Gud på tjukken

"Vi må ikke innskrenke Gud ved å bare omtale Gud som en far og mann, mener norsk teolog. I Det gamle testamentet omtales Gud på mange måter, både i kvinnelig og mannlig språk" Forskning.no, 22. juni 2008 Det er interessant det forsker Hanne Løland har sett på, at språket i Jesaia omtaler Gud på en kvinnelig måte. Nærmere bestemt har hun funnet frem til Jesaia, 42:13-14, 46:3-4 og 49: 14-14, som nærleses i en avhandling. "42:13 Herren drar ut som en helt, som en kriger vekker han sin stridslyst; han lar hærropet runge og viser sin styrke for fiendene: 14 I lange tider har jeg vært rolig, har tidd og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg fnyser og snapper etter været." "49:14 Sion sier: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.» 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg." Joda, artig er det. Problemet, som veldig tydelig kan leses ut fra Forskning.no-artikkelen (Hentet fra "Lys og Liv" står det) er at man bruker tre bibelvers til å mekke sitt eget narrativ. For all del, det uttales ikke direkte (det er en unnlatelsessynd). Om ikke Lølands, så journalistens. "Se her, kvinnelig språk om Gud!" Ikke "Se her, i et hav av misogyni, vold og syke fantasier fant vi et noenlunde brukbart vers." Det er spesielt denne ordlyden jeg stusser over: "Vi kan lære av GT som har en stor variasjon i sitt gudsspråk. Her brukes kvinnelige og mannlige bilder om hverandre."(Journalistens sitat) I denne sammenhengen ser det ut som om det er nesten like mange observasjoner av mannlige og kvinnelige bilder, noe som selvsagt ikke er tilfelle. Likevel vil det være fristende for liberale teologer og diverse synsere å bruke dette i en videre kjønnsdebatt innen kirken for å underbygge at Gud ikke nødvendigvis er en mannlig kjiping. Og for dette formål kan man altså bruke Jesaia, av alle. Men her følger et litt mer representativt utdrag, fra Jesaia 3: Dom over Sions døtre 16 Herren har sagt: Fordi Sions døtre er stolte og går med kneisende nakke, kaster lokkende blikk til siden, går omkring og tripper og klirrer med sine fotringer, 17 så vil Herren la Sions døtre bli fulle av skurv i hodet og gjøre dem snaue om pannen. 18 Den dagen skal Herren ta fra dem all deres stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene, 19 øreringene, armbåndene og slørene, 20 hodepynten, fotkjedene og beltene, lukteflaskene og amulettene, 21 fingerringene og neseringene, 22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene, 23 speilene, underkjolene, hodetørklærne og kastene. 24 Da blir det stank istedenfor vellukt, rep istedenfor belte, skallet hode for kunstige krøller, strieplagg istedenfor stasklær og brennemerke for skjønnhet." Kvinne er kvinne verst? Se også: David Plotz - Blogging the Bible: The Complete Book of Isaiah The Skeptic's Annotated Bible: Isaiah

Den kristne bin Laden?

"I grove trekk er Joseph Kony en kristen Osama bin Laden. Han bruker religion selektivt og manipulativt, for å mobilisere til kamp for irrasjonelle politiske mål.

[...]

De som roper høyest om islams angivelige voldelighet, er de samme som like forenklende fremhever kristendommens angivelige kjærlighet og humanisme. Siden 2001 er denne konstruerte dikotomien blitt presentert i vestlige medier med større og større styrke, færre og færre nyanser, i flere og flere kanaler.
Kan det være at en kristen terrorist, like gal som og enda mer voldelig enn muslimske fanatikere, ikke passer inn i den verden som akkurat nå konstrueres rundt oss?"

Simen Sætre, Morgenbladet, 13. juni 2008

Simen Sætre påpeker noe viktig i artikkelen, at Joseph Kony og Herrens motstandshær ser ut til å unngå rampelyset og mye velfortjent kritikk(for ikke å si intervensjon). Men sammenligningen mellom Osama bin Laden og Joseph Kony holder likevel ikke mål, rett og slett fordi Kony er så mye verre. Se eksemplene fra Sætres artikkel. Osama bin Laden har meg bekjent aldri gjort tilsvarende. Betyr ikke dette at Sætre har rett?

Nei, for bin Laden kan i mye større grad representere en tendens innen for islamisme. Han er rett nok ekstrem innenfor sitt område, men de siste årene har vist oss at han ikke er en ensom svale. 911 har blitt repetert og forsøkt repetert av islamistiske fans fra hele verden.
Noe slikt kan ikke sies om Kony. Han er rett og slett for ekstrem. Det er liten grunn til å tro at det sitter en del kristne rundtomkring som innerst inne synes at det er greit å få sine soldater til å bite ihjel andre soldater "fordi det står i bibelen". Det blir rett og slett for sadistisk og for ekstremt til å vinne oppslutning. Bin Laden inspirerer mennesker, Kony skremmer vettet av folk. Bin Laden er mer en renskåren fanatiker, som ikke har direkte sadistiske motiver, men som benytter seg av død som virkemiddel. Det har mennesker gjort med god samvittighet til alle tider, men de rent sadistiske eksessene til folk som Kony er det lengre mellom. Det er som forskjellen på en torturist og en bøddel.

Derfor mener jeg at det blir feil å sette det opp slik at kristendommen på en måte er like problematisk som islam fordi Josephy Kony er verre enn Osama bin Laden. Hvis det var Konyer og kvasi-Konyer spredt over hele verden skulle jeg ha vært enig, men så lenge han er nokså alene er han ikke en kristen bin Laden. En annen ting er at selv om bin Laden plukker og velger fra sin religion (slik alle religiøse gjør) er det vanskelig for meg å vite hvor fra Kony for eksempel skulle ha plukket at det er greit å bite folk ihjel. Bin Laden sitt resonnement om jihad og at det er greit å drepe sivile føles ikke så uislamsk som det å bite mennesker ihjel føles både ukristelig, uislamsk og direkte umenneskelig.

Nå er det også klart at siden Kony ikke er en internasjonal trussel, så er han heller ikke på noens dagsorden. Isolerte kriger og borgerkriger som ikke forstyrrer fred og ro i verden forøvrig har dessverre en tendens til å bli glemt. Derfor får ikke Kony den oppmerksomhet han kanskje skulle hatt.
Men å trekke frem Kony som et symptomatisk problem for kristendommen, som fortjener like mye oppmerksomhet som bin Laden "for balansens skyld", det blir bare usaklig.

Derimot vil jeg si meg enig med Sætre i sluttpartiet om at den der dikotomien med humanistisk kristendom vs. voldelig islam (som to monolittiske størrelser) ikke henger på greip. Det humanistiske Vesten, den sivilisasjonen som jeg mener er verdt å forsvare (og spre fruktene av) er på ingen måte en gave fra kristendommen. Hver eneste frihet vi har har folk måttet kjempe for, og det svært ofte mot Kirken, og altså mot de samme kristenkonservative kreftene som i dag hevder de står på vår side. Men det er en annen diskusjon.

Har skrevet lite i det siste fordi jeg har hatt mindre tid og lyst til å pløye meg gjennom tonnevis med feeds. Er en del (positive) forandringer på gang i livet ellers også, så jeg får se hvordan den nye rytmen påvirker bloggingen. Men så lenge jeg klarer å irritere meg blir det vel ei råd!