Forbud mot forbud er illiberalt?

"Å forby religiøse klesplagg er en grunnleggende illiberal og menneskerettsstridig idé [...]"

Dagbladet, andrelederen 02.02.2010

Det gjelder altså forslaget om burkaforbud fra Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne Lise Christoffersen. Det er en klassisk liberal knipe, en sånn som gir liberale mennesker identitet på samme måte som synd og tvil for kristne, men som egentlig er veldig lett om man løfter blikket litt. Problemet med retorikken her er at de koker spørsmålet ned til et forbud mot et plagg. Omtrent som om man skulle forby dongeribukser eller t-skjorter fordi det er stygt.

Men burkaen er ikke kun et plagg, den et resultat av et religiøst påbud. Eller egentlig forbud. Formulert på en annen måte: forbudet mot å vise ansiktet sitt på offentlig plass. Det har aldri vært noen kjente instruksjoner fra Muhammed om hvordan de skulle gå kledt, derav de varierende klesskikkene, bare at de skulle dekke seg til, dvs hvordan de ikke skulle gå kledt. Det er dette det handler om.

Et eventuelt forbud mot burka o.l. er dermed et forbud mot at kvinner skal forbys å vise ansiktet sitt offentlig, og dermed burde det være en sak med tverrpolitisk enighet, snarere enn å resultere i anklager om illiberalitet.

Så kan man begynne å diskutere om disse kvinnene er selvstendige i forhold til familie, naboer osv. Jeg har mine tvil men det er irrelevant akkurat nå. Poenget er at det er et religiøst forbud som de føler seg bundet av, og når vi diskuterer illiberalitet er det det som er vesentlig, ikke om det er foreldrene, ektemannen, naboene, moralsnuten på Grønland eller Muhammed sjøl som står bak. Forbudet mot å vise ansiktet sitt offentlig er illiberalt uansett hvem som kom på det, og et motforbud vil dermed bare forsøke å demme opp mot det første forbudet.

Dette tilsvarer at man forbyr segregering. Segregering kan utarte seg som et forbud mot at noen mennesker får vise seg bestemte steder, og et motforbud vil da ikke være illiberalt, det er bare et forsøk på å rette opp igjen det som forbudet ødela. Så vil alltid noen klage og syte, men særlig illiberalt er det ikke.

Nå er det viktig for denne sakens vedkommende at det handler om noe så viktig som å skjule sitt ansikt. Islam har ganske sikkert flere forbud og påbud enn vi klarer å telle, og vi skal ikke forby folk å stappe i seg mat på nattestid under ramadan. Her handler det nemlig ikke bare om bæreren av burkaen, men om andre kvinner som kan føle seg presset til det, og oss andre som synes det er viktig å vite hvem vi har med å gjøre.

Hijab kom fra bysantinsk kristendom og fra zoroasterne

"Tildekkingen av kvinner, som i dag forbindes med islam, er ikke en praksis som er grunnleggende eller opprinnelig for islam. Koranen berører ikke spørsmålet om kvinner bør dekke hodene sine, da det ikke var noen aktuell problemstilling på Muhammeds tid. Denne skikken startet først noen få generasjoner etter Muhammeds død. Skikken er et kulturelt lån fra bysantinsk kristendom og fra de persiske zoroasterne. Begge disse kulturene hadde lenge forlangt av sine kvinner at de skulle dekke seg til. I utgangspunktet ble tildekkingen ikke praktisert av alle kvinner, men kun av overklassens kvinner som statussymbol."

Harald Fleishcer, Fri Tanke (Debatt), 27.3.2008

Jeg har ikke fått sjekket dette, men denne tildekkingen er jo noe de har måttet tolke seg til, for Muhammed kom ikke med et påbud som sa at "dere skal dekke dere til slik og slik". Det var vel i utgangspunktet snakk om at de gikk veldig lettkledde på den tiden, og da Muhammed var blitt eldre var de en del menn som siklet på konene hans. Så sa han at de skulle dekke seg til, etter oppfordring fra en annen kar. Men det er jo forskjell på å dekke til kroppen, og å bruke hijab eller enda verre niqab og burka.

Så dette om at hijaben er kristen/zorastrisk var en interessant opplysning fra Harald Fleischer. Synd at storparten av innlegget er det reneste sludder:

"Striden om Muhammedkarikaturene oppfattes som en vestlig kamp for ytringsfriheten. For retten til å lage rasistiske tegninger av arabere og å tråkke på troende muslimer. Samtidig er det også en dansk kamp mot muslimers rett til å ytre seg kritisk i det offentlige rom. Plutselig ble blasfemi greit for våre hjemlige konservative kristne. Å tegne Muhammed med en bombe i turbanen ble en viktig frihet. Samtidig er det ingen som våger å tegne en Kristus med bombe i tornekransen eller en jøde med en bombe i kippaen. Det siste ville vært rasistiskt!"

Jeg tok utfordringen om Jesus:


På samme måte som med Muhammedkarikaturene er dette mer enn simpel blasfemi. Man kan selvsagt ikke si at kristendommen har like stort ansvar for Hiroshima og Nagsaki som islam har for islamistisk terror. Det går for vidt, for det ble ikke brukt noen religiøs begrunnelse for bombingen. Men om vi ser på USA som et kristent land, blir det jo annerledes. Dette er hva den baptistiske presidenten Truman sa etter han ble innviet:

"Boys, if you ever pray, pray for me now. I don't know if you fellas ever had a load of hay fall on you, but when they told me what happened yesterday, I felt like the moon, the stars, and all the planets had fallen on me."

Som et angrep på kristendommen ville dette vært en stråmann. Det går en parallell til den kommunistiske stråmannen kristne bruker mot ateisme, og dermed tar jeg selvsagt avstand fra den samme logikken når det gjelder USA (anno 1945) og kristendom. (Med Bush ville det stilt seg litt annerledes, men jeg ser for eksempel ikke på invasjonen i Irak som et religiøst korstog.)

Men selv om det er en stråmann er det like fullt er det en legitim ytring som fortjener å kunne trykkes. Man kan jo si at selv om USA i 1945 var et kristent land så kunne de likevel bruke atombomber så det viser at kristendom ikke er tilstrekkelig (og ateisme er heller ikke tilstrekkelig for å ha sagt det). Det er ikke en gang dårlig argumentasjon, men det er såpass selvfølgelig at ingen bruker noe tid på å diskutere det.

I alle fall, bildet overfor sier det samme som denne Muhammedkarikaturen. Man kan være enig eller uenig, men begge bildene er helt legitime. Men det er bare Muhammedkarikaturen du kan bli drept for. Av en eller annen grunn tror jeg altså ikke at jeg må gå under jorden etter dette.

Ja, nå har jeg ikke laget et bilde som viser en jøde med bombe i kippaen. Håper Fleischer kan være fornøyd med denne som jeg fant på internett.

Pupper, frivillighet og slikt

Jeg hørte på Ukeslutt for 01.12.07 på podcast. Saken det er snakk om er at Tove Lill Løite som er formann i FpU i Kristiansand og modell har kastet klærne foran kameraet. Det er jo hyggelig men ikke for Sosialistisk Ungdoms Kirsti Bergstø.
Intervjuet i Fedrelandsvennen er veldig kort, så jeg skrev ned et vesentlig parti av det hun sa i Ukeslutt:

"Alle blir jo påvirket av det samfunnet man lever i, og dessverre er det slik at jenter i ung alder får positiv oppmerksomhet på å kle av seg, på å være tilgjengelig og på å spille på pornoens og menns premisser. Det synes jeg er veldig trist. Men selv om hun gjør dette frivillig, så så tar hun valg som får konsekvenser for andre jenters liv. Fordi at andre jenter opplever i sin hverdag å bli klådd på og opplever seksuell trakassering og opplever å bli utsatt for et syn der man forventer at kvinner skal være tilgjengelig som objekt for menn og ikke bli tatt på alvor."

Dette er velkjent retorikk. Det som er interessant er at den samme retorikken forsvinner på venstresiden når det er snakk om hijab, niqab, burka eller hva det nå er. Da er det plutselig jentenes eget valg å gå med hijab, og det har ingen noe med.
Jeg må presisere med én gang at jeg ikke vet hva Kirsti Bergstø personlig mener om hijab. Det hender at også sosialister har motforestillinger. Men hun er leder for Sosialistisk Ungdom, og de har en stor banner på sidene sine som taler for seg selv.

Så la oss få dette helt klart:


OK, så det jeg har gjort nå er å si at begge deler er like mye eller like lite et personlig valg. Jeg har på den ene siden gitt Bergstø rett i at Tove Lill Løyte tar valg for andre, men på den andre siden må Bergstø akseptere at jenter som frivillig går med hijab ikke kan bruke frihetsretorikken, fordi det gjør det vanskeligere for andre jenter å slippe å gå med hijab hvis jentene i nabolaget gjør det.

Men så enkelt er det likevel ikke.
Tove Lill Løyte bryter konvensjoner. Bergstø kan si hva hun vil, men det er ikke noe konservativt ideal at jenter kaster klærne i hytt og pine. Man kan ikke anta at foreldrene og familien ellers til Løyte håpte at hun skulle bli nakenmodell. Det som virker til å være typisk reaksjonsmønster når nakenfotograferingen godtas er heller "Jaja, du får gjøre det du synes er best." I den grad familien aksepterer det er familien ytterst sjelden en pådriver for at jentene skal kaste klærne. Det er et selvstendig valg. Selvsagt har Bergstø rett i at de kan følge eksempler fra andre modeller, men familien, kirken, naboene, vennene og verdenskjente terrorister oppfordrer ikke jenter som Tove Lill Løyte til å kaste klærne. Ingen profet har sagt at kvinner skal la seg avbilde nakne.
Nå sier jeg igjen ikke at dette alltid er helt frivillig, for kjærester m.m. kan sikkert ofte være pådrivere. Og noen jenter gjør dårlige valg de angrer på. Det jeg snakker om er at graden av frivillighet er langt høyere enn den er for jenter i muslimske miljøer. Der må du være sterk for å stå i mot. Det finnes ikke noen land der kvinner er påbudt å kle seg naken foran kameraet. Ingen har det som "kultur" at nakenfotografering er en del av enhver skikkelig jentes liv.
Å stille opp som nakenmodell er og blir en litt vågal ting som jenter (og gutter) av mange slags grunner, men aldri for å passe inn.

Oppdatering:
To dager etter at dette ble skrevet dukket det opp en stygg sak fra Canada, der faren til en jente på 16 år gav henne så hard medfart at hun til slutt døde av skadene. Grunnen var at hun ikke ville gå med hijab.

"The girl’s 57-year-old father, Muhammad Parvez, has been charged with murder. Aqsa’s 26-year-old brother, Waqas Parvez, has been charged with obstructing police."

Ondskapens banalitet

"Hovedproblemet med den norske debatten om kvinnestillingen i islam og islam generelt er at et utvalg kvinner (og menn) blir fremstilt som mer autentiske enn andre og får rett til å representere den muslimske kulturen. Dissidenter, liberalere og sekularister blir derimot møtt med skepsis. Så lenge man har en statisk forståelse av islam, blir slike stemmer definert som ikke-representative, som vestlig-orienterte, som uekte og dermed ikke verdt å lytte til.

[...]

Hanna Arendt kaller det "ondskapens banalitet". Med dette mener hun at mange som i utgangspunktet er vanlige og til og med gode mennesker, er medansvarlige for tragedier, undertrykkelse og menneskelig lidelse, uten selv å være klar over det. Vanlige borgere og byråkrater i Nazi-Tyskland trodde de bare gjorde sin jobb og var gode borgere, og skjønte ikke rekkevidden og konsekvensene av egne handlinger eller passivitet. Likevel var de medskyldige i moralsk, ikke juridisk forstand, i nazistenes forbrytelser og kriger.
Jeg vil påstå at du og andre som støtter islamistenes sak indirekte, er medskyldige i mange menneskers lidelse. Dere bidrar til at mange kvinner ikke får en mening og et innhold i sine liv og blir brukt som midler til reproduksjon og som brikker i en skitten politisk kamp. Deres støtte til islamistene er samtidig et alvorlig svik mot demokratiet. Utsiktene til en demokratisk utvikling i vår del av verden blir smalere for hver dag. Risikoen for krig, vold og terror er økende. Deres gode intensjoner er irrelevante i en slik sammenheng."

Sara Azmeh Rasmussen, Document.no, 26.11 2007

Sløret eller livet

"Akademikerne og media svikter de muslimske kvinnene, skriver Hege Storhaug. [...]
[Hennes nye bok heter] Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme. På over 150 sider fører islamkritikeren argumenter for et forbud mot slør i det offentlige rom, på skoler og i det offentlige arbeidslivet. Sløret markerer kvinnefiendtlighet og undertrykkelse, og må forstås som et resultat av, og som en katalysator for, politisering og radikalisering av islam, mener Storhaug.
[...]
Flere akademikere og journalister blir kraftig kritisert i boka, spesielt Tore Lindholm, Ingvill Thorson Plesner og Martine Aurdal, som alle ifølge Storhaug har sammenliknet hijab med det tradisjonelle norske skautet.
En slik sammenligning er naiv, hevder Hege Storhaug. Hun hevder at skaut ble brukt av hygieniske og praktisk årsaker, og ikke var ment å skulle segregere kvinner fra menn. Meningen med skautet var heller ikke at kvinner hadde et ansvar for å ikke vekke mennenes begjær, eller at hun var religiøst eller rettighetsmessig underordnet mannen. Skautet har heller aldri vært brukt som et religionspolitisk emblem, mener Storhaug."

Dagbladet, 4. oktober 2007

Et sammendrag av boka i artikkelen.

Se også:

Kast sløret av Chahdortt Djavann, i information.dk (2006)
"At nogle voksne kvinder ønsker at bære slør er deres egen sag. Men i de offentlige institutioner skal alle være underlagt de samme verdslige love og ikke være underlagt den ene eller den anden religions dogmer og forskrifter"

Forresten, se også:
Dagbladet ute etter Hege Storhaugs skalp

Det har kommet et motinnlegg fra en muslimnsk kvinne. At hun er uenig er ikke så overraskende, men her er et sitat å bite seg merke i:

"Jeg er enig med Storhaug i en ting, og det er det er feil å sammenlikne hijaben med det norske skautet. Det er mer riktig å sammenlikne det med nonnens hodeplagg.
Den eneste forskjellen mellom nonner og norske muslimske kvinner, er at vi går litt mindre tildekket. I likhet med hijaben er nonnedrakten et religiøst plagg. Storhaug kan gjerne argumentere for at hijaben er et politisk og ikke religiøst symbol."

Med andre ord er det klart at norske kulturrelativister som drar helt vilkårlige sammenligninger mellom hijab og skaut pga. overfladisk likhet altså er ute og kjører.

Motståndet mot slöjan ökar

"Religionen, särskilt islam, väcker mest negativa attityder till mångfalden i det svenska samhället. De flesta ser positivt på andra kulturella inslag och tycker att invandrare ska ha samma rättigheter som alla andra, men de ska anpassa sig till vårt lands vanor för att vara välkomna. Det är några av de resultat som kommer fram i årets Mångfalsbarometer vid sociologiska institutionen vid Uppsala universitet.

[...]

Ett exempel är de intervjuades förhållningssätt gentemot påståendet ”Muslimska kvinnor som lever i Sverige är i större grad förtryckta än andra kvinnor i Sverige” som varje år har fått många (över 60 %) att instämma.
Påståendet ”Det borde vara förbjudet att bära slöja i skolan eller arbetet” får ökat stöd i årets undersökning jämfört med 2005, där mindre än hälften (43%) instämde helt eller delvis. Stödet för detta påstående ökade till 45,4% år 2006 och är i år 49,8%.
Med andra ord är det nästan hälften som anser att slöjan borde förbjudas i arbete eller skola. Den trend man kan se i denna ökning är att den negativa opinionen mot slöjan växer."

Forskning.se 2007-09-26

Mångfaldsbarometern 2007 (PDF)

Se ellers denne posten for tilsvarende undersøkelse i Norge, fra tidligere i år.