Inadvente humanister

"Etter min mening bør humanister betakke seg for å misjonere i NRK. Lisensbetalerne bør slippe å høre oss legge ut om egen fortreffelighet. Det er dessuten ikke humanisters oppgave å forsøke seg på omvendelse av religiøse mennesker." - Jens Brun-Pedersen, Dagbladet, 13.08.10

En ellers grei kronikk om skeivfordeling i rikskanalen skjemmes av det vanlige skuddet i foten, nemlig at humanisme ikke har noe å by på. Humanisme er ikke særlig fortreffelig, og det er ikke noe vi bør prøve å servere religiøse mennesker. Det er kort sagt verdiløst.

Tidligere i kronikken skrev Brun-Pedersen at "NRK bør behandle livssynsfloraen som partifloraen i norsk samfunnsliv. ", men ville noen i Arbeiderpartiet i fullt alvor sagt at "folk skal slippe å høre om vår egen fortreffelighet og at det ikke er vår oppgave å forsøke oss på overbevisning av høyrefolk"? Nei, det tror jeg ikke, og det er ikke fordi Arbeiderpartiet er fanatiske fundamentalister. Det er fordi de mener at de har noe å by på, og bruker sin demokratiske rett til å fronte det de oppfatter som viktige saker.

Kjernen i demokratiet er nemlig at folk mener noe og tar stilling. Så kommer noen og kritiserer dette, så tar vi en skikkelig debatt og så vil det beste argumentet forhåpentligvis seire til slutt. Brun-Pedersen priser selv livssynsdebatten lenger oppe, men hvilken debatt får vi om vi alle skal holde kjeft og sitte og vente på at folk ringer oss fra Marienlyst uten at vi selv aktivt går ut og mener noe? Det blir en dårlig debatt der bare enkelte av sidene blir hørt.

HEF har alltid en mening om det dreier seg om kristne priviligeier, som radioandakter ingen hører på. De plages mer av Statskirken som har mye mer pragmatiske medlemmer enn halvparten av organisasjonene i STL. Niqaben HEF forsvarer er helt sikkert på høyde med det meste av religiøs undertrykkelse mot kvinner i norsk historie.
Men HEF har ingen tro på at humanismen de forfekter egentlig er positiv for andre enn dem selv. For ellers ville de vel ha forsøkt å omvende én og annen. Jeg mener at hvis HEF ikke skal være noe annet enn et livssynsombud som skal passe på at alle får lik sendetid, så kan HEF like godt legge ned og overlate jobben til til Bente Sandvig og STL.

Denne antipatien mot misjon kommer ikke av intet. Den kommer av et langvarig traume, nemlig at ikke-religiøse har vært en minoritet som har blitt forsøkt konvertert i over tusen år. Av kristne, og gjerne på ganske brutalt vis. Veldig mange har misjon som sitt viktigste ankepunkt mot kristendom, og det er som om de har sverget en ed på at "Vi skal aldri bli som dem".

Akkurat det er det ingen fare for. Vi trenger ikke sette opp humanistiske søndagsskoler. Vi trenger ikke dra til Afrika og dele ut mat mens vi forteller om Darwin. Og jeg vil helst ikke at eks-narkomane skal gå rundt og være rusa på humanismen.

Men hvis vi skal frata oss selv retten til å forsøke å overbevise andre mennesker sånn generelt, så er det et langt skritt i retningen stagnerende mental pasifisme. Veldig mye av kritikken mot Dawkins & co går på at de driver og skal overbevise folk. De skriver bøker og innlegg, og reiser til og med rundt i verden for å delta i debatter og holde foredrag. Dette gjør dem i manges øyne automatisk til fundamentalister. I motsetning til kritikken av innholdet i bøkene er dette en veldig intolerant kritikk, og det er den samme intolerante kritikken som HEF ofte bruker mot kristne. Altså, ikke en kritikk av innhold men av at de våger seg til å forsøke å spre noe de synes er positivt. HEF-maksimen synes å være at du skal holde kjeft. Kristne skal holde kjeft, og vi skal holde kjeft. Og vi skal kjefte på alle som ikke holder kjeft.
Det virker som om sentrale HEF-folk har glemt hvor vi kommer i fra og hvorfor vi ikke er religiøse. I stedet for å ta livssynet på alvor og engasjere andre, så skal vi ha ritualer. Mange ritualer.

Et livssyn som er inadvent vil aldri utvikle seg, og utvikling får vi i debatt eller dialog om du vil, med andre. Så bruk heller tid på å diskutere viktige ting som moral, vitenskap, historie og religion fremfor enda en tørr henvisning til menneskerettighetene.

En kronikk som virker mot sin hensikt

Det er en forholdsvis vanlig øvelse å kritisere nyateistene Dawkins & co. Gjerne i form av bøker med mer eller mindre gode ordspill som titler. Men når nyeste Fri Tanke (1.2009) satte på trykk en kronikk av Julian Baggini, så tenkte jeg at her kommer det litt hardere (les: mer relevant) skyts enn det som vanligvis kommer fra religiøst hold. Men, Baggini slår umiddelbart fast at han ikke har lest verken Dawkins, Harris, Hitchens eller Dennet!

"Hvorfor skulle jeg bruke dyrebare lesetimer på bøker som stort sett forteller meg hva jeg allerede tror på?"

Er det da slik at Baggini allerede "tror på" Dawkins, Harris, Hitchens og Dennet? Dvs. at han ikke trenger å lese en hel bok om han allerede er enig? Nei, han er jo ikke enig. Det er det som er poenget med hele teksten. Ja, ok, han er ateist, men er det det samme som å tro på det samme som Dawkins & co?
Jeg var jo også allerede ateist, helt siden barndommen, og trengte formodentlig ikke mer input på dette området enn Baggini gjør. Men det ville jo være illusorisk å anta at jeg i kraft av å være ateist satt inne med all kunnskapen/meningene disse bøkene formidler om temaet.

Med Bagginis logikk er det nettopp fordi han ikke tror på Dawkins & co at han burde lese bøkene. Men siden han allerede er ateist, så trenger han jo ikke lese bøker. Da Baggini skrev Atheism: A Very Short Introduction, så brukte han sikkert ikke noen andre bøker som kilder, og derfor ble boka bare en introduksjon.

Det er ikke i seg selv noen helligbrøde å synse litt om bøker man ikke har lest. Livet er for kort til å lese absolutt alle bøker som diskuteres. Men når en filosof (med doktorgrad og greier, ikke bare en hverdagsfilosof) og forfatter kvesser kniven, så forventer jo i alle fall jeg mer trøkk enn det en gjennomsnittlig postmodernist i bakrus kan levere. Jeg tipper at en med Bagginis lesekapasitet antageligvis kunne lest alle fire bøkene på en uke eller to. Derfor blir det desto mer underlig med dette skrytet av at han ikke leser bøker han mener noe om.

Argumentene i artikkelen er av denne grunn ikke særlig nye, og heller ikke særlig etterrettelige. Når Bagginis fremste kilde til "nyateismen" er media, og medias oppgave nå om dagen er å spisse meninger, så blir det skeivt. Det er ikke noe omfattende problem at Dawkins blir feilsitert, men Dawkins bruker ca 370 sider i The God Delusion på å begrunne hvorfor han mener det han mener. Mon tro om noen av argumentene Baggini kommer med kunne blitt besvart der - om han hadde lest den, unnskyld, de bøkene han kritiserer?

Det eneste argumentet jeg derfor gidder å ta opp er det som går på det at også moderate religiøse er skyldige. Det er fordi jeg synes det er et artig og offensivt argument som stort sett alltid blir misforstått. Baggini sammenligner det med at demokratiske sosialister på en eller annen måte oppmuntrer kommunister, og dermed må man være mot demokratiske sosialister, men det blir ikke det samme. Altså, jeg tviler ikke på at en generell venstredreiing eller høyredreiing i samfunnet også kan oppmuntre ytterkantene, men det er ikke noe argument for at de moderate tar feil eller bør ti stille.
Det som moderate religiøse og fundamentalister har til felles er at de godtar at man kan underbygge påstander med "tro", dvs. ren metafysisk spekulasjon. De moderate forsvarer en dårlig metode. Hver eneste gang man bruker den metoden der, så får man et svar som er dårlig fundert.

Det blir litt som om et bokanmelderlaug hadde som metode at man ikke skulle lese bøkene man anmeldte, men skulle anmelde bøkene ut fra det man trodde om dem. Noen ville ut fra generell godvilje skrive positive anmeldelser, andre ville slaktet bøkene ut fra sine fordommer. Slik sett ville det ha vært store forskjeller på resultatene. Mange forfattere ville sikkert ha vært godt fornøyde med de positive anmeldelsene. Men ingen av anmeldelsene ville vært særlig verdifulle, for alt ville vært oppspinn fra ende til annen.

Det er denne bruken av dårlige metoder som gjør at alle fra Einar Gelius til Yusuf al-Qaradawi må kritiseres. Jeg husker ikke i farten om Dawkins brukte så mye tid på dette temaet i The God Delusion , men Sam Harris gjorde det i alle fall i The End of Faith. Han er også den som har banket det gjentatte ganger inn at man ikke automatisk kan sette forskjellige typer religiøse i samme bås, bl.a. med hans eksempel om den fundamentalistiske jainen, som ikke ville kunne drepe et insekt. Og man kan heller ikke si at kristne fundamentalister er like ille som muslimske fundamentalister, om man ser på utfallet av handlingene deres. Biskop Ole Christian Kvarme er faktisk ikke Satan heller.

Det er med andre ord mulig å ha to tanker i hodet samtidig:

1. Kritikk av metode: Alle mennesker som støtter et irrasjonelt tankesett sprer en dårlig idé og bør kritiseres for akkurat dette.
2. Kritikk av resultat: Utfallet av det irrasjonelle tankesettet er forskjellig fra tilfelle til tilfelle, og dermed må denne kritikken tilpasses.

Det er også en forutsetning for alle bøkene jeg har lest at vi lever i et demokratisk samfunn, og at ingen vurderer å sende Einar Gelius til Auschwitz. Man skulle jo av og til tro at dette var målet når man leser en del kritikk. Men det handler jo i bunn og grunn om at vi har tenkt å bruke vår selvfølgelige demokratiske rett til å kritisere, muntlig og skriftlig, de vi er uenige med.

Det kan være gode taktiske grunner til å samarbeide med moderate religiøse, men det trenger ikke nødvendigvis skje i en religiøs sammenheng. Jeg tviler ikke på at mange religiøse og ateister er medlemmer av Amnesty, Venstre, Norsk Jernbaneforbund, Fantometklubben osv. Det er bra samarbeid på tvers av religiøse skillelinjer, uten at man dermed går ut og gir indirekte støtte til noe man er uenig med. Det som ikke er så bra er når HEF altfor ofte kjører "Ateister for religion" og er våpendrager for ymse fundamentalister som f.eks. vil pakke inn politidamer.

Det er et samarbeid jeg klarer meg foruten.

HEF bør forkynne

HEF har vunnet en seier. De har fått NRK til å oppheve "kristenmonopolet", og alle hjerter fryder seg når det eneste resultatet er at man får litt mer islam. HEF har ment at det helst ikke burde være forkynnelse på NRK i hele tatt, men sekundært at alle andre bør slippe til. Det er slik HEF er. HEF er en slags livssynenes svar på John Christian Elden eller et slags norsk ACLU. Som Jan Benj. Rødner, tidligere leder i Samarbeidsrådet for Tros og Livssynssamfunn sa det:

"Som leder for STL er det fint å se hvordan HEF forsvarer menneskerettighetene på et prinsipielt grunnlag, ikke bare når det gjelder HEF, men for alle! Her er noe vesentlig i HEFs moralske styrke. HEF har gjort seg sterkt og positivt bemerket ved konsekvent å kjempe for våre alles rettigheter, på tvers av tro- og livssyn."

Året etterpå, under ledelse av HEFs Bente Sandvig skrev hun under på at:

"et slikt pålegg [om å vie likekjønnede par] vil innebære et alvorlig brudd på religions- og livssynsfriheten og våre menneskerettslige forpliktelser."

Og nylig, da beboere på Opsahl mente at det ble for mye støy fra kirkeklokkene(jeg har bodd der og vet hva de snakker om), så hører vi fra HEF:

"Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund mener klokkeklang hører med til religionsfriheten, men at det burde bli slutt på kirkens særordning.
- Det er klart diskriminerende at enkelte trossamfunn har privilegier andre ikke har, og et eksempel på at vi er langt fra å takle religionsmangfoldet i Oslo, sier han."

Man må spørre om HEF har en sjel eller om det bare er sterilt paragrafrytteri i pluralismens navn?

Vi som driver med religionskritikk får innimellom vårt pass påskrevet. Noen mener at man bør fokusere mer på det humanistiske livssynet. Og det kan jeg være enig i, for slik det er i dag er det ikke noe livssyn i Norge. Ikke når hver eneste uttalelse fra HEF handler om juridiske spørsmål, og sekularistiske demarkasjonslinjer. Et livssyn sier for eksempel noe om hva som er bra eller dårlig moral - og hvorfor. I HEF er det for mye vifting med menneskerettigheter, som de nye ti bud, men alle som har tatt en kikk på dem vet at det er like mange konflikter der som i bibelen, og at de derfor må tolkes. Og vi vet at menneskerettighetene er et kompromiss mellom østblokken og vesten - to forskjellige syn i ett. Dermed kan litt tafsir være på sin plass.

Religionskritikerne av oss er opptatt av moral, fordi vi mener at religion leder galt av gårde, fordi vi mener at Gud og Allah er usympatiske osv. Nyateismens eksistensgrunnlag stammer fra umoral i religionens navn. Kall det gjerne ateistisk moralisme. Men det er ikke gymnasial bedrevitenskap, som f.eks. at man leker seg med å finne feil for moro skyld. Det gjorde jeg, nettopp i gymnas-alderen, men etter 11. september har det dukket opp helt andre perspektiver som jeg ikke ante noe om da jeg første gangen satte meg ned med en studieversjon av Matteus-evangeliet for å finne feil. (Det var rett nok ganske lærerikt, så det må ikke undervurderes)

Men tilbake til det humanistiske livssynet. Hva har humanismen å by på, rent positivt - utenom religionskritikk og sekularistisk jus? Det kunne kanskje ha vært noe å komme på lufta med i NRK. Religionskritikerne av oss har brukt mye tid på å undergrave religion, og sekularistene har brukt mye tid på å undergrave Statskirkens særrettigheter - men hva vil man? Finnes det noe mer enn relativisme? Jeg mener at ateister og religiøse (som har blitt kritisert sønder og sammen for sine etiske forslag) har krav på at HEF lever opp til begrepet livssynsorganisasjon og presenterer et livssyn. Hvis den eneste arven etter HEF skal være at de la åpen veien for islam, så tror jeg mange ville ha betakket seg. Kan det være så vanskelig å si noe om livet som på den ene siden kan vekke ateister og på den andre siden vise de andre livssynene at humanisme er noe mer enn et fravær og et påskudd?

Kristne har fått ufortjent mye pes på grunn av misjoneringen sin. Ikke alltid for hva de misjonerer, men for at de gjør det i hele tatt. Det er en negativ kritikk, for man kan både si noe bra og noe dårlig. Jeg tilhører ikke en fløy som mener at kristendommen har vært en ulykke. I mange tilfeller tror jeg at kristendommen på sikt har gjort ting bedre i forhold til hedenskapen (også den i Norge). Og på tross av en dårlig start er reformasjonen noe av det beste som har hendt. Kritikken nå kommer av at jeg mener vi har et bedre alternativ. Men denne antipatien mot kristen misjon henger også ved mange ateister som er redde for å gjøre det samme. Men jeg sier heller: Vær frimodige. Kom med forslag, og ta heller kritikk.

Å si noen ord på radio er svært langt fra den forkynnelsen folk har fått presset nedover ørene og som de hater. Si noe fint for all del. Men frels oss fra relativisme, for det er ikke noe livssyn, og det er i alle fall ikke i menneskerettighetenes ånd.

Human-Etisk tankesmie?

"Human-Etisk Forbund vurderer å oppretta ei humanistisk tankesmie. - Slik kan vi takla utfordringane i det religionspluralistiske Noreg, meiner Lars Gule.
Framveksten av islam som den største minoritetsreligionen i Noreg har aktualisert religion og religionskritikk i offentleg debatt. Mellom dei mest profilerte humanetikarane er det ein stor og pågåande debatt om korleis humanistar skal gå fram i det religionspluralistiske Noreg. Ein del av Human-Etisk Forbund (HEF) sine medlemmer meiner religionskritikken er urimeleg underprioritert i høve til den humanistiske livssynsfordjupinga og ikkje minst seremonivesenet, dei tre elementa som utgjer grunnlaget for HEF. Og at dette plasserer HEF på sida av samfunnsdebatten.

[...]

Gule ser for seg at ei slik tankesmie skal vere ein akademisk, forskingsbasert organisasjon som bør vere organisatorisk åtskild frå HEF for å ha fagleg integritet. Den skal kunne gjera utgreiingar for HEF, like så vel som å samarbeida om forskingsbaserte utgreiingar saman med universitet og høgskulemiljø, til dømes via Forskingsrådet.
- Den bør også kunne levere etiske utgreiingar til offentlege forvalting. Mange store kommunar vil ha behov for slikt, så det finst ein marknad her også, hevdar Gule.

[...]

# Debatten har vorte aktualisert både av den internasjonale «ny-ateisme-bølgja» og at islam har vorte den store minoritetsreligionen i Noreg.
# HEF har dei siste åra fått kritikk frå humanistar for å legga for lite vekt på religionskritikken, og for å ikkje kritisere islam på like vilkår som kristendommen."

Klassekampen, 15. mars, 2008

HEF & Religionskritikken

"Fri Tanke har nå publisert resultatene av medlemsundersøkelsen som ble gjort for litt siden. (Last ned Powerpoint-fil her) Resultatene er ikke så overraskende, men det er jo noe å kommentere.
På spørsmål om hvorfor folk meldte seg inn i HEF svarer 34,7% at det var på grunn av forbundets religionskritiske rolle.



Legg merke til kommentaren nedenfor der det står at flere valg var mulig, og at hvert medlem gjennomsnittlig krysset av fire alternativer.
Så er det spørsmål om hva man vil at HEF skal prioritere av fire alternativer. (Jeg la til tallene på skrå)

Det man først og fremst kan lese ut av denne er at HEF er en interesseorganisasjon, snarere enn et fellesskap, og det som prioriteres høyest er tradisjonell sekularisering. Religionskritikken står på en tredjeplass, men rett bak nummer to, som er seremonier.
Men mens halvparten svarte at religionskritikk var viktigst eller nest viktigst, og det var viktig for 34,7% å melde seg inn, ser det helt annerledes ut i grafen der man spør "Hvor viktig er det at forbundet jobber med følgende saker" Her var flere valg mulig, og jeg husker at jeg syntes at "alt" var like viktig nesten. I alle fall mer enn fire ting, som var gjennomsnittet for den første(men da ble det en naturlig prioritering).

Jeg dropper å kommentere så mye rundt dette, vil bare påpeke at selv om religionskritikk havner nederst her, er nederst veldig relativt når 74% gjerne vil ha religionskritikk. Jeg kunne ha ønsket meg et spørsmål med innslag av prioritering her også, slik at ikke "alt" ble like viktig. (På side 14 mener da også hele 66% at HEF bør ha ekteskapsrådgivning noe jeg aldri har hørt har blitt etterspurt.)

HEF har fått mange nye medlemmer de siste årene, og uten at jeg skal si at det er en sammenheng så sammenfaller dette med et økende religiøse anfektelser og en økning av religionskritikk generelt. Her hadde det vært artig å se om post-2001-medlemmene meldte seg inn av andre grunner, og har andre prioriteringer enn de som meldte seg inn i forrige århundre.

HEF er redde for å falle i en religionskritisk grøft og dermed støte fra seg en stor andel av seremoni-medlemmer m.m. Det forstår jeg godt. Men en undersøkelse av hva medlemmene mener er én ting. Noe annet er hva potensielle medlemmer mener. Hvilken gevinst er det å hente på de forskjellige satsingområder? Når den siste statistikken som Fri Tanke publiserte viser at 47% av alle menn og 36% av alle kvinner er ateister("avviser helt at en gud finnes") så er det et ganske stort antall, og dermed et stort potensiale for medlemskap. Det vet HEF alt for godt.
Selv meldte jeg meg ikke inn før etter 2003-4 eller noe (kunne juridisk ha meldt meg inn minst ti år før), og etter at jeg så at Lars Gule tok islam alvorlig. Så manglende og skeiv religionskritikk var noe av det som bremset meg.
Og jeg hører folk som kritiserer HEF for å være en kvasireligion, noe jeg også selv mente tidligere. Jeg har nyansert synet mitt nå, men oppfattet tidligere human-etikken som en slags pugging av menneskerettigheter, som om de var de nye Ti Bud.

I tillegg er det et problem med den skeive politiske fordelingen. Sosialister (SV og RV/Rødt)er overrepresenterte, og når det gjelder islam har de et habilitetsproblem fordi de har lagt ned så mye tid, energi og prestisje i multikulturell toleranse at de har vanskeligheter for å oppfatte at dette er gamle dager på nytt. Noen prøver, og all ære til dem, men det er på venstresiden gjenstridigheten er størst.

Hvis man altså skal tenke rent kynisk på medlemstall, så må man også bite seg merke i at SV for tiden har en oppslutning på 6,7% Høyresiden har tradisjonelt sett vært mer kristen, men når (sterke og svake) ateister har kommet i flertall i landet (Menn: 47+13 Kvinner: 36+12) er det grunn til å tro at dette også preger høyresiden.
Jeg vet ikke hvilket potensiale det er å hente, kanskje er høyresiden opptatt av andre ting, men det er ingen tvil om at den skeive behandlingen av kristendom vs. islam er noe som høyresiden stusser over. (Jeg vil likevel si at når sosialister faktisk kritiserer islam gjør de det med bedre argumenter enn FrPere.)
Det Sara Azmeh Rasmussen har etterlyst har jo uansett ikke vært at HEF skal bli en slags anti-islamsk kamporganisasjon, men at man er konsekvente.
(Kan noen se for seg Jens Brun-Pedersen si at Gelius eller Kvarme skriver "mye fornuftig"?)

I det siste nummeret av Fri Tanke på papir (eller PDF) tas religionskritikken opp over flere sider. Orker ikke gå inn på alt her, men Lars Gule er inne på noe viktig hva angår kompetanse på islam. Vi trenger mer av det, fordi vi er ikke født inn i det. Mye norsk islamdebatt preges av to sider: "worst case-scenario" og "best case-scenario", og begge deler er like ubrukelig.
Og Levi Fragell er inne på noe spennende som HEF kunne hatt utbytte av generelt, altså et slags HEF-institutt som jobber med "human-etisk apologetikk", herunder religionskritikk. Her har man mye å lære av amerikanske Center for Inquiry. Det Center for Inquiry holder på med er uoppnåelig i dag, men hva om HEF rett og slett starter med noen kurs? Altså, ikke noe konfirmantopplegg eller høytlesning av Sofies Verden, men kurs for folk som vil lære mer om Islam, for eksempel, slik at vi kan uttale oss med mer tyngde. Og med tid og stunder går det kanskje an å få en skikkelig tenketank som kan kritisere og forske på alt fra islam til pinsevenner til ouijabrett, mens HEF sentralt kan drive med medlemsarbeid og lobbyisme ellers.
(Som et apropos mener jeg at Sara Azmeh Rasmussens forslag om HEF-diskusjonsforum bør opprettes. På den måten kan HEF få innspill fra andre enn bloggere med alt for god tid og snevre interesseområder. Gjerne med en åpen og en lukket del.)

HEFs retning

"– Vi har nylig fått resultatene fra en stor medlemsundersøkelse, og denne viser at forbundets livssynspolitiske engasjement blir vurdert som viktigst av medlemmene. Det vil si arbeidet mot statskirkeordningen, KRL-faget og formålsparagrafene. Religionskritikk, og da ikke bare islamkritikk, blir også vurdert som viktig, men kommer nederst av de viktigste tingene medlemmene synes forbundet bør drive med, forteller Mile."

Fri Tanke, 3.3.2008

Ser frem til en nærmere presentering av tallene. Det er klart at det er visse grenser for hva man skal forvente av HEF på religionskritikk-fronten, men det er noe veldig 90-talls over mange av kampsakene som vil bli prioritert.

Det er forøvrig trist å se at det er masse trøbbel i styret til HEF. Kanskje er Sara Azmeh Rasmussen for mye solospiller med for mye temperament til å sitte i et dannet styre med en tradisjonell innstilling til hva som skal kritiseres.
Sara Azmeh Rasmussen er uansett en veldig viktig stemme, så for min del må hun heller skrive og engasjere seg i samfunnsdebatten som flink solospiller enn å sitte i noe styre. Jeg tror KRL-saken passer seg selv.

Se ellers statskirke-diskusjonen

Dropper kirkekrav for statsråder - beholder statskirke

"Notatet viser at Giske trolig legger de fleste anbefalingene [fra Gjønnes-utvalget] i skuffen. Ett av unntakene er det omstridte kravet i Grunnloven om at halvparten av statsrådene skal være medlemmer i Kirken. Dette blir trolig opphevet. [...] Regjeringen beholder også makten til å utnevne biskoper. Giske har tidligere signalisert at oppslutningen om de kirkelige organene er for svak til at de kan få ansvaret for å utnevne biskoper selv.
Da Gjønnes-utvalget la fram sin innstilling, mente et flertall at det var på tide å avvikle statskirken. Det har også nær sagt alle andre trossamfunn og ikke minst Human-Etisk Forbund ivret for lenge. I det fortrolige notatet antydes det imidlertid en grunnlovstekst der Kirken fortsatt gis en særstilling, og at statens ansvar for å finansiere
Regjeringen sier dermed også nei til et av de mest omstridte forslagene fra Gjønnes-utvalget, som ønsket å innføre en medlemskontingent for statskirkemedlemmer.
Men Human-Etisk Forbund får gjennomslag for et annet viktig krav. I notatet antydes det at såkalte livssynsnøytrale seremonirom lovfestes, til bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse. [...] Kong Harald har derimot ikke noe valg. Landets monark må fortsatt bekjenne seg til den lutherske tro. [...]
Trond Giske påpeker overfor VG at ingen endelige beslutninger er tatt, og at mye kan endres fram til regjeringen legger fram sin stortingsmelding helt i slutten av mars."

VG, 22.02.2008

Tidene forandrer seg. Hadde nok blitt både sint og frustrert tidligere, men de siste ti årene har vist at det finnes viktigere ting enn offisielle bindinger mellom stat og kirke. Norge er ett av de minst religiøse landene i verden. Mange land har færre bindinger mellom stat og kirke enn det vi har, men er langt mer religiøse. Kanskje er dette delvis på grunn av den modererende effekten en stor statskirke har. (se også den gledelige utviklingen i den største kirken i USA) Når halvparten av biskopene nylig gikk inn for homofile prester viser det at om vi ikke har klart å legge ned statskirken har samfunnet preget den ettertrykkelig. Dermed er den et mye mindre problem enn "livssynsminoritetene" som er der du virkelig finner mørkemannsholdninger, enten de er frikirkelige eller noe annet.
Selvsagt, mange kristne har for lengst begynt å melde seg ut(det var da jeg begynte å lure på om jeg hadde tatt feil), så det er ikke gitt at statskirken holder sammen uansett. Kanskje blir den borte, og jeg er for så vidt likegyldig. Men en ting er sikkert, og det er at åndskampen er langt viktigere på dette stadiet. USA er mer sekularisert offisielt sett enn det Norge er, men det er der du du må være skapateist, det er der alle slags livssynsminoriteter skal ha et ord med i laget for hver jævla bokside som skal brukes i undervisningen på skolen, det er der lærere ikke tør forelese om evolusjon og religionens rolle i slaveri fordi det blir bråk, det er der du som åpen ateist ikke kan bli president - så annonsefaksimilen i Fri Tanke der Norge sammenlignes med Iran, Libya osv. er skeiv. Faktisk er Danmark med også, og det er danskene som har klart å erte på seg den über-religiøse verden den siste uka. Danskene er meg bekjent ørlite mer ateistiske enn det vi er, og det kan de være på tross av statskirke. Derimot er det livssynsminoriteten Hizb ut-Tahrir som går amok i gatene på grunn av "blasfemi" mot noe annet enn "statens offisielle religion". (Jeg skulle seriøst foretrukket at noen tok seg bryet med å kristne Hizb ut-Tahrir. Lykke til.)

Ateister har langt viktigere ting å bekymre seg for enn tradisjonell statskirke, nemlig påtrengende religiøsitet. Og den finner vi utenfor statskirken. Det er dermed der kampen står i 2008 og i overskuelig framtid. Skulle statskirken igjen bli en påtrengende religiøs institusjon, så er det på grunn av økende religiøsitet - ikke på grunn av eldgamle offisielle bånd til staten. Igjen til USA (der alle verdens livssynsminoriteter samlet seg): det konstitusjonelle skillet mellom stat og religion har vært truet i lang tid på grunn av en økende religiøsitet. (Dette ser heldigvis ut til å snu)
Det hjelper altså ikke om statskirken oppheves om folk uansett har tenkt å være like religiøse som før.

At kravet om regjeringsmedlemmers medlemsskap oppheves er forresten meget bra. Synes også Kongen kunne ha sluppet, men det ble vel for tungvint. Er sikkert lettere å legge om til republikk enn å trekke ham ut av Statskirken.

72 000 medlemmer i HEF, økning på 3,4%

"På tross av – eller kanskje nettopp på grunn av – religionenes tilbakekomst, vokser Human-Etisk Forbund fortsatt. Nær 3900 personer meldte seg inn i Human-Etisk Forbund i løpet av 2007, og med fratrekk for døde og utmeldte, ga det en medlemsvekst på 2500, eller 3,4 prosent.

[...]

Medlemsvekst betyr bedre økonomi for HEF, som i tillegg til medlemskontingenten får offentlig støtte pr medlem.
– Bedre økonomi betyr igjen at vi kan nå ut med større tyngde og forhåpentligvis også med enda større dyktighet. Vi må sørge for at medgang ikke medfører at vi blir tannløse og sedate. Vi bør fortsatt delta i dialog, men ikke unnlate å drive med religionskritikk, understreker Mile."

Fri Tanke, 8.1.2008

Også Sørlandet begynner å komme med.

Meld deg inn her i den eneste organisasjonen som leverer varene.

Julens mening

"Et av mine favorittargumenter når Human-Etisk Forbund blir kritisert for å bruke betegnelsen "konfirmasjon", er at vi skal slutte med det så snart norske kristne slutter å omtale kristmessen som "jul"."

Den Tvilsomme Humanist, 4. desember 2007

Bullseye!

Forresten, angående konfirmasjon kan jeg legge til en bloggtekst jeg skrev på en litt mer nedprioritert blogg tidligere:

"Ofte hører man kristne okke seg over humanistisk konfirmasjon. Ordet "konfirmasjon" pleier de da nærmest å spytte ut. For hva er det humanistene skal konfirmere - altså bekrefte? Ingen verdens ting. Det er bare noe kvasigreier alt sammen. Og om vi ser bort fra at overgangsriter er utbredt i nær sagt alle kulturer, så har de i alle fall rett angående ordet konfirmasjon.
I dag leste jeg at Danmarks kirke- og undervisningsminister Bertel Haarder går inn for at danske barn skal konfirmeres allerede i 6. klasse. Foranledningen er at etter 6. klasse skifter de skole, så de vil gjerne konfirmere dem som snarest før det skjer. Men det er flere fordeler med tidlig konfirmasjonsalder viser det seg:

- Også som undervisningsminister ser jeg det som en fordel at have undervisningen på et tidspunkt, hvor der svirrer lidt færre hormoner rundt i hovedet på de kære unge mennesker, siger Bertel Haarder til Ritzau.

Biskop for Fyens Stift Kresten Drejergaard er enig:

– Børn i den alder har stadig en del af fantasien i behold. De er lettere at undervise. Der kører ofte meget andet rundt i hovedet på dem i 7. klasse, så der er flere fordele end blot at løse et praktisk problem.

Vi har jo hatt tilsvarende debatter her hjemme, men så vidt jeg husker har ingen ministere gått inn for lavere konfirmasjonsalder. Men til saken:
Hvis den kristne konfirmasjon handler om at man bekrefter at man er kristen, hvorfor er det så viktig å få den unnagjort før barna er voksne nok til å vite hva det er de bekrefter? Det er jo tydelig at det er den barnslige naivitet man vil benytte seg av her. Kan man i hele tatt kalle det en konfirmasjon at noen sier ja, uten å vite hvorfor?
Hadde kristne vært litt mer opptatt av ekte tro, og reell konfirmasjon, hadde de ventet til 18-årsalderen. (Og det skal sies at en del kristne tross alt unngår barnedåp) Om noen samler hele slekten for å si at de er kristne da, så kan man kanskje gå ut i fra at det handler om mer enn familiepress og eget ønske om å fylle opp en skranten bank-konto.
Men inntil det skjer er en humanistisk konfirmasjon like mye konfirmasjon som en kristen en."

KRL: Målet helliger ikke middelet

"Da jeg fikk det som var ment å være en glad melding om dommen fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i KRL-saken, kjente jeg en blanding av skuffelse og sorg.

[...]

Gjennom å nekte å la våre barn bli tvunget til å motta undervisning i et fag gjennomsyret av kristen religion og moral, har vi litt etter litt endret vår selvforståelse og beveget oss mot å bli en livssynssekt.

[...]

Skal det virkelig ansees som en seier for sekularismen å hindre at barn av humanister går på et religiøst fag og blir trukket inn i et religiøst univers, når vi samtidig har skaffet to tungtveiende dommer fra de høyeste internasjonale domstolene som åpner for at flere hundre, kanskje tusen barn blir indoktrinert i religiøse skoler som naturligvis er preget av anti-humanistiske verdier? Det er bare rimelig å innrømme at vi har sviktet mange barn, og sviktet dem grovt!"

Sara Azmeh Rasmussen, Fri Tanke, 14.9.2007

Dette er jeg hjertens enig i.

Det fremstår mer og mer som om livssynsproteksjonismen til foreldrene er det viktigste. Kristne for seg, muslimer for seg og humanister for seg? USA er et skrekkeksempel på hva som skjer når religion overlates til foreldrene uten at samfunnet får lov til å moderere aparte utslag gjennom utdanning.

Jeg ønsker meg et KRL som gir større rom for filosofi og ateistiske synsvinkler, men jeg vil for all del ikke ha segregering.

En annen ting er at jeg er ikke medlem av HEF for å ha et sted å ikke tro på Gud, men fordi det er en organisasjon som kan bringe samfunnet fremover ved å spre humanistiske verdier.

Tiden da Statskirken og KRL var våre største bekymringer er forbi og det er på tide å reorientere seg.

Barrikadestormere og brobyggere

"Her danner det seg altså på mange måter et bilde av to [ateistiske] grupperinger ["nyateister" og "moderate"] som fyller ulike roller. Dette er slett ikke uvanlig innenfor politiske og ideologiske bevegelser. Noen tilegner seg rollen som barrikadestormere, mens andre kommer inn i ettertid og bygger broer. I mange sammenhenger brukes denne rolledelingen helt bevisst. Avhørsstrategien "good cop/bad cop" kjenner vi fra krimserier på tv. Politiske partier og kommunikasjonsstrateger spiller rått på denne rolledelingen, som forøvrig også har sin parallell innenfor god gammeldags krigføring. Noen er barrikadestormere, mens andre sitter lenger bak og bygger allianser. Begge parter er avhengig av hverandre hvis tyngdepunktet skal flyttes i ønsket retning."

Fri Tanke, 24.8.2007