"Som leder for STL er det fint å se hvordan HEF forsvarer menneskerettighetene på et prinsipielt grunnlag, ikke bare når det gjelder HEF, men for alle! Her er noe vesentlig i HEFs moralske styrke. HEF har gjort seg sterkt og positivt bemerket ved konsekvent å kjempe for våre alles rettigheter, på tvers av tro- og livssyn."Året etterpå, under ledelse av HEFs Bente Sandvig skrev hun under på at:
"et slikt pålegg [om å vie likekjønnede par] vil innebære et alvorlig brudd på religions- og livssynsfriheten og våre menneskerettslige forpliktelser."Og nylig, da beboere på Opsahl mente at det ble for mye støy fra kirkeklokkene(jeg har bodd der og vet hva de snakker om), så hører vi fra HEF:
"Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund mener klokkeklang hører med til religionsfriheten, men at det burde bli slutt på kirkens særordning.Man må spørre om HEF har en sjel eller om det bare er sterilt paragrafrytteri i pluralismens navn?
- Det er klart diskriminerende at enkelte trossamfunn har privilegier andre ikke har, og et eksempel på at vi er langt fra å takle religionsmangfoldet i Oslo, sier han."
Vi som driver med religionskritikk får innimellom vårt pass påskrevet. Noen mener at man bør fokusere mer på det humanistiske livssynet. Og det kan jeg være enig i, for slik det er i dag er det ikke noe livssyn i Norge. Ikke når hver eneste uttalelse fra HEF handler om juridiske spørsmål, og sekularistiske demarkasjonslinjer. Et livssyn sier for eksempel noe om hva som er bra eller dårlig moral - og hvorfor. I HEF er det for mye vifting med menneskerettigheter, som de nye ti bud, men alle som har tatt en kikk på dem vet at det er like mange konflikter der som i bibelen, og at de derfor må tolkes. Og vi vet at menneskerettighetene er et kompromiss mellom østblokken og vesten - to forskjellige syn i ett. Dermed kan litt tafsir være på sin plass.
Religionskritikerne av oss er opptatt av moral, fordi vi mener at religion leder galt av gårde, fordi vi mener at Gud og Allah er usympatiske osv. Nyateismens eksistensgrunnlag stammer fra umoral i religionens navn. Kall det gjerne ateistisk moralisme. Men det er ikke gymnasial bedrevitenskap, som f.eks. at man leker seg med å finne feil for moro skyld. Det gjorde jeg, nettopp i gymnas-alderen, men etter 11. september har det dukket opp helt andre perspektiver som jeg ikke ante noe om da jeg første gangen satte meg ned med en studieversjon av Matteus-evangeliet for å finne feil. (Det var rett nok ganske lærerikt, så det må ikke undervurderes)
Men tilbake til det humanistiske livssynet. Hva har humanismen å by på, rent positivt - utenom religionskritikk og sekularistisk jus? Det kunne kanskje ha vært noe å komme på lufta med i NRK. Religionskritikerne av oss har brukt mye tid på å undergrave religion, og sekularistene har brukt mye tid på å undergrave Statskirkens særrettigheter - men hva vil man? Finnes det noe mer enn relativisme? Jeg mener at ateister og religiøse (som har blitt kritisert sønder og sammen for sine etiske forslag) har krav på at HEF lever opp til begrepet livssynsorganisasjon og presenterer et livssyn. Hvis den eneste arven etter HEF skal være at de la åpen veien for islam, så tror jeg mange ville ha betakket seg. Kan det være så vanskelig å si noe om livet som på den ene siden kan vekke ateister og på den andre siden vise de andre livssynene at humanisme er noe mer enn et fravær og et påskudd?
Kristne har fått ufortjent mye pes på grunn av misjoneringen sin. Ikke alltid for hva de misjonerer, men for at de gjør det i hele tatt. Det er en negativ kritikk, for man kan både si noe bra og noe dårlig. Jeg tilhører ikke en fløy som mener at kristendommen har vært en ulykke. I mange tilfeller tror jeg at kristendommen på sikt har gjort ting bedre i forhold til hedenskapen (også den i Norge). Og på tross av en dårlig start er reformasjonen noe av det beste som har hendt. Kritikken nå kommer av at jeg mener vi har et bedre alternativ. Men denne antipatien mot kristen misjon henger også ved mange ateister som er redde for å gjøre det samme. Men jeg sier heller: Vær frimodige. Kom med forslag, og ta heller kritikk.
Å si noen ord på radio er svært langt fra den forkynnelsen folk har fått presset nedover ørene og som de hater. Si noe fint for all del. Men frels oss fra relativisme, for det er ikke noe livssyn, og det er i alle fall ikke i menneskerettighetenes ånd.
2 kommentarer:
Jeg tror du kan føle deg trygg på at HEF kommer til å benytte de anledninger vi måtte få til å gjøre oss hørt i NRK. Og at det vil bli noe av positiv art, altså noe som anskueliggjør et humanistisk livssyns verdier. Men vi har ikke fått all verdens tid på å forholde oss til saken. HEF er en stor og derfor ganske treg organisasjon og ting tar tidvis litt tid.
Jeg synes forøvrig du gir Bente Sandvig en noe ufin behandling. Hennes poeng var ikke motstand mot vigselsrett for homofile som sådan, men motstand mot at trossamfunn skal pålegges en plikt til å gjøre noe som strider mot deres trosgrunnlag. Det ville være i opplagt strid med våre menneskerettighesforpliktelser. Bente, her i rollen som leder for samarbeidsrådet, påpeker kun dette.
Hva kirkeklokker angår, er jeg personlig for strengere støyforskrifter. La dem ringe, men ikke så forbannet høyt.
Forøvrig må du skille klarere mellom HEF som livssynspolitisk organisasjon (hvor vi typisk driver med det du kaller "sterilt paragrafrytteri") og HEF som livssynsorganisasjon, der jeg (siden jeg jobber med denslags) er helt enig i at man burde satse sterkere og profilere seg tydeligere.
Samtidig er det et genuint problem at humanismen er noe annet enn religiøse livssyn. I fravær av en åpenbaring har ikke HEFs hovedkontor tilgang til noen særlig kilde til hva som er og ikke er god humanisme. Vi har vår erfaring og faglige kompetanse som rettesnor, men vi kan ikke like klart uttale oss på humanismens vegne som en teolog kan på kristendommens.
Vi har noe, som Humanistmanifestet fra 2006 (som jeg nå har lenket til i høyremargen min) og diverse internasjonale uttalelser, men et sekulært livssyn er pr definisjon noe annet og mer uklart enn et religiøst.
Samtidig kan vi nok lett bli for feige i slike spørsmål. Og noe står i mine øyne som klart, som en absolutt motstand mot totalitære ideologier og mot overgrep begått i religioners (eller andre ideologiers) navn, og et forsvar for vitenskapen primat som kilde til forståelse av virkeligheten.
Når det gjelder Bente Sandvig, så har jeg jo egentlig ikke sagt så mye, så ufin var jeg vel ikke. Jeg skjønner jo hva som stå der og hva som ikke står der. Jeg vurderte en egen post om en del av STL-uttalelsene, og det jeg da tok for meg var hvordan noen menneskerettigheter prioriteres over andre. Religiøse er én gruppering, homofile er en annen - hvem sine rettigheter skal HEF forsvare?
Det er ikke slik at jeg har en drøm om at man bør aktivt inn og regulere hvem trossamfunnene skal vie. Vielse er et relativt snevert område. Men jeg synes det er problematisk at HEF sin representant (og det kunne vært noen andre enn Sandvig) skrev under der, for det gir legitimitet til diskriminering. Jeg har blitt mer oppmerksom på at mange av de religiøse homofile tross alt ikke velger hverken legning eller tro. De fleste av dem vokser opp med begge deler, og da er den religiøse diskrimineringen litt annerledes enn om man stenger ute homofile som i voksen alder vil inn i en religion.
Men først og fremst handlet dette om at HEF der hjalp til å legitimere noe jeg tror egentlig ingen i HEF er for. De som vil diskriminere bør forsvare seg selv uten hjelp fra HEF.
Når det gjelder paragrafrytteriet, så mener jeg jo at paragrafrytteriet har hatt sin misjon, men det er ikke bra når et velrettet spark til statsreligionen medfører at andre, mer konservative retninger får støtte samtidig. Det er ett skritt frem og to tilbake. Forhåpentligvis finner NRK ut at det blir umulig å imøtekomme alle, men i mellomtiden bør HEF prøve å benytte seg av muligheten.
Angående humanistisk livssyn, så er
jeg enig i at det blir litt annerledes når man ikke har en åpenbaring, men vi har en tradisjon som har vist seg å ha en styrke. Da er det i det minste viktig å gi et forsvar for den. Samtidig mener jeg og sikkert du og alle andre at manglende åpenbaring bare er bra fordi man kan være litt mer smidige.
Grunnet en del på det med hummanisme, men det får bli til en skikkelig post en gang.
Det som opptok meg mest er egentlig det med at god lobbyretorikk samtidig er ganske dårlig argumentasjon for humanisme. Når HEF skyver mangfoldet foran seg river også HEF beina under humanismen sin egenverdi.
Legg inn en kommentar