Viser innlegg med etiketten menneskerettigheter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten menneskerettigheter. Vis alle innlegg

lørdag 19. april 2008

HEF bør forkynne

HEF har vunnet en seier. De har fått NRK til å oppheve "kristenmonopolet", og alle hjerter fryder seg når det eneste resultatet er at man får litt mer islam. HEF har ment at det helst ikke burde være forkynnelse på NRK i hele tatt, men sekundært at alle andre bør slippe til. Det er slik HEF er. HEF er en slags livssynenes svar på John Christian Elden eller et slags norsk ACLU. Som Jan Benj. Rødner, tidligere leder i Samarbeidsrådet for Tros og Livssynssamfunn sa det:
"Som leder for STL er det fint å se hvordan HEF forsvarer menneskerettighetene på et prinsipielt grunnlag, ikke bare når det gjelder HEF, men for alle! Her er noe vesentlig i HEFs moralske styrke. HEF har gjort seg sterkt og positivt bemerket ved konsekvent å kjempe for våre alles rettigheter, på tvers av tro- og livssyn."
Året etterpå, under ledelse av HEFs Bente Sandvig skrev hun under på at:
"et slikt pålegg [om å vie likekjønnede par] vil innebære et alvorlig brudd på religions- og livssynsfriheten og våre menneskerettslige forpliktelser."
Og nylig, da beboere på Opsahl mente at det ble for mye støy fra kirkeklokkene(jeg har bodd der og vet hva de snakker om), så hører vi fra HEF:
"Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund mener klokkeklang hører med til religionsfriheten, men at det burde bli slutt på kirkens særordning.
- Det er klart diskriminerende at enkelte trossamfunn har privilegier andre ikke har, og et eksempel på at vi er langt fra å takle religionsmangfoldet i Oslo, sier han."
Man må spørre om HEF har en sjel eller om det bare er sterilt paragrafrytteri i pluralismens navn?

Vi som driver med religionskritikk får innimellom vårt pass påskrevet. Noen mener at man bør fokusere mer på det humanistiske livssynet. Og det kan jeg være enig i, for slik det er i dag er det ikke noe livssyn i Norge. Ikke når hver eneste uttalelse fra HEF handler om juridiske spørsmål, og sekularistiske demarkasjonslinjer. Et livssyn sier for eksempel noe om hva som er bra eller dårlig moral - og hvorfor. I HEF er det for mye vifting med menneskerettigheter, som de nye ti bud, men alle som har tatt en kikk på dem vet at det er like mange konflikter der som i bibelen, og at de derfor må tolkes. Og vi vet at menneskerettighetene er et kompromiss mellom østblokken og vesten - to forskjellige syn i ett. Dermed kan litt tafsir være på sin plass.

Religionskritikerne av oss er opptatt av moral, fordi vi mener at religion leder galt av gårde, fordi vi mener at Gud og Allah er usympatiske osv. Nyateismens eksistensgrunnlag stammer fra umoral i religionens navn. Kall det gjerne ateistisk moralisme. Men det er ikke gymnasial bedrevitenskap, som f.eks. at man leker seg med å finne feil for moro skyld. Det gjorde jeg, nettopp i gymnas-alderen, men etter 11. september har det dukket opp helt andre perspektiver som jeg ikke ante noe om da jeg første gangen satte meg ned med en studieversjon av Matteus-evangeliet for å finne feil. (Det var rett nok ganske lærerikt, så det må ikke undervurderes)

Men tilbake til det humanistiske livssynet. Hva har humanismen å by på, rent positivt - utenom religionskritikk og sekularistisk jus? Det kunne kanskje ha vært noe å komme på lufta med i NRK. Religionskritikerne av oss har brukt mye tid på å undergrave religion, og sekularistene har brukt mye tid på å undergrave Statskirkens særrettigheter - men hva vil man? Finnes det noe mer enn relativisme? Jeg mener at ateister og religiøse (som har blitt kritisert sønder og sammen for sine etiske forslag) har krav på at HEF lever opp til begrepet livssynsorganisasjon og presenterer et livssyn. Hvis den eneste arven etter HEF skal være at de la åpen veien for islam, så tror jeg mange ville ha betakket seg. Kan det være så vanskelig å si noe om livet som på den ene siden kan vekke ateister og på den andre siden vise de andre livssynene at humanisme er noe mer enn et fravær og et påskudd?

Kristne har fått ufortjent mye pes på grunn av misjoneringen sin. Ikke alltid for hva de misjonerer, men for at de gjør det i hele tatt. Det er en negativ kritikk, for man kan både si noe bra og noe dårlig. Jeg tilhører ikke en fløy som mener at kristendommen har vært en ulykke. I mange tilfeller tror jeg at kristendommen på sikt har gjort ting bedre i forhold til hedenskapen (også den i Norge). Og på tross av en dårlig start er reformasjonen noe av det beste som har hendt. Kritikken nå kommer av at jeg mener vi har et bedre alternativ. Men denne antipatien mot kristen misjon henger også ved mange ateister som er redde for å gjøre det samme. Men jeg sier heller: Vær frimodige. Kom med forslag, og ta heller kritikk.

Å si noen ord på radio er svært langt fra den forkynnelsen folk har fått presset nedover ørene og som de hater. Si noe fint for all del. Men frels oss fra relativisme, for det er ikke noe livssyn, og det er i alle fall ikke i menneskerettighetenes ånd.

mandag 24. mars 2008

Rot om menneskerettigheter

"Myndighetene kan derimot beskjære religionsfriheten. Hvis så, kreves det at inngrepet er forankret i lov, at det søker å nå visse hensyn (som å "beskytte andres rettigheter og friheter") og at det er nødvendig i et demokratisk samfunn. Er disse vilkårene oppfylt, står staten fritt til å gjøre inngrep i denne rettigheten så lenge det ikke fører til urettmessig inngrep i andre rettigheter."

Njål Høstmælingen, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, Innlegg i Aftenposten, 16.03.08
Det refereres til diskusjonen rundt Matlarys innlegg om hvor religionsfrihetens grenser går.

Det er altså viktig at man ikke begrenser religionsfriheten bare for å gjøre det, men fordi det ligger en skjellig grunn til. Det jeg vil fram til er selvsagt ikke at man skal sette bremser på den typen religionsutøvelse som har vært akseptert og tillatt i Norge, men at folk ikke skal tro "at alt som er religion er tillatt". Det er nemlig slik mange helt ukritisk tolker religionsfriheten, og det kan bli farlig på sikt.
Man kan heller ikke si at ytringsfriheten gir deg rett til å ytre deg over alt 24/7 på hvilken som helst måte du vil og om hva som helst.

fredag 7. september 2007

Åpner for niqab-forbud i skolen

Forbud mot ansiktssløret niqab i undervisningssituasjoner er ikke i strid med norsk lov og internasjonale konvensjoner. Det slår Justisdepartementet nå fast.

[...]

I deres tretten siders utredning om saken slås det blant annet fast at:
* Bruk av niqab og burka er ikke vernet av religionsfriheten i Grunnlovens §2.
* Et forbud mot niqab og burka i skolen er nødvendig utfra andre elevers rett til undervisning etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
* Et forbud er ikke i strid med barnekonvensjonen eller FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
* Et forbud vil ikke stride mot diskrimineringsvernet i menneskerettighetene.

[...]

Og det konkluderes med at hvis niqab og burka forstyrrer undervisningen generelt og «ødelegger for kommunikasjonen mellom elevene», kan et forbud trolig sies å beskytte de andre elevenes rett til undervisning, som er vernet i EMKs protokoll 2 artikkel 1.

Klassekampen, 07. september, 2007