Janne Haaland Matlary: Hvor går religionsfrihetens grenser?

"Hvis religionsfriheten er så stor, hvordan kan dette stoppes? Her minner professor Asbjørn Aarnes oss om etikken, eller det han kaller humanismen, i et innlegg forleden: Enhver religion må underkaste seg humanismens prøve: Er det man lærer, forenlig med menneskeverd og det gode?

[...]

Religionsfriheten, som andre menneskerettigheter, er del av et hele. Dette hele forutsetter ett bestemt politisk system: det pluralistiske demokrati, skille mellom religion og politikk og en rettsstat basert på statens lover.
Religionsfriheten eksisterer ikke i et vakuum. Det vil nesten alltid være permanente uenigheter mellom en stat og trossamfunn om etiske spørsmål. Denne uenigheten er naturlig, krever respekt og toleranse og beriker et demokrati fordi slikt mangfold er demokratiets kjennetegn.
Men alt er ikke tillatt i religionens navn, og alle har et etisk ansvar for at religionsfriheten ikke blir noe den ikke er."

Janne Haaland Matlary, Aftenposten, 04.03.08

Jeg er ikke veldig ofte enig med Janne Haaland Matlary om religion men det bør mane til ettertanke at en rådgiver for Paven mener man bør sette grenser for religionsutøvelse. Det vil si, antageligvis, når den blir veldig fysisk og åpenbart plagsom for omgivelsene.
Å lage et fiktivt skille mellom ekte og uekte religion går ikke, men det er ikke så vanskelig å lage et skille mellom hva som kan aksepteres i Norge og hva som ikke kan aksepteres.

Ondskapens banalitet

"Hovedproblemet med den norske debatten om kvinnestillingen i islam og islam generelt er at et utvalg kvinner (og menn) blir fremstilt som mer autentiske enn andre og får rett til å representere den muslimske kulturen. Dissidenter, liberalere og sekularister blir derimot møtt med skepsis. Så lenge man har en statisk forståelse av islam, blir slike stemmer definert som ikke-representative, som vestlig-orienterte, som uekte og dermed ikke verdt å lytte til.

[...]

Hanna Arendt kaller det "ondskapens banalitet". Med dette mener hun at mange som i utgangspunktet er vanlige og til og med gode mennesker, er medansvarlige for tragedier, undertrykkelse og menneskelig lidelse, uten selv å være klar over det. Vanlige borgere og byråkrater i Nazi-Tyskland trodde de bare gjorde sin jobb og var gode borgere, og skjønte ikke rekkevidden og konsekvensene av egne handlinger eller passivitet. Likevel var de medskyldige i moralsk, ikke juridisk forstand, i nazistenes forbrytelser og kriger.
Jeg vil påstå at du og andre som støtter islamistenes sak indirekte, er medskyldige i mange menneskers lidelse. Dere bidrar til at mange kvinner ikke får en mening og et innhold i sine liv og blir brukt som midler til reproduksjon og som brikker i en skitten politisk kamp. Deres støtte til islamistene er samtidig et alvorlig svik mot demokratiet. Utsiktene til en demokratisk utvikling i vår del av verden blir smalere for hver dag. Risikoen for krig, vold og terror er økende. Deres gode intensjoner er irrelevante i en slik sammenheng."

Sara Azmeh Rasmussen, Document.no, 26.11 2007

KRL: Målet helliger ikke middelet

"Da jeg fikk det som var ment å være en glad melding om dommen fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i KRL-saken, kjente jeg en blanding av skuffelse og sorg.

[...]

Gjennom å nekte å la våre barn bli tvunget til å motta undervisning i et fag gjennomsyret av kristen religion og moral, har vi litt etter litt endret vår selvforståelse og beveget oss mot å bli en livssynssekt.

[...]

Skal det virkelig ansees som en seier for sekularismen å hindre at barn av humanister går på et religiøst fag og blir trukket inn i et religiøst univers, når vi samtidig har skaffet to tungtveiende dommer fra de høyeste internasjonale domstolene som åpner for at flere hundre, kanskje tusen barn blir indoktrinert i religiøse skoler som naturligvis er preget av anti-humanistiske verdier? Det er bare rimelig å innrømme at vi har sviktet mange barn, og sviktet dem grovt!"

Sara Azmeh Rasmussen, Fri Tanke, 14.9.2007

Dette er jeg hjertens enig i.

Det fremstår mer og mer som om livssynsproteksjonismen til foreldrene er det viktigste. Kristne for seg, muslimer for seg og humanister for seg? USA er et skrekkeksempel på hva som skjer når religion overlates til foreldrene uten at samfunnet får lov til å moderere aparte utslag gjennom utdanning.

Jeg ønsker meg et KRL som gir større rom for filosofi og ateistiske synsvinkler, men jeg vil for all del ikke ha segregering.

En annen ting er at jeg er ikke medlem av HEF for å ha et sted å ikke tro på Gud, men fordi det er en organisasjon som kan bringe samfunnet fremover ved å spre humanistiske verdier.

Tiden da Statskirken og KRL var våre største bekymringer er forbi og det er på tide å reorientere seg.

Islamismens indre rasjonalitet

"Bernt Hagtvet burde ha forutsetninger for å trekke paralleller mellom dagens islamisme/jihadisme og de totalitære bevegelsene i Europa. Men han greier det ikke.

[...]

Hva han får seg til å skrive!
"Islamismen mangler helt denne statsoppfatning (foreløpig). Derfor er det også sannsynlig at den vil unngå - om den fikk makt - de grusomheter som dens europeiske slektninger gjorde seg skyldig i. Men her kan det fremmes gode kontraargumenter: Islamistenes fanatisme kan lett føre til oppbygging av slik total statsmakt. Og dersom islamismen fikk makt, ville den ha adgang til store penger. ""

Document.no, 4.07 2007

Se også Lars Gules kommentar lengre nede.
Document.no gjør en prisverdig innsats i å følge med på islam, men de har kanskje litt for lett for å feie kristne og jøders feil under teppet.

Hvit magi og røde tall

"Både kristne og muslimer i dagens Norge vil apologetisk hevde at religion ikke er farlig. Hvorfor trenger man da dialog med disse ufarlige grupper i samfunnet?"

Geir Levi Nilsen, Aftenposten, 21.06.07

Et svært så leseverdig innlegg!

Se forøvrig Hvem diskriminerer hvem?

"Myndighetene kan ikke tillate at religiøse ledere bruker menneskerettighetene til å krenke og diskriminere kvinner, barn og homofile."

Beate Gangås, (likestillings- og diskrimineringsombud) Aftenposten 08.06.07

Troens forsvarere

"GJENNOM MANGE hundre år er vi blitt fortalt at uten religion er vi bare egoistiske dyr som kjemper for vår egen del, vår eneste moral er en ulveflokks moral. Bare religion, blir det sagt, kan løfte oss opp på et høyere åndelig nivå. I dag, da religion blir kilden til morderisk vold verden over, lyder forsikringene om at kristne, muslimske eller hinduistiske fundamentalister bare misbruker og perverterer det ærverdige, åndelige budskapet til sin tro, mer og mer hult. Hva med å gjenreise ateismens verdighet, et av Europas flotteste arvestykker og kanskje vår eneste mulighet til fred?

[...]

Det vi kan lære av dagens terrorisme er at hvis Gud finnes, er alt tillatt, også å sprenge tusenvis av uskyldige mennesker i lufta. I hvert fall for dem som hevder at de handler direkte på Guds vegne, ettersom en direkte forbindelse til Gud klart rettferdiggjør bruddet på enhver kun menneskelig begrensning og ethvert menneskelig hensyn. Fundamentalistene har kort og godt ikke blitt noe annerledes enn de «gudløse» stalinistiske kommunistene, som kunne tillate seg alt, ettersom de anså seg selv som direkte instrumenter for sin guddom, Den historiske nødvendigheten av framskritt mot kommunismen."

Slavoj Zizek, Dagbladet, 17.03.2006