HEF bør forkynne

HEF har vunnet en seier. De har fått NRK til å oppheve "kristenmonopolet", og alle hjerter fryder seg når det eneste resultatet er at man får litt mer islam. HEF har ment at det helst ikke burde være forkynnelse på NRK i hele tatt, men sekundært at alle andre bør slippe til. Det er slik HEF er. HEF er en slags livssynenes svar på John Christian Elden eller et slags norsk ACLU. Som Jan Benj. Rødner, tidligere leder i Samarbeidsrådet for Tros og Livssynssamfunn sa det:

"Som leder for STL er det fint å se hvordan HEF forsvarer menneskerettighetene på et prinsipielt grunnlag, ikke bare når det gjelder HEF, men for alle! Her er noe vesentlig i HEFs moralske styrke. HEF har gjort seg sterkt og positivt bemerket ved konsekvent å kjempe for våre alles rettigheter, på tvers av tro- og livssyn."

Året etterpå, under ledelse av HEFs Bente Sandvig skrev hun under på at:

"et slikt pålegg [om å vie likekjønnede par] vil innebære et alvorlig brudd på religions- og livssynsfriheten og våre menneskerettslige forpliktelser."

Og nylig, da beboere på Opsahl mente at det ble for mye støy fra kirkeklokkene(jeg har bodd der og vet hva de snakker om), så hører vi fra HEF:

"Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund mener klokkeklang hører med til religionsfriheten, men at det burde bli slutt på kirkens særordning.
- Det er klart diskriminerende at enkelte trossamfunn har privilegier andre ikke har, og et eksempel på at vi er langt fra å takle religionsmangfoldet i Oslo, sier han."

Man må spørre om HEF har en sjel eller om det bare er sterilt paragrafrytteri i pluralismens navn?

Vi som driver med religionskritikk får innimellom vårt pass påskrevet. Noen mener at man bør fokusere mer på det humanistiske livssynet. Og det kan jeg være enig i, for slik det er i dag er det ikke noe livssyn i Norge. Ikke når hver eneste uttalelse fra HEF handler om juridiske spørsmål, og sekularistiske demarkasjonslinjer. Et livssyn sier for eksempel noe om hva som er bra eller dårlig moral - og hvorfor. I HEF er det for mye vifting med menneskerettigheter, som de nye ti bud, men alle som har tatt en kikk på dem vet at det er like mange konflikter der som i bibelen, og at de derfor må tolkes. Og vi vet at menneskerettighetene er et kompromiss mellom østblokken og vesten - to forskjellige syn i ett. Dermed kan litt tafsir være på sin plass.

Religionskritikerne av oss er opptatt av moral, fordi vi mener at religion leder galt av gårde, fordi vi mener at Gud og Allah er usympatiske osv. Nyateismens eksistensgrunnlag stammer fra umoral i religionens navn. Kall det gjerne ateistisk moralisme. Men det er ikke gymnasial bedrevitenskap, som f.eks. at man leker seg med å finne feil for moro skyld. Det gjorde jeg, nettopp i gymnas-alderen, men etter 11. september har det dukket opp helt andre perspektiver som jeg ikke ante noe om da jeg første gangen satte meg ned med en studieversjon av Matteus-evangeliet for å finne feil. (Det var rett nok ganske lærerikt, så det må ikke undervurderes)

Men tilbake til det humanistiske livssynet. Hva har humanismen å by på, rent positivt - utenom religionskritikk og sekularistisk jus? Det kunne kanskje ha vært noe å komme på lufta med i NRK. Religionskritikerne av oss har brukt mye tid på å undergrave religion, og sekularistene har brukt mye tid på å undergrave Statskirkens særrettigheter - men hva vil man? Finnes det noe mer enn relativisme? Jeg mener at ateister og religiøse (som har blitt kritisert sønder og sammen for sine etiske forslag) har krav på at HEF lever opp til begrepet livssynsorganisasjon og presenterer et livssyn. Hvis den eneste arven etter HEF skal være at de la åpen veien for islam, så tror jeg mange ville ha betakket seg. Kan det være så vanskelig å si noe om livet som på den ene siden kan vekke ateister og på den andre siden vise de andre livssynene at humanisme er noe mer enn et fravær og et påskudd?

Kristne har fått ufortjent mye pes på grunn av misjoneringen sin. Ikke alltid for hva de misjonerer, men for at de gjør det i hele tatt. Det er en negativ kritikk, for man kan både si noe bra og noe dårlig. Jeg tilhører ikke en fløy som mener at kristendommen har vært en ulykke. I mange tilfeller tror jeg at kristendommen på sikt har gjort ting bedre i forhold til hedenskapen (også den i Norge). Og på tross av en dårlig start er reformasjonen noe av det beste som har hendt. Kritikken nå kommer av at jeg mener vi har et bedre alternativ. Men denne antipatien mot kristen misjon henger også ved mange ateister som er redde for å gjøre det samme. Men jeg sier heller: Vær frimodige. Kom med forslag, og ta heller kritikk.

Å si noen ord på radio er svært langt fra den forkynnelsen folk har fått presset nedover ørene og som de hater. Si noe fint for all del. Men frels oss fra relativisme, for det er ikke noe livssyn, og det er i alle fall ikke i menneskerettighetenes ånd.

Litt apartheid, Herr Statsråd

"De sis­te ukers re­li­gi­ons­de­batt har igjen satt re­li­gi­ons­fri­het på dags­or­den, som et «ver­di­kon­ser­va­tivt» opp­rør mot en sta­dig mer ag­gres­siv se­ku­la­ris­me. Støy­ni­vå­et er høyt, men pri­mært for­di de­bat­tan­te­ne frem­står som to alen av sam­me styk­ke. Både fideister (Rana, Ot­to­sen) og sekularister (Stor­haug, Bruun-Pe­der­sen) ap­pel­le­rer til blind tro på egne ver­di­er.

Den stør­ste re­el­le trus­se­len mot fri re­li­gi­ons­ut­øv­el­se i Nor­ge lig­ger imid­ler­tid på et an­net plan, nem­lig i Ar­bei­der­par­ti­ets ideo­lo­gis­ke over­sty­ring av kir­ken. Når KRL mø­ter be­ret­ti­get prin­si­pi­ell og ju­ri­disk mot­stand, er det ikke for­di fa­get er for kris­te­lig, men for­di man ideo­lo­gisk vil fast­hol­de et en­hets­sam­funn der det ikke len­ger fins noen re­li­gi­øs enig­het. I Tysk­land er re­li­gi­ons­un­der­vis­nin­gen kon­fe­sjo­nell – pro­te­stan­tisk, ka­tolsk, hu­man­etisk, et­ter hvert mus­limsk og så vi­de­re – men det fins selv­føl­ge­lig fri­taks­rett. Der­med unn­går man den tvang til tro som er då­rers verk, men også den re­li­gi­øse an­al­fa­be­tis­men som gir fritt spil­le­rom for blind tro – både kris­ten, mus­limsk og ate­is­tisk."

Marius Timmann Mjaaland, Postdoktor ved UiO, Morgenbladet, 11. april 2008

Som med Harald Stanghelles "intolerante toleranse" kan også den opprinnelige overskriften i dette innlegget, "Blind tro på egne verdier", dyttes rett tilbake på opphavsmannen, for Mjaaland har utvilsomt blind tro på egne verdier, nærmere bestemt sekularismen.

Sekularisme kan nemlig være så mangt, så han er upresis når han dytter Storhaug og Jens Brun-Pedersen inn i samme kategori og kaller den sekularisme uten å ta med seg selv. Snarere er det slik at mens Storhaug sitter i en Arbeiderparti-tradisjon der religion kan og bør reguleres vil nok Mjaaland oppdage at Jens Brun-Pedersen langt på vei vil være enig med seg selv i hvordan religion bør organiseres.

Sekularisme er altså ikke ensbetydende med avreligiøsifisering (eller hva man skal kalle det når det utmerkede ordet "avkristning" ikke er dekkende nok). Det er først og fremst en måte å organisere samfunnet på slik, at man unngår religionskonflikter, ved at religion blir privat. Dette har ingenting med ateisme å gjøre, men mye mer med kjøreregler å gjøre. Når det gjelder utdanning kan man f.eks. gjøre som i USA og fjerne religion fra skolen, og si at det får være opp til foreldrene å lære barna sin egen religion. Eller man kan ha religiøse privatskoler, eller slik Mjaaland foreslår: segregering i religionstimene slik at man ikke unødig forstyrrer elevene med andre ideer enn dem foreldrene bestemmer at de skal ha.

Jeg er svært uenig i en slik strategi. Det verste er selvsagt den amerikanske varianten, der folk har blitt mye mer intenst kristne enn nordmenn, men langt mindre opplyste om det de etter sigende tror på. At bare halvparten av amerikanerne kan nevne minst ett av evangeliene er jo krise, uansett tro. (Se: her, her og her)

Men religionssegregeringen til Mjaaland er heller ingen bra idé, rett og slett fordi det er segregering(og fritaksretten sender igjen tankene til USA og fritak fra informasjon). Han sier ikke nøyaktig hva han tenker på med "kon­fe­sjo­nell" undervisning, men er det slik at bare muslimer skal lære om islam? Er det veien å gå i dag? Og muslimer, skal de ikke lære om hvordan kristne og ateister tenker om etikk og religion? Skal vi ha sunni, shia, wahhabi, sufi, protestantisk, katolsk, bahai, ahmadiyya, humanistisk, objektivistisk, hindu... å ja, han glemte hinduene og antageligvis de fleste andre religioner. Hver unge må snart ha sin egen klasse.

Skal vi ikke bare lære om hverandres verdisett fra nyhetene kanskje?

I det homogene samfunnet som Norge var tidligere betød sekularisme at religion var en privatsak, og at ateistene skulle få fred fra religion av og til (noe som strengt tatt ikke skjedde). Da var sekularisme i teorien bra for ateister og dårlig for misjonerende kristne. Men i dag betyr en slik sekularisme religionsapartheid som i stedet for å forsøke å forminske forskjellene mellom kulturer vil øke dem. Det kan tenkes at i samfunn med store religionskonflikter vil et skille kunne dempe gemyttene, det var slik ideen ble unnfanget mener jeg, men det kan være like bra å forebygge.

"Når KRL mø­ter be­ret­ti­get prin­si­pi­ell og ju­ri­disk mot­stand, er det ikke for­di fa­get er for kris­te­lig, men for­di man ideo­lo­gisk vil fast­hol­de et en­hets­sam­funn der det ikke len­ger fins noen re­li­gi­øs enig­het."

Mjaaland konstaterer at det ikke finnes noen religiøs enighet, så hvorfor ikke like godt rendyrke uenigheten? Akkurat slik som Thomas Hylland Eriksen nå har gått over til å se på segregering som et gode? Lite ante jeg at det var slik man hadde tenkt å organisere landet når det kom flere innvandrere. Jeg trodde at man hadde en plan som innebar noe annet enn å slå et slag for "den lykkelige ghetto" slik Hylland Eriksen gjør.

Det finnes problemer med KRL, og HEF gjør rett i å henge på som en klegg. Men et felles fag har likevel en egenverdi fordi alle tvinges til å lære om hverandre - i sammen. Det er slik vi bygger ned konflikter uten bare å late som om de ikke eksisterer. Da er plutselig ikke Taqiyya så realistisk lengre, slik det fort kan bli om kristne og ateister bare lærer om egne retninger på skolen og bare hører om islam via Fitna.

Nå kan det kanskje synes paradoksalt at en som bruker så mye tid på å kritisere religion nå vil ha fellesskap i religionstimene, men det handler kort og godt om at alle er tjent med mer kunnskap. Det er det vi har skole for.

I stedet for å segregere elever på alle mulige måter etter hvordan deres foreldre foretrekker, foreslår jeg at man istedet oppretter noen homelands for de segregeringsglade på et sted med dårlig vær.

Tok livet av seg etter Scientologi-test

"To timer etter at hun hadde tatt en personlighetstest i regi av Scientologikirken tok den 20 år gamle datteren til stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV) livet av seg.
Kaja Bordevich Ballo hoppet fra fjerde etasje i studenthjemmet hun bodde på i Nice i Frankrike 28. mars i år. Hun etterlot seg en lapp der hun ba om unnskyldning for at hun ikke klarte noen ting. Lappen lå sammen med skjemaet med de nedslående resultatene fra scientologenes personlighetstest. Hun fikk minus hundre poeng på en av testene og ble erklært ustabil, ifølge Dagbladet.
Knust av testen. – Alt tyder på at scientologisekten har spilt en direkte rolle for at Kaja valgte å ta sitt eget liv, mener Ballos partikollega, stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen."

Vårt Land, 15.04.2008

Jeg har ikke engasjert meg i scientologi-spørsmålet noe særlig men dette synes jeg var svært tragisk.

Konsekvensen av kristendom

"Et år gjorde jeg skandale på julefesten, fordi jeg sa at hvis vi virkelig var kristne, ville vi gått ut og bedt de tyske soldatene inn på det vi hadde av mat. Da skjønte jeg at så kristne var ingen i den forsamlingen. Mamma snurpet munnen sammen. Far var nettopp kommet tilbake fra et opphold i fangeleir for å ha protestert mot Quisling, fortsetter hun."

Berit Ås, Vårt Land, 14.04.2008

Et herlig poeng!

Synd Den Hellige Ånd bare er byttet ut med Zeitgeist nå om dagen.

Muslimer som småsyskon

"När Lars Vilks publicerade sina Muhammedteckningar i somras talades det inte om något skadestånd. ­Vänsterifrån var resonemanget ändå detsamma som i turerna kring Wilders film. ”Hela världen verkar ha gått i barndom på sistone”, skrev exempelvis ­krönikören Nina Wähä (DN 1/10-07), och förklarade: ”Konstnärer som gömmer sig bakom yttrande­friheten, som storebror Lars Vilks som ritar hundar som han vet kommer göra hans lillebror ledsen.”
Muslimer är våra småsyskon, var budskapet, i alla fall i moralisk mening. Och med den logiken blir det ett ansvar för storasyskonen i Väst att inte utsätta sina småsyskon för fel stimuli. För då kan det gå illa.
Om det går illa för nederländska intressen efter Wilders film står det alltså redan nu klart att det finns de som kommer att hålla honom ansvarig. De företag som nu talar om skadestånd uttrycker sig kanske inte i lika uppenbart kolonialistiska ordalag som Nina Wähä i DN. Men när de gör en europeisk debattör ansvarig för muslimska konsumenters val, reduceras muslimer från moraliska subjekt till småsyskon. Ansvaret för deras handlingar förskjuts från dem själva till icke-muslimer i väst.
Därmed placeras muslimska bojkotter in i samma fack som skaderisker som vi annars – och vi må höra hemma i Holland, Sverige eller Danmark – har ­ansvaret för: oförståndiga barn, lösspringande ­hundar eller bollar i rullning. Men då har man också slutat att betrakta människor i muslimska länder som ­vuxna och jämlikar."

Paulina Neuding, svd.se, 14 april 2008

Dette er viktig å ha klart for seg. Hele denne retorikken om at "Du må ikke provosere dem, fordi du vet hvor gærne de blir" er knapt noen form for respekt.
Men det er en annen ting, som er verdt å tenke på. Hun nevner at noen rasler med sablene og vil saksøke om de taper penger på at folk benytter seg av sin konstitusjonelle ytringsfrihet. I prinsippet kunne det jo tenkes at man kunne saksøke dem for å bidra til å svekke våre friheter. Eller kanskje noe som er mye enklere: boikott. Tenk, en bedrift som allerede er svekket av muslimsk boikott, og tror at de skal tjene noen raske penger på å saksøke en som bare har brukt ytringsfriheten sin. Så blir de i tillegg boikottet av hjemlige forbrukere fordi de er så prinsippløse. Det kan umulig være bra for business.
(Av det jeg har lest var det uansett mange som sympati-kjøpte danske varer og at de totalt sett tjente på det. )

Muslimsk fredsdialog plettet af had mod jøder?

"Islam skal dominere verden, Israel skal fjernes fra verdenskortet, og muslimerne skal gøre Hitlers arbejde færdigt.

Det er ikke den slags holdninger, man normalt møder hos fortalere for fred og religiøs sameksistens. Men gennemgår man navnene på de 138 muslimske ledere, der sidste år skrev et åbent brev til verdens kristne, finder man en række personer, som i flere omgange har udtrykt støtte til krig, konflikt og forfølgelse af jøder.

På listen finder man blandt andre Tayseer Rajab Al-Tamimi, som er dommer ved en islamisk domstol i Palæstina. Han er samtidig en mand med meget skarpe holdninger til Israel og har ifølge flere nyhedsbureauer blandt andet udtalt, at "jøderne er dømt til at blive forfulgt, ydmyget og tortureret for altid, og det er en muslimsk pligt at sørge for, at de får som fortjent (...) hvor Hitler fejlede, må vi tage over".

Skarpe holdninger finder man også hos den tidligere pakistanske sharia-dommer Muhammad Taqi Usmani, som i den britiske avis The Times er citeret for at have sagt, at når der er muslimer nok i den vestlige verden, skal de "etablere islams overherredømme"."

Kristeligt Dagblad, 11. apr 2008

49% av journalister mot publisering av Muhammed-karikaturer, 36% for.

"49 prosent av journalistene som har svart støtter redaktørenes avgjørelse om ikke å publisere Muhammed-karikaturer. 36 prosent mener tegningene bør publiseres, mens 16 prosent oppgir at de ikke vet."

Journalisten, 12.04.2008