Innvandrere fra Iran minst religiøse

Undersøkelsen Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006 som nettopp er ute (altså i 2008) har en del interessante tall på hvor religiøse innvandrerne er. Jeg slenger opp tabellene her. De taler stort sett for seg selv. (Hvis du vil laste ned PDFen begynner religions-kapittelet på side 66.)

Tabell 8.1. Oppdratt til hvilken religiøs tro? Etter landbakgrunn. Prosent

Figur 8.3. Tilhører du denne religionen i dag? Etter landbakgrunn. Prosent
Figur 8.4. Rangering av hvor viktig religion er i livet ditt. 1 = Ingen betydning 10 = Svært viktig. Etter landbakgrunn og kjønnFigur 8.5. Hvor mange ganger har du i løpet av det siste året deltatt på religiøse møter / bønn arrangert av trossamfunn? Etter landbakgrunn og kjønn. Antall
Legg merke til at i 8.4 var kvinner jevnt over mer religiøse, mens i 8.5 er menn mest ivrige på å komme seg på religiøse møter.
Tabell 8.2. Vanskelig å utøve sin religion i Norge? Etter landbakgrunn. Prosent
Stor "Vet ikke"-andel hos iranere kan tyde på en viss distanse til problemstillingen.

"Et flertall av ikke-vestlige innvandrere heller mot at det er lett å praktisere sin religion i Norge. Blant innvandrere fra Pakistan, som er den største gruppen innvandrere i Norge, er det likevel nær 30 prosent som synes at det er vanskelig å praktisere sin religion."

Men som undersøkelsen viser er ikke de representative.

"8.6. Religiøsitet i hele befolkningen
Som tidligere nevnt er det ingen direkte sammenlignbar data om religionens betydning i ordinære levekårsundersøkelser som dekker hele befolkningen. For å finne en oversikt over religionens betydning for alle nordmenn kan vi bruke data fra Den europeiske samfunnsundersøkelsen (ESS). I ESS ble respondentene i 2006 spurt om å plassere seg på en skala fra 0-10 hvor 0 indikerte at de ikke var religiøse, mens verdien 10 indikerte at religion var svært viktig i livet sitt. Skalaen som ble brukt i ESS, skiller dermed litt fra skalaen som ble brukt i vår levekårsundersøkelse blant innvandrere, hvor minste verdi var 1. Undersøkelsen viste at om lag 15 prosent av det norske utvalget oppgav at de ikke var religiøse (verdien 0), og med en gjennomsnittsskår på 3,8 ble befolkningen i Norge rangert blant Europas minst religiøse. Tilsvarende skår i Sverige og Danmark var 3,6 og 4,3, mens Kypros og Polen lå øverst med henholdsvis 7,0 og 6,6 i gjennomsnittsskår. Vi fant et gjennomsnittsskår for de ti ikke-vestlige innvandrergruppene i vår undersøkelse på 6,9 prosent. Dette indikerer at religion i gjennomsnitt er viktigere i livet til ikke-vestlige innvandrere enn i befolkningen generelt."

Moralen er: Klem en iraner!

Vil ha "Gud" i Grunnloven

"Seniorrådgiver i Kirkedepartementet, Johannes Ulltveit-Moe, foreslår å nevne Gud i Grunnloven etter mønster fra Polen.

[...]

Der heter det ”Vi den polske nasjon – alle innbyggere av republikken, både de som tror på Gud som kilden for sannhet, rettferdighet, godhet og skjønnhet og de som ikke deler en slik tro, men respekterer disse universelle verdier som noe som stammer fra andre kilder, (…)”.

[...]

Han ser for seg at noe tilsvarende kan tenkes ved endringer i den norske Grunnloven og nevner eksempler på hvordan det kan gjøres (tilføyelser er satt i kursiv, mens det som varierer i ulike forslag er satt i parantes):
”Alle Indvaanere av Riget, baade de som tror paa Gud og de som ikke deler denne tro, have (paa lige Betingelser) Frihed til udøvelse af Religion (og Livsanskuelse).”

Fri Tanke, 29.5.2007

Hjelp.

TCO uttalar sig om diskriminering i Polen

"Nyligen aviserade Polens konservativt kristna vice utbildningsminister (som för övrigt har anordnat seminarier mot evolutionsteorin i EU-parlamentet) ett lagförslag som skulle förbjuda homosexuella lärare och “propaganda för en homosexuell livsstil”, vilket tycks inkludera sexualupplysning och information som förespråkar tolerans mot homosexuella."

Ateistbloggen, 23 maj 2007

Se også: TCO: Försvara de mänskliga rättigheterna i Polen! og Education Ministry with a Bent towards Creationism

Europæiske kirker i åndeligt underskud

"Men i dag er kristendommens vækstcenter ikke længere europæisk. Der lukkes kirker, præstemanglen i både protestantiske og katolske kirker er med få undtagelser – statskirker og Polen – så åbenbar, at for eksempel præster i Tyskland og Wales kan risikere at være kaldet i op til 20 kirker. Det får man ikke flere kirkegængere af, og sideløbende med sekularisering svinder interessen for etableret kristendom langsomt ind.

Kristendommens vækst er næsten udelukkende et afrikansk og et sydamerikansk fænomen. Selv i Guds eget land, USA, vokser antallet af mennesker, der definerer sig selv som ikke-religiøse, med 110 procent årligt, mens de kristne har en vækstrate på fem."

Kristeligt Dagblad, 12. maj 2007

Begrenser man befolkningseksplosjonen i U-landene begrenser man antageligvis religionenes vekst enda mer.