Ondskapens banalitet

"Hovedproblemet med den norske debatten om kvinnestillingen i islam og islam generelt er at et utvalg kvinner (og menn) blir fremstilt som mer autentiske enn andre og får rett til å representere den muslimske kulturen. Dissidenter, liberalere og sekularister blir derimot møtt med skepsis. Så lenge man har en statisk forståelse av islam, blir slike stemmer definert som ikke-representative, som vestlig-orienterte, som uekte og dermed ikke verdt å lytte til.

[...]

Hanna Arendt kaller det "ondskapens banalitet". Med dette mener hun at mange som i utgangspunktet er vanlige og til og med gode mennesker, er medansvarlige for tragedier, undertrykkelse og menneskelig lidelse, uten selv å være klar over det. Vanlige borgere og byråkrater i Nazi-Tyskland trodde de bare gjorde sin jobb og var gode borgere, og skjønte ikke rekkevidden og konsekvensene av egne handlinger eller passivitet. Likevel var de medskyldige i moralsk, ikke juridisk forstand, i nazistenes forbrytelser og kriger.
Jeg vil påstå at du og andre som støtter islamistenes sak indirekte, er medskyldige i mange menneskers lidelse. Dere bidrar til at mange kvinner ikke får en mening og et innhold i sine liv og blir brukt som midler til reproduksjon og som brikker i en skitten politisk kamp. Deres støtte til islamistene er samtidig et alvorlig svik mot demokratiet. Utsiktene til en demokratisk utvikling i vår del av verden blir smalere for hver dag. Risikoen for krig, vold og terror er økende. Deres gode intensjoner er irrelevante i en slik sammenheng."

Sara Azmeh Rasmussen, Document.no, 26.11 2007