Lettprest. (Omtale av "Sex i Bibelen" av Einar Gelius)

Jeg var innom Einar Gelius' bok «Sex i Bibelen» i forrige post. Etter litt om og men endte jeg opp med å kjøpe boka, og fyrer løs en omtale av den. Hovedgrunnen er at det har vært mye skrik og lite ull i debatten. Det vil si, det har vært mange ytringer om mediekjøret, men lite konkret om boka og bibelen.
Først det som er bra, nemlig en bok om dette temaet. Med så mye fokus på sex som det er og har vært i kirken(e) så er selve temaet like aktuelt som før. Hvis man tar boka som en slags lettlest bibelsk sex-indeks, så har den nytteverdi. Teksten flyter dessuten bra, så lesingen var unnagjort på en søndag(!). Mange ser derimot ut til å få en dårlig smak i munnen av praten om sædsmak og våtsex, og det kunne han muligens ha spart seg. Vi trenger ikke få det inn med spiseskje. Når det er sagt, så er det ingen grunn til moralsk panikk. Jeg synes jo det er litt artig at Espen Ottosen bekymrer seg over umoralen som brettes ut fra bibelen, (f.eks. David som gjør et overgrep mot Batseba). Med fare for å høres ut som Carl I. Hagen: det har vi ateister sagt i alle år. Det er derfor vi ikke synes at bibelen er en god styrepinne i moralske spørsmål.
Så denne dyneløftingen til Gelius synes jeg har noe for seg. Problemet er at Gelius gjør det veldig enkelt for seg. Når du først dundrer inn på et så ømtålelig område, og du vet at sjefen din skal lese boka, så kan det være greit med solide kildehenvisninger. Gelius har seks bøker og mange avisartikler på lista men ingen fotnoter, og det er jo å be om bråk når bibelens eufemismer skal drøftes. Gelius skriver: «Og sex blir da også i Bibelen beskrevet med ord som får de mest erotiske moderne tekster til å blekne». Dette er jo direkte feil, med mindre du har en fetisj for subtile omskrivninger som bl.a. har lurt kristne og jøder til å tro at Høysangen egentlig handler om Gud/Jesus og Israel/de kristne.
Et annet problem, og kanskje det som irriterer både ateister og teister mest er at Gelius kan gå rett til en tekst der noen har sex, og tolke dette som en blankfullmakt. Finner man litt homosex her og der, ja så overstyrer dette plutselig Paulus' moralisme. Liberale kristne er ivrige på å avvise rigide regler i «den gamle pakten», men hvis «den gamle pakten» handler om sex, ja så er det gode greier. Han skriver: «Mitt utgangspunkt er at Bibelen er for sex. Den sier at sex er et herlig og naturlig ønske og en deilig opplevelse.» Her må bibelens terreng bare føye seg etter Gelius sitt kart. Mitt utgangspunkt er at bibelen er skrevet av mange forskjellige forfattere som ofte driver og diskuterer med seg selv og hverandre. Å finne ett syn på sex i bibelen er umulig, men det vi kan si er at når det gjelder formaninger, lover og regler, så er bibelen stort sett restriktiv. Så har du historier som Ester med litt sex og mye vold der Gelius plukker ut haremssexen som normativ mens volden ikke er normativ.
Jaja. Boka har i alle fall skapt mye debatt i kristen-Norge, og det er jo noe!

Matteus 7:7 Let, så skal dere finne.
En gjennomgang av enkelte bibelsteder som er tatt med:

Matteus 5:27 "Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet. 28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte."

Gelius skriver om dette: «Jesus beskriver her en idealverden for oss, hvor det verken finnes ekteskapsbrudd eller utroskap. Men vi lever ikke i en slik idealverden, derfor kan vi ikke heller bruke denne teksten som normgivende.»
Så herlig enkelt. Presten Gelius drar teppet under Jesus og konstaterer at det er denne verdenen som teller. Han følger samme linja når det gjelder Markus 10:2-9, der Jesus sine holdninger er «problematiske» og det er en «fundamentalistisk bibelforståelse» som får skylda for at ekteskap preget av vold mm har fått fortsette.
«Mange forskere sår tvil om at dette er en autentisk uttalelse fra Jesus»
Her hadde det vært fint med kilder. Jeg fant ikke noe som tilsa at dette ikke er Jesus, men at teksten kan være en tradisjon som er limt inn av Markus selv:

«In sum, there are many who would echo the judgment of W. G. Kümmel that (with the qualified exception of the passion narrative) `we cannot go beyond declaring that Mk is probably based on no extensive written sources, but that more likely the evangelist has woven together small collections of individual traditions and detailed bits of tradition into a more or less coherent presentation'.» The Theology Of The Gospel Of Mark - W. R. Telford, s. 20

«The [....] section is somewhat loosely appended and might appear a little out of place in a wider context dealing with specifically Christian discipleship.» The Oxford Bible Commentary

Jeg drar frem dette fordi at når Gelius tar for seg Johannes 8:1-11, så er han mindre interessert i tekstkritikk. Dette er den velkjente «Gå bort og synd ikke mer»-passasjen.

«Appendix: 7:53-8:11 This passage, though canonical, does not properly belong to the Gospel of John, since it is missing in the oldest textual witnesses (e.g. P66, P75, Sinaiticus, Vaticanus, old translations).» The Oxford Bible Commentary

Grunnen til at Gelius er mindre kritisk her, panegyrisk faktisk, er vel fordi den innlimte Jesus er riktig liberal og lite dømmende.

En runde i høysangen
Gelius sin tolkning av Høysangen er nok det som mest har satt sinnene i kok. Jeg har kikket på to av bøkene som han har oppgitt i litteraturhenvisningen: The Erotic Word Sexuality, Spirituality, And The Bible av David M. Carr og Sex In The Bible. A New Consideration av J. Harold Ellens.
Carr er ganske avmålt:

«Last we saw (in Song of Songs 2:7), the lovers were in each other's arms ("his left arm under my head,/ His right arm embraces me"), and their love is so powerful that the lead singer tells the women to beware of ever awakening such a force prematurely. This is about as explicit as the Song ever gets. [...] We do not know exactly why the Song and many like it in the ancient Near East do not get more explicit. Some ancient Near Eastern art certainly does. Perhaps the decorum of a banquet setting dictated against more explicit description. Or perhaps the poet simply wished to focus more on longing than on consummation.»(s 115-116)

Ellens derimot er omtrent like entusiastisk som Gelius:

«There follows a shower of erotic metaphors in which vineyard, pasture, and nard are euphemisms for the lover’s pubic hair, vagina, and vaginal lubrication. The beloved’s genitals are “a bag of myrrh” which lies between her breasts, and a bundle of “blooming stalks” which is in her “vineyard.”»(s 62)

En annen ting som skiller Carr fra Ellens er at Carr skilter med ørti fotnoter, og Ellens har som Gelius ingen. Det betyr ikke at Ellens tar feil. Litt av greia med Høysangen er jo at den er tvetydig. Men jeg har for øvrig ikke sett Ellens skli ut med våtsex.

Potifars kone (1. Mosebok 39:7-18) er «en annen sterk kvinne» i følge Gelius. Men hun er jo en skikkelig bitch. Når Josef ikke vil ligge med henne, så skriker hun voldtekt, og Josef havner i fengsel.

«I Ordspråkene beskrives en kvinne som tar initiativ til sex» skriver Gelius. Det er kapittel 7, men dette menes ikke positivt. Det er en ganske malende advarsel om at utroskap (hun er gift) fører til død:

25 La deg ikke lokke til å velge
den fremmede kvinnes veier,
forvill deg ikke inn på hennes stier!
26 For mange har hun gitt banesår,
tallrike er de hun har felt.
27 Det går veier til dødsriket fra hennes hus,
de fører til dødens mørke rom.

I kapittel 6 er det en lignende advarsel, som går ut på at mannen hennes vil drepe deg og at du heller kan få en hore for en brødleiv.

Gelius finner mer våtsex i Ordspråkene 5:15: «Drikk av din egen brønn, rennende vann fra din egen kilde!» Men her kan han virke overivrig:

«vv. 15-21 address the married man. They counsel that the best way of avoiding the temptation of the seductress is that he remain in love with his wife and derive sexual satisfaction from her. Drawing on imagery of water and its sources (cf Song 4:15), v. 15 expresses the pleasure which a man should obtain through sexual intercourse with his wife.» The Oxford Bible Commentary

«We are then offered, in 5: 15–17, an admonition based around water imagery, which is obscure, but which is probably to be interpreted, in line with what has preceded it, as advice to keep one’s efforts for those who are one’s own, and not for strangers.» Instruction And Imagery In Proverbs 1-9 - Stuart Weeks, s. 85

Om homofili.
I kapittelet om homofili trekker Gelius frem David og Jonatan som eksempel på positiv behandling av temaet:

«2. Samuel 1:26 Bittert sørger jeg over deg, Jonatan, min bror! Jeg hadde deg inderlig kjær. Din kjærlighet var mer verd for meg enn kvinners kjærlighet.»

Hverken Ellens eller Carr nevner dette verset i sammenheng med homoseksualitet. Det var ellers vanskelig å finne bøker som gjorde det, men det er tydelig at Gelius ikke er den eneste som tolker det slik:

«Sometimes it is alleged that this friendship was in fact a homosexual relationship. However, since the Mosaic Law condemns homosexuality, it cannot have been the intention of the writer to give this impression.» Critical Companion To The Bible. A Literary Reference - Martin H. Manser, David Barratt, Pieter J. Lalleman, Julius Steinberg, s. 351

Denne avvisningen virker lite troverdig: «Siden homofili er forbudt vil ingen skrive om det»
Det kan vel nevnes at Nobelprisvinneren André Gide har skrevet om det også:

«In modern literature the friendship of David and Jonathan takes a new turn, being used for the exploration of homosexual relationships. The most notable work is that of Nobel Prize-winning French writer André Gide, whose Saul (1922) suggests a homosexual triangle between David, Saul, and Jonathan.» 1 & 2 Samuel. Smyth & Helwys Publishing - Tony W. Cartledge

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, men vi har et ord for menn som elsker menn mer enn kvinner, og det er «homofil». Eller bifil evt.

Et par ord om Espen Ottosens omtale:
I hans omtale skriver han: «Gelius skriver for eksempel at det er helt greit å bli stimulert seksuelt av fortellingen fra Sodoma av Gomorra – en fortelling som altså handler om at en gruppe menn forlanger sex med gjestene til Lot.» Det finner ikke jeg i den passasjen som omhandler episoden. Han introduserer den derimot slik: «Historiene som her er referert, er i sannhet merkelige. Men den historien vi nå skal se nærmere på skaper kanskje enda mer undring.»

Ottosen skriver også: «For det første forkaster Einar Gelius kjernen i det kristne budskapet – budskapet om tilgivelse for synd.» Dette er også noe som i alle fall gikk meg hus forbi. Det som kanskje derimot er tilfelle er at han mener at sex ikke skal være syndig. Jeg formoder at løgn og vold fortsatt er synd i Gelius' øyne og at det er mulig med tilgivelse.

Ottosen skriver videre: «I 1 Mosebok 26,8 står det at Abimelek «fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka». Det betyr visst at de to «tar seg tid til å elske sammen».
Og det stemmer

"The word 'making sport' [metzahek] bears only one meaning, namely, fornicating"' (Teubal's emphases) (1990: 184 n. 26).36 (36. 'Making sport' is a translation of letzaheq, the term Potiphar's wife uses in Gen. 39.17 when she accuses Joseph: 'The Hebrew servant .. . came in unto me to mock me'. The NJV translation is The Hebrew slave. . . came to me to dally with me'. Teubal cites Westermann 1985: 339.) World Of Genesis. Persons, Places, Perspectives jsot - Philip R. Davies, David J. A. Clines (OT)

R. Crumb: The book of Genesis. Isaac and Rebekah