Dette har ført til litt panikk i religiøse miljøer, og forsøk på avspenning hos ateister.
Jeg tror de aller færreste av norske ateister mener det er nødvendig å fjerne korset fra flagget. Selv kunne jeg nok tenkt meg et annet flagg, men det finnes viktigere ting å bry seg med.
Jeg vet heller ikke helt vet hva vi burde hatt i stedet. Rent og rødt skal det i alle fall ikke være, og disse trikolorene kan jeg styre meg for - med unntak av den franske. Jeg tør nesten ikke tenke på hva en eller annen politisk korrekt komité hadde kommet til å klekke ut.
I tillegg er det noe formildende med vinkelen. Snur vi korset enda 60 grader til er det jo ikke lenger særlig kristent i alle fall.
Men vi skal ikke drive og lure oss selv heller. Jeg synes at Harald Fagerhus tar et betimelig oppgjør med symbolblindheten på debattsidene til Fri Tanke:
"Det er de kristne som ser på korset i flagget som viktig, og at en fjerning av dette er en del av avkristningen. Noe det selvfølgelig vil være. Når de kristne selv tar opp saken er det naturlig at vi som er kristendomskritiske henger oss på, uten å bruke mye energi på det selvfølgelig."
Det norske flagget er satt sammen av fargene fra det svenske og danske flagget. Det danske flagget som er opphavet til korsformen falt ned fra himmelen under et korstog av alle ting. Dette betyr ikke at flagget ikke kan ha andre betydninger enn Gott Mit Uns. Et flagg i tre farger er noe helt annet enn et krusifiks med lidende Jesus i et klasserom. Men betydningen av symboler er faktisk hva vi gjør dem til. Alle som har vært gjennom noen runder med diskusjon om svastikaet vet dette. Eller Røde Kors. Det er en grunn til at muslimene har Røde Halvmåne, selv om ingen av oss tenker på Røde Kors som en kristen organisasjon. Jeg tror egentlig at jo mer vi prater om korset i flagget, jo mer kristent vil det bli, fordi det er i hele tatt vanskelig å se debatten utenfor en kristen/ikke-kristen ramme.
Hvordan skal man f.eks. tolke denne NS-plakaten? Skal vi tolke det som om kommunistene prøvde å ta bort svenskheten (ved blåfargen) i flagget vårt? Eller skal vi tolke det som et forsøk på å oppildne kristne mot kommunistisk ateisme?Hvis kristne synes det er stas med kors i flagget, og de begynner å kaldsvette av at sekularister vil ta bort korset, ja så er det dermed et kristent symbol, selv om Fredrik Meltzer kanskje hadde andre tanker og selv om det ikke utelukker andre betydninger.
Og deri ligger problemet og grunnen til at vi kan la være å tenke på dette på en god stund. Kristne er i mindretall her i landet, men langt flere har et godt forhold til flagget, selv om de ikke er kristne. Det skal vi ikke kimse av.
Norske humanister er litt opptatt av regelrytteri og minoritetsproblematikk. Det skulle egentlig tilsi at flagget må bort, fordi HEF-logikken ofte er at minoriteten har alltid rett:
Man kan altså si det slik at siden et mindretall av nordmenn føler seg støtt av flagget, ja så må flagget skrotes. Jeg er mer opptatt av at vi bør ha mindre reell religiøsitet. Da mener jeg at flagget kommer langt ned på listen. Å begynne å tulle med flagget vil bare irritere den store andelen mennesker som ikke for alt i livet klarer å se et kors på flagget.
"Følgende kan ikke sies for ofte: Menneskerettighetene har den intensjonen å beskytte minoriteter ikke minst fordi majoriteter har en tendens til å overse konsekvenser av den makten de selv utøver. Å karakterisere de nevnte krenkelser minoriteter opplever som marginale fenomener, er et prakteksempel på maktutøveres blindhet." - Jens Brun-Pedersen
Den dagen et overveldende flertall ønsker et annet flagg, så begynner det å ligne på en demokratisk avgjørelse i stedet for enda et tullete minoritetskrav. Da blir saken en annen.
Inntil videre kan vi bruke vimpel.
