onsdag 5. mars 2008

Janne Haaland Matlary: Hvor går religionsfrihetens grenser?

"Hvis religionsfriheten er så stor, hvordan kan dette stoppes? Her minner professor Asbjørn Aarnes oss om etikken, eller det han kaller humanismen, i et innlegg forleden: Enhver religion må underkaste seg humanismens prøve: Er det man lærer, forenlig med menneskeverd og det gode?

[...]

Religionsfriheten, som andre menneskerettigheter, er del av et hele. Dette hele forutsetter ett bestemt politisk system: det pluralistiske demokrati, skille mellom religion og politikk og en rettsstat basert på statens lover.
Religionsfriheten eksisterer ikke i et vakuum. Det vil nesten alltid være permanente uenigheter mellom en stat og trossamfunn om etiske spørsmål. Denne uenigheten er naturlig, krever respekt og toleranse og beriker et demokrati fordi slikt mangfold er demokratiets kjennetegn.
Men alt er ikke tillatt i religionens navn, og alle har et etisk ansvar for at religionsfriheten ikke blir noe den ikke er."

Janne Haaland Matlary, Aftenposten, 04.03.08
Jeg er ikke veldig ofte enig med Janne Haaland Matlary om religion men det bør mane til ettertanke at en rådgiver for Paven mener man bør sette grenser for religionsutøvelse. Det vil si, antageligvis, når den blir veldig fysisk og åpenbart plagsom for omgivelsene.
Å lage et fiktivt skille mellom ekte og uekte religion går ikke, men det er ikke vanskelig å lage et skille mellom hva som kan aksepteres i Norge og hva som ikke kan aksepteres.

6 kommentarer:

Are Karlsen sa...

Jeg finner dette utsnittet av Matlarys artikkel interessant:

"Men hvordan kan da misbruk av religionsfriheten stoppes? For den misbrukes jo i ett sett, når aktører påberoper seg religionsfrihet for å gjøre det onde: Når drap i Guds navn begås, når kvinner undertrykkes, når avstraffelser er barbariske, når tro ser ut til å avle vold. Fanatisk islamisme er ikke religion, men politisk demagogi og hjernevask. Og alt det sjarlataneri som presenteres som religion i vestlige land, men som er kommersiell okkultisme og hjemmesnekret tullball, har ingenting med religion å gjøre."

Legg merke til hvordan hun i samme åndedrag taler om "drap i Guds navn" og "sjarlataneri".

Matlary representerer en organisasjon (den katolske kirke) som gjennom hele sin historie (1900 år) har forfulgt anderledes troende. I katolsk dominerte land er det ofte forfølgelse av og offentlig inngrep mot såkalte sekter, det vil si kristne som ikke vil underkaste seg pavens autoritet.

Når Matlary snakker om å begrense trosfriheten har hun en rik tradisjon å falle tilbake på, nemlig den katolske.

At pavens rådgiver finner støtte i en blogg som "Dagens ateist" er kanskje heller ikke egnet til å forundre. Ateismen har i stor grad inspirert til undertrykkelse av troende. Anderledes troende. I likhet med katolisismen.

Strappado sa...

"Ateismen har i stor grad inspirert til undertrykkelse av troende."

Hvordan skulle ateismen klare det? Ateisme er jo bare fravær av tro. Hvis du tenker på kommunisme, så er det noe helt annet. Det er først og fremst en økonomisk ideologi som kun bryr seg overfladisk med religion. Du må nesten ta det opp med sosialister og kommunister, og jeg er ikke en av dem.

Are Karlsen sa...

Strappado,

Du skriver "Ateisme er jo bare fravær av tro".

Fravær av tro er en illusjon. Fravær av tro skaper et ideologisk vakuum, som alltid vil fylles. I mange tilfeller er det vakuumet blitt fylt av lite sympatiske verdier.

Du skal imidlertid få lov å definere din ateisme som du ønsker. Men dette sitatet vitner om at du også har interesse for hva andre tror:

"Å lage et fiktivt skille mellom ekte og uekte religion går ikke, men det er ikke så vanskelig å lage et skille mellom hva som kan aksepteres i Norge og hva som ikke kan aksepteres."

Kan din sympati for holdningene til den hierarkiske pavekirken, tyde på en lignende intoleranse?

Strappado sa...

Jeg har ingen sympati for pavekirken(i alle fall ikke med Ratzinger bak rattet), men jeg mener det bør mane til ettertanke - for religiøse - at en såpass ivrig talskvinne for religion som Janne Haaland Matlary begynner å snakke om grenser for religionsutøvelse.

Når det gjelder din kritikk av pavekirken, så er jeg likevel redd for at den henger igjen i gamle dager. Det katolikkene har gjort feil i nyere tid er ikke å forfølge protestanter akkurat, men å bidra til spredning av AIDS og overbefolkning pga. et anstrengt forhold til kondomer og prevensjon. I tillegg kommer det selvsagt pedoskandaler.

"Fravær av tro skaper et ideologisk vakuum, som alltid vil fylles."
Njaei, jeg skjønner hva du tenker på, men menneskesinnet er ingen bøtte med tro i bunnen. Tenk bare på kristensosialister. De klarer både å være religiøse og fylle på med ideologi. På den annen side er jeg, som ateist, ganske fornøyd med samfunnet. Altså, det er problemer, men jeg vil ikke ha et nytt styresett eller noe slik mange sosialister vil.
Det er altså ikke slik at tro er et fundament som må erstattes av et annet fundament. Jeg må ikke fylle på med noe mer ideologi for å kompensere for min manglende religiøse tro.

Når det gjelder hva som kan og ikke kan aksepteres, så går det på det rent ytre. Altså, hvor mye vil en persons religion gripe inn i min hverdag, og i min trygghet?

Dette handler først og fremst om islam. Det kunne jeg kanskje ha presisert i utgangspunktet. Altså, jeg antar at jeg er rivende uenig med deg i det aller meste, men så lenge du ikke driver med dødstrusler, eller trusler generelt, så er det ingen grunn til å sette grenser for din religionsfrihet(mtp. slik jeg antar at du utøver den i dag).

Men jeg skal gi deg et godt eksempel på hvordan du likevel påvirkes. Tidligere mente jeg at kristne måtte få lov til å nekte homofile å bli prester osv. Jeg så det kort og godt slik at homofile bad om noe de ikke hadde krav på (i tillegg til at jeg mente de burde ta til vettet). En lignende holdning i Islam hadde jeg ikke hatt noe i mot. Problemet er at de ikke nøyer seg med å nekte homofile å bli imamer men at de nekter dem frihet generelt, slik at hvis du nå skulle være en homofil med muslimsk bakgrunn, så ville det være farlig for deg å komme ut.

Dette gjorde at jeg endret mening. Det handler ikke lenger om å begrense et privilegium til folk som oppfyller kravene, men om å true folk på livet.

Det mener jeg at vi ikke kan tolerere i Norge, og dermed er jeg mye mer klar for å sette grenser. Dermed har jeg begynt å støtte kraven fra de homofile for å få bukt med denne tankegangen.

Jeg vet ikke om du synes dette fortsatt er veldig intolerant, men om religionsfriheten ikke var blitt misbrukt så mye som den har vært de siste årene (ikke nødvendigvis i Norge) så hadde jeg knapt nok tenkt i de baner.

Are Karlsen sa...

Strappado,

Du skriver:

"Jeg har ingen sympati for pavekirken (i alle fall ikke med Ratzinger bak rattet), men jeg mener det bør mane til ettertanke - for religiøse - at en såpass ivrig talskvinne for religion som Janne Haaland Matlary begynner å snakke om grenser for religionsutøvelse."

Mitt poeng var at "Matlarys grenser for religionsutøvelse" var helt uakseptable. Hva hun enn mener med sjarlataner som driver med "hjemmesnekret tullball", så tyder det i alle fall på at hun ønsker seg alt annet enn religionsfrihet. Dette er desverre i typisk katolsk ånd. Noe som faktisk gjør seg utslag i praktisk politikk i land som Belgia og Frankrike.

Jeg er for det pluralistiske, sekulære samfunnet.

Du er sikkert ikke intolerant. Men Matlarys uttalelser virker alarmerende intolerante på meg.

Ville de for eksempel ramme den religionsutøvelsen som jeg beskriver på bloggen min?

Anonym sa...

Are, du skriver:

"Jeg er for det pluralistiske, sekulære samfunnet."

Åh, vi er så på linje, din gamle røver av en pinsevenn! Du har skjønt det som er viktig og riktig!

Matlarys iskalde arroganse skremmer meg også. Både du og jeg har dissenteridentiteten i ryggmargen. Derfor ser vi gjennom slike uttalelser som to klarsynte i et spøkelseshus på tivoli.

Hilsen Ivar

PS: Jeg så forresten Åge Åleskjær i køen på McDonalds ved E6 i Sørum her forleden. Han virket så alminnelig...