søndag 22. juni 2008

Gud på tjukken

"Vi må ikke innskrenke Gud ved å bare omtale Gud som en far og mann, mener norsk teolog. I Det gamle testamentet omtales Gud på mange måter, både i kvinnelig og mannlig språk"

Forskning.no, 22. juni 2008

Det er interessant det forsker Hanne Løland har sett på, at språket i Jesaia omtaler Gud på en kvinnelig måte. Nærmere bestemt har hun funnet frem til Jesaia, 42:13-14, 46:3-4 og 49: 14-14, som nærleses i en avhandling.

"42:13 Herren drar ut som en helt, som en kriger vekker han sin stridslyst; han lar hærropet runge og viser sin styrke for fiendene: 14 I lange tider har jeg vært rolig, har tidd og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg fnyser og snapper etter været."

"49:14 Sion sier: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.» 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg."

Joda, artig er det. Problemet, som veldig tydelig kan leses ut fra Forskning.no-artikkelen (Hentet fra "Lys og Liv" står det) er at man bruker tre bibelvers til å mekke sitt eget narrativ. For all del, det uttales ikke direkte (det er en unnlatelsessynd). Om ikke Lølands, så journalistens. "Se her, kvinnelig språk om Gud!" Ikke "Se her, i et hav av misogyni, vold og syke fantasier fant vi et noenlunde brukbart vers."

Det er spesielt denne ordlyden jeg stusser over:

"Vi kan lære av GT som har en stor variasjon i sitt gudsspråk. Her brukes kvinnelige og mannlige bilder om hverandre."(Journalistens sitat)

I denne sammenhengen ser det ut som om det er nesten like mange observasjoner av mannlige og kvinnelige bilder, noe som selvsagt ikke er tilfelle. Likevel vil det være fristende for liberale teologer og diverse synsere å bruke dette i en videre kjønnsdebatt innen kirken for å underbygge at Gud ikke nødvendigvis er en mannlig kjiping. Og for dette formål kan man altså bruke Jesaia, av alle.

Men her følger et litt mer representativt utdrag, fra Jesaia 3:

Dom over Sions døtre
16 Herren har sagt:
Fordi Sions døtre er stolte
og går med kneisende nakke,
kaster lokkende blikk til siden,
går omkring og tripper
og klirrer med sine fotringer,
17 så vil Herren la Sions døtre
bli fulle av skurv i hodet
og gjøre dem snaue om pannen.

18 Den dagen skal Herren ta fra dem all deres stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene, 19 øreringene, armbåndene og slørene, 20 hodepynten, fotkjedene og beltene, lukteflaskene og amulettene, 21 fingerringene og neseringene, 22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene, 23 speilene, underkjolene, hodetørklærne og kastene.

24 Da blir det stank istedenfor vellukt,
rep istedenfor belte,
skallet hode for kunstige krøller,
strieplagg istedenfor stasklær
og brennemerke for skjønnhet."

Kvinne er kvinne verst?


Se også:

David Plotz - Blogging the Bible: The Complete Book of Isaiah

The Skeptic's Annotated Bible: Isaiah


4 kommentarer:

Helge sa...

Jeg tror Hanne har en syltynn sak her men det hadde vært interessant å høre hva mer hun har av materiale. Hun kan da ikke ha tømt seg fullstendig på argumenter bare i løpet av en kort artikkel.

Unknown sa...

Versene er i seg selv verdt forskning så isolert sett er det ikke noe problem. Spørsmålet er hvor mye hun gjør ut av det, og det går ikke egentlig frem av artikkelen.
Det eneste som er sikkert er at liberale teologer vil nok benytte seg av versene mer enn det er dekning for.

Anonym sa...

Kvinne er ikke kvinne verst, religionen er kvinne verst. Ikke bland kvinner inn i Jesejas utlegninger.

Sigrun sa...

Jorunn Økland ble intervjuet i Klassekampen for vel en måned siden. Hun er feministteolog og har forsket på Paulus. Hun sier:

Det vanlige kvinnefokuset på Bibelen har vært at man trekker fram kvinnenes "skjulte" historier. Men når det kommer til stykket, er ikke disse kvinnene så sentrale - så hvorfor gjøre dem til noe større enn de er?

Det er mange som synes det er fint med egne kvinnegudstjenester og hyllest av marginale kvinnefigurer i Bibelen, men dette er ting som bare reproduserer kvinner som annenrangs mennesker.

Økland kan ikke se hvordan kvinnefigurene i Bibelen kan brukes konstruktivt, annet enn som utgangspunkt for en enda mer fundamental kritikk. Men kanskje queerteoretikerne kan komme inn og redde oss, undrer hun.