Den navlebeskuende norske liberalitet i Aftenposten

Etter at Knut Olav Åmås har blitt pepret med mitraljøse av Hege Storhaug for å ha premiert Mohammed Usman Ranas kronikk måtte Harald Stanghelle ut og forsvare Aftenpostens ære i en kommentar 1. mars.

Han gjør det ved å gjenta mye av det Rana skriver, men selvsagt på en liberal måte, slik det passer seg.

Det er et litt schizofrent stykke, for mens han i midtpartiet sier at vi har vunnet over mørkemennene i Norge:

"Derfor har mange av dagens opinionsledere problemer med å se at gårsdagens trosmakt er blitt devaluert til eksempler på avmakt. Den samfunnsmessige definisjonsmakten tilhører i dag den liberale majoritet."

...er det på slutten snakk om at det kan bli veldig mye religion fremover:

"Rana-debatten [kan] vise seg å være et varsel om at det ikke er selvsagt at vår tids liberale tidsvindu blir stående vidåpent. Motreaksjonen kan komme fortere enn vi aner."

Ja, så da bør vi kanskje ikke premiere motreaksjonen, eller er det slik at Aftenposten ønsker motreaksjonen velkommen?

Men det er mer schizofrent enn som så. Jeg vet ikke om det var Stanghelle som skrev lederen i Aftenposten dagen før, 29. februar, men da kunne vi lese dette:

"OPPHISSEDE FOLKEMENGDER som krever at alle "fiender av islam" må bli drept, er et syn som vekker avsky og frykt. Når det aggressive budskapet blir illustrert med portretter av Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, får følelsen av uhygge et tillegg av det absurde."

Men det er ingen fare for Kokkvold, for vi har jo vunnet over mørkemennene i Norge! Det har Harald Stanghelle sagt.

Det Stanghelle øyensynlig ikke skjønner er at en gudløs, liberal triumf i lille Norge ikke akkurat er tonenangivende i verdenssammenheng. Og de med muslimsk bakgrunn som velger å bryte ut av forskjellige grunner lever ikke fullt så trygt, selv i vår gudløse og ekstremsekulære, liberale idyll.

Derfor er det ingen grunn til å høre på gråtekonen Rana, enten han er islamist eller et helt normalt eksempel på muslimer flest.
Det må forresten sies, jeg tror ikke han er et normalt eksempel på muslimer flest. Jeg kom tidligere med litt statistikk om norske innvandreres religiøsitet, og pakistanere og somaliere skiller seg ut som de mest religiøse:

Mohammed Usman Rana er pakistaner, men ikke nok med det, han er en pakistaner som engasjerer seg mer i religion enn mange andre pakistanere. Det burde plassere Rana øverst til høyre (i diagrammet til høyre). Altså må ikke hans klagesang tas som et symptom på den allmenne stemningen blant muslimer. Det er nemlig han som er ekstrem.
(Og hva angår krokodilletårene til den tidligere AKPeren Trond Ali Linstad, så kan vi sikkert plassere ham utenfor diagrammet en plass. Han passer nok også godt inn i denne statistikken.)

Men tilbake til Stanghelle. Det var et annet stykke i kommentaren som interesserte meg:

"[M]ange av oss som sitter sentralt i dagens medier vokste opp i en tid da det som lett karikeres som "mørkemenn", virkelig hadde innflytelse her i landet. Vi husker stortingsdebatter om hva som ikke burde vises i NRK. Vi husker raseriet mot seksualundervisning, og vi husker svart fordømmelse av alt fra alenemødre til homofile"

Men ikke så godt at de klarer å gjenkjenne de samme holdningene i dag.

Stanghelle har helt rett i at kritikken mot "mørkemennene" i dagens KrF og Kirken har vært i overkant de siste årene, men den kritikken tror jeg han kan adressere til venstresiden som er de samme som er så tause overfor folk som nettopp... Rana!

Folk med litt sans for proporsjoner vil si at det man kan kritisere Kvarme for kan man multiplisere noen ganger før man kritiserer Rana. Jeg har for eksempel aldri hørt Kvarme, Høybråten eller Frelsesarmeen si dette:

"Jeg tar personlig avstand fra dødsstraff mot homofile, men vil ikke begi meg inn på diskusjoner om hva andre land gjør." (Universitas)