevn.

"Yet the book's historicity, as well as its legitimacy as a part of both the Jewish and Christian canon, have been the subject of serious disagreement since antiquity. [...] Its absence from the corpus of Dead Sea scrolls attests to the difficulty it had in reaching canonical status in early Judiasm; and the fact that the Western Fathers merely mention it while the Eastern Church did not accept it as part of the canon until the eighth century CE is indicative of its controversial nature in early Christianity. For both Jews and Christians, the most prominent reason for its disputed status is its lack of explicit religiosity. God is never once mentioned, nor are basic biblical concepts such as covenant, Torah, and temple. Also absent are standard elements of Jewish piety such as dietary laws, sacrifice, and prayer; and virtues such as mercy and forgiveness are not present. [...] Not only are its deficiencies troubling but so also are some of its features, such as the apparent vindictiveness with which the Jews avenge those who would have destroyed them." The Oxford Bible Commentary

Hovedprobloemet med Gelius sin tolkning og som går som en rød tråd gjennom hele hans medievirke er denne fyllekjøringen i bibelen. Når det gjelder Ester, så vil han gjerne at vi skal få med oss at hun har sex. Men folkemordet er det ikke så farlig med. Kristne er godt vante med å plukke ut vers her og der og se bort fra resten, men det blir i alle fall en veldig selektiv lesning av Ester. Jeg tror uansett vi skal være glade for at Esther ikke har blitt gjort til noe forbilde av kirken.

Det jeg likevel synes er bra med at Gelius har gitt ut boken er at folk kanskje får øynene opp for at bibelen inneholder mye rart og at ikke alt henger sammen med alt. Jeg skulle også ønske at debatten eller mediekjøret hadde litt mer fokus på bibelen. Det er kanskje for mye å vente når Gelius virkelig pisser på vepsebolet, men synes i alle fall at Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen, har en god kommentar her. Også denne artikkelen på TV2 om trusler gir jo rom for ettertanke.
Selv teller jeg på knappene om jeg skal kjøpe boka men ønsker nok å ta en kikk på den først.