HEF bør forkynne

HEF har vunnet en seier. De har fått NRK til å oppheve "kristenmonopolet", og alle hjerter fryder seg når det eneste resultatet er at man får litt mer islam. HEF har ment at det helst ikke burde være forkynnelse på NRK i hele tatt, men sekundært at alle andre bør slippe til. Det er slik HEF er. HEF er en slags livssynenes svar på John Christian Elden eller et slags norsk ACLU. Som Jan Benj. Rødner, tidligere leder i Samarbeidsrådet for Tros og Livssynssamfunn sa det:

"Som leder for STL er det fint å se hvordan HEF forsvarer menneskerettighetene på et prinsipielt grunnlag, ikke bare når det gjelder HEF, men for alle! Her er noe vesentlig i HEFs moralske styrke. HEF har gjort seg sterkt og positivt bemerket ved konsekvent å kjempe for våre alles rettigheter, på tvers av tro- og livssyn."

Året etterpå, under ledelse av HEFs Bente Sandvig skrev hun under på at:

"et slikt pålegg [om å vie likekjønnede par] vil innebære et alvorlig brudd på religions- og livssynsfriheten og våre menneskerettslige forpliktelser."

Og nylig, da beboere på Opsahl mente at det ble for mye støy fra kirkeklokkene(jeg har bodd der og vet hva de snakker om), så hører vi fra HEF:

"Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund mener klokkeklang hører med til religionsfriheten, men at det burde bli slutt på kirkens særordning.
- Det er klart diskriminerende at enkelte trossamfunn har privilegier andre ikke har, og et eksempel på at vi er langt fra å takle religionsmangfoldet i Oslo, sier han."

Man må spørre om HEF har en sjel eller om det bare er sterilt paragrafrytteri i pluralismens navn?

Vi som driver med religionskritikk får innimellom vårt pass påskrevet. Noen mener at man bør fokusere mer på det humanistiske livssynet. Og det kan jeg være enig i, for slik det er i dag er det ikke noe livssyn i Norge. Ikke når hver eneste uttalelse fra HEF handler om juridiske spørsmål, og sekularistiske demarkasjonslinjer. Et livssyn sier for eksempel noe om hva som er bra eller dårlig moral - og hvorfor. I HEF er det for mye vifting med menneskerettigheter, som de nye ti bud, men alle som har tatt en kikk på dem vet at det er like mange konflikter der som i bibelen, og at de derfor må tolkes. Og vi vet at menneskerettighetene er et kompromiss mellom østblokken og vesten - to forskjellige syn i ett. Dermed kan litt tafsir være på sin plass.

Religionskritikerne av oss er opptatt av moral, fordi vi mener at religion leder galt av gårde, fordi vi mener at Gud og Allah er usympatiske osv. Nyateismens eksistensgrunnlag stammer fra umoral i religionens navn. Kall det gjerne ateistisk moralisme. Men det er ikke gymnasial bedrevitenskap, som f.eks. at man leker seg med å finne feil for moro skyld. Det gjorde jeg, nettopp i gymnas-alderen, men etter 11. september har det dukket opp helt andre perspektiver som jeg ikke ante noe om da jeg første gangen satte meg ned med en studieversjon av Matteus-evangeliet for å finne feil. (Det var rett nok ganske lærerikt, så det må ikke undervurderes)

Men tilbake til det humanistiske livssynet. Hva har humanismen å by på, rent positivt - utenom religionskritikk og sekularistisk jus? Det kunne kanskje ha vært noe å komme på lufta med i NRK. Religionskritikerne av oss har brukt mye tid på å undergrave religion, og sekularistene har brukt mye tid på å undergrave Statskirkens særrettigheter - men hva vil man? Finnes det noe mer enn relativisme? Jeg mener at ateister og religiøse (som har blitt kritisert sønder og sammen for sine etiske forslag) har krav på at HEF lever opp til begrepet livssynsorganisasjon og presenterer et livssyn. Hvis den eneste arven etter HEF skal være at de la åpen veien for islam, så tror jeg mange ville ha betakket seg. Kan det være så vanskelig å si noe om livet som på den ene siden kan vekke ateister og på den andre siden vise de andre livssynene at humanisme er noe mer enn et fravær og et påskudd?

Kristne har fått ufortjent mye pes på grunn av misjoneringen sin. Ikke alltid for hva de misjonerer, men for at de gjør det i hele tatt. Det er en negativ kritikk, for man kan både si noe bra og noe dårlig. Jeg tilhører ikke en fløy som mener at kristendommen har vært en ulykke. I mange tilfeller tror jeg at kristendommen på sikt har gjort ting bedre i forhold til hedenskapen (også den i Norge). Og på tross av en dårlig start er reformasjonen noe av det beste som har hendt. Kritikken nå kommer av at jeg mener vi har et bedre alternativ. Men denne antipatien mot kristen misjon henger også ved mange ateister som er redde for å gjøre det samme. Men jeg sier heller: Vær frimodige. Kom med forslag, og ta heller kritikk.

Å si noen ord på radio er svært langt fra den forkynnelsen folk har fått presset nedover ørene og som de hater. Si noe fint for all del. Men frels oss fra relativisme, for det er ikke noe livssyn, og det er i alle fall ikke i menneskerettighetenes ånd.

Janne Haaland Matlary: Hvor går religionsfrihetens grenser?

"Hvis religionsfriheten er så stor, hvordan kan dette stoppes? Her minner professor Asbjørn Aarnes oss om etikken, eller det han kaller humanismen, i et innlegg forleden: Enhver religion må underkaste seg humanismens prøve: Er det man lærer, forenlig med menneskeverd og det gode?

[...]

Religionsfriheten, som andre menneskerettigheter, er del av et hele. Dette hele forutsetter ett bestemt politisk system: det pluralistiske demokrati, skille mellom religion og politikk og en rettsstat basert på statens lover.
Religionsfriheten eksisterer ikke i et vakuum. Det vil nesten alltid være permanente uenigheter mellom en stat og trossamfunn om etiske spørsmål. Denne uenigheten er naturlig, krever respekt og toleranse og beriker et demokrati fordi slikt mangfold er demokratiets kjennetegn.
Men alt er ikke tillatt i religionens navn, og alle har et etisk ansvar for at religionsfriheten ikke blir noe den ikke er."

Janne Haaland Matlary, Aftenposten, 04.03.08

Jeg er ikke veldig ofte enig med Janne Haaland Matlary om religion men det bør mane til ettertanke at en rådgiver for Paven mener man bør sette grenser for religionsutøvelse. Det vil si, antageligvis, når den blir veldig fysisk og åpenbart plagsom for omgivelsene.
Å lage et fiktivt skille mellom ekte og uekte religion går ikke, men det er ikke så vanskelig å lage et skille mellom hva som kan aksepteres i Norge og hva som ikke kan aksepteres.

Mohammad Usman Ranas pondus

Document.no har postet en kommentar som heter "Aftenposten premierer islamisme" der de tar for seg at Mohammad Usman Rana har vunnet en kronikk-konkurranse i Aftenposten.
Jeg orker ikke gå gjennom alt, les heller Document.no men i hans kronikk var det spesielt dette jeg reagerte på:

"Sara Azmeh Rasmussen har vært den mest aktive bidragsyter i det nasjonale prosjekt som skal "frigjøre", "moderere" og "sekularisere" muslimene. Likevel bærer hennes opptreden med hyppige identitetsbytter fra "muslim", "kulturell og sekulær muslim" til "tidligere kristen" og "styremedlem i Human-Etisk Forbund" preg av å forvirre mer enn å invitere til en realistisk meningsutveksling.
At hun skal ha noen relevans hva videreutvikling av islamsk teologi angår, er derfor ikke annet enn en illusjon. Rasmussen og hennes likesinnede, som Aftenpostens tendensiøse journalist Halvor Tjønn og sosialantropologen Unni Wikan, bør ha i mente at det naturlig nok behøves adekvat akademisk pondus innenfor islamsk vitenskap og troverdig bekjennelse til islamsk lære for å bidra til tolkning av teologien."

Først må jeg si at han skaper et vrengebilde av Sara Azmeh Rasmussen som en religiøs vingler. Hun er en som har hatt en helt naturlig progresjon fra islam som hun ikke fant seg til rette i, til den mer forlokkende kristendommen med nestekjærlighet og tilgivelse, og da hun bestemte seg for å lære mer om religion, ved å ta religionshistorie, lærte hun antageligvis for mye og ble ateist. Hun er ikke den første som har fått sin tro hardt prøvet på Religionshistorie, det er visstnok det vanlige. At hun kaller seg muslim er noe som jeg selv ikke ville ha gjort, men det er ikke lenge siden alle nordmenn ble definert som kristne i kraft av å være født i et "kristent land". Det er altså ikke noe forvirrende med dette.

Men det var Ranas pondus som var hovedanliggendet her. Han forlanger at Rasmussen, Tjønn og Wikan bør ha adekvat akademisk pondus m.m. for å bidra til tolkning av teologien. Det sier legestudenten Mohammed Usman Rana (22). Rasmussen som om ikke annet har gått på religionshistorie har nok en litt større akademisk pondus på feltet religion enn det 22-åringen Rana har rukket å få seg. Det tror jeg sant å si Unni Wikan har også.
Men det er ikke bare innenfor religion man kan ha pondus. Det Rana tar for seg er samfunnskritikk. Han mener det norske samfunnet er preget av en sekulær ekstremisme. Han sier mye rart om samfunnet og hvordan staten bør styres eller kanskje mest ikke styres. Men har Mohammed Usman Rana den adekvate statsvitenskapelige pondus til å si at samfunnet er ute og kjører? Nei, det har han neppe.
Tør jeg anbefale at Rana tar et år på religionshistorie og et år på statsvitenskap før neste kronikk der han prøver å kneble kritikk av islam fra utenforstående uten akademisk pondus?

En ting til:

"Den økende sekulære ensrettingen i Norge kjennetegnes av at kjepphestene toleranse, ytringsfrihet og relativisme velvillig ris i spørsmål knyttet til moral og familie, mens de settes på stallen i møte med mennesker som tidvis baserer personlige og politiske valg på sin gudstro."

Hva skal man si? Don't bite the hand that feed you?
Det er toleranse og ytringsfrihet som gjør at Rana slipper til i spaltene.
Det er relativismen som gjør at Rana vinner en kronikk-konkurranse med en tekst som bare Finn Jarle Sæle kunne ha skrevet om det var en kristen. Og han hadde aldri vunnet noen som helst konkurranse i Aftenposten.

Innvandrere fra Iran minst religiøse

Undersøkelsen Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006 som nettopp er ute (altså i 2008) har en del interessante tall på hvor religiøse innvandrerne er. Jeg slenger opp tabellene her. De taler stort sett for seg selv. (Hvis du vil laste ned PDFen begynner religions-kapittelet på side 66.)

Tabell 8.1. Oppdratt til hvilken religiøs tro? Etter landbakgrunn. Prosent

Figur 8.3. Tilhører du denne religionen i dag? Etter landbakgrunn. Prosent
Figur 8.4. Rangering av hvor viktig religion er i livet ditt. 1 = Ingen betydning 10 = Svært viktig. Etter landbakgrunn og kjønnFigur 8.5. Hvor mange ganger har du i løpet av det siste året deltatt på religiøse møter / bønn arrangert av trossamfunn? Etter landbakgrunn og kjønn. Antall
Legg merke til at i 8.4 var kvinner jevnt over mer religiøse, mens i 8.5 er menn mest ivrige på å komme seg på religiøse møter.
Tabell 8.2. Vanskelig å utøve sin religion i Norge? Etter landbakgrunn. Prosent
Stor "Vet ikke"-andel hos iranere kan tyde på en viss distanse til problemstillingen.

"Et flertall av ikke-vestlige innvandrere heller mot at det er lett å praktisere sin religion i Norge. Blant innvandrere fra Pakistan, som er den største gruppen innvandrere i Norge, er det likevel nær 30 prosent som synes at det er vanskelig å praktisere sin religion."

Men som undersøkelsen viser er ikke de representative.

"8.6. Religiøsitet i hele befolkningen
Som tidligere nevnt er det ingen direkte sammenlignbar data om religionens betydning i ordinære levekårsundersøkelser som dekker hele befolkningen. For å finne en oversikt over religionens betydning for alle nordmenn kan vi bruke data fra Den europeiske samfunnsundersøkelsen (ESS). I ESS ble respondentene i 2006 spurt om å plassere seg på en skala fra 0-10 hvor 0 indikerte at de ikke var religiøse, mens verdien 10 indikerte at religion var svært viktig i livet sitt. Skalaen som ble brukt i ESS, skiller dermed litt fra skalaen som ble brukt i vår levekårsundersøkelse blant innvandrere, hvor minste verdi var 1. Undersøkelsen viste at om lag 15 prosent av det norske utvalget oppgav at de ikke var religiøse (verdien 0), og med en gjennomsnittsskår på 3,8 ble befolkningen i Norge rangert blant Europas minst religiøse. Tilsvarende skår i Sverige og Danmark var 3,6 og 4,3, mens Kypros og Polen lå øverst med henholdsvis 7,0 og 6,6 i gjennomsnittsskår. Vi fant et gjennomsnittsskår for de ti ikke-vestlige innvandrergruppene i vår undersøkelse på 6,9 prosent. Dette indikerer at religion i gjennomsnitt er viktigere i livet til ikke-vestlige innvandrere enn i befolkningen generelt."

Moralen er: Klem en iraner!

Europa føler seg truet av islam

"79 pct. af danskerne ser større samkvem med den muslimske verden som en trussel. Danskernes bekymringer deles af massive flertal i andre europæiske lande som Sverige, Holland, Italien og Spanien, hvor mellem 65 og 67 pct. af befolkningerne frygter større vestligt samkvem med den muslimske verden.
Tallene stammer fra en række meningsmålinger, der indgår i en stor rapport om forholdet mellem Vesten og Islam, som tænketanken World Economic Forum (WEF) offentliggjorde i går.

[...]

Et andet bemærkelsesværdigt resultat i rapporten er, at massive flertal i lande som Iran og Egypten er overbeviste tilhængere af vestlige frihedsrettigheder som ytringsfrihed. Og i en række muslimske lande er der beundring og respekt for de retssamfund, man har opbygget i USA og Europa.
Til gengæld er der blandt muslimske befolkninger rundt om i verden meget lille tiltro til, at regeringer i Vesten for alvor hjælper dem til selv at få de samme rettigheder."

Berlingske Tidende, 21. januar 2008

Les hele rapporten: Islam and the West, annual report on the state of dialogue. (PDF)
World Economic Forum: Islam and the West Dialogue - PART I
World Economic Forum: Islam and the West Dialogue - PART II

Jeg har ikke lest rapporten, men grafen sier jo sitt, og man kan anta at Norge ligger om lag der Sverige er.
Blir egentlig bare deprimert av dette, fordi statistikken er en logisk konsekvens av terroren og muslimer som lager trøbbel i Europa. Jeg er jo veldig positivt overrasket over å se statistikken fra Iran. Jeg vet fra før at iranere er ganske sekulære, men tallene er jo uansett overraskende. Nå tror de kanskje at vi hater dem alle uansett og ser frem til å atombombe dem ved første anledning.
Det ser rett og slett ut som om terroristene og fundamentalistene klarer sin oppgave med å fucke opp verden.

Men dette bør i alle fall være en kraftig advarsel til politikerne. Hvis muslimsk overdrivelse godtas i Europa, velvillig hjulpet av venstresiden, så forverres holdningene til muslimer. Er derimot europeere trygge på at Europa ikke blir overtatt av jihadister og at muslimer ikke skal ha særbehandling for alt mulig, så slapper folk mer av. Slik sett er det grunn til å advare mot utviklingen som skjer i Nederland og England der muslimer tar seg fler og fler rettigheter på bekostning av andre. Du vet det er fare på ferde når dama i bokhandelen ikke vil gi bestemor på 69 en bok med bibelhistorier fordi boka er "uren".

Må nesten si noe om artikkelen "Hvis islam ikke fantes" som stod i Dagbladet Magasinet på nett 16. januar. Etter å ha lest hele artikkelen på engelsk, så synes jeg det er godt gjort å skrive "Islam has provided a unifying force of a high order across a wide region." uten å nevne sjia/sunni-konflikten. Faktisk virket hele teksten svært så skjønnmalende, så det er ikke så rart at kristne allerede har begynt å plukke på teksten:

Catholic Gauze: Reaction to A World Without Islam (24. Januar 2008)

72 000 medlemmer i HEF, økning på 3,4%

"På tross av – eller kanskje nettopp på grunn av – religionenes tilbakekomst, vokser Human-Etisk Forbund fortsatt. Nær 3900 personer meldte seg inn i Human-Etisk Forbund i løpet av 2007, og med fratrekk for døde og utmeldte, ga det en medlemsvekst på 2500, eller 3,4 prosent.

[...]

Medlemsvekst betyr bedre økonomi for HEF, som i tillegg til medlemskontingenten får offentlig støtte pr medlem.
– Bedre økonomi betyr igjen at vi kan nå ut med større tyngde og forhåpentligvis også med enda større dyktighet. Vi må sørge for at medgang ikke medfører at vi blir tannløse og sedate. Vi bør fortsatt delta i dialog, men ikke unnlate å drive med religionskritikk, understreker Mile."

Fri Tanke, 8.1.2008

Også Sørlandet begynner å komme med.

Meld deg inn her i den eneste organisasjonen som leverer varene.

Muslimers religiøsitet overdrives

"Muslimer er slet ikke så religiøse, som både medier og forskere fortæller os. Det er budskabet fra stud. mag i religionshistorie og minoritetsstudier Nadia Jeldtoft, der i sit speciale har undersøgt minoriteters religiøse identitet. Hun mener, at islamforskere er med til at bekræfte fordomme om muslimer, når de kun fokuserer på de 600-800 muslimske indvandrere, der er organiseret i foreninger og organisationer med religiøst fortegn, skriver Information.

"Analysen af interviewene i mit speciale viste, at interviewpersonerne slet ikke tillagde det religiøse en så afgørende betydning, som de fleste studier konkluderer. At være muslim betød for dem at være anderledes end majoriteten - det religiøse indhold var ikke nær så dominerende,""

180Grader.dk, 3. dec 2007

Vi påvirker islamsk teologi

"- Når det gjelder hvilke muftier som vinner frem, er markedskreftene i sving. Hvis en troende ikke er fornøyd med fatwaen sin, kan han eller hun oppsøke en annen lærd. Det vil si, de lærde er på en måte de troendes gisler. Hvis de ikke "produserer" det som de troende liker eller aksepterer, mister de sin autoritet. Hvilke lærde som vil vinne frem som premissleverandører er derfor et helt åpent felt.

Og i disse spørsmål har altså europeiske kristne og ateister et ord med i laget, mener Lena Larsen. På mange måter er den ikke-muslimske majoriteten én premissleverandør for muftiene, sier hun:

- Den europeiske virkeligheten definerer den muslimske hverdagen - både sosialt og øknomisk. La oss ta et eksempel: Ifølge islamsk familielov er det menn som er forsørgere, et islamsk aksiom med en rekke konsekvenser, ikke minst i forhold til arv. Virkeligheten er imidlertid annerledes: Kostnadsnivået krever at kvinner går må delta i arbeidslivet for å bidra til at "hjulene går rundt". Hva gjør dette med tolkningen av Koranen når det gjedler arveregler? Virkeligheten trenger seg på hele tida og utfordrer tradisjonelle tolkninger av islam."

Intervju med Lena Larsen, Culcom.uio.no, 07.09.2005

Et litt gammelt intervju, men jeg synes det er et interessant poeng. Vi kan påvirke islamsk teologi hvis vi vil. De moderate muslimene vil på sikt foretrekke løsninger som ikke skaper for store problemer i hverdagen, og muftier vil legge hodet i bløt for å klekke ut passende teologi. Men hvis vi ikke bryr oss, så kan muftiene bare repetere gamle fatwaer fordi det ikke er noen samfunnsmekanismer som gjør fundamentalisme uholdbart eller vanskelig.

Jo mer samfunnet bøyer seg baklengs for f.eks. bruken av niqab, jo mindre sjanse vil det være for at muftier sier i klartekst at niqab ikke er noe mer hellig enn hijab og at alle niqab-brukende kvinner derfor like godt kan bytte til hijab en gang for alle.

Derfor kan ikke sosialister og relativister av forskjellige slag si at "forståelse" hjelper. Vi må legge ned noen regler for samfunnet, og så får muslimene klekke ut teologien selv. Slik har religioner alltid fungert. Det er press, press og atter press som gjør at de kristne i Europa i dag stort sett er til å leve med. Kristne skryter av at kristendommen er liberal og koselig, men det er det sekulære presset som har gjort den til det den er.

Derfor må vi fortsette med det sekulære presset mot islam og mot den delen av kristenheten som fortsatt henger igjen.

Den hollandske hedning

"[...]Hollandsk presse fik nu færten af, at Arbejderpartiet havde forsøgt at appellere til Ehsan Jami om at tage hensyn til følelserne hos partiets store muslimske vælgerskare. Det fik den stik modsatte effekt. Ehsan Jami sammenlignede sig selv med den somalisk-fødte Ayaan Hirsi Ali, der i begyndelsen af sin politiske karriere forlod Arbejderpartiet til fordel for det liberale parti VVD, fordi hun følte sig svigtet af partiet i sin kamp mod kvindeundertrykkelse i islam. Jami har indtil videre bedyret, at han modsat Hirsi Ali er besluttet på at ændre partiet indefra, men har dog sagt ja til et møde med VVDs leder Mark Rutte, der vil tage imod ham med åbne arme.

For snart to uger siden kulminerede skandalen så, da Ehsan Jami den første lørdag i august blev slået ned på åben gade uden for supermarkedet nær sit hjem i Voorburg. Tre mænd, to af marokkansk og en af somalisk herkomst, tævede løs på ham, mens skældsord som »beskidte homo« og »forræder« føg gennem luften. Ehsan Jami har nu fået bodyguards.

[...]

Nej, siger Nausicaa Marbe, det centrale er ikke Jami, men den debat, som han har fremprovokeret – som arvtager til Hirsi Ali. Den kan betyde et gennembrud i sekulariseringen af muslimer i Holland.

»For første gang nogensinde er aviserne proppet med læserbreve fra muslimer i Holland, der vil have gjort op med totalitær islam,« siger hun. »Det er helt nyt. De støtter faktisk Jami, og det er ikke kun iranere. Og for første gang danner disse muslimer fælles front med de dele af Arbejderpartiet, som er dødtrætte af den politiske korrekthed i partiets ledelse. Det er folk, som har forstået, at problemet ikke går væk, fordi vi undlader at diskutere det. Kun hvis vi konfronterer spørgsmål om frafald fra islam, og gør det fuldstændig klart, at trosfrihed er en lovfæstet rettighed i Holland, kan vi lægge grunden til en europæisering af vores muslimer.

[...]

Bare vent, det kommer også i Skandinavien. I kan lige så godt begynde at overveje, hvad I vil gøre for at beskytte jeres frafaldne.«"

Weekendavisen, 17. august 2007

Se også Ehsan Jami - de frafalne kommer

Har HEF skylda for New Age?

"Menighetsfakultetets New Age-forsker, Arild Romarheim, mener HEF og Dagbladet har beredd grunnen for New Age med sin sekularismekamp. Religionsviterne Asbjørn Dyrendal og Ingvild Gilhus nyanserer, mens Levi Fragell plasserer æren et annet sted.

[...]

I tillegg mener Romarheim at etter "noen tiår med tolerant New Age-preget åndelighet, vil det bli et desperat behov for autoritære religioner", og den nærmeste kandidaten til å overta som ny kulturbærer i Norge, er ifølge ham islam, eventuelt katolisismen."

Fri Tanke, 16.8.2007

Å gi HEF skylden for New Age er gå på bærtur, men jeg synes det er interessant at han sier at det vil bli et "desperat behov" for autoritære religioner. Uten at jeg akkurat skal ta stilling til hva som vil skje, så har han i alle fall levert et argument for ateisme snarere enn et argument for religion.

Hvis tolerant religiøsitet til syvende og sist ender opp som intolerant religiøsitet, så må vi jo bare rykke det opp med roten. Ikke sant?

Dessuten bør muligens Romarheim være forsiktig med å si at katolisismen er så mye mer autoritær enn protestantismen. Det ligger selvsagt i sakens natur at pavemakt er autoritært, men ser man på protestantiske grupper utenfor statskirker o.l. finner man mye dritt. I USA er det i allefall helt tydelig at katolikker er mer liberale enn "White Evangelicals".

- Svenske skoler driver humanistisk indoktrinering

"Yohannes Asrat fra Jerusalem Evangelical Church i Stockholm tar opp kampen mot humanismen i dokumentarfilmen "Humanismen: De västerländska ländernas religion" – Humanismen er en veldig farlig religion, mener han.

[...]

I dokumentarfilmen slår Asrat fast at humanismen bygger på en rekke forutsetninger som det er umulig å bevise; evolusjon, naturalisme, ateisme og moralsk relativisme.

– Alt dette baserer seg på troen på at det ikke finnes noen Gud. Blant annet ser jeg evolusjonsteorien som en unnskyldning for å gjøre hva man vil, fordi man ikke trenger å stå til ansvar for noen, mener Asrat."

Fri Tanke, 14.6.2007

Moralsk relativisme er kanskje det mest tåpelige konseptet som vestlige tenkere har befattet seg med, og det blir flittig brukt i religiøs propaganda.

Det andre Midtøsten

«Hvordan ser folk i vesten på oss?» Spørsmålet stiller meg i forlegenhet. Flere av mine bekjente følger med på vestlig media. De følger med på sine egne medier. De er grundig lei og føler en hjelpeløshet i sin doble kamp. På den ene siden jobber de for et mer åpent, mer sekulært, mer rettferdig Midtøsten. På den andre siden kjemper de mot vestens vrangbilde som gir direkte utslag i utenrikspolitiske handlinger og i den allmenne (mis)forståelsen av Midtøsten.

Jørgen Jensehaugen, Dagbladet, Lørdag 02.06.2007

Han kommer med en hel del gode eksempler på sekulariserte arabere. Dette synes jeg er viktig. Ved å svartmale situasjonen mister vi de positive tegnene av syne, og alle fremstår som islamister der det eneste som hjelper er en kule i pannebåndet. I stedet for bare å krisemaksimere er det en fordel om man også fremhever det positive. Ikke det positive i religionen (man er da ateist tross alt), men i befolkningen som tilfeldigvis lever i området der religionen er mest utbredt.

Anbefaler dessuten også Islamkritisk balansekunst i Fri Tanke.

[statistikk] Politikerna flyr Svenska kyrkan

"Cirka två tredjedelar, 64 procent, av riksdagsledamöterna är medlemmar i Svenska kyrkan. Den siffran skiljer sig från befolkningen som helhet där 75 procent är medlemmar. Det visar en undersökning som presenteras i Metro.

[...]

Av riksdagsledamöterna är fler än var tredje inte med i Svenska kyrkan. Statsminister Fredrik Reinfeldt och finansminister Anders Borg, båda moderater, samt socialdemokraternas partiledare Mona Sahlin och vänsterpartiets ledare Lars Ohly, är bara fyra av de 127 riksdagsledamöter som gått ur eller aldrig varit med i Svenska kyrkan."

Dagen, 2007-05-28

En ny organisasjon for ex- muslimer dannes i Norden

- Dette er en ny bevegelse for sekularisme som kan kalles for en ny renessanse i Europa", fastslo Ahadi, som mente at islam verken kunne reformeres eller moderniseres. Frafall av islam straffes fortsatt med døden i noen land som Iran, Saudi-Arabia og Sudan. Selv i det sekulære Vesten risikerer ateister med muslimsk bakgrunn trusler, trakassering og vold. Det er ennå ikke akseptert av det store flertallet av muslimer at noen velger å forlate religionen.

[...]

I Skandinavia tenderer man til å bagatellisere problemet. Det er viktig for oss å nå til media med vårt budskap, og vi tar gjerne imot økonomisk støtte og annen hjelp fra andre organisasjoner.

[...]

- Vi kaller oss ex-muslimer nettopp for å provosere. Vi har fått masse støtte fra vanlige muslimer. Kun 10% i Tyskland er organiserte i religiøse organisasjoner. Majoriteten er moderne og sekulære mennesker. Jeg har faktisk fått mange takkebrev. Nå er det vi som representerer de resterende 90% i Tyskland, svarte Ahadi.

Utrop.no 30.05.07

Se også Fri Tanke

Europæiske kirker i åndeligt underskud

"Men i dag er kristendommens vækstcenter ikke længere europæisk. Der lukkes kirker, præstemanglen i både protestantiske og katolske kirker er med få undtagelser – statskirker og Polen – så åbenbar, at for eksempel præster i Tyskland og Wales kan risikere at være kaldet i op til 20 kirker. Det får man ikke flere kirkegængere af, og sideløbende med sekularisering svinder interessen for etableret kristendom langsomt ind.

Kristendommens vækst er næsten udelukkende et afrikansk og et sydamerikansk fænomen. Selv i Guds eget land, USA, vokser antallet af mennesker, der definerer sig selv som ikke-religiøse, med 110 procent årligt, mens de kristne har en vækstrate på fem."

Kristeligt Dagblad, 12. maj 2007

Begrenser man befolkningseksplosjonen i U-landene begrenser man antageligvis religionenes vekst enda mer.

Norsk-iranernes avslørende medievaner

"Ved å studere norsk-iraneres medievaner vil sosiolog Sharam Alghasi si noe om forholdet mellom nordmenn og iranere.

[...]

Like frustrerte er iranerne over at de i media ofte assosieres med mullahene og regimet i Iran.

– Iranere er veldig sekulære: De har flyktet fra et religiøst regime. De er veldig opptatte av å understreke sin anti-religiøsitet, sin måte å være sekulær på. Men ofte assosieres de i mediene med mullahene og regimet i Iran som de flyktet fra."

culcom.uio.no 18.08.2006

Internett bryter ned grenser

"Internett brer seg med rekordfart i den arabiske veden og bidrar til å bryte ned tabuer og sprenger sosiale grenser.

[...]

– I dag regner man med at nær 11 prosent av befolkningen i den arabiske verden bruker nettet i en eller annen form. Så godt som alle som tilhører middelklassen i byene, har nå en internettadresse, sier førsteamanuensis Albrecht Hofheinz på Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo. Det er en hurtigere vekst enn noen hadde trodd.

[...]

Det er ikke sidene til de ekstremistiske religiøse grupperingene som er mest populære, men sider som vil fremme en moralsk fornyelse blant folk basert på islam."

Apollon, 20.10.2006

[Historie] "Arvet från kristendomen"

"Det "arv" man talar om, som även jag gillar, dvs ett samhälle med mänskliga rättigheter, friheter, företagssamhet, vetenskapliga upptäcker, gynnsamt forskningsklimat, demokrati, rättstat, fungerande statsapparat och byråkrati - allt det som gör Sverige till en bättre nation än tex Zimbabwe har inte alls sina rötter i kristendomen, utan i sekulariseringen. Fenomenet "demokrati" har sina rötter i franska revolutionen där individualismen i princip föddes i modern tid, och innan dess i antikens grekland. Fenomenet "friheter" lika så. Rättstatstänkandet och statsapparaten har sina rötter i republiken Rom. Vetenskapens "revolution" har sina rötter i upplysningstiden och att fler institutioner än kyrkan tilläts bedriva "sökande" - innan dess i antikens naturfilosofi. Desto fler saker man listar av de superlativ som utgör Sverige som en bra nation - desto fler saker upptäcker man inte alls har sina rötter i kristendomen - utan kristendomen råkar bara finnas här OCKSÅ - saker som vetenskap och friheter finns till trots för kyrkan, inte pga."

Argumentum ad ignorantiam, April 25, 2007

Verdens mest gudløse land

"Troen på det overnaturlige har trange kår i det tidligere Øst-Tyskland. Her bor en av verdens mest gudløse befolkninger. Hvorfor er det slik? Hvorfor blomstrer ikke religionene opp etter årtier med kommunisme?"

Fri tanke nr.2 - 2006