lørdag 15. september 2007

KRL: Målet helliger ikke middelet

"Da jeg fikk det som var ment å være en glad melding om dommen fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i KRL-saken, kjente jeg en blanding av skuffelse og sorg.

[...]

Gjennom å nekte å la våre barn bli tvunget til å motta undervisning i et fag gjennomsyret av kristen religion og moral, har vi litt etter litt endret vår selvforståelse og beveget oss mot å bli en livssynssekt.

[...]

Skal det virkelig ansees som en seier for sekularismen å hindre at barn av humanister går på et religiøst fag og blir trukket inn i et religiøst univers, når vi samtidig har skaffet to tungtveiende dommer fra de høyeste internasjonale domstolene som åpner for at flere hundre, kanskje tusen barn blir indoktrinert i religiøse skoler som naturligvis er preget av anti-humanistiske verdier? Det er bare rimelig å innrømme at vi har sviktet mange barn, og sviktet dem grovt!"

Sara Azmeh Rasmussen, Fri Tanke, 14.9.2007
Dette er jeg hjertens enig i.
Det fremstår mer og mer som om livssynsproteksjonismen til foreldrene er det viktigste. Kristne for seg, muslimer for seg og humanister for seg? USA er et skrekkeksempel på hva som skjer når religion overlates til foreldrene uten at samfunnet får lov til å moderere aparte utslag gjennom utdanning.
Jeg ønsker meg et KRL som gir større rom for filosofi og ateistiske synsvinkler, men jeg vil for all del ikke ha segregering.
En annen ting er at jeg er ikke medlem av HEF for å ha et sted å ikke tro på Gud, men fordi det er en organisasjon som kan bringe samfunnet fremover ved å spre humanistiske verdier.

Tiden da Statskirken og KRL var våre største bekymringer er forbi og det er på tide å reorientere seg.

Ingen kommentarer: