Derfor er fundamentalisme vanvidd

"Å bokstavelig talt leve etter Bibelens lover og regler i et helt år, og se effekten på seg selv, sin tro og sin egen omgang med medmennesker.
Nå er resultatet klart, i form av boka «The Year of Living Biblically - One Man's Humble Quest to Follow the Bible as Literally as Possible»."

Magasinet, Dagbladet, torsdag 6. desember 2007

Denne saken har blitt sitert mange steder, og det er et beundringsverdig prosjekt A.J. Jacobs har gjennomført. For ivrige religionskritikere er det jo kjent, men dette er nok en vekker for mange. Kristenfundamentalister kritiserer alltid liberale kristne for at de plukker og velger, men så er de selv svært så selektive i hva de holder for å være viktig, så at han trekker frem de mer obskure reglene er flott.
Flaks at han ikke har kommet over noen homofile. Det kunne jo ha gått riktig ille.

3. Mos 22,13 Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.

Jeg er forresten ingen tilhenger av denne velgingen og vrakingen i utgangspunktet, bare så det er sagt. Jesus (?) sa at du ikke skulle ha ny vin på gamle sekker, og det er det mye sant i. Enten du er fundamentalist eller liberal baserer du din tro på skjørt grunnlag, så denne sekken kan bare kastes.
Og så kan du ha fornuftens vin på nye, slitesterke sekker.

Pupper, frivillighet og slikt

Jeg hørte på Ukeslutt for 01.12.07 på podcast. Saken det er snakk om er at Tove Lill Løite som er formann i FpU i Kristiansand og modell har kastet klærne foran kameraet. Det er jo hyggelig men ikke for Sosialistisk Ungdoms Kirsti Bergstø.
Intervjuet i Fedrelandsvennen er veldig kort, så jeg skrev ned et vesentlig parti av det hun sa i Ukeslutt:

"Alle blir jo påvirket av det samfunnet man lever i, og dessverre er det slik at jenter i ung alder får positiv oppmerksomhet på å kle av seg, på å være tilgjengelig og på å spille på pornoens og menns premisser. Det synes jeg er veldig trist. Men selv om hun gjør dette frivillig, så så tar hun valg som får konsekvenser for andre jenters liv. Fordi at andre jenter opplever i sin hverdag å bli klådd på og opplever seksuell trakassering og opplever å bli utsatt for et syn der man forventer at kvinner skal være tilgjengelig som objekt for menn og ikke bli tatt på alvor."

Dette er velkjent retorikk. Det som er interessant er at den samme retorikken forsvinner på venstresiden når det er snakk om hijab, niqab, burka eller hva det nå er. Da er det plutselig jentenes eget valg å gå med hijab, og det har ingen noe med.
Jeg må presisere med én gang at jeg ikke vet hva Kirsti Bergstø personlig mener om hijab. Det hender at også sosialister har motforestillinger. Men hun er leder for Sosialistisk Ungdom, og de har en stor banner på sidene sine som taler for seg selv.

Så la oss få dette helt klart:


OK, så det jeg har gjort nå er å si at begge deler er like mye eller like lite et personlig valg. Jeg har på den ene siden gitt Bergstø rett i at Tove Lill Løyte tar valg for andre, men på den andre siden må Bergstø akseptere at jenter som frivillig går med hijab ikke kan bruke frihetsretorikken, fordi det gjør det vanskeligere for andre jenter å slippe å gå med hijab hvis jentene i nabolaget gjør det.

Men så enkelt er det likevel ikke.
Tove Lill Løyte bryter konvensjoner. Bergstø kan si hva hun vil, men det er ikke noe konservativt ideal at jenter kaster klærne i hytt og pine. Man kan ikke anta at foreldrene og familien ellers til Løyte håpte at hun skulle bli nakenmodell. Det som virker til å være typisk reaksjonsmønster når nakenfotograferingen godtas er heller "Jaja, du får gjøre det du synes er best." I den grad familien aksepterer det er familien ytterst sjelden en pådriver for at jentene skal kaste klærne. Det er et selvstendig valg. Selvsagt har Bergstø rett i at de kan følge eksempler fra andre modeller, men familien, kirken, naboene, vennene og verdenskjente terrorister oppfordrer ikke jenter som Tove Lill Løyte til å kaste klærne. Ingen profet har sagt at kvinner skal la seg avbilde nakne.
Nå sier jeg igjen ikke at dette alltid er helt frivillig, for kjærester m.m. kan sikkert ofte være pådrivere. Og noen jenter gjør dårlige valg de angrer på. Det jeg snakker om er at graden av frivillighet er langt høyere enn den er for jenter i muslimske miljøer. Der må du være sterk for å stå i mot. Det finnes ikke noen land der kvinner er påbudt å kle seg naken foran kameraet. Ingen har det som "kultur" at nakenfotografering er en del av enhver skikkelig jentes liv.
Å stille opp som nakenmodell er og blir en litt vågal ting som jenter (og gutter) av mange slags grunner, men aldri for å passe inn.

Oppdatering:
To dager etter at dette ble skrevet dukket det opp en stygg sak fra Canada, der faren til en jente på 16 år gav henne så hard medfart at hun til slutt døde av skadene. Grunnen var at hun ikke ville gå med hijab.

"The girl’s 57-year-old father, Muhammad Parvez, has been charged with murder. Aqsa’s 26-year-old brother, Waqas Parvez, has been charged with obstructing police."

Julens mening

"Et av mine favorittargumenter når Human-Etisk Forbund blir kritisert for å bruke betegnelsen "konfirmasjon", er at vi skal slutte med det så snart norske kristne slutter å omtale kristmessen som "jul"."

Den Tvilsomme Humanist, 4. desember 2007

Bullseye!

Forresten, angående konfirmasjon kan jeg legge til en bloggtekst jeg skrev på en litt mer nedprioritert blogg tidligere:

"Ofte hører man kristne okke seg over humanistisk konfirmasjon. Ordet "konfirmasjon" pleier de da nærmest å spytte ut. For hva er det humanistene skal konfirmere - altså bekrefte? Ingen verdens ting. Det er bare noe kvasigreier alt sammen. Og om vi ser bort fra at overgangsriter er utbredt i nær sagt alle kulturer, så har de i alle fall rett angående ordet konfirmasjon.
I dag leste jeg at Danmarks kirke- og undervisningsminister Bertel Haarder går inn for at danske barn skal konfirmeres allerede i 6. klasse. Foranledningen er at etter 6. klasse skifter de skole, så de vil gjerne konfirmere dem som snarest før det skjer. Men det er flere fordeler med tidlig konfirmasjonsalder viser det seg:

- Også som undervisningsminister ser jeg det som en fordel at have undervisningen på et tidspunkt, hvor der svirrer lidt færre hormoner rundt i hovedet på de kære unge mennesker, siger Bertel Haarder til Ritzau.

Biskop for Fyens Stift Kresten Drejergaard er enig:

– Børn i den alder har stadig en del af fantasien i behold. De er lettere at undervise. Der kører ofte meget andet rundt i hovedet på dem i 7. klasse, så der er flere fordele end blot at løse et praktisk problem.

Vi har jo hatt tilsvarende debatter her hjemme, men så vidt jeg husker har ingen ministere gått inn for lavere konfirmasjonsalder. Men til saken:
Hvis den kristne konfirmasjon handler om at man bekrefter at man er kristen, hvorfor er det så viktig å få den unnagjort før barna er voksne nok til å vite hva det er de bekrefter? Det er jo tydelig at det er den barnslige naivitet man vil benytte seg av her. Kan man i hele tatt kalle det en konfirmasjon at noen sier ja, uten å vite hvorfor?
Hadde kristne vært litt mer opptatt av ekte tro, og reell konfirmasjon, hadde de ventet til 18-årsalderen. (Og det skal sies at en del kristne tross alt unngår barnedåp) Om noen samler hele slekten for å si at de er kristne da, så kan man kanskje gå ut i fra at det handler om mer enn familiepress og eget ønske om å fylle opp en skranten bank-konto.
Men inntil det skjer er en humanistisk konfirmasjon like mye konfirmasjon som en kristen en."

På vei mot frikirke

"Misjonssambandet er på vei mot å bli kirkesamfunn for dem som ikke lenger vil være med i Den norske kirke."

Vårt Land, 03.12.2007

Det er forholdsvis interessant det som skjer i Statskirken nå etter at den ble delt på midten om hva de mener om homofili. Om Statskirken har stått utrygt tidligere har ikke dette hjulpet. Det kan se ut som om fundamentalistene er beredte til å trekke seg ut. NLM opererer ikke med medlemstall, men Vårt Land skriver at de har 100 000 som er tilknyttet organisasjonen. Det er ikke så mye i forhold til antallet medlemmer i Statskirken, men det er nok ganske mye i forhold til antallet aktive medlemmer i Statskirken. Dette belyser jo litt av problemet med at de har gjort alle og enhver til medlemmer. Det blir jo dermed helt umulig å si hva kristne totalt sett mener, fordi "alle" regnes som kristne.
Så er spørsmålet om en slik svekkelse av Statskirken er av det gode. Instinktivt mener jeg jo at enhver indre strid i kirkene av det gode men utfallet kan fort bli en splittelse der den ene delen er evangelistisk og aggressiv og den andre delen "humanistisk" og passiv.
Det eneste vi vet helt sikkert er at kampen mot Statskirken på ingen måte må være førsteprioritet. Det må være en "åndskamp" som går direkte på religionen og ikke en kamp mot et håpløst kirkebyråkrati med dataproblemer.

Se forresten denne diskusjonen på Vårt Land sine nettsider:
Debatt: Vil du fortsatt være medlem i Den norske kirke?

Vi påvirker islamsk teologi

"- Når det gjelder hvilke muftier som vinner frem, er markedskreftene i sving. Hvis en troende ikke er fornøyd med fatwaen sin, kan han eller hun oppsøke en annen lærd. Det vil si, de lærde er på en måte de troendes gisler. Hvis de ikke "produserer" det som de troende liker eller aksepterer, mister de sin autoritet. Hvilke lærde som vil vinne frem som premissleverandører er derfor et helt åpent felt.

Og i disse spørsmål har altså europeiske kristne og ateister et ord med i laget, mener Lena Larsen. På mange måter er den ikke-muslimske majoriteten én premissleverandør for muftiene, sier hun:

- Den europeiske virkeligheten definerer den muslimske hverdagen - både sosialt og øknomisk. La oss ta et eksempel: Ifølge islamsk familielov er det menn som er forsørgere, et islamsk aksiom med en rekke konsekvenser, ikke minst i forhold til arv. Virkeligheten er imidlertid annerledes: Kostnadsnivået krever at kvinner går må delta i arbeidslivet for å bidra til at "hjulene går rundt". Hva gjør dette med tolkningen av Koranen når det gjedler arveregler? Virkeligheten trenger seg på hele tida og utfordrer tradisjonelle tolkninger av islam."

Intervju med Lena Larsen, Culcom.uio.no, 07.09.2005

Et litt gammelt intervju, men jeg synes det er et interessant poeng. Vi kan påvirke islamsk teologi hvis vi vil. De moderate muslimene vil på sikt foretrekke løsninger som ikke skaper for store problemer i hverdagen, og muftier vil legge hodet i bløt for å klekke ut passende teologi. Men hvis vi ikke bryr oss, så kan muftiene bare repetere gamle fatwaer fordi det ikke er noen samfunnsmekanismer som gjør fundamentalisme uholdbart eller vanskelig.

Jo mer samfunnet bøyer seg baklengs for f.eks. bruken av niqab, jo mindre sjanse vil det være for at muftier sier i klartekst at niqab ikke er noe mer hellig enn hijab og at alle niqab-brukende kvinner derfor like godt kan bytte til hijab en gang for alle.

Derfor kan ikke sosialister og relativister av forskjellige slag si at "forståelse" hjelper. Vi må legge ned noen regler for samfunnet, og så får muslimene klekke ut teologien selv. Slik har religioner alltid fungert. Det er press, press og atter press som gjør at de kristne i Europa i dag stort sett er til å leve med. Kristne skryter av at kristendommen er liberal og koselig, men det er det sekulære presset som har gjort den til det den er.

Derfor må vi fortsette med det sekulære presset mot islam og mot den delen av kristenheten som fortsatt henger igjen.

Svein Magne Pedersen: 5% suksessrate

"NRK's forhåndsreklame var ikke mye skeptisk:

"Pedersen forteller at han fikk evnen til å helbrede etter å ha bedt til Gud om å få den kraften i 1971. I dag har han rukket å be en million bønner, og han mener dette har helbredet godt over 50.000 nordmenn. Faktor følger Sven-Magne Pedersen, og kanskje får vi se mirakler på tv?"

Men de gjør ikke noe nummer selv av Pedersens regnestykke. For med selv "1 million bønner" og "50 000" angivelige helbredelser, ser vi altså at 95 % av bønnene ikke fører til at noen blir helbredet. Det er altså en stor og alt overveiende sannsynlighet for at du vil gå skuffet bort etter et møte med Pedersen. På samme måte som det er en stor og overveiende sannsynlighet for at Pedersen også overdriver med sine tall for hvor mange som blir helbredet. "

Bjørn Are Davidsen , Skepsis, November 27, 2007

Ondskapens banalitet

"Hovedproblemet med den norske debatten om kvinnestillingen i islam og islam generelt er at et utvalg kvinner (og menn) blir fremstilt som mer autentiske enn andre og får rett til å representere den muslimske kulturen. Dissidenter, liberalere og sekularister blir derimot møtt med skepsis. Så lenge man har en statisk forståelse av islam, blir slike stemmer definert som ikke-representative, som vestlig-orienterte, som uekte og dermed ikke verdt å lytte til.

[...]

Hanna Arendt kaller det "ondskapens banalitet". Med dette mener hun at mange som i utgangspunktet er vanlige og til og med gode mennesker, er medansvarlige for tragedier, undertrykkelse og menneskelig lidelse, uten selv å være klar over det. Vanlige borgere og byråkrater i Nazi-Tyskland trodde de bare gjorde sin jobb og var gode borgere, og skjønte ikke rekkevidden og konsekvensene av egne handlinger eller passivitet. Likevel var de medskyldige i moralsk, ikke juridisk forstand, i nazistenes forbrytelser og kriger.
Jeg vil påstå at du og andre som støtter islamistenes sak indirekte, er medskyldige i mange menneskers lidelse. Dere bidrar til at mange kvinner ikke får en mening og et innhold i sine liv og blir brukt som midler til reproduksjon og som brikker i en skitten politisk kamp. Deres støtte til islamistene er samtidig et alvorlig svik mot demokratiet. Utsiktene til en demokratisk utvikling i vår del av verden blir smalere for hver dag. Risikoen for krig, vold og terror er økende. Deres gode intensjoner er irrelevante i en slik sammenheng."

Sara Azmeh Rasmussen, Document.no, 26.11 2007