søndag 15. juni 2008

Den kristne bin Laden?

"I grove trekk er Joseph Kony en kristen Osama bin Laden. Han bruker religion selektivt og manipulativt, for å mobilisere til kamp for irrasjonelle politiske mål.

[...]

De som roper høyest om islams angivelige voldelighet, er de samme som like forenklende fremhever kristendommens angivelige kjærlighet og humanisme. Siden 2001 er denne konstruerte dikotomien blitt presentert i vestlige medier med større og større styrke, færre og færre nyanser, i flere og flere kanaler.
Kan det være at en kristen terrorist, like gal som og enda mer voldelig enn muslimske fanatikere, ikke passer inn i den verden som akkurat nå konstrueres rundt oss?"

Simen Sætre, Morgenbladet, 13. juni 2008
Simen Sætre påpeker noe viktig i artikkelen, at Joseph Kony og Herrens motstandshær ser ut til å unngå rampelyset og mye velfortjent kritikk(for ikke å si intervensjon). Men sammenligningen mellom Osama bin Laden og Joseph Kony holder likevel ikke mål, rett og slett fordi Kony er så mye verre. Se eksemplene fra Sætres artikkel. Osama bin Laden har meg bekjent aldri gjort tilsvarende. Betyr ikke dette at Sætre har rett?

Nei, for bin Laden kan i mye større grad representere en tendens innen for islamisme. Han er rett nok ekstrem innenfor sitt område, men de siste årene har vist oss at han ikke er en ensom svale. 911 har blitt repetert og forsøkt repetert av islamistiske fans fra hele verden.
Noe slikt kan ikke sies om Kony. Han er rett og slett for ekstrem. Det er liten grunn til å tro at det sitter en del kristne rundtomkring som innerst inne synes at det er greit å få sine soldater til å bite ihjel andre soldater "fordi det står i bibelen". Det blir rett og slett for sadistisk og for ekstremt til å vinne oppslutning. Bin Laden inspirerer mennesker, Kony skremmer vettet av folk. Bin Laden er mer en renskåren fanatiker, som ikke har direkte sadistiske motiver, men som benytter seg av død som virkemiddel. Det har mennesker gjort med god samvittighet til alle tider, men de rent sadistiske eksessene til folk som Kony er det lengre mellom. Det er som forskjellen på en torturist og en bøddel.

Derfor mener jeg at det blir feil å sette det opp slik at kristendommen på en måte er like problematisk som islam fordi Josephy Kony er verre enn Osama bin Laden. Hvis det var Konyer og kvasi-Konyer spredt over hele verden skulle jeg ha vært enig, men så lenge han er nokså alene er han ikke en kristen bin Laden. En annen ting er at selv om bin Laden plukker og velger fra sin religion (slik alle religiøse gjør) er det vanskelig for meg å vite hvor fra Kony for eksempel skulle ha plukket at det er greit å bite folk ihjel. Bin Laden sitt resonnement om jihad og at det er greit å drepe sivile føles ikke så uislamsk som det å bite mennesker ihjel føles både ukristelig, uislamsk og direkte umenneskelig.

Nå er det også klart at siden Kony ikke er en internasjonal trussel, så er han heller ikke på noens dagsorden. Isolerte kriger og borgerkriger som ikke forstyrrer fred og ro i verden forøvrig har dessverre en tendens til å bli glemt. Derfor får ikke Kony den oppmerksomhet han kanskje skulle hatt.
Men å trekke frem Kony som et symptomatisk problem for kristendommen, som fortjener like mye oppmerksomhet som bin Laden "for balansens skyld", det blir bare usaklig.

Derimot vil jeg si meg enig med Sætre i sluttpartiet om at den der dikotomien med humanistisk kristendom vs. voldelig islam (som to monolittiske størrelser) ikke henger på greip. Det humanistiske Vesten, den sivilisasjonen som jeg mener er verdt å forsvare (og spre fruktene av) er på ingen måte en gave fra kristendommen. Hver eneste frihet vi har har folk måttet kjempe for, og det svært ofte mot Kirken, og altså mot de samme kristenkonservative kreftene som i dag hevder de står på vår side. Men det er en annen diskusjon.

Har skrevet lite i det siste fordi jeg har hatt mindre tid og lyst til å pløye meg gjennom tonnevis med feeds. Er en del (positive) forandringer på gang i livet ellers også, så jeg får se hvordan den nye rytmen påvirker bloggingen. Men så lenge jeg klarer å irritere meg blir det vel ei råd!

2 kommentarer:

abre sa...

Godt å se at du ikke har blitt borte for godt. Og god posting, som vanlig.

Jeg tror ikke det kommer til å bli mangel på ting å irritere seg over.

Arnfinn Pettersen sa...

Kony er så usannsynlig, rablende og vanvittig gal at det er på samme tid dypt skremmende og utrolig fascinerende. Men nettopp derfor er han ikke et eksempel på noen form for trend innen kristenheten.

Derimot er han et interessant eksempel på afrikanske geriljaledere av den mer forskrudde sorten. Og der er det ikke en gang sikkert at han er den galeste, selv om det har roet seg betraktelig i Sierra Leone og Liberia de sister årene. Kongo har til gjengjeld fortsatt mye sprøtt å oppvise.

Jeg er forøvrig tilfreds med ikke å være rammet av kritikken, ettersom Humanist hadde en artikkel om Kony og LRA for et par år siden.