Gretne gubber?

Klassekampen har laget seg statistikk over hvem som besøker islamkritiske sider på nettet. De har funnet ut at dette er gamle gubber, uten barn og med lav utdannelse. Det kan så være, men analyseverktøyet de har brukt er Alexa. Inntil april 2008 bygde Alexa seg all statistikk på at brukere installerte Alexa-toolbaren. Dette gav et skeivt bilde fordi ikke alle ønsker å installere spyware på maskina si. Se denne artikkelen på SlashDot.org. Men kanskje viktigst, spør deg selv om du noensinne har hatt eller har ønsket å ha Alexa-toolbaren.
I april 2008 gikk Alexa ut og sa at de nå hadde endret datagrunnlaget slik at de fikk inn data fra flere ulike sider på nettet. Men Wall Street Journal var ikke imponert:

"Niall O’Driscoll, vice president of Alexa, declined to tell me the new data sources and formula, calling that “proprietary information.” He said it’s all been verified: “We know the actual traffic figures for a number of different sites across the web and we check it against that.” But because actual traffic figures aren’t available for most sites, Alexa’s black-box rankings will remain subject to criticism."

Nå må det innskytes at det er to helt forskjellige ting å lage statistikk over antall hoder som besøker en side og å lage en demografisk oversikt med f.eks. utdannelse og barn. Hvis Alexa henter inn statistikk fra Google, så har jeg f.eks. ikke oppgitt utdannelse til dem og heller ikke hvor mange barn jeg har. Selv har jeg nå forøvrig slått av tredjeparts-cookies, så folk skal slippe å lage halvgod statistikk av min surfing.

Men det er nå så. Hva om vi tar Alexa-resultatene på alvor? Det ser nemlig ut til at også Klassekampen har en overvekt av eldre menn. Ikke i høyeste aldersgruppe riktig nok, men 55-64 er overrepresenterte og 18-24 er underrepresenterte. Og også Klassekampens lesere mangler barn.

Men rett skal være rett, de har høyere utdanning. Likevel, også Tundra Tabloids, Vladtepesblog, Brussel's Journal, Gates of Vienna og Islam Watch har en overvekt(i forhold til den generelle befolkningen på internett) av lesere som har graduate school. Legg merke til at tallene for Klassekampen og Green Arrow er low confidence (lav "svarprosent" antageligvis), mens de andre stort sett er medium confidence.

Her kan du se hvordan sidene som Klassekampen listet opp gjør det i Alexa-statistikken:
Gates Of Vienna
Jihad Watch
Brussel's Journal
Islam Watch
Atlas Shrugs
Tundra Tabloids
Vladtepesblog 
The Green Arrow (stengt september 2010)

Se også:
Klassekampen
Document.no

Moralen er i alle fall at det finnes en overvekt av gubber i alle leire.

Norske prester og pastorer tror på tull og tøys

Vårt Land har gjort en undersøkelse blant prester og pastorer på om de tror på bibelens fortellinger om skapelsen og Noahs ark. 200 har blitt spurt, men bare 58 har svart, så det er ikke en veldig stor svarprosent.

Her er resultatene:

    "Tror du på evolusjonslæren?
    10,5 prosent svarte Ja
    40,4 prosent svarte Ja, men menneskene står i en særstilling over dyrene
    33,3 prosent svarte Nei
    15,8 prosent svarte Annet eller Vet ikke

    Mener du bibelens fremstilling av skapelsen er en historisk eller billedlig fortelling?
    15,8 prosent svarte Historisk korrekt
    75,4 prosent svarte En billedlig fortelling
    8,8 prosent svarte Annet

    Tror du historien om Noahs ark og syndeflommen viser til en historisk hendelse?
    56,9 prosent svarte Ja
    17,2 prosent svarte Nei
    20,7 prosent svarte Mye peker på at det har vært en storflom, men så kan man jo stille spørsmål med arken og Noah.
    5,1 prosent svarte Annet eller Vet ikke"

Det er ikke så mange som tror på skapelsen, så den er grei. Men når det gjelder Noahs ark, så synes jeg at 56,9% er ganske mange.
Jeg leser for tiden en bok som heter "Biblical Nonsense" av Jason Long som er rettet mot folk med et fundamentalistisk bibelsyn eller som prøver å komme seg ut fra det. Her er det ikke snakk om kritikk av  "sofistikert teologi" men fundamentalistisk tro slik denne undersøkelsen viser at mange norske prester og pastorer tror på. Uansett, jeg har akkurat blitt ferdig med kapittelet om syndefloden. Jeg trodde ikke kapittelet var særlig relevant for norske forhold men jeg tok tydeligvis feil, så jeg skal ta og sammenfatte en del poenger:

1. Gud skulle utrydde ondskapen, men enhver som har lest bibelen ser at det ikke skjedde.
2. Ørten ekspedisjoner har ikke funnet rester etter noen ark på Ararat.
3. Ingen skrev ned historien før 2000 år senere.
4. Historien om Gilgamesj har også en syndeflod som er svært lik og som ble skrevet ned ca 1000 år før. Les en sammenfatning her:
5. Man har beviser på at det har eksistert sivilisasjoner i Kina, Egypt, Babylon og Mesopotamia nettopp i syndeflodsperioden uten at de har blitt avbrutt på noen måte.
6. Flere hundre millioner dyrearter eksisterte på denne tiden. Hvordan skulle man få plass til to av hver dyreart i båten? Hvordan fikk han tak i isbjørner, lamaer, koalabjørner og pingviner? På én uke?
7. Det ville ikke vært nok oksygen på båten for alle dyrene, så de ville nesten alle ha blittt kvalt. Spesielt tatt i betraktning all metan-gassen fra avføringen. Med all gassen ville det også vært farlig om Noah ville koke mat over et bål.
8. Hva skulle de alle spise? Rovdyr tåler ikke spise vegetermat over lang tid, og mange andre dyr må ha fersk mat. Det ville kommet mange skadedyr i maten, og fuktigheten på båten ville gjort at det hadde blitt mye mugg og maten hadde dermed blitt uspiselig.
9. Bier og maur kunne ikke overlevd med bare en av hver. 
10. Mannskapet på åtte personer hadde ikke vært stort nok til å ta vare på og mate alle dyrene. 
11. Virus, bakterier, sopp og andre mikroorganismer måtte også overleve, og da ville de ha gjort det i familien Noah. Det hadde blitt en stor påkjenning for mannskapet.
12. Man skulle tro det gikk greit med fiskene, men de hadde ikke tålt alt ferskvannet som kom ned i havet.
13. Vannet stod 15 alen over fjellene, altså 8848 meter + 15 alen. Hvordan skulle en båt av sypresstre overleve denne turen når det måtte regne seks tommer i minuttet for å få nok vann på førti dager? Så mye vann finnes det forøvrig ikke på jorden.
14. Med så mye nedbør ville det også ha kommet mye vann inn i båten, og de hadde ikke vært mange nok til å bemanne pumpene for å få ut vannet.
15. Det var åtte mennesker ombord. Hvordan skulle de på to hundre år skape en stor nok befolkning til at historien om Babels tårn og forvirringen blant alle folkeslagene skulle være realistisk? Hva med innavlsproblematikken?
16. Flommen ville ha smeltet polarisen, men islag fra Grønland og Antarktis kan dateres 40 000 år bakover.
17. Når vannet hadde forsvunnet, så ville det tatt lang tid før det kom noen planter opp av bakken som dyr kunne leve av. For ikke å snakke om at alle rovdyrene måtte ha ventet til de andre dyrene hadde blitt flere for ikke å utrydde dem med én gang,
18. Det tok en uke før duen kom tilbake med et ferskt oljeblad. Det er for kort tid.
19. To dyr av hver type ville ikke gitt nok genetisk variasjon. De ville blitt utsatt for sykdom og genetiske defekter.

Dette er bare noen av problemene med denne historien som 56,9% av prester og pastorer faktisk tror på.

Religion giver mindre integration

"Undersøgelse af herboende vietnamesere viser, at religioner – især dem med strenge krav til de troende – mindsker integrationen. Religion påvirker til gengæld ikke efterkommeres integration.

[...]

Set ud fra et religiøst perspektiv er vietnameserne interessante, fordi knap halvdelen af de 13.878 vietnamesere i Danmark er katolikker, mens de resterende er buddhister.

[...]

Jørn Borup forventede, at de kristne vietnamesere ville være bedre integreret end de buddhistiske, da de har fælles religionsgrundlag med danskere.

»Men det viste sig at være stik modsat. Buddhisterne var mere kulturelt integrerede end katolikkerne. Det kan hænge sammen med, at den buddhistiske religion er meget løs i det. Mange af de vietnamesiske buddhister giver udtryk for, at buddhisme nærmere er en slags filosofisk retning,« siger Jørn Borup.

»Det står i modsætning til katolicismens krav, pligter og moralkodeks. Katolicismen er en mere ’streng’ og ekskluderende. Katolikker skal overholde ritualer og moralkodeks.

»Man kan sige, at katolicismens strenge regler fastholder vietnameserne i en tilknytning til deres oprindelseskultur,« siger Jørn Borup

[...]

Generelt er mindre religiøse vietnamesiske flygtninge mere kulturelt og socialt integreret i det danske samfund end mere religiøse.

»På den måde kan man konkludere, at der er en sammenhæng mellem religion og integration. Hvis man ser på integrationen ud fra et religionsperspektiv, så er det tydeligt, at hvis man er underlagt en religion med store krav som for eksempel katolicisme og islam, så er det sværere at blive kulturelt integreret i det danske samfund,« siger Jørn Borup.

Videnskab.dk, 16. januar 2012

Overdriver betydningen av religion

"– Mange islamforskere har en religionsvitenskapelig bakgrunn. Derfor synes vi religion er spennende og setter fokus på det framfor å se på innvandrernes ikke-religiøse sider.

- Når vi uttaler oss til mediene om forskningen vår, følger denne skjevheten med, sier Garbi Schmidt som er professor ved Roskilde Universitet.

[...]

Flere skandinaviske studier viser at religion ikke spiller så stor rolle for de fleste danske muslimer.

– Noen grupper er svært religiøse, og det finnes radikale elementer. Men vi ser igjen og igjen at mange innvandrere er lei av å bare bli oppfattet som muslimer, sier Schmidt.

[...]

– Det blir lett til at de religiøse blir mest synlige. Når forskere og medier vil ha fatt i en muslim eller innvandrer, går de ikke inn på kafeene.
– I stedet går man til de muslimske organisasjonene. I Danmark er det Muslimenes Fællesråd og Islamisk Trossamfund. Men på den måten skjer det en vektlegging av det religiøse; i noen tilfeller er det rimelig, andre ganger gir det et skjevt bilde, sier Schmidt.

På den måten blir det religiøse perspektivet overrepresentert i både mediene og innvandrerforskningen, mener hun."

Forskning.no, 05. oktober 2011

Se også Kristeligt Dagblad: "Mange danske muslimer er ikke særligt religiøse"

Humanismens problemer

"– Religionene er bedre i stand til å inspirere, skape fellesskap og mening. Det må vi humanister bare innse, sa filosofen Julian Baggini på landskonferansen til British Humanist Association i helga."

Fri Tanke 20.06.2011

Jeg tror dette muligens kan være et problem om man ser på humanisme som en religionserstatning. Det nytter rett og slett ikke å stjele klærne til de religiøse mens de bader. Til det har de for mange klær. Men jeg går ikke rundt og er humanist fordi det skal gi meg en mening med livet. Jeg er ateist fordi jeg ikke tror på guder og har sekundært funnet ut at jeg er enig med humanismen uten at dette blir noen rettesnor for meg.

Fellesskapet hos de religiøse blir trukket frem, men faktum er at vi lever i en stadig mer individualisert verden enten vi tror eller ikke tror. Det er nok for eksempel flere kristne i Norge enn det er kirkegjengere, og nyreligiøsiteten er jo et(eller snarere flere) «plukk og velg»-livssyn. I mer tradisjonelle samfunn er det fortsatt hardkjør på fellesskapet men det tror jeg vil endres i takt med en eventuell velstandsøkning og frihet. Dessuten kan for mye fellesskap være farlig, jfr. forrige århundre.

Når det er sagt er det ikke slik at den moderne verden er en verden uten fellesskap men at fellesskapene ofte kommer av interesser. Kristne drar på Skjærgårdsgospel mens andre drar på rockefestival. Er du aktivt med i en forening så har du minst like mye fellesskap som en gjennomsnittlig kirkegjenger. Baksiden er at det er ingen her som presser deg inn i fellesskap slik at du risikerer å falle utenom om du ikke aktivt tar et valg selv.

Uansett, det som er viktig for meg er hva som er sant. Hvis du bygger «meningen med livet» på noe som er usant, så lurer du deg selv. Jeg heller mot at det ikke finnes noen mening med livet annet enn den jeg skaper selv men det blir ikke dermed bedre å tufte meningen med livet på noe usant.

«– Det er kanskje litt underlig at det alltid er vi humanister som skal anklages for manglende ydmykhet. Vi påstår jo tross alt ikke at vi kjenner Guds vilje. Men til tross for dette, tror jeg religionene i større grad er i stand til å få folk til å se seg selv som en brikke i en større sammenheng. Dermed blir de også mer ydmyke. Jeg tror dette er et viktig samfunnsbidrag. Det er et problem at ydmykhet og takknemlighet i våre dager later til å ha blitt byttet ut med egoisme og kravmentalitet. Her tror jeg religionene bidrar positivt på en måte som humanismen ikke evner, sa Baggini.»

Når det gjelder det med ydmykhet så har jeg problemer med å se hvorfor de religiøse er så mye mer ydmyke enn meg. Det at jeg er i slekt med aper og fisk er mer ydmykt enn at jeg har en spesiell rolle i forhold til dyrene. Jeg er heller ikke en del av en større plan. Kloden jeg bor på er sannsynligvis ikke den eneste med liv på. Ingen gud lytter spesielt til meg om jeg snakker ut i løse luften. Jeg får ikke en velfortjent premie når jeg er ferdig med livet. Jeg følger ydmykt vitenskapen der den tar meg (når den er grundig kvalitetssikret).

Det er en selvmotsigelse å skryte av at man er ydmyk, men jeg synes ikke religiøses selvsentrerte livssyn kommer så mye bedre ut i alle fall. Og hva angår kravmentalitet er det bare å slå fast at jo mer religiøs du er, jo mer kravstor er du. Det er for eksempel mye lettere å leve med liberale religiøse enn med fundamentalister, så hele ydmykhetsargumentasjonen til Baggini faller bort.

Husker du Jesus?

"HUKOMMELSEN VÅR svekkes med tid, faktorer som ikke var så relevante forsvinner. Når etasjer, adresser og bilnummer plutselig blir viktig, og vi blir bedt om å huske, oppstår feil.

Vitnet påvirkes av omverden og kan inkorporere villedende informasjon fra andre kilder i egen hukommelse, som bilder fra hendelsen, omtale i media og informasjon fra andre personer. Sannsynligheten for at villedende informasjon korrumperer hukommelsen øker med tid.

- Vitner som plutselig får klare bilder bør man være skeptisk til, hukommelsen blir ikke bedre med tid, sier Wessel.

[...]

- Og om det er gått nesten 30 år?

- Det er så ufattelig mange påvirkningskilder, ikke minst media, alt vi har lest om de involverte vil påvirke forklaringene, det er åpenbart. Det kan komme mye informasjon som man ikke har mulighet til å kontrollere. Øyenvitner kan være pålitelige, men er også svært påvirkelige og mange vitneobservasjoner er dårlige. Andre vil også gjerne hjelpe til, men det vil kunne forvirre mer enn det hjelper, sier Wessel.

[...]

Minnene våre er under stadig oppdatering etter hvert som ny kunnskap kommer til. Desinformasjon puttes inn i hukommelsen, vitner aksepterer ny informasjon som en del av den opprinnelige hendelsen. Feilhukommelse kan være svært livaktig og oppstå ikke-bevisst og spontant. Folk kan huske hendelser som de i virkeligheten aldri har opplevd.

[...]

Falske minner kan utvikle seg når vitnene forteller historien mange ganger, i politiforklaringer, i rettssaker og privat. Har forvekslingen først funnet sted, vil vitnet gjennom mange repetisjoner få minnet bekreftet og forsterket.

[...]

Forskningen viser at heller ikke dramatiske hendelsene er immune mot glemsel eller fordreining.

I en undersøkelse om Estonia-forliset ble informantene telefonintervjuet dagen etter forliset og et år etter. De ble blant annet spurt hvordan de fikk vite om forliset. Mange ga helt andre opplysninger enn ett år tidligere, men var fremdeles overbevist om at de husket rett."

Dagbladet Magasinet 13.01.2011

Enda en interessant artikkel i Dagbladet Magasinet. Artikkelen nevner ikke religion men jeg kunne ikke la være å tenke på hvordan historiene om Jesus må ha ballet på seg før de til slutt ble nedskrevet førti år senere.
Tenk deg at historien om Arne Treholt ikke ble dokumentert i media eller andre steder. I løpet av de siste 30 årene hadde vi ikke lest noe som helst om saken som ble skrevet av vitner der og da. Vi forholdt oss kun til rykter - før plutselig en Treholt-sympatisør i dag skulle skrevet en liten bok eller pamflett om saken kalt "Godt nytt om Arne Treholt". Jeg tror det ville blitt en fantastisk bok.

I Jesus Interrupted tar Bart D. Ehrman for seg hvordan de muntlige overleveringene skjedde:

"There are reasons for thinking Mark was written first, so maybe he wrote around the time of the war with Rome, 70 CE. If Matthew and Luke both used Mark as a source, they must have been composed after Mark’s Gospel circulated for a time outside its own originating community—say, ten or fifteen years later, in 80 to 85 CE. John seems to be the most theologically developed Gospel, and so it was probably written later still, nearer the end of the first century, around 90 to 95 CE. These are rough guesses, but most scholars agree on them.
This means that our earliest surviving written accounts of Jesus’ life come from thirty-five to sixty-five years after his death.

[...]

But who was telling the stories about Jesus? In almost every instance, it was someone who had not known Jesus or known anyone else who had known Jesus. Let me illustrate with a hypothetical example. I’m a coppersmith who lives in Ephesus, in Asia Minor. A stranger comes to town and begins to preach about the miraculous life and death of Jesus. I hear all the stories he has to tell, and decide to give up my devotion to the local pagan divinity, Athena, and become a follower of the Jewish God and Jesus his son. I then convert my wife, based on the stories that I repeat. She tells the next-door neighbor, and she converts. This neighbor tells the stories to her husband, a merchant, and he converts. He goes on a business trip to the city of Smyrna and tells his business associate the stories. He converts, and then tells his wife, who also converts.
This woman who has now converted has heard all sorts of stories about Jesus. And from whom? One of the apostles? No, from her husband. Well, whom did he hear them from? His next-door neighbor, the merchant of Ephesus. Where did he hear them? His wife. And she? My wife. And she? From me. And where did I hear them from? An eyewitness? No, I heard them from the stranger who came to town.
This is how Christianity spread, year after year, decade after decade, until eventually someone wrote down the stories. What do you suppose happened to the stories over the years, as they were told and retold, not as disinterested news stories reported by eyewitnesses but as propaganda meant to convert people to faith, told by people who had themselves heard them fifth- or sixth- or nineteenth-hand?"

"Jesus, Interrupted. Revealing the Hidden Contradictions in the Bible. And Why We Don't Know About Them." - Bart D. Ehrman (side 145-147)

Hva får vi når vi leser om evangelienes tilblivelse i lys av Dagbladet-artikkelen om hukommelse? Og legg til begrenset kunnskap om natur og menneskerrundt årene 30-80. Jeg tror vi får at sannsynligheten er svært liten for at disse fantastiske hendelsene har skjedd.

Streng, undertrykkende, religiøs oppdragelse fører til sex-overgrep

"- Politiet sier av og til at en høy andel av sex-forbryterne har brukt pornografi. Dette er meningsløst siden de fleste menn på et tidspunkt har gjort det. Michael Goldstein og Harold Kant fant ut at i en fengselspopulasjon var det mer sannsynlig at voldtektsmenn var blitt straffet for å se på porno i ungdommen. Annen forskning har dessuten vist at ikke-voldtektsmenn har sett mer pornografi, også i en tidligere alder, enn voldtektsmenn. Det som henger nært sammen med sex-overgrep er en streng, undertrykkende, religiøs oppdragelse, skriver han."

Dagbladet Magasinet 12.01.2011

En interessant og grundig artikkel av Astrid Meland i Dagbladet.