Viser innlegg med etiketten islamisme. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten islamisme. Vis alle innlegg

søndag 15. juni 2008

Den kristne bin Laden?

"I grove trekk er Joseph Kony en kristen Osama bin Laden. Han bruker religion selektivt og manipulativt, for å mobilisere til kamp for irrasjonelle politiske mål.

[...]

De som roper høyest om islams angivelige voldelighet, er de samme som like forenklende fremhever kristendommens angivelige kjærlighet og humanisme. Siden 2001 er denne konstruerte dikotomien blitt presentert i vestlige medier med større og større styrke, færre og færre nyanser, i flere og flere kanaler.
Kan det være at en kristen terrorist, like gal som og enda mer voldelig enn muslimske fanatikere, ikke passer inn i den verden som akkurat nå konstrueres rundt oss?"

Simen Sætre, Morgenbladet, 13. juni 2008
Simen Sætre påpeker noe viktig i artikkelen, at Joseph Kony og Herrens motstandshær ser ut til å unngå rampelyset og mye velfortjent kritikk(for ikke å si intervensjon). Men sammenligningen mellom Osama bin Laden og Joseph Kony holder likevel ikke mål, rett og slett fordi Kony er så mye verre. Se eksemplene fra Sætres artikkel. Osama bin Laden har meg bekjent aldri gjort tilsvarende. Betyr ikke dette at Sætre har rett?

Nei, for bin Laden kan i mye større grad representere en tendens innen for islamisme. Han er rett nok ekstrem innenfor sitt område, men de siste årene har vist oss at han ikke er en ensom svale. 911 har blitt repetert og forsøkt repetert av islamistiske fans fra hele verden.
Noe slikt kan ikke sies om Kony. Han er rett og slett for ekstrem. Det er liten grunn til å tro at det sitter en del kristne rundtomkring som innerst inne synes at det er greit å få sine soldater til å bite ihjel andre soldater "fordi det står i bibelen". Det blir rett og slett for sadistisk og for ekstremt til å vinne oppslutning. Bin Laden inspirerer mennesker, Kony skremmer vettet av folk. Bin Laden er mer en renskåren fanatiker, som ikke har direkte sadistiske motiver, men som benytter seg av død som virkemiddel. Det har mennesker gjort med god samvittighet til alle tider, men de rent sadistiske eksessene til folk som Kony er det lengre mellom. Det er som forskjellen på en torturist og en bøddel.

Derfor mener jeg at det blir feil å sette det opp slik at kristendommen på en måte er like problematisk som islam fordi Josephy Kony er verre enn Osama bin Laden. Hvis det var Konyer og kvasi-Konyer spredt over hele verden skulle jeg ha vært enig, men så lenge han er nokså alene er han ikke en kristen bin Laden. En annen ting er at selv om bin Laden plukker og velger fra sin religion (slik alle religiøse gjør) er det vanskelig for meg å vite hvor fra Kony for eksempel skulle ha plukket at det er greit å bite folk ihjel. Bin Laden sitt resonnement om jihad og at det er greit å drepe sivile føles ikke så uislamsk som det å bite mennesker ihjel føles både ukristelig, uislamsk og direkte umenneskelig.

Nå er det også klart at siden Kony ikke er en internasjonal trussel, så er han heller ikke på noens dagsorden. Isolerte kriger og borgerkriger som ikke forstyrrer fred og ro i verden forøvrig har dessverre en tendens til å bli glemt. Derfor får ikke Kony den oppmerksomhet han kanskje skulle hatt.
Men å trekke frem Kony som et symptomatisk problem for kristendommen, som fortjener like mye oppmerksomhet som bin Laden "for balansens skyld", det blir bare usaklig.

Derimot vil jeg si meg enig med Sætre i sluttpartiet om at den der dikotomien med humanistisk kristendom vs. voldelig islam (som to monolittiske størrelser) ikke henger på greip. Det humanistiske Vesten, den sivilisasjonen som jeg mener er verdt å forsvare (og spre fruktene av) er på ingen måte en gave fra kristendommen. Hver eneste frihet vi har har folk måttet kjempe for, og det svært ofte mot Kirken, og altså mot de samme kristenkonservative kreftene som i dag hevder de står på vår side. Men det er en annen diskusjon.

Har skrevet lite i det siste fordi jeg har hatt mindre tid og lyst til å pløye meg gjennom tonnevis med feeds. Er en del (positive) forandringer på gang i livet ellers også, så jeg får se hvordan den nye rytmen påvirker bloggingen. Men så lenge jeg klarer å irritere meg blir det vel ei råd!

tirsdag 22. april 2008

Indvandrerpolitikere vil forbyde Hizb-ut-Tahrir

"Mens Rigsadvokaten undersøger, om det kan lade sig gøre, er mange af landets byrådspolitikere med indvandrerbaggrund ikke i tvivl: Den yderliggående muslimske organisation Hizb-ut-Tahrir skal forbydes.
Det er meldingen fra halvdelen af indvandrerpolitikerne i landets byråd, viser en rundspørge fra Ritzau.
Samtidig er kun ni procent af politikerne positive over for Islamisk Trossamfund, der har fået kritik for at støtte Hizb-ut-Tahrir.

[...]

Rundspørgen blev udsendt til de 68 byrådspolitikere i Danmark fra ikkevestlige lande, som Ritzau har kendskab til. 35 har svaret, hvilket giver en svarprocent på 51."

Politiken.dk, 20. apr 2008
En svarprosent på 51 gir egentlig grunn til bekymring. Jeg skjønner heller ikke helt hvordan de har regnet. Er det halvparten av innvandrerpolitikerne(68/2), eller er det halvparten av de som svarte(35/2)? Sistnevnte er jo ikke noe å juble over.

Se ellers:
Afhopper advarer mod Hizb ut-Tahrir
S ønsker pengestrøm fra Hizb ut-Tahrir undersøgt

torsdag 27. mars 2008

Bokprogrammet: Befri oss fra Gud & Dokumentaren "Det svider i hjärtat"

"Norsk litteraturserie. (8:8) Hva er grunnen til at det kommer så mange bøker som taler Gud midt i mot akkurat nå? Og hva er det forfatterne ønsker? Vi har samlet verdens fremste ateister i sesongens siste program og svaret er: befri oss fra Gud. Programleder: Hans Olav Brenner."

NRK2, onsdag 26.3. kl. 19.00
For de som ikke fikk med seg Bokprogrammet i går kan det sees her.

Det var et OK program med Michel Onfray, Richard Dawkins og en gammel engelsk dame som jeg ikke fikk med meg navnet på. Ja, og så var Thomas Hylland Eriksen med. Det var både klimaks og antiklimaks samtidig, fordi med tanke på hvordan Dawkins & co fremstilles som sinte og sure, så virket Thomas Hylland Eriksen direkte krakilsk da han fremført sin kritikk. Har aldri sett ham så oppspilt før. Dawkins derimot var i form.

Men det gikk mer på TV den kvelden. Flaks jeg hadde benket meg foran kassa. Et svensk program om svenskfødte muslimske fundamentalister.
Det var et tankevekkende program om den svenske islamisten Lennart og hans venner, unnskyld, brødre. Lennart var tidligere skinhead, og hadde slått ned en iraner, havnet i fengsel. Ettersom han var kristen og ganske religiøs begynte han å lese diverse religiøs litteratur, deriblant islamske bøker. Det passet skinheaden Lennart helt ypperlig. Islam var ikke så vag som kristendommen. Islam fortalte ham hvordan han skulle leve livet. "Från A til Ö." Just det.
Lennart virket jo trivelig nok, ja bortsett fra at han låste inn kona på soverommet mens kamerateamet var der. Men på en tur til Sarajevo ble det rett og slett pinlig å høre på hans klager over at damene der ikke gikk med hijab, og at muslimene i det hele tatt ikke var muslimske nok. Selv den bosniske tolken fikk gjennomgå. Hadde han et problem med skjegg og muslimer? Hæ? Ja og så ville han ikke ta damen på den svenske ambassaden i hånda. Se programmet her.

Så den kvelden der fikk vi altså sett "ekstremister på begge sider" - av lotto-programmet. Først svenske islamister på besøk i et bosnisk fengsel, og så, etter lottoen, tre ateister i godlune som ikke trengte å besøke noen skjeggete terrorister i fengsel, og som ikke diskuterte de hundre nivåer etter døden som var tilgjengelig for en martyr.
Kontrasten var verdt lisensen alene.

tirsdag 25. mars 2008

Nyttig idiot snakket seg fra fatwa

"Islamistene følte seg provosert og lagde bråk, rev ned plakatene og ødela scenografien, forteller forfatter Erling Kittelsen, som sammen med regissøren fikk utstedt en fatwa over seg og ble hengt ut på al-Qaidas hjemmesider.

[...]

– Nei, jeg var ikke så redd så lenge jeg befant meg her i Norge. Regissøren hadde det langt verre, han måtte gå i dekning. Det jeg selv var mest redd for var å skade islamistenes sak ved å bidra til den ensidige framstillingen av dem – at jeg skulle bidra til å øke polariseringen mellom øst og vest ville for meg vært helt forferdelig. Derfor har jeg ikke ønsket å snakke om dette før nå når vi er kommet til en felles forståelse, sier Kittelsen.

[...]

Syke mennesker i himmelen, et bilde på at gud og engler også er syke. Dette ble oppfattet sterkt blasfemisk av islamistene.
– For dem er bildet av himmelen direkte knyttet til det guddommelige sfære i religionen. Det er hellige ord og begrep som kun benyttes religiøst, forklarer Kittelsen.
Han understreker at hans stykke overhodet ikke er islamkritisk, men snarere benytter paradiset som symbol på den himmelen som vestens innbyggere innbiller seg at de lever i.
– Det ble feiltolket, uten at jeg er helt sikker på om det var selve grunnteksten, oversettelsen eller regien som virket provoserende.

[...]

Kittelsen klarer ikke skjule at han ble mektig imponert og overrasket over islamistenes åpenhet og liberale holdning."

Dagsavisen, 25. mars 2008
Når man er en såpass nyttig idiot er det ikke rart man får fatwaen opphevet.

mandag 24. mars 2008

To­le­ran­sens gren­ser

Hvor­dan absolutteres li­be­ra­le prin­sip­per? Det gjø­res ved å mot­ar­bei­de den in­to­le­ran­te to­le­ran­sen.
Det fin­nes en nær­lig­gen­de mis­for­stå­el­se av den «for­vand­ling» Skjerv­heim skri­ver om her. Fak­tisk er det ikke tale om det li­be­ra­le sam­funns sår­bar­het over­for hen­syns­løst an­ti­li­be­ra­le be­ve­gel­ser som na­zis­me og is­la­mis­me. Hit­ler erob­ret mak­ten på le­galt vis, en po­li­tisk tra­ge­die som var mu­lig på grunn av sær­li­ge om­sten­dig­he­ter i Tysk­land. At en slik trus­sel ikke fin­nes, in­ne­bæ­rer ikke at Skjervheims po­eng blir uak­tu­elt. Han hen­vi­ser nem­lig til en mild og myk form for pa­ter­na­lis­me. Den il­li­be­ra­li­tet Skjerv­heim har i tan­ke­ne, er den som i dag vi­ser seg i tan­ken om mang­fold som over­ord­net gode: Jo mer mang­fol­dig sam­fun­net er, des­to bed­re.
En stat pre­get av ab­so­lut­ter­te li­be­ra­le prin­sip­per, tå­ler ikke mot­stand mot sin ved­tat­te mangfoldspolitikk. Den vil­le opp­fat­te slik mot­stand som tegn på ... ja, nett­opp, in­to­le­rant to­le­ran­se.
Men mang­fold er ikke et gode i seg selv. Det av­gjø­ren­de er hva som inn­går i fol­den. Der­som an­ti­se­mit­tis­me had­de vært mer syn­lig i norsk of­fent­lig­het, vil­le vi hatt et mer mang­fol­dig sam­funn. Mer ma­fia kan også gjø­re oss mind­re en­fol­di­ge.

Kjell Madsen, Morgenbladet, 07. mars 2008

Jeg kom til å tenke på dette begrepet "intolerant toleranse". Det blir kastet ut i hytt og pine om dagen og det ligger som et klebrig slim over all diskusjon om religion. Jeg tror det var Harald Stanghelle som introduserte det i 2004 her:
"Den intolerante toleransen
[...]For de fleste av oss virker det helt urimelig å ekskludere mennesker fra et trosfellesskap bare på grunn av seksuell legning. Det virker også merkelig at vi har en helseminister som uttaler seg om helbredelse ved bønn, men ikke kan si et ord om sin egen menighets praksis overfor homofile. Men om dette aldri så mye fortoner seg lettere absurd, virker den makt de intolerante tolerante ønsker å utøve overfor et lite trossamfunn skremmende.""

Harald Stanghelle, Aftenposten, 17.02.04
Han brukte igjen begrepet til gagns i Det gudløses triumf om bråket rundt premie-islamisten Mohammed Usman Rana.

Stanghelles kritikk er en litt misforstått kritikk, for alle som tar på seg sin skinnende blanke rustning er ikke nødvendigvis ute etter å kjempe for toleranse men for rettferdighet - for eksempel. Jeg tror bl.a. det var rettferdighet Karita Bekkemellem ville ha for de homofile. Rettferdighet kan bety at man i stedet for å dele ut rundhåndet av sin toleranse i alle retninger enten de er nazister eller taggere aktivt velger side med den grupperingen man oppfatter som svakest, eller den som man har mest sympati med. Rettferdighet er heller ikke noe enkelt begrep. De som tror de er rettferdige eller har klokketro på egen vurderingsevne kan fort tusle rett inn i fanatismen. Veien til Helvete er brolagt med gode forsetter, men toleranse er også et "godt forsett". Det er sjelden å høre folk som på ikke en eller annen måte argumenterer for sine hensikter med gode forsetter.

Forskjellen på de to typene er at den som er opptatt av rettferdighet, eller av hva som er rett og galt, foretar en etisk vurdering mens den tolerante ikke trenger å gjøre det. Ikke slik å forstå at tolerante mennesker ikke tenker etisk, men et argument basert på toleranse alene er ikke fundert på noe etisk grunnlag annet enn "Dette går så bra så". Når jeg tolererer noe, så er det fordi jeg ikke bryr meg. Jeg tolererer dårlig kunst og musikk, og jeg tolererer trafikk inntil en viss grense men hvis jeg sier at jeg tolererer voldskriminalitet, så er ikke toleransen så sjarmerende lenger. Da er det bare laissez faire.

I Stanghelles kommentar "Den intolerante toleransen" fra 2004 handler det om at Misjonsforbundet nektet åpent homofile og samboende heterofile medlemskap:
"Selve oppfatningen er riktignok ikke spesielt original - den deles av trossamfunn over store deler av verden - men det passer den norske tidsånden anno 2004 dårlig at en slik holdning formaliseres til organisasjonsmessig handling."
Ja, Misjonsforbundet er ingen minoritet med slike holdninger på verdensbasis. Sterke krefter presser på fra USA, til Russland, til Midtøsten, til Afrika og sikkert til Sør-Amerika for å få homoene inn i skapet igjen en gang for alle.
Så da spørs det, Stanghelle, om det er rettferdighet eller toleranse som skal være målet. Velger vi toleranse, må vi finne oss å bli kritisert fordi vi ikke er tolerante også mot de vi er uenige med. Det er en slags Catch 22. Du må gjerne være tolerant, men med en gang du jobber mot intoleranse så er du ikke noe bedre selv. Anti-rasister gjorde den tabben tidligere at de hadde toleranse som slagord, uten at de egentlig var spesielt tolerante hvis de traff en rasist på gata. Det ble det en del dårlig publisitet av. Hadde de holdt seg til at de var mot rasisme fordi rasisme er urettferdig, så hadde det vært noe helt annet. Jeg er mot rasisme. Det er ikke fordi jeg er tolerant. Jeg er mot rasisme fordi det er uvitenskapelig, det er urettferdig og det er dårlig for samfunnet.

Når jeg for eksempel tar homofiles side mot religion, så er ikke det fordi jeg er tolerant overfor homofile, men fordi jeg mener at det er det eneste rettferdige (i tillegg til at antipatien mot homofile heller ikke er spesielt vitenskapelig). Jeg gjør det ikke uforbeholdent, for jeg også mener at homofili og religion hører dårlig sammen, og jeg vil være mer lydhør overfor seriøse vitenskapelig argumenter angående adopsjon (om de kommer) men det er ikke poenget her. Poenget er at jeg mener de homofile har den beste saken. Ikke nødvendigvis i forhold til å ha som krav å bli medlem i Misjonsforbundet, men i forhold til å være en minoritet som religiøse over hele verden hakker på om vi skal tro Stanghelles argumentum ad populum.
Det er altså homofile som er underdogs internasjonalt, selv om vi har fått et fint og liberalt samfunn her hjemme der det er de homofobe som er underdogs og lider i sin ufrihet. Men ettersom verden er blitt en global landsby på mange måter er Norge gått fra å være et land med trygge grenser mot verdens uro til å være et nabolag i den globale landsbyen. Verden påvirker oss og vi påvirker verden. Da er det å velge rett side hjemme det samme som "tenke globalt, handle lokalt".

Intolerant toleranse er mer Stanghelle (& co) sitt bord, der han er tolerant overfor islamister og helst ser at vi andre er like tolerante. For det er et Catch 22 for Stanghelle også: siden han er mot vår "intoleranse" er han intolerant for vår intoleranse. Det er som Madsen skriver øverst paternalistisk. Hadde vært mye enklere om Stanghelle bare kunne sagt om han var for eller mot at homofile fikk innpass i Misjonssambandet og om han var for eller mot det Mohammed Usman Rana skriver.

Et problem med toleranse som ideal er at det ikke informerer oss, fordi alle veier er like gyldige. Om ett standpunkt er fornuftig og ett er hårreisende er ikke den gyldne middelvei automatisk det beste standpunktet.
Det er også mer interessant å høre på religiøse innvendinger mot ateisme enn på snusfornuftig "alt er like bra nå må du holde opp altså" fra andre ateister eller liberale religiøse. Det ene er argumenter man kan besvare, og kanskje bli enige om(det hender!), det andre er hersketeknikk og bare en invitt til å holde kjeft. (Faktisk, noe av det som går an å være enig med Rana i er jo hans kritikk av relativisme. Men da blir det selvmotsigende å ha pluralisme som et ideal. Antageligvis har han det heller ikke.)

Nå er jeg på ingen måte mot toleranse som så. Det er jo tross alt et liberalt samfunn jeg har lyst å leve i. Men toleranse kan være selvutslettende i møte med krefter som er gjennomsnittlig mer intolerante enn folk flest. Toleransen må derfor ikke være et absolutt og ufravikelig ideal. Man kan være mot vold selv om man er for selvforsvar.
"We have the right not to tolerate the intolerant. We should tolerate even them whenever we can do so without running a great risk; but the risk may become so great that we cannot allow ourselves the luxury.

-- Karl Popper, paraphrase by Richard Robinson, An Atheist's Values (page 215)
Jeg tolererer Vigrid. Det er fordi det ikke finnes 1 eller 2 milliarder av dem på verdensbasis. Men om Vigrid begynner å bli premiert i Aftenpostens spalter, ja da, Herr Redaktør, da må jeg få protestere!

søndag 23. mars 2008

Nazisme og islamisme i Algerie

Boualem Sansal er algerier, og bor i Alger. På en reise i de indre deler av landet kom han til en landsby som skilte seg ut. Han fikk høre at det skyldtes en tysker som hadde slått seg ned der og konvertert til islam. Tyskeren hadde vært SS-mann, men det var ingen hindring for populariteten. Tvert om. Sansal lar dette være utgangspunkt for sin nye roman Le Village d'Allemand, der to gutter finner ut om sin tyske fars fortid. Sansal oppdaget da han studerte nazismen at det finnees slående likheter mellom nazismen og den islamismen som idag brer seg i landene i Midtøsten. Det er likheter i styresett, i måten man undertrykker befolkningen på og måten man rasjonaliserer makten.

»Ingredienserne er de samme her og der: kun ét parti, landets militarisering, hjernevask, historieforfalskning, ophøjelsen af racen, manikæisk (sort/hvidt, red.) verdenssyn, tendens til offer-tænkning, konstant omtale af et komplot mod landet, ophøjelse af xenofobi, racisme og antisemitisme til dogmer, helte- og martyrdyrkelse, glorificering af den højeste ledelse, politiets allestedsnærvær, opflammende taler, organisering af disciplinerede masser, store forsamlinger, religiøs knippelsuppe, uophørlig propaganda, udbredelse af et stift sprog, der dræber tanken, faraoniske byggeprojekter, verbal aggression mod andre lande, gamle myter peppet op.« For den, der kender landene indefra, er afstanden ikke stor, mener Boualem Sansal: »Vi, som lever under et national-islamistisk regime og i en omgivelse præget af terrorismen, kan godt se, at grænsen mellem islamisme og nazisme er spinkel.« Sansal frygter, at hans fædreland er ved at blive irakiseret. »Algeriet vil ligesom Irak blive et område, hvor alverdens grupperinger og mafiaer konfronteres. Det har Al Qaida forstået og har installeret en filial her.«

Nouvel Observateur (09.01.2008) / Jyllandsposten / Document.no

onsdag 20. februar 2008

Villy Søvndal (SF): Hizb-ut-Tahrir: I er gået forkert!

"Hizb-ut-Tahrir er ikke alene galt afmarcheret – de er simpelthen gået forkert. Hvis de er så fladpandede at de virkelig ønsker Kalifatet og Sharia indført, så er de simpelthen kommet til det forkerte land. De har intet at gøre i Danmark og de vil ikke opnå det de stræber efter.

[...]

Det siges undertiden at medlemmerne af Hizb-ut-Tahrir er dem blandt indvandrerne, der klarer sig bedst når det gælder uddannelse og job. Jeg ved det ikke – jeg er ikke sociolog. Men jeg kan konstatere, at de er rigtig dårligt kørende på alle andre områder. Og det er vel tragedien i det hele: At mennesker der er vokset op i frihed og har fået muligheder, som deres forældres hjemlande aldrig ville have kunnet give dem, alligevel ender som religiøse fantaster med et had, til det samfund de bor i.
Og til dem som føler sig tiltrukket af Hizb-ut-Tahrir, og som nok møder modstand i tilværelsen – nøjagtig som alle andre mennesker møder modstand i tilværelsen: Kom ud af offer-rollen. Kom ud af middelalderen. Hav modet til at betjene jer af jeres fornuft. Anerkend demokratiets historiske overlegenhed, anerkend kvinders myndighed og ligestilling, anerkend fornuft og viden som grundlag for at møde andre mennesker. Så skal det nok gå alt sammen.

Villy Søvndal (SF), Danmark, Februar 19, 2008
Det var rene ord for pengene. Nå gjelder det at flere sosialister tar et oppgjør med religiøse mørkemenn slik de gjorde før i tiden.

lørdag 29. september 2007

Hysj-sjef Holme - nordmenn uvitende og dumme

"PST-sjef Jørn Holme sier nordmenn er litt uvitende og dumme når det gjelder islam. De vet ikke forskjell på islam og islamisme, og skjønner slett ikke at det er den voldelige islamismen som er farlig. Det er vanskelig å forstå at Holme er PST-sjef. Han snakker heller som en spindoktor for regjeringens nye, sminkede versjon av virkeligheten. Introduksjonen i Dagsnytt var at PST "frykter lynsjestemning" hvis det skulle skje en terroraksjon i Norge. Det er en så grov og usaklig påstand at man må lure på PST-sjefens dømmekraft."

Document.no, 28. september 2007
Det siste er et veldig godt poeng. Når det ikke har oppstått lynsjestemning i f.eks. Storbritannia hvor folk ellers kan være litt lette å hisse opp, så ser jeg ikke helt hvordan det skal oppstå lynsjestemning her.
Men jeg ser ikke bort fra at det oppstår lynsjestemning mtp. PST hvis nå noe skulle skje og sjefen deres har kastet bort tiden med å sitte og flåse på TV og i radio.

Så: Hysj Holme!

fredag 6. juli 2007

Islamismens indre rasjonalitet

"Bernt Hagtvet burde ha forutsetninger for å trekke paralleller mellom dagens islamisme/jihadisme og de totalitære bevegelsene i Europa. Men han greier det ikke.

[...]

Hva han får seg til å skrive!
"Islamismen mangler helt denne statsoppfatning (foreløpig). Derfor er det også sannsynlig at den vil unngå - om den fikk makt - de grusomheter som dens europeiske slektninger gjorde seg skyldig i. Men her kan det fremmes gode kontraargumenter: Islamistenes fanatisme kan lett føre til oppbygging av slik total statsmakt. Og dersom islamismen fikk makt, ville den ha adgang til store penger. ""

Document.no, 4.07 2007
Se også Lars Gules kommentar lengre nede.
Document.no gjør en prisverdig innsats i å følge med på islam, men de har kanskje litt for lett for å feie kristne og jøders feil under teppet.