Litt pedagogikk

"Selv tok Hjermann nest siste etappe da han tidligere i år fikk biskopene til å slå fast en gang for alle at det aldri hadde stått i Bibelen at man skulle rise barn. Samtidig tok de utvetydig avstand fra all vold mot barn, inkludert den som foregikk i hjemmet mot ulydige sønner og døtre. Man blir fristet til å spørre om hvor i helvete kommer da dette riset fra som prestene har pålagt oss foreldre å bruke gjennom århundrene? Det er en oversettelsesfeil, eller i hvert fall en fri oversettelse, av det greske ordet paideia til ordet «tukt», som teologiprofessor Ole Hallesby oversatte videre til foreldrene med ordet «ris». Det opprinnelige ordet paideia kan overhodet ikke tas til inntekt for det å slå. Hos Hallesby hadde tolkningen ikke bare gitt foreldre lov, det sto i Skriften at de skulle. Om de ikke gjorde det, elsket de ikke sitt barn. Dette er vår nære fortid. Det er nå vi får vite at paideia betyr opplæring, i slekt med ordet pedagogisk, det vil si at den som elsker sitt barn skal lære det opp tidlig og hele tiden. Skulle vi ha det nyoversatt til engelsk, ville ordet coaching, som er i ferd med å bli norsk, vært et godt valg."

Dagbladet 08.08.2009, Magne Raundalen, Barnepsykolog ved Senter for krisepsykologi

Noe som irriterer meg er når man ønsker å bekjempe en negativ religiøs praksis ved å si at bibelen, koranen etc. ikke sier dette i hele tatt eller i alle fall det motsatte. Koranen er plutselig alle kvinners venn, og jihad kan være å rake plenen. Og siden alle vet at homofile er ålreite, så står det ikke noe negativt om dem i bibelen heller og Helvete er en søppeldynge. Dette kan man skrive side opp og side ned om, og jeg har attpåtil skrevet denne posten før. Men jeg ønsker å gjengi noen av hovedpunktene.

Raundalen refererer ikke til et spesielt bibelvers, bare til ordet paideia. Her er antageligvis verset han tenker på

Hebreerne 12:5 Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser deg. 6 For Herren irettesetter [paideia]den han elsker, og straffer[mastigoo] hver sønn han tar seg av.

(Ref: Blueletterbible)
Det er altså ikke bare paideia her, men mastigoo også, og det har lite med moderne pedagogikk å gjøre. Mastigoo forekommer 7 steder i Nye testamentet:

Det dreier seg stort sett om pisking av Jesus. Ja og så barneoppdragelse da, i Hebreerne 12:6.

Jesus blir undervist i latin.

Det er altså ikke sant det Raundalen sier, at det ikke står i bibelen at man skal rise barn.

I den andre bloggposten tok jeg for meg at verset i Hebreerne igjen er en oversettelse av Salmenes bok 94:12, og at dette verset igjen ikke inneholder konkrete ord for pisking. Slik sett kan man jo dra noen konklusjoner, men da er det altså surprise-surprise bibelen det er et problem med, noe vi andre har sagt hele tiden.
Og tilbake til dette med paideia. Fordi om vi i dag forbinder pedagogikk med, vel, pedagogikk, så betyr ikke dette at ordet alltid har hatt en slik betydning, eller at det på noe vis utelukker fysisk avstraffelse. Paideia kan nemlig bety litt av hvert i bibelen.

Lukas 23:22 For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham piske[paideia] og så løslate ham.»

Er dette en feil også? Skulle det egentlig stått "Jeg vil derfor la ham coaches og så løslate ham"?

Jeg synes det er kjempeflott at Hjermann, Raundalen og alskens biskoper tar avstand fra religiøst betont barnemishandling, all ære til dem for det. Men å si at bibelen ikke oppfordrer til dette er tøys og tull.
Denne stadige omfortolkningen av bibelvers, slik at de skal høres mer moderne ut, er ikke noe annet enn simpel revisjonisme. Det står mye forferdelig i bibelen fordi den var skrevet på en tid da mye var forferdelig. Alt dette forferdelige trenger vi ikke ta med oss videre under dekke av at det egentlig er veldig progressivt. Gjør verden en tjeneste: kast av dere åket.

To­le­ran­sens gren­ser

Hvor­dan absolutteres li­be­ra­le prin­sip­per? Det gjø­res ved å mot­ar­bei­de den in­to­le­ran­te to­le­ran­sen.
Det fin­nes en nær­lig­gen­de mis­for­stå­el­se av den «for­vand­ling» Skjerv­heim skri­ver om her. Fak­tisk er det ikke tale om det li­be­ra­le sam­funns sår­bar­het over­for hen­syns­løst an­ti­li­be­ra­le be­ve­gel­ser som na­zis­me og is­la­mis­me. Hit­ler erob­ret mak­ten på le­galt vis, en po­li­tisk tra­ge­die som var mu­lig på grunn av sær­li­ge om­sten­dig­he­ter i Tysk­land. At en slik trus­sel ikke fin­nes, in­ne­bæ­rer ikke at Skjervheims po­eng blir uak­tu­elt. Han hen­vi­ser nem­lig til en mild og myk form for pa­ter­na­lis­me. Den il­li­be­ra­li­tet Skjerv­heim har i tan­ke­ne, er den som i dag vi­ser seg i tan­ken om mang­fold som over­ord­net gode: Jo mer mang­fol­dig sam­fun­net er, des­to bed­re.
En stat pre­get av ab­so­lut­ter­te li­be­ra­le prin­sip­per, tå­ler ikke mot­stand mot sin ved­tat­te mangfoldspolitikk. Den vil­le opp­fat­te slik mot­stand som tegn på ... ja, nett­opp, in­to­le­rant to­le­ran­se.
Men mang­fold er ikke et gode i seg selv. Det av­gjø­ren­de er hva som inn­går i fol­den. Der­som an­ti­se­mit­tis­me had­de vært mer syn­lig i norsk of­fent­lig­het, vil­le vi hatt et mer mang­fol­dig sam­funn. Mer ma­fia kan også gjø­re oss mind­re en­fol­di­ge.

Kjell Madsen, Morgenbladet, 07. mars 2008

Jeg kom til å tenke på dette begrepet "intolerant toleranse". Det blir kastet ut i hytt og pine om dagen og det ligger som et klebrig slim over all diskusjon om religion. Jeg tror det var Harald Stanghelle som introduserte det i 2004 her:

"Den intolerante toleransen
[...]For de fleste av oss virker det helt urimelig å ekskludere mennesker fra et trosfellesskap bare på grunn av seksuell legning. Det virker også merkelig at vi har en helseminister som uttaler seg om helbredelse ved bønn, men ikke kan si et ord om sin egen menighets praksis overfor homofile. Men om dette aldri så mye fortoner seg lettere absurd, virker den makt de intolerante tolerante ønsker å utøve overfor et lite trossamfunn skremmende.""

Harald Stanghelle, Aftenposten, 17.02.04

Han brukte igjen begrepet til gagns i Det gudløses triumf om bråket rundt premie-islamisten Mohammed Usman Rana.

Stanghelles kritikk er en litt misforstått kritikk, for alle som tar på seg sin skinnende blanke rustning er ikke nødvendigvis ute etter å kjempe for toleranse men for rettferdighet - for eksempel. Jeg tror bl.a. det var rettferdighet Karita Bekkemellem ville ha for de homofile. Rettferdighet kan bety at man i stedet for å dele ut rundhåndet av sin toleranse i alle retninger enten de er nazister eller taggere aktivt velger side med den grupperingen man oppfatter som svakest, eller den som man har mest sympati med. Rettferdighet er heller ikke noe enkelt begrep. De som tror de er rettferdige eller har klokketro på egen vurderingsevne kan fort tusle rett inn i fanatismen. Veien til Helvete er brolagt med gode forsetter, men toleranse er også et "godt forsett". Det er sjelden å høre folk som på ikke en eller annen måte argumenterer for sine hensikter med gode forsetter.

Forskjellen på de to typene er at den som er opptatt av rettferdighet, eller av hva som er rett og galt, foretar en etisk vurdering mens den tolerante ikke trenger å gjøre det. Ikke slik å forstå at tolerante mennesker ikke tenker etisk, men et argument basert på toleranse alene er ikke fundert på noe etisk grunnlag annet enn "Dette går så bra så". Når jeg tolererer noe, så er det fordi jeg ikke bryr meg. Jeg tolererer dårlig kunst og musikk, og jeg tolererer trafikk inntil en viss grense men hvis jeg sier at jeg tolererer voldskriminalitet, så er ikke toleransen så sjarmerende lenger. Da er det bare laissez faire.

I Stanghelles kommentar "Den intolerante toleransen" fra 2004 handler det om at Misjonsforbundet nektet åpent homofile og samboende heterofile medlemskap:

"Selve oppfatningen er riktignok ikke spesielt original - den deles av trossamfunn over store deler av verden - men det passer den norske tidsånden anno 2004 dårlig at en slik holdning formaliseres til organisasjonsmessig handling."

Ja, Misjonsforbundet er ingen minoritet med slike holdninger på verdensbasis. Sterke krefter presser på fra USA, til Russland, til Midtøsten, til Afrika og sikkert til Sør-Amerika for å få homoene inn i skapet igjen en gang for alle.
Så da spørs det, Stanghelle, om det er rettferdighet eller toleranse som skal være målet. Velger vi toleranse, må vi finne oss å bli kritisert fordi vi ikke er tolerante også mot de vi er uenige med. Det er en slags Catch 22. Du må gjerne være tolerant, men med en gang du jobber mot intoleranse så er du ikke noe bedre selv. Anti-rasister gjorde den tabben tidligere at de hadde toleranse som slagord, uten at de egentlig var spesielt tolerante hvis de traff en rasist på gata. Det ble det en del dårlig publisitet av. Hadde de holdt seg til at de var mot rasisme fordi rasisme er urettferdig, så hadde det vært noe helt annet. Jeg er mot rasisme. Det er ikke fordi jeg er tolerant. Jeg er mot rasisme fordi det er uvitenskapelig, det er urettferdig og det er dårlig for samfunnet.

Når jeg for eksempel tar homofiles side mot religion, så er ikke det fordi jeg er tolerant overfor homofile, men fordi jeg mener at det er det eneste rettferdige (i tillegg til at antipatien mot homofile heller ikke er spesielt vitenskapelig). Jeg gjør det ikke uforbeholdent, for jeg også mener at homofili og religion hører dårlig sammen, og jeg vil være mer lydhør overfor seriøse vitenskapelig argumenter angående adopsjon (om de kommer) men det er ikke poenget her. Poenget er at jeg mener de homofile har den beste saken. Ikke nødvendigvis i forhold til å ha som krav å bli medlem i Misjonsforbundet, men i forhold til å være en minoritet som religiøse over hele verden hakker på om vi skal tro Stanghelles argumentum ad populum.
Det er altså homofile som er underdogs internasjonalt, selv om vi har fått et fint og liberalt samfunn her hjemme der det er de homofobe som er underdogs og lider i sin ufrihet. Men ettersom verden er blitt en global landsby på mange måter er Norge gått fra å være et land med trygge grenser mot verdens uro til å være et nabolag i den globale landsbyen. Verden påvirker oss og vi påvirker verden. Da er det å velge rett side hjemme det samme som "tenke globalt, handle lokalt".

Intolerant toleranse er mer Stanghelle (& co) sitt bord, der han er tolerant overfor islamister og helst ser at vi andre er like tolerante. For det er et Catch 22 for Stanghelle også: siden han er mot vår "intoleranse" er han intolerant for vår intoleranse. Det er som Madsen skriver øverst paternalistisk. Hadde vært mye enklere om Stanghelle bare kunne sagt om han var for eller mot at homofile fikk innpass i Misjonssambandet og om han var for eller mot det Mohammed Usman Rana skriver.

Et problem med toleranse som ideal er at det ikke informerer oss, fordi alle veier er like gyldige. Om ett standpunkt er fornuftig og ett er hårreisende er ikke den gyldne middelvei automatisk det beste standpunktet.
Det er også mer interessant å høre på religiøse innvendinger mot ateisme enn på snusfornuftig "alt er like bra nå må du holde opp altså" fra andre ateister eller liberale religiøse. Det ene er argumenter man kan besvare, og kanskje bli enige om(det hender!), det andre er hersketeknikk og bare en invitt til å holde kjeft. (Faktisk, noe av det som går an å være enig med Rana i er jo hans kritikk av relativisme. Men da blir det selvmotsigende å ha pluralisme som et ideal. Antageligvis har han det heller ikke.)

Nå er jeg på ingen måte mot toleranse som så. Det er jo tross alt et liberalt samfunn jeg har lyst å leve i. Men toleranse kan være selvutslettende i møte med krefter som er gjennomsnittlig mer intolerante enn folk flest. Toleransen må derfor ikke være et absolutt og ufravikelig ideal. Man kan være mot vold selv om man er for selvforsvar.

"We have the right not to tolerate the intolerant. We should tolerate even them whenever we can do so without running a great risk; but the risk may become so great that we cannot allow ourselves the luxury.

-- Karl Popper, paraphrase by Richard Robinson, An Atheist's Values (page 215)

Jeg tolererer Vigrid. Det er fordi det ikke finnes 1 eller 2 milliarder av dem på verdensbasis. Men om Vigrid begynner å bli premiert i Aftenpostens spalter, ja da, Herr Redaktør, da må jeg få protestere!

Den navlebeskuende norske liberalitet i Aftenposten

Etter at Knut Olav Åmås har blitt pepret med mitraljøse av Hege Storhaug for å ha premiert Mohammed Usman Ranas kronikk måtte Harald Stanghelle ut og forsvare Aftenpostens ære i en kommentar 1. mars.

Han gjør det ved å gjenta mye av det Rana skriver, men selvsagt på en liberal måte, slik det passer seg.

Det er et litt schizofrent stykke, for mens han i midtpartiet sier at vi har vunnet over mørkemennene i Norge:

"Derfor har mange av dagens opinionsledere problemer med å se at gårsdagens trosmakt er blitt devaluert til eksempler på avmakt. Den samfunnsmessige definisjonsmakten tilhører i dag den liberale majoritet."

...er det på slutten snakk om at det kan bli veldig mye religion fremover:

"Rana-debatten [kan] vise seg å være et varsel om at det ikke er selvsagt at vår tids liberale tidsvindu blir stående vidåpent. Motreaksjonen kan komme fortere enn vi aner."

Ja, så da bør vi kanskje ikke premiere motreaksjonen, eller er det slik at Aftenposten ønsker motreaksjonen velkommen?

Men det er mer schizofrent enn som så. Jeg vet ikke om det var Stanghelle som skrev lederen i Aftenposten dagen før, 29. februar, men da kunne vi lese dette:

"OPPHISSEDE FOLKEMENGDER som krever at alle "fiender av islam" må bli drept, er et syn som vekker avsky og frykt. Når det aggressive budskapet blir illustrert med portretter av Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, får følelsen av uhygge et tillegg av det absurde."

Men det er ingen fare for Kokkvold, for vi har jo vunnet over mørkemennene i Norge! Det har Harald Stanghelle sagt.

Det Stanghelle øyensynlig ikke skjønner er at en gudløs, liberal triumf i lille Norge ikke akkurat er tonenangivende i verdenssammenheng. Og de med muslimsk bakgrunn som velger å bryte ut av forskjellige grunner lever ikke fullt så trygt, selv i vår gudløse og ekstremsekulære, liberale idyll.

Derfor er det ingen grunn til å høre på gråtekonen Rana, enten han er islamist eller et helt normalt eksempel på muslimer flest.
Det må forresten sies, jeg tror ikke han er et normalt eksempel på muslimer flest. Jeg kom tidligere med litt statistikk om norske innvandreres religiøsitet, og pakistanere og somaliere skiller seg ut som de mest religiøse:

Mohammed Usman Rana er pakistaner, men ikke nok med det, han er en pakistaner som engasjerer seg mer i religion enn mange andre pakistanere. Det burde plassere Rana øverst til høyre (i diagrammet til høyre). Altså må ikke hans klagesang tas som et symptom på den allmenne stemningen blant muslimer. Det er nemlig han som er ekstrem.
(Og hva angår krokodilletårene til den tidligere AKPeren Trond Ali Linstad, så kan vi sikkert plassere ham utenfor diagrammet en plass. Han passer nok også godt inn i denne statistikken.)

Men tilbake til Stanghelle. Det var et annet stykke i kommentaren som interesserte meg:

"[M]ange av oss som sitter sentralt i dagens medier vokste opp i en tid da det som lett karikeres som "mørkemenn", virkelig hadde innflytelse her i landet. Vi husker stortingsdebatter om hva som ikke burde vises i NRK. Vi husker raseriet mot seksualundervisning, og vi husker svart fordømmelse av alt fra alenemødre til homofile"

Men ikke så godt at de klarer å gjenkjenne de samme holdningene i dag.

Stanghelle har helt rett i at kritikken mot "mørkemennene" i dagens KrF og Kirken har vært i overkant de siste årene, men den kritikken tror jeg han kan adressere til venstresiden som er de samme som er så tause overfor folk som nettopp... Rana!

Folk med litt sans for proporsjoner vil si at det man kan kritisere Kvarme for kan man multiplisere noen ganger før man kritiserer Rana. Jeg har for eksempel aldri hørt Kvarme, Høybråten eller Frelsesarmeen si dette:

"Jeg tar personlig avstand fra dødsstraff mot homofile, men vil ikke begi meg inn på diskusjoner om hva andre land gjør." (Universitas)

Dropper kirkekrav for statsråder - beholder statskirke

"Notatet viser at Giske trolig legger de fleste anbefalingene [fra Gjønnes-utvalget] i skuffen. Ett av unntakene er det omstridte kravet i Grunnloven om at halvparten av statsrådene skal være medlemmer i Kirken. Dette blir trolig opphevet. [...] Regjeringen beholder også makten til å utnevne biskoper. Giske har tidligere signalisert at oppslutningen om de kirkelige organene er for svak til at de kan få ansvaret for å utnevne biskoper selv.
Da Gjønnes-utvalget la fram sin innstilling, mente et flertall at det var på tide å avvikle statskirken. Det har også nær sagt alle andre trossamfunn og ikke minst Human-Etisk Forbund ivret for lenge. I det fortrolige notatet antydes det imidlertid en grunnlovstekst der Kirken fortsatt gis en særstilling, og at statens ansvar for å finansiere
Regjeringen sier dermed også nei til et av de mest omstridte forslagene fra Gjønnes-utvalget, som ønsket å innføre en medlemskontingent for statskirkemedlemmer.
Men Human-Etisk Forbund får gjennomslag for et annet viktig krav. I notatet antydes det at såkalte livssynsnøytrale seremonirom lovfestes, til bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse. [...] Kong Harald har derimot ikke noe valg. Landets monark må fortsatt bekjenne seg til den lutherske tro. [...]
Trond Giske påpeker overfor VG at ingen endelige beslutninger er tatt, og at mye kan endres fram til regjeringen legger fram sin stortingsmelding helt i slutten av mars."

VG, 22.02.2008

Tidene forandrer seg. Hadde nok blitt både sint og frustrert tidligere, men de siste ti årene har vist at det finnes viktigere ting enn offisielle bindinger mellom stat og kirke. Norge er ett av de minst religiøse landene i verden. Mange land har færre bindinger mellom stat og kirke enn det vi har, men er langt mer religiøse. Kanskje er dette delvis på grunn av den modererende effekten en stor statskirke har. (se også den gledelige utviklingen i den største kirken i USA) Når halvparten av biskopene nylig gikk inn for homofile prester viser det at om vi ikke har klart å legge ned statskirken har samfunnet preget den ettertrykkelig. Dermed er den et mye mindre problem enn "livssynsminoritetene" som er der du virkelig finner mørkemannsholdninger, enten de er frikirkelige eller noe annet.
Selvsagt, mange kristne har for lengst begynt å melde seg ut(det var da jeg begynte å lure på om jeg hadde tatt feil), så det er ikke gitt at statskirken holder sammen uansett. Kanskje blir den borte, og jeg er for så vidt likegyldig. Men en ting er sikkert, og det er at åndskampen er langt viktigere på dette stadiet. USA er mer sekularisert offisielt sett enn det Norge er, men det er der du du må være skapateist, det er der alle slags livssynsminoriteter skal ha et ord med i laget for hver jævla bokside som skal brukes i undervisningen på skolen, det er der lærere ikke tør forelese om evolusjon og religionens rolle i slaveri fordi det blir bråk, det er der du som åpen ateist ikke kan bli president - så annonsefaksimilen i Fri Tanke der Norge sammenlignes med Iran, Libya osv. er skeiv. Faktisk er Danmark med også, og det er danskene som har klart å erte på seg den über-religiøse verden den siste uka. Danskene er meg bekjent ørlite mer ateistiske enn det vi er, og det kan de være på tross av statskirke. Derimot er det livssynsminoriteten Hizb ut-Tahrir som går amok i gatene på grunn av "blasfemi" mot noe annet enn "statens offisielle religion". (Jeg skulle seriøst foretrukket at noen tok seg bryet med å kristne Hizb ut-Tahrir. Lykke til.)

Ateister har langt viktigere ting å bekymre seg for enn tradisjonell statskirke, nemlig påtrengende religiøsitet. Og den finner vi utenfor statskirken. Det er dermed der kampen står i 2008 og i overskuelig framtid. Skulle statskirken igjen bli en påtrengende religiøs institusjon, så er det på grunn av økende religiøsitet - ikke på grunn av eldgamle offisielle bånd til staten. Igjen til USA (der alle verdens livssynsminoriteter samlet seg): det konstitusjonelle skillet mellom stat og religion har vært truet i lang tid på grunn av en økende religiøsitet. (Dette ser heldigvis ut til å snu)
Det hjelper altså ikke om statskirken oppheves om folk uansett har tenkt å være like religiøse som før.

At kravet om regjeringsmedlemmers medlemsskap oppheves er forresten meget bra. Synes også Kongen kunne ha sluppet, men det ble vel for tungvint. Er sikkert lettere å legge om til republikk enn å trekke ham ut av Statskirken.

Moraliskt-kristna frågor betyder minst vid partival

"De sakfrågor där opinionen har förändrats mest gäller "moraliskt-kristna" frågor. Det menar valforskarna Henrik Oscarsson och Sören Holmberg. Och de konstaterar att väljarna har blivit mer liberala.

[...]

Det är mindre stöd för att förbjuda porr - en minskning med 15 procentenheter, mindre stöd för ett samhälle som slår vakt om traditionella svenska värden (-11 procentenheter), mer stöd för att tillåta homosexuella par att adoptera barn (+11 procentenheter) och mindre stöd för ett samhälle där kristna värden spelar en större roll (-9 procentenheter). Att begränsa rätten till fri abort sympatiserade 14 procent med i valet 2002, i senaste valet hade siffran sjunkit till 12 procent (- 2 procentenheter).
- Det blåste alltså tydliga moralliberala vindar 2006, inte moralkonservativa, konstaterar de."

Dagen, 2008-02-01

Religionsfag på villspor

"– Uansett om ein er religiøs eller ikkje, så er religion ein del av samfunnet, vår kultur og våre tradisjonar. Difor er det viktig å ha eit fag som opplyser om religion i skulen. Men dersom ein skal ha eit religionsfag som ikkje bryt med menneskerettane sitt prinsipp om likestilling på grunnlag av mellom anna kjønn, etnisitet og seksuell orientering, så må ein fjerne punktet om å ha forståing og respekt for alle trusoppfatningar, seier [Dag Øistein] Endsjø.

Religionsvitaren grunngjev kravet om å ta bort punktet om forståing og respekt med det konfliktfylte forholdet mellom religion og menneskerettar.

– Religionane har rett til å forskjellsbehandle til dømes kvinner, homofile eller funksjonshemma internt i sitt eige trussamfunn dersom det vert gjort på eit religiøst grunnlag. Men det er noko heilt anna å lovfeste at barna våre skal lære seg å ha respekt for ein slik praksis, seier han.

På Høyden (UiB), 1.2.2008

Trossamfunn får diskriminere

"Norge ratifiserte Kvinnekonvensjonen i 1981, men denne er ikke tatt med i Menneskerettsloven. Den er derimot tatt med i Likestillingsloven, men det har blitt gitt unntak for «indre forhold i trossamfunn». Dette har svekket rettighetene til kvinner som er med i diskriminerende trossamfunn. Norge har blitt kritisert av FN for å tillate dette unntaket, og i Soria Moria-erklæringen er det et uttalt mål å inkorporere FNs kvinnekonvensjon i Menneskerettsloven. Det har fremdeles ikke blitt gjort.

[...]

En av de største utfordringene for oppfyllelsen av kvinners menneskerettigheter i det internasjonale samfunn er at mange stater har reservert seg mot sentrale artikler i FNs kvinnekonvensjon. De mest omfattende reservasjonene er lagt fram av stater som mener at konvensjonen strider mot tradisjonelle tolkninger av religiøse lover. Norge har tidligere uttalt i FN at reservasjonene må trekkes tilbake, fordi de undergraver hensikten ved Kvinnekonvensjonen. Konvensjonen retter seg mot fordommer, praksis og negative kulturelle eller tradisjonelle holdninger som svekker kvinners stilling. Skal Norge ha kredibilitet internasjonalt som et land med fokus på likestilling, må vi derfor selv fjerne unntaket for trossamfunn fra Likestillingsloven."

Line Begby, Dagbladet, 04.02.2008

Noe må forresten nevnes ang. diskriminering av homofile og kvinner i disse trossamfunnene. Det er et vanlig argument, og jeg har selv hatt denne innstillingen, at homofile og kvinner som melder seg inn i trossamfunn som diskriminerer ber om trøbbel. De burde kort sagt holde seg borte.

Dette er for så vidt fortsatt sant, men folk flest melder seg ikke inn i trossamfunn etter å ha lest om dem i avisen. De vokser opp i trossamfunn. Dermed er ikke diskrimineringen valgt. Om en gutt er homofil, og vokser opp i et veldig religiøst miljø, så må han bli minst 16 år før han kan melde seg ut, og da har han allerede blitt preget av 16 år med religiøst betont homofobi. Dette er mer enn nok til å gi ham indre konflikter. Hans kombinasjon av å være homofil og kristen er selvsagt paradoksal og ulogisk, men hva gjør du etter å ha blitt indoktrinert med den rette lære i 16 år? De fleste, enten vi er ateister eller religiøse er på mange måter preget av vår oppvekst. Hvis begge mine foreldre var kristne er det ikke sikkert at jeg hadde vært ateist. Forskjellen er at de som vokser opp i et religiøst miljø der diskriminering er sentralt vil bli langt sterkere preget av dette enn de som vokse ropp i et miljø der du får lov til å velge.

Så om en 17-åring er veldig kristen og homofil, så kan man egentlig konstatere at han ikke har valgt noen av delene. Han ble født som homofil og oppdratt til å være kristen.

Det er noe helt annet enn en voksen homofil mann som plutselig blir frelst og bestemmer seg for å melde seg inn i en pinsemenighet. Han fortjener ikke bedre, men gutter og jenter fortjener en oppvekst der religion ikke brukes til å stenge for deres utvikling.

Det samme gjelder selvsagt kvinnespørsmålet.

Det er også en annen ting i vårt kjære sosial-demokratiske land der vi yter etter evne og får etter behov. En menighet kan tenkes å få rett til å diskriminere, men har menigheten dermed krav på statsstøtte? Vigrid har ytringsfrihet, og de får lov til å dyrke sin spesielle variant av åsatroen - dermed har de religionsfrihet. Men de får ikke penger fra Staten, fordi diskriminering er et sentralt prinsipp for Vigrid.

Skal de diskriminere får de betale gildet selv. Slik burde logikken være i forhold til menigheter ellers også.

Derfor er fundamentalisme vanvidd

"Å bokstavelig talt leve etter Bibelens lover og regler i et helt år, og se effekten på seg selv, sin tro og sin egen omgang med medmennesker.
Nå er resultatet klart, i form av boka «The Year of Living Biblically - One Man's Humble Quest to Follow the Bible as Literally as Possible»."

Magasinet, Dagbladet, torsdag 6. desember 2007

Denne saken har blitt sitert mange steder, og det er et beundringsverdig prosjekt A.J. Jacobs har gjennomført. For ivrige religionskritikere er det jo kjent, men dette er nok en vekker for mange. Kristenfundamentalister kritiserer alltid liberale kristne for at de plukker og velger, men så er de selv svært så selektive i hva de holder for å være viktig, så at han trekker frem de mer obskure reglene er flott.
Flaks at han ikke har kommet over noen homofile. Det kunne jo ha gått riktig ille.

3. Mos 22,13 Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.

Jeg er forresten ingen tilhenger av denne velgingen og vrakingen i utgangspunktet, bare så det er sagt. Jesus (?) sa at du ikke skulle ha ny vin på gamle sekker, og det er det mye sant i. Enten du er fundamentalist eller liberal baserer du din tro på skjørt grunnlag, så denne sekken kan bare kastes.
Og så kan du ha fornuftens vin på nye, slitesterke sekker.

På vei mot frikirke

"Misjonssambandet er på vei mot å bli kirkesamfunn for dem som ikke lenger vil være med i Den norske kirke."

Vårt Land, 03.12.2007

Det er forholdsvis interessant det som skjer i Statskirken nå etter at den ble delt på midten om hva de mener om homofili. Om Statskirken har stått utrygt tidligere har ikke dette hjulpet. Det kan se ut som om fundamentalistene er beredte til å trekke seg ut. NLM opererer ikke med medlemstall, men Vårt Land skriver at de har 100 000 som er tilknyttet organisasjonen. Det er ikke så mye i forhold til antallet medlemmer i Statskirken, men det er nok ganske mye i forhold til antallet aktive medlemmer i Statskirken. Dette belyser jo litt av problemet med at de har gjort alle og enhver til medlemmer. Det blir jo dermed helt umulig å si hva kristne totalt sett mener, fordi "alle" regnes som kristne.
Så er spørsmålet om en slik svekkelse av Statskirken er av det gode. Instinktivt mener jeg jo at enhver indre strid i kirkene av det gode men utfallet kan fort bli en splittelse der den ene delen er evangelistisk og aggressiv og den andre delen "humanistisk" og passiv.
Det eneste vi vet helt sikkert er at kampen mot Statskirken på ingen måte må være førsteprioritet. Det må være en "åndskamp" som går direkte på religionen og ikke en kamp mot et håpløst kirkebyråkrati med dataproblemer.

Se forresten denne diskusjonen på Vårt Land sine nettsider:
Debatt: Vil du fortsatt være medlem i Den norske kirke?

Ekteskapet uten teologisk forankring

"– Ekteskapet er egentlig ikke noe kirkelig anliggende. Først i middelalderen fikk kirken hånd om ekteskapsinngåelsene, fordi kirken kunne tilby adelen et troverdig system for å holde orden på hvem som hadde rettigheter i arverekken. Dette var ikke noen enkel sak i et samfunn med høy dødelighet både blant barn og voksne. Ekteskapsseremonien ble først trukket inn på kirkebakken og deretter inn i selve kirkerommet.
Kirken overtok jurisdiksjonen over ekteskapet og hadde full kontroll i senmiddelalderen. I enkelte land hadde kirken til og med egne skilsmissedomstoler.

Mote
I dag er det mote å bli viet på eksotiske steder. Det kan være i fallskjerm, på MC-treff eller andre steder som paret har et spesielt forhold til. Mange i kirken ser på dette som en utglidning.
– Dette er likevel ikke noe nytt. Før kirken tok kontroll over ekteskapsinngåelsene, var det vanlig at mennesker lovet hverandre troskap under et almetre eller et annet romantisk sted. Giftemålet var gyldig selv om bare de to var til stede.

[...]

Paulus var kritisk til ekteskapet. Han mente endetiden var nær og at folk helst ikke skulle gifte seg, bare slike som ikke kunne leve avholdende. Også Jesus-bevegelsen var skeptisk til å være fastboende og stifte familie – disiplene skulle forlate alt og følge Mesteren."

Intervju med Professor Kjetil Hafstad, Appollon, 03.10.2007

Han prøver å gjøre dette til et forsvar for homofile ekteskap i kirkelig regi, og det kræsjer med helt reell kristen teologi, men utover det er det selvsagt viktig det han sier at Kirken rett og slett bare har "anektert" ekteskapet som noe religiøst. Kristne kan på ingen måte gjøre krav på at ekteskapet er en kristen institusjon.

Angående Paulus, så er det 1. Korinterbrev kapittel 7 det refereres til:

"8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. 9 Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

[...]

26 På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske å forbli ugift. 27 Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone. 28 Om du likevel gifter deg, synder du ikke, og om en ung jente gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte kommer til å møte vansker i livet, og det vil jeg gjerne spare dere for. 29 Dette vil jeg si dere, brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde, 30 de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, 31 og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under."

Ekteskapet kan til nød tillates, for det er bedre om sex skjer i ordnede former. Men det beste er å være helt avholden og ugift fordi jorden går under snart og da er det best at du er skinnende ren.
Mange kristne prøver å trikse med hva som menes med undergangen, og når den skulle komme. Skulle den komme i to omganger? Gjaldt det bare ødeleggelsen av tempelet? Det er liten tvil om at Paulus tok tidspunktet og på denne undergangen så bokstavelig som Jesus selv skal ha sagt det:

Markus 9,1 «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.»

Hva er vitsen med å være avholden og ugift hvis det bare er tempelet som skal ødelegges? Ingen vits i hele tatt.

Ateister vil have præster ud af Etisk Råd

"I dag kræver Ateistisk Selskab i et åbent brev, at tre teologer i Etisk Råd [som har innflytelse på forskning] udskiftes med folk med andre uddannelser

[...]

»De har ikke gjort noget forkert som enkeltpersoner, men kristendommen har hetzet videnskaben i århundreder, og kirken afviser stadig videnskabelige opdagelser. Derfor skal præster ikke have magt til at styre videnskaben.«

[...]

Videnskaben og kristendommen er i kamp, og præsterne vil have videnskaben ind under kristendommen.«

Hvem vil du hellere se i Etisk Råd?

»Psykologer, biologer, læger, fysikere, kemikere og andre akademikere. Jeg anerkender ikke teologer som akademikere. Deres fag har intet med videnskab at gøre.«

Men hvad hvis psykologerne og biologerne har en tro?

»Det er helt i orden. De må gerne afspejle befolkningen. En psykolog, som er muslim, eller en matematiker, som er jøde, er helt i orden, for de har samtidig en rigtig akademisk ballast.«"

Nyhedsavisen, 29. september 2007

Det holder jeg med dem i. Poenget kan nok drukne litt i det folk tror er bare enda et angrep på Kirken, men ville kanskje Kirken hatt et etisk råd bestående av ateister, homofile og muslimer som skulle vurdere etikken i deres lære? Evt. forskere som skulle vurdere sannhetsgehalten i bibelen?

Ateist.dk

Mediedekning: Trodde kristendommen fikk hardere medfart

"I sin masteroppgave har student Sindre Storvoll sett på pressedekningen av kristendom og islam i utvalgte uker fra jul 2005 til og med påske 2006. Hovedtrenden er at ni aviser og NTB som han har undersøkt, dekker kristne saker med positivt farge, og saker om islam med svært negativ maling.

Det siste er Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, ikke overrasket over.
– Hvis dette hadde kommet fram i en tid uten drapstrusler, brenning av flagg og terror, ville jeg vært veldig bekymra. Men dette går jo midt inn i den mest intense striden rundt Muhammed-karikaturene, poengterer Kokkvold.
Han er ganske sikker på at med tilsvarende hendelser med et kristent utgangspunkt, ville resultatet for kristenstoffet vært helt annerledes.
– Men jeg trodde at abortsak og homofilistrid ville få større utslag. Jeg har til og med sagt at jeg tror deler av Den norske kirke får hardere og mer kritisk omtale enn fortjent, fordi mediene har en tendens til det politisk korrekte."

Vårt Land, 23.06.2007

"De fleste sjangrene er representert i undersøkelse. Det viser seg at den klassiske nyhetsartikkelen har den mest negative vinklingen, mens kommentarer og reportasjer peker i positiv retning."

Nettavisen, 22.06.07

Det siste er litt tankevekkende.

Hvit magi og røde tall

"Både kristne og muslimer i dagens Norge vil apologetisk hevde at religion ikke er farlig. Hvorfor trenger man da dialog med disse ufarlige grupper i samfunnet?"

Geir Levi Nilsen, Aftenposten, 21.06.07

Et svært så leseverdig innlegg!

Se forøvrig Hvem diskriminerer hvem?

"Myndighetene kan ikke tillate at religiøse ledere bruker menneskerettighetene til å krenke og diskriminere kvinner, barn og homofile."

Beate Gangås, (likestillings- og diskrimineringsombud) Aftenposten 08.06.07

Ein av syndarane er dr. Luther

"Denne usemja er eit karakteristisk drag ved moderne luthersk kyrkjesoge. Det galdt skilsmisse, helvete, kvinnelege prestar, og no homofili i kyrkja. Utfallet er alltid det same:
Etter ei tid kjem det store fleirtalet vandrande etter det omstridde mindretalet som braut ut av den rådande læra.

[...]

Det er dr. Martin Luther som er problemet. Han avskaffa læreautoriteten, paven. I staden sette han to andre autoritetar: Mennesket og Bibelen. Skrifta åleine var vegen til Gud. Og mennesket skulle møte Gud åleine, på tomannshand, utan at kyrkja og paven gjekk imellom.
Trua vart ei personleg sak, og samvitet vart los og kompass når det galdt tru og moral. Det er farleg å gjere mot samvitet sitt, sa Luther.

[...]

Det er denne tunge, tyske arven som i dag sprengjer kyrkja. Ikkje eingong truande kristne let seg kalle til orden.
Men det er også denne tunge, tyske arven som har vore med og skapt dei fridomane vi i dag nyt godt av: Tankefridom, ytringsfridom, forsamlingsfridom og alt det andre.
Gud var i sine velmaktsdagar ikkje for den slags. Gudar er ikkje det. Gudar kjenner sanninga og sanningane. Kritikk, opposisjon og tøv vil dei ikkje ha.
Vårt sekulære samfunn er eit barn også av dei kristne tenkjarane Martin Luther, René Descartes og Immanuel Kant. At dei skulle vere medansvarlege for den avkristninga av Europa vi dagleg kan sjå, ville nok forskrekke dei."

Andreas Skartveit, Aftenposten, 07.06.07

En bra oppsummering av bl.a. Luthers bidrag til sekulariseringen.
(Se også: "Bra" sitater av Martin Luther.)

TCO uttalar sig om diskriminering i Polen

"Nyligen aviserade Polens konservativt kristna vice utbildningsminister (som för övrigt har anordnat seminarier mot evolutionsteorin i EU-parlamentet) ett lagförslag som skulle förbjuda homosexuella lärare och “propaganda för en homosexuell livsstil”, vilket tycks inkludera sexualupplysning och information som förespråkar tolerans mot homosexuella."

Ateistbloggen, 23 maj 2007

Se også: TCO: Försvara de mänskliga rättigheterna i Polen! og Education Ministry with a Bent towards Creationism

[Kommentar] Mørkemennene: kristendommens framtid?

Våre hjemlige ”mørkemenn” kan fort vise seg å bli anakronismer. Fordi de er så liberale. Og dersom kristendommen beveger seg den veien en rekke religionsforskere mener den gjør, ser det mørkt ut.

[...]

Disse nye kristne er jevnt over meget konservative og bibeltro. De legger gjerne stor vekt på alt det moderne liberalkristne helst feier under teppet, som svovel, eksorsisme og profetier. Enkelte av disse nye, vitale kirkene viser sågar en interesse for Det gamle testamente som virker uforståelig på vestlige kristne. Og det med heksebrenninger er et økende problem.

Fri Tanke, 4.5.2007