tirsdag 24. april 2012

Gretne gubber?

Klassekampen har laget seg statistikk over hvem som besøker islamkritiske sider på nettet. De har funnet ut at dette er gamle gubber, uten barn og med lav utdannelse. Det kan så være, men analyseverktøyet de har brukt er Alexa. Inntil april 2008 bygde Alexa seg all statistikk på at brukere installerte Alexa-toolbaren. Dette gav et skeivt bilde fordi ikke alle ønsker å installere spyware på maskina si. Se denne artikkelen på SlashDot.org. Men kanskje viktigst, spør deg selv om du noensinne har hatt eller har ønsket å ha Alexa-toolbaren.
I april 2008 gikk Alexa ut og sa at de nå hadde endret datagrunnlaget slik at de fikk inn data fra flere ulike sider på nettet. Men Wall Street Journal var ikke imponert:

"Niall O’Driscoll, vice president of Alexa, declined to tell me the new data sources and formula, calling that “proprietary information.” He said it’s all been verified: “We know the actual traffic figures for a number of different sites across the web and we check it against that.” But because actual traffic figures aren’t available for most sites, Alexa’s black-box rankings will remain subject to criticism."

Nå må det innskytes at det er to helt forskjellige ting å lage statistikk over antall hoder som besøker en side og å lage en demografisk oversikt med f.eks. utdannelse og barn. Hvis Alexa henter inn statistikk fra Google, så har jeg f.eks. ikke oppgitt utdannelse til dem og heller ikke hvor mange barn jeg har. Selv har jeg nå forøvrig slått av tredjeparts-cookies, så folk skal slippe å lage halvgod statistikk av min surfing.

Men det er nå så. Hva om vi tar Alexa-resultatene på alvor? Det ser nemlig ut til at også Klassekampen har en overvekt av eldre menn. Ikke i høyeste aldersgruppe riktig nok, men 55-64 er overrepresenterte og 18-24 er underrepresenterte. Og også Klassekampens lesere mangler barn.

Men rett skal være rett, de har høyere utdanning. Likevel, også Tundra Tabloids, Vladtepesblog, Brussel's Journal, Gates of Vienna og Islam Watch har en overvekt(i forhold til den generelle befolkningen på internett) av lesere som har graduate school. Legg merke til at tallene for Klassekampen og Green Arrow er low confidence (lav "svarprosent" antageligvis), mens de andre stort sett er medium confidence.

Her kan du se hvordan sidene som Klassekampen listet opp gjør det i Alexa-statistikken:
Gates Of Vienna
Jihad Watch
Brussel's Journal
Islam Watch
Atlas Shrugs
Tundra Tabloids
Vladtepesblog 
The Green Arrow (stengt september 2010)

Se også:
Klassekampen
Document.no

Moralen er i alle fall at det finnes en overvekt av gubber i alle leire.

lørdag 17. mars 2012

Norske prester og pastorer tror på tull og tøys

Vårt Land har gjort en undersøkelse blant prester og pastorer på om de tror på bibelens fortellinger om skapelsen og Noahs ark. 200 har blitt spurt, men bare 58 har svart, så det er ikke en veldig stor svarprosent.

Her er resultatene:

    "Tror du på evolusjonslæren?
    10,5 prosent svarte Ja
    40,4 prosent svarte Ja, men menneskene står i en særstilling over dyrene
    33,3 prosent svarte Nei
    15,8 prosent svarte Annet eller Vet ikke


    Mener du bibelens fremstilling av skapelsen er en historisk eller billedlig fortelling?
    15,8 prosent svarte Historisk korrekt
    75,4 prosent svarte En billedlig fortelling
    8,8 prosent svarte Annet
    Tror du historien om Noahs ark og syndeflommen viser til en historisk hendelse?
    56,9 prosent svarte Ja
    17,2 prosent svarte Nei
    20,7 prosent svarte Mye peker på at det har vært en storflom, men så kan man jo stille spørsmål med arken og Noah.
    5,1 prosent svarte Annet eller Vet ikke"
Det er ikke så mange som tror på skapelsen, så den er grei. Men når det gjelder Noahs ark, så synes jeg at 56,9% er ganske mange.
Jeg leser for tiden en bok som heter "Biblical Nonsense" av Jason Long som er rettet mot folk med et fundamentalistisk bibelsyn eller som prøver å komme seg ut fra det. Her er det ikke snakk om kritikk av  "sofistikert teologi" men fundamentalistisk tro slik denne undersøkelsen viser at mange norske prester og pastorer tror på. Uansett, jeg har akkurat blitt ferdig med kapittelet om syndefloden. Jeg trodde ikke kapittelet var særlig relevant for norske forhold men jeg tok tydeligvis feil, så jeg skal ta og sammenfatte en del poenger:


1. Gud skulle utrydde ondskapen, men enhver som har lest bibelen ser at det ikke skjedde.
2. Ørten ekspedisjoner har ikke funnet rester etter noen ark på Ararat.
3. Ingen skrev ned historien før 2000 år senere.
4. Historien om Gilgamesj har også en syndeflod som er svært lik og som ble skrevet ned ca 1000 år før. Les en sammenfatning her:
5. Man har beviser på at det har eksistert sivilisasjoner i Kina, Egypt, Babylon og Mesopotamia nettopp i syndeflodsperioden uten at de har blitt avbrutt på noen måte.
6. Flere hundre millioner dyrearter eksisterte på denne tiden. Hvordan skulle man få plass til to av hver dyreart i båten? Hvordan fikk han tak i isbjørner, lamaer, koalabjørner og pingviner? På én uke?
7. Det ville ikke vært nok oksygen på båten for alle dyrene, så de ville nesten alle ha blittt kvalt. Spesielt tatt i betraktning all metan-gassen fra avføringen. Med all gassen ville det også vært farlig om Noah ville koke mat over et bål.
8. Hva skulle de alle spise? Rovdyr tåler ikke spise vegetermat over lang tid, og mange andre dyr må ha fersk mat. Det ville kommet mange skadedyr i maten, og fuktigheten på båten ville gjort at det hadde blitt mye mugg og maten hadde dermed blitt uspiselig.
9. Bier og maur kunne ikke overlevd med bare en av hver. 
10. Mannskapet på åtte personer hadde ikke vært stort nok til å ta vare på og mate alle dyrene. 
11. Virus, bakterier, sopp og andre mikroorganismer måtte også overleve, og da ville de ha gjort det i familien Noah. Det hadde blitt en stor påkjenning for mannskapet.
12. Man skulle tro det gikk greit med fiskene, men de hadde ikke tålt alt ferskvannet som kom ned i havet.
13. Vannet stod 15 alen over fjellene, altså 8848 meter + 15 alen. Hvordan skulle en båt av sypresstre overleve denne turen når det måtte regne seks tommer i minuttet for å få nok vann på førti dager? Så mye vann finnes det forøvrig ikke på jorden.
14. Med så mye nedbør ville det også ha kommet mye vann inn i båten, og de hadde ikke vært mange nok til å bemanne pumpene for å få ut vannet.
15. Det var åtte mennesker ombord. Hvordan skulle de på to hundre år skape en stor nok befolkning til at historien om Babels tårn og forvirringen blant alle folkeslagene skulle være realistisk? Hva med innavlsproblematikken?
16. Flommen ville ha smeltet polarisen, men islag fra Grønland og Antarktis kan dateres 40 000 år bakover.
17. Når vannet hadde forsvunnet, så ville det tatt lang tid før det kom noen planter opp av bakken som dyr kunne leve av. For ikke å snakke om at alle rovdyrene måtte ha ventet til de andre dyrene hadde blitt flere for ikke å utrydde dem med én gang,
18. Det tok en uke før duen kom tilbake med et ferskt oljeblad. Det er for kort tid.
19. To dyr av hver type ville ikke gitt nok genetisk variasjon. De ville blitt utsatt for sykdom og genetiske defekter.
Dette er bare noen av problemene med denne historien som 56,9% av prester og pastorer faktisk tror på.

tirsdag 7. februar 2012

Religion giver mindre integration

"Undersøgelse af herboende vietnamesere viser, at religioner – især dem med strenge krav til de troende – mindsker integrationen. Religion påvirker til gengæld ikke efterkommeres integration.

[...]

Set ud fra et religiøst perspektiv er vietnameserne interessante, fordi knap halvdelen af de 13.878 vietnamesere i Danmark er katolikker, mens de resterende er buddhister.

[...]

Jørn Borup forventede, at de kristne vietnamesere ville være bedre integreret end de buddhistiske, da de har fælles religionsgrundlag med danskere.

»Men det viste sig at være stik modsat. Buddhisterne var mere kulturelt integrerede end katolikkerne. Det kan hænge sammen med, at den buddhistiske religion er meget løs i det. Mange af de vietnamesiske buddhister giver udtryk for, at buddhisme nærmere er en slags filosofisk retning,« siger Jørn Borup.


»Det står i modsætning til katolicismens krav, pligter og moralkodeks. Katolicismen er en mere ’streng’ og ekskluderende. Katolikker skal overholde ritualer og moralkodeks.

»Man kan sige, at katolicismens strenge regler fastholder vietnameserne i en tilknytning til deres oprindelseskultur,« siger Jørn Borup


[...]

Generelt er mindre religiøse vietnamesiske flygtninge mere kulturelt og socialt integreret i det danske samfund end mere religiøse.

»På den måde kan man konkludere, at der er en sammenhæng mellem religion og integration. Hvis man ser på integrationen ud fra et religionsperspektiv, så er det tydeligt, at hvis man er underlagt en religion med store krav som for eksempel katolicisme og islam, så er det sværere at blive kulturelt integreret i det danske samfund,« siger Jørn Borup.


Videnskab.dk, 16. januar 2012