Ekteskapet uten teologisk forankring

"– Ekteskapet er egentlig ikke noe kirkelig anliggende. Først i middelalderen fikk kirken hånd om ekteskapsinngåelsene, fordi kirken kunne tilby adelen et troverdig system for å holde orden på hvem som hadde rettigheter i arverekken. Dette var ikke noen enkel sak i et samfunn med høy dødelighet både blant barn og voksne. Ekteskapsseremonien ble først trukket inn på kirkebakken og deretter inn i selve kirkerommet.
Kirken overtok jurisdiksjonen over ekteskapet og hadde full kontroll i senmiddelalderen. I enkelte land hadde kirken til og med egne skilsmissedomstoler.

Mote
I dag er det mote å bli viet på eksotiske steder. Det kan være i fallskjerm, på MC-treff eller andre steder som paret har et spesielt forhold til. Mange i kirken ser på dette som en utglidning.
– Dette er likevel ikke noe nytt. Før kirken tok kontroll over ekteskapsinngåelsene, var det vanlig at mennesker lovet hverandre troskap under et almetre eller et annet romantisk sted. Giftemålet var gyldig selv om bare de to var til stede.

[...]

Paulus var kritisk til ekteskapet. Han mente endetiden var nær og at folk helst ikke skulle gifte seg, bare slike som ikke kunne leve avholdende. Også Jesus-bevegelsen var skeptisk til å være fastboende og stifte familie – disiplene skulle forlate alt og følge Mesteren."

Intervju med Professor Kjetil Hafstad, Appollon, 03.10.2007

Han prøver å gjøre dette til et forsvar for homofile ekteskap i kirkelig regi, og det kræsjer med helt reell kristen teologi, men utover det er det selvsagt viktig det han sier at Kirken rett og slett bare har "anektert" ekteskapet som noe religiøst. Kristne kan på ingen måte gjøre krav på at ekteskapet er en kristen institusjon.

Angående Paulus, så er det 1. Korinterbrev kapittel 7 det refereres til:

"8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. 9 Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

[...]

26 På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske å forbli ugift. 27 Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone. 28 Om du likevel gifter deg, synder du ikke, og om en ung jente gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte kommer til å møte vansker i livet, og det vil jeg gjerne spare dere for. 29 Dette vil jeg si dere, brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde, 30 de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, 31 og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under."

Ekteskapet kan til nød tillates, for det er bedre om sex skjer i ordnede former. Men det beste er å være helt avholden og ugift fordi jorden går under snart og da er det best at du er skinnende ren.
Mange kristne prøver å trikse med hva som menes med undergangen, og når den skulle komme. Skulle den komme i to omganger? Gjaldt det bare ødeleggelsen av tempelet? Det er liten tvil om at Paulus tok tidspunktet og på denne undergangen så bokstavelig som Jesus selv skal ha sagt det:

Markus 9,1 «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.»

Hva er vitsen med å være avholden og ugift hvis det bare er tempelet som skal ødelegges? Ingen vits i hele tatt.