HEF & Religionskritikken

"Fri Tanke har nå publisert resultatene av medlemsundersøkelsen som ble gjort for litt siden. (Last ned Powerpoint-fil her) Resultatene er ikke så overraskende, men det er jo noe å kommentere.
På spørsmål om hvorfor folk meldte seg inn i HEF svarer 34,7% at det var på grunn av forbundets religionskritiske rolle.



Legg merke til kommentaren nedenfor der det står at flere valg var mulig, og at hvert medlem gjennomsnittlig krysset av fire alternativer.
Så er det spørsmål om hva man vil at HEF skal prioritere av fire alternativer. (Jeg la til tallene på skrå)

Det man først og fremst kan lese ut av denne er at HEF er en interesseorganisasjon, snarere enn et fellesskap, og det som prioriteres høyest er tradisjonell sekularisering. Religionskritikken står på en tredjeplass, men rett bak nummer to, som er seremonier.
Men mens halvparten svarte at religionskritikk var viktigst eller nest viktigst, og det var viktig for 34,7% å melde seg inn, ser det helt annerledes ut i grafen der man spør "Hvor viktig er det at forbundet jobber med følgende saker" Her var flere valg mulig, og jeg husker at jeg syntes at "alt" var like viktig nesten. I alle fall mer enn fire ting, som var gjennomsnittet for den første(men da ble det en naturlig prioritering).

Jeg dropper å kommentere så mye rundt dette, vil bare påpeke at selv om religionskritikk havner nederst her, er nederst veldig relativt når 74% gjerne vil ha religionskritikk. Jeg kunne ha ønsket meg et spørsmål med innslag av prioritering her også, slik at ikke "alt" ble like viktig. (På side 14 mener da også hele 66% at HEF bør ha ekteskapsrådgivning noe jeg aldri har hørt har blitt etterspurt.)

HEF har fått mange nye medlemmer de siste årene, og uten at jeg skal si at det er en sammenheng så sammenfaller dette med et økende religiøse anfektelser og en økning av religionskritikk generelt. Her hadde det vært artig å se om post-2001-medlemmene meldte seg inn av andre grunner, og har andre prioriteringer enn de som meldte seg inn i forrige århundre.

HEF er redde for å falle i en religionskritisk grøft og dermed støte fra seg en stor andel av seremoni-medlemmer m.m. Det forstår jeg godt. Men en undersøkelse av hva medlemmene mener er én ting. Noe annet er hva potensielle medlemmer mener. Hvilken gevinst er det å hente på de forskjellige satsingområder? Når den siste statistikken som Fri Tanke publiserte viser at 47% av alle menn og 36% av alle kvinner er ateister("avviser helt at en gud finnes") så er det et ganske stort antall, og dermed et stort potensiale for medlemskap. Det vet HEF alt for godt.
Selv meldte jeg meg ikke inn før etter 2003-4 eller noe (kunne juridisk ha meldt meg inn minst ti år før), og etter at jeg så at Lars Gule tok islam alvorlig. Så manglende og skeiv religionskritikk var noe av det som bremset meg.
Og jeg hører folk som kritiserer HEF for å være en kvasireligion, noe jeg også selv mente tidligere. Jeg har nyansert synet mitt nå, men oppfattet tidligere human-etikken som en slags pugging av menneskerettigheter, som om de var de nye Ti Bud.

I tillegg er det et problem med den skeive politiske fordelingen. Sosialister (SV og RV/Rødt)er overrepresenterte, og når det gjelder islam har de et habilitetsproblem fordi de har lagt ned så mye tid, energi og prestisje i multikulturell toleranse at de har vanskeligheter for å oppfatte at dette er gamle dager på nytt. Noen prøver, og all ære til dem, men det er på venstresiden gjenstridigheten er størst.

Hvis man altså skal tenke rent kynisk på medlemstall, så må man også bite seg merke i at SV for tiden har en oppslutning på 6,7% Høyresiden har tradisjonelt sett vært mer kristen, men når (sterke og svake) ateister har kommet i flertall i landet (Menn: 47+13 Kvinner: 36+12) er det grunn til å tro at dette også preger høyresiden.
Jeg vet ikke hvilket potensiale det er å hente, kanskje er høyresiden opptatt av andre ting, men det er ingen tvil om at den skeive behandlingen av kristendom vs. islam er noe som høyresiden stusser over. (Jeg vil likevel si at når sosialister faktisk kritiserer islam gjør de det med bedre argumenter enn FrPere.)
Det Sara Azmeh Rasmussen har etterlyst har jo uansett ikke vært at HEF skal bli en slags anti-islamsk kamporganisasjon, men at man er konsekvente.
(Kan noen se for seg Jens Brun-Pedersen si at Gelius eller Kvarme skriver "mye fornuftig"?)

I det siste nummeret av Fri Tanke på papir (eller PDF) tas religionskritikken opp over flere sider. Orker ikke gå inn på alt her, men Lars Gule er inne på noe viktig hva angår kompetanse på islam. Vi trenger mer av det, fordi vi er ikke født inn i det. Mye norsk islamdebatt preges av to sider: "worst case-scenario" og "best case-scenario", og begge deler er like ubrukelig.
Og Levi Fragell er inne på noe spennende som HEF kunne hatt utbytte av generelt, altså et slags HEF-institutt som jobber med "human-etisk apologetikk", herunder religionskritikk. Her har man mye å lære av amerikanske Center for Inquiry. Det Center for Inquiry holder på med er uoppnåelig i dag, men hva om HEF rett og slett starter med noen kurs? Altså, ikke noe konfirmantopplegg eller høytlesning av Sofies Verden, men kurs for folk som vil lære mer om Islam, for eksempel, slik at vi kan uttale oss med mer tyngde. Og med tid og stunder går det kanskje an å få en skikkelig tenketank som kan kritisere og forske på alt fra islam til pinsevenner til ouijabrett, mens HEF sentralt kan drive med medlemsarbeid og lobbyisme ellers.
(Som et apropos mener jeg at Sara Azmeh Rasmussens forslag om HEF-diskusjonsforum bør opprettes. På den måten kan HEF få innspill fra andre enn bloggere med alt for god tid og snevre interesseområder. Gjerne med en åpen og en lukket del.)