Hodeplagget som sier "ærbar"

"Men tross større frihet og relativt positive holdninger til likestilling hos både unge kvinner og unge menn, er kvinners ærbarhet fremdeles et særdeles viktig tema for de fleste av norsksomalierne Fangen har snakket med.
Yngre kvinner er opptatt av å beskytte ryktet sitt mot anklager om manglende ærbarhet. Den utbredte bruken av både hodeplagget hijab og mer dekkende typer slør, er delvis et utslag av dette behovet for å framstå som gode muslimske kvinner, ifølge Fangen:
– I visse tilfeller kan nok hijaben være et forsøk på å kompensere for brudd på de religiøse normene. Ved å dekke seg til, gjerne med lange skjørt i tillegg til hodeplagg, signaliserer kvinnene at de respekterer de muslimske normene for hvordan en god jente skal være, sier Fangen.
Flere av informantene påpeker at de blir møtt med mer respekt av eldre somaliere etter at de begynte å bruke hijab, selv om de fortsatt er den samme inni seg.
- Samtidig er det flere av de unge kvinnene som sier at de også må oppføre seg annerledes når de bærer hijab, det forplikter dem til en mer ansvarlig oppførsel. Fangen understreker at ønsket om å beskytte ryktet sitt bare er en av mange ulike begrunnelser for hijaben. Religiøsitet, protest mot det vestlige og mote er andre, fortsetter Fangen."

Forskning.no, 03.mar 2008

NAV brukte sharialoven - setter likestillingen tilbake 100 år

Det er ikke bare svenskene som har brukt sharialoven. Også norske NAV har gjort det. Som det går frem av artikkelen fra Aftenposten i dag (onsdag 27. februar 2008) har en separert somalisk kvinne ikke fått det hun har krav på fordi NAV ville ha en attest fra imamer. Men imamene, som ikke brydde seg om at hennes eksmann var voldelig mot henne og har sittet et år i fengsel, har ikke villet gi henne en slik attest da hennes eks-mann ikke ville gå med på en skilsmisse i henhold til sharia.

Dette viser helt tydelig hvem som er den tapende parten her, og hvordan det blir å leke med sharia. Slik sett bør vi egentlig takke NAV - før de ansvarlige tar sin hatt og går.

Det er grunn til å minne om at for norske kvinner var ikke alltid skilsmisse noen selvfølge:

Skilsmisse
I det før-industrielle samfunnet var det gjerne slik at en mann lett kunne få skilsmisse fra konen sin, mens hun vanskelig eller ikke kunne få det. Dersom en kvinne trass hindringene klarte å gå fra mannen sin, satt han gjerne igjen med ungene og eiendommen deres, mens alt hun hadde var skam.
I 1909 fikk Norge en ny skilsmisselov som styrket kvinnenes rettigheter, og gav de to ektefellene lik rett til å ta ut skilsmisse.

Fra artikkelen "Kvinnebevegelsen" i Wikipedia

NAV er altså villig til å sette likestillingen tilbake 100 år, og de som heier mest er stort sett sosialister.

Oppdatering: Aftenposten har nå en artikkel på nett.

"Saken ble først kjent i VG i november i fjor. Ifølge avisen har kvinnen flere ganger bedt mannen om skilsmisse, men han nekter. Hun har vært i to moskéer i Oslo, men begge steder sier imamen at han ikke kan gi henne skilsmisse om ikke mannen møter opp og gir sitt samtykke."

Slakter innsatsen mot omskjæring

"Helsevesenet rapporterer ikke om omskjæring, og ennå er ingen blitt dømt.
– Feighet og ensidig fokus på dialog har gått på bekostning av jentene, sier Saynab som siden 2000 – da hun sto fram i TV2 – har vært en offentlig frontfigur i kampen mot kjønnslemlestelse.

[...]

– Hver gang det kommer et nyttig tiltak som kanskje kan redde norske jenter fra kjønnslemlestelse, kommer Hallelujah-gjenger som roper om stigmatisering og «nei, det kan vi ikke gjøre. Nei, det er diskriminerende». Disse gjengene består av kulturrelativister som har inngått en usalig forening med noen av de mest konservative kreftene i innvandrermiljøene. Dette har nesten fått et nyreligiøst preg, sier [Gerd] Fleischer, som forventer at den nye handlingsplanen virkelig skal ha tiltak som avverger overgrep mot jenter i Norge."

Dagsavisen, 23. juni 2007

Nei, dette må vi nesten ha en dialog om!

[Intervju] Kadras tilstand

"- Kulturrelativistene kunne jeg fint ha sendt til Bagdad. Jeg har kjempet nok kamper og ønsket endelig å leve et normalt liv. Derfor gikk jeg under jorda.
Kadra snakker om omskjæringsdebatten som herjet for sju år siden. Med skjult mikrofon avslørte hun i tv-programmet Rikets Tilstand imamenes holdning til omskjæring. Kadra fikk mye støtte. Hun ble tildelt Fritt Ords honnørpris, og ble kåret til Årets navn i VG i 2000. Men noen antropologer skrev artikler om at omskjæring var en kulturell begivenhet og beskyldte Kadra for kulturimperialisme.
En sosiolog sammenlignet omskjæring med piercing, som om det var et slags kulturelt fenomen."

Where2.go.no 2. april 2007

Et lengre intervju som ble gjort med Kadra Yusuf noen uker før hun ble slått ned.