lørdag 15. januar 2011

Husker du Jesus?

"HUKOMMELSEN VÅR svekkes med tid, faktorer som ikke var så relevante forsvinner. Når etasjer, adresser og bilnummer plutselig blir viktig, og vi blir bedt om å huske, oppstår feil.

Vitnet påvirkes av omverden og kan inkorporere villedende informasjon fra andre kilder i egen hukommelse, som bilder fra hendelsen, omtale i media og informasjon fra andre personer. Sannsynligheten for at villedende informasjon korrumperer hukommelsen øker med tid.

- Vitner som plutselig får klare bilder bør man være skeptisk til, hukommelsen blir ikke bedre med tid, sier Wessel.

[...]


- Og om det er gått nesten 30 år?


- Det er så ufattelig mange påvirkningskilder, ikke minst media, alt vi har lest om de involverte vil påvirke forklaringene, det er åpenbart. Det kan komme mye informasjon som man ikke har mulighet til å kontrollere. Øyenvitner kan være pålitelige, men er også svært påvirkelige og mange vitneobservasjoner er dårlige. Andre vil også gjerne hjelpe til, men det vil kunne forvirre mer enn det hjelper, sier Wessel.

[...]

Minnene våre er under stadig oppdatering etter hvert som ny kunnskap kommer til. Desinformasjon puttes inn i hukommelsen, vitner aksepterer ny informasjon som en del av den opprinnelige hendelsen. Feilhukommelse kan være svært livaktig og oppstå ikke-bevisst og spontant. Folk kan huske hendelser som de i virkeligheten aldri har opplevd.

[...]

Falske minner kan utvikle seg når vitnene forteller historien mange ganger, i politiforklaringer, i rettssaker og privat. Har forvekslingen først funnet sted, vil vitnet gjennom mange repetisjoner få minnet bekreftet og forsterket.

[...]

Forskningen viser at heller ikke dramatiske hendelsene er immune mot glemsel eller fordreining.

I en undersøkelse om Estonia-forliset ble informantene telefonintervjuet dagen etter forliset og et år etter. De ble blant annet spurt hvordan de fikk vite om forliset. Mange ga helt andre opplysninger enn ett år tidligere, men var fremdeles overbevist om at de husket rett."

Dagbladet Magasinet 13.01.2011
Enda en interessant artikkel i Dagbladet Magasinet. Artikkelen nevner ikke religion men jeg kunne ikke la være å tenke på hvordan historiene om Jesus må ha ballet på seg før de til slutt ble nedskrevet førti år senere.
Tenk deg at historien om Arne Treholt ikke ble dokumentert i media eller andre steder. I løpet av de siste 30 årene hadde vi ikke lest noe som helst om saken som ble skrevet av vitner der og da. Vi forholdt oss kun til rykter - før plutselig en Treholt-sympatisør i dag skulle skrevet en liten bok eller pamflett om saken kalt "Godt nytt om Arne Treholt". Jeg tror det ville blitt en fantastisk bok.

I Jesus Interrupted tar Bart D. Ehrman for seg hvordan de muntlige overleveringene skjedde:

"There are reasons for thinking Mark was written first, so maybe he wrote around the time of the war with Rome, 70 CE. If Matthew and Luke both used Mark as a source, they must have been composed after Mark’s Gospel circulated for a time outside its own originating community—say, ten or fifteen years later, in 80 to 85 CE. John seems to be the most theologically developed Gospel, and so it was probably written later still, nearer the end of the first century, around 90 to 95 CE. These are rough guesses, but most scholars agree on them.
This means that our earliest surviving written accounts of Jesus’ life come from thirty-five to sixty-five years after his death.

[...]

But who was telling the stories about Jesus? In almost every instance, it was someone who had not known Jesus or known anyone else who had known Jesus. Let me illustrate with a hypothetical example. I’m a coppersmith who lives in Ephesus, in Asia Minor. A stranger comes to town and begins to preach about the miraculous life and death of Jesus. I hear all the stories he has to tell, and decide to give up my devotion to the local pagan divinity, Athena, and become a follower of the Jewish God and Jesus his son. I then convert my wife, based on the stories that I repeat. She tells the next-door neighbor, and she converts. This neighbor tells the stories to her husband, a merchant, and he converts. He goes on a business trip to the city of Smyrna and tells his business associate the stories. He converts, and then tells his wife, who also converts.
This woman who has now converted has heard all sorts of stories about Jesus. And from whom? One of the apostles? No, from her husband. Well, whom did he hear them from? His next-door neighbor, the merchant of Ephesus. Where did he hear them? His wife. And she? My wife. And she? From me. And where did I hear them from? An eyewitness? No, I heard them from the stranger who came to town.
This is how Christianity spread, year after year, decade after decade, until eventually someone wrote down the stories. What do you suppose happened to the stories over the years, as they were told and retold, not as disinterested news stories reported by eyewitnesses but as propaganda meant to convert people to faith, told by people who had themselves heard them fifth- or sixth- or nineteenth-hand?"

"Jesus, Interrupted. Revealing the Hidden Contradictions in the Bible. And Why We Don't Know About Them." - Bart D. Ehrman (side 145-147)
Hva får vi når vi leser om evangelienes tilblivelse i lys av Dagbladet-artikkelen om hukommelse? Og legg til begrenset kunnskap om natur og menneskerrundt årene 30-80. Jeg tror vi får at sannsynligheten er svært liten for at disse fantastiske hendelsene har skjedd.

2 kommentarer:

Munich Machine sa...

Vel, man har et register for langtidshukommelse som baserer seg på saker forskerne ennå ikke vet hvordan formes. Hvilket kriterier som ligger til grunn for transporten fra korttids til langtidshukommelsen og disses reseptorer vet man for lite til å komme med bombastiske teorier.

Noen eksempler fra mitt eget liv om dette:

Jeg husker eksakt som 5-åring hvordan den nye barnehagen jeg kom så ut.

Jeg husker første skoledag som om det skulle vært bare noen få år siden, og hvordan skolen så ut.

Barnehagen finnes ennå i samme form, men oppusset. Men bygget ser likt ut i dag. Og mitt minne lurer meg ikke der.

Skolen finnes med samme innganger etc. + samme farge. Blir ikke lurt der heller.

Jeg har et billass eller to av samme sak, nemlig at min langtidshukommelse ikke lurer meg til å tro annerledes enn de saker som jeg kan kontrollere i ettertid.

Og det er et moment til her, hva om det eksisterte en kraft som lot oss huske at vi ikke er alene til enhver tid. Det er min egen ungdomstid med fraskrivelse av gamle dogmer jeg tenker på da.

Hvorfor skal man på død og liv bekrefte overfor seg selv og andre, at det ikke finnes noen Gud. Hvis det ikke finnes noen Gud, behøver man da å motbevise dette da ?

Å bevise at 0 + 0 = 0 er vel ingen kunst. Men å bevise fakta om f.eks. vevre kvinner som får ut barna sine i biler de må bruke pneumatiske drevne verktøy for etterligne kraften brukt, er et eksempel der du faktisk erkjenne at noe eller noen har vært med på "jobben".

Det finnes så mange slike historier at slumptreff blir det samme som å si at kaosteorier, Hawking og Oppenheimer er bare sjøsprøyt.

Vi har gravd ned til 245 millioner år og funnet meteorittnedslaget som drepte nesten alle dyr den gangen, pluss den for 65 millioner år.

Siden Lucy på 2,4 millioner år ble funnet, har vi altså ikke klart å knytte oss til aper eller noen som helst annet. Men vi har funnet så mye mer om alle andre dyrearter og deres opprinnelse tror vi da.

Hvor pokker er vår opprinnelse siden vi har nærmest funnet alle andres. Hvorfor blir fler og fler forskere som holder på med dette kristne eller kommer til tro på en høyere makt.

Intelligent design er jo det samme som å si at vi har en kraft bakom, det er bare en fallitterklæring for mitt vedkommende.

Jeg er sannhetssøker, og ingen har de svarene jeg behøver for frafalle min tro. I stedet blir den sterkere for hver dag da jeg ser hvor mye andre kommer til kort i jakten på noe annet.

Runar sa...

Jeg hadde en bestefar som påstod at han husket tilbake til da han lå i barneseng som to-åring og telte kvister i takpanelet. Han forstod stakkars ikke bedre. Elskelig person med et enkelt sinn.
Ingen motsa han selvfølgelig og vi lot han få ha denne vrangforestillingen som tross alt ikke påvirket våre liv. Ha en fin aften...