NAV brukte sharialoven - setter likestillingen tilbake 100 år

Det er ikke bare svenskene som har brukt sharialoven. Også norske NAV har gjort det. Som det går frem av artikkelen fra Aftenposten i dag (onsdag 27. februar 2008) har en separert somalisk kvinne ikke fått det hun har krav på fordi NAV ville ha en attest fra imamer. Men imamene, som ikke brydde seg om at hennes eksmann var voldelig mot henne og har sittet et år i fengsel, har ikke villet gi henne en slik attest da hennes eks-mann ikke ville gå med på en skilsmisse i henhold til sharia.

Dette viser helt tydelig hvem som er den tapende parten her, og hvordan det blir å leke med sharia. Slik sett bør vi egentlig takke NAV - før de ansvarlige tar sin hatt og går.

Det er grunn til å minne om at for norske kvinner var ikke alltid skilsmisse noen selvfølge:

Skilsmisse
I det før-industrielle samfunnet var det gjerne slik at en mann lett kunne få skilsmisse fra konen sin, mens hun vanskelig eller ikke kunne få det. Dersom en kvinne trass hindringene klarte å gå fra mannen sin, satt han gjerne igjen med ungene og eiendommen deres, mens alt hun hadde var skam.
I 1909 fikk Norge en ny skilsmisselov som styrket kvinnenes rettigheter, og gav de to ektefellene lik rett til å ta ut skilsmisse.

Fra artikkelen "Kvinnebevegelsen" i Wikipedia

NAV er altså villig til å sette likestillingen tilbake 100 år, og de som heier mest er stort sett sosialister.

Oppdatering: Aftenposten har nå en artikkel på nett.

"Saken ble først kjent i VG i november i fjor. Ifølge avisen har kvinnen flere ganger bedt mannen om skilsmisse, men han nekter. Hun har vært i to moskéer i Oslo, men begge steder sier imamen at han ikke kan gi henne skilsmisse om ikke mannen møter opp og gir sitt samtykke."

Mohammad Usman Ranas pondus

Document.no har postet en kommentar som heter "Aftenposten premierer islamisme" der de tar for seg at Mohammad Usman Rana har vunnet en kronikk-konkurranse i Aftenposten.
Jeg orker ikke gå gjennom alt, les heller Document.no men i hans kronikk var det spesielt dette jeg reagerte på:

"Sara Azmeh Rasmussen har vært den mest aktive bidragsyter i det nasjonale prosjekt som skal "frigjøre", "moderere" og "sekularisere" muslimene. Likevel bærer hennes opptreden med hyppige identitetsbytter fra "muslim", "kulturell og sekulær muslim" til "tidligere kristen" og "styremedlem i Human-Etisk Forbund" preg av å forvirre mer enn å invitere til en realistisk meningsutveksling.
At hun skal ha noen relevans hva videreutvikling av islamsk teologi angår, er derfor ikke annet enn en illusjon. Rasmussen og hennes likesinnede, som Aftenpostens tendensiøse journalist Halvor Tjønn og sosialantropologen Unni Wikan, bør ha i mente at det naturlig nok behøves adekvat akademisk pondus innenfor islamsk vitenskap og troverdig bekjennelse til islamsk lære for å bidra til tolkning av teologien."

Først må jeg si at han skaper et vrengebilde av Sara Azmeh Rasmussen som en religiøs vingler. Hun er en som har hatt en helt naturlig progresjon fra islam som hun ikke fant seg til rette i, til den mer forlokkende kristendommen med nestekjærlighet og tilgivelse, og da hun bestemte seg for å lære mer om religion, ved å ta religionshistorie, lærte hun antageligvis for mye og ble ateist. Hun er ikke den første som har fått sin tro hardt prøvet på Religionshistorie, det er visstnok det vanlige. At hun kaller seg muslim er noe som jeg selv ikke ville ha gjort, men det er ikke lenge siden alle nordmenn ble definert som kristne i kraft av å være født i et "kristent land". Det er altså ikke noe forvirrende med dette.

Men det var Ranas pondus som var hovedanliggendet her. Han forlanger at Rasmussen, Tjønn og Wikan bør ha adekvat akademisk pondus m.m. for å bidra til tolkning av teologien. Det sier legestudenten Mohammed Usman Rana (22). Rasmussen som om ikke annet har gått på religionshistorie har nok en litt større akademisk pondus på feltet religion enn det 22-åringen Rana har rukket å få seg. Det tror jeg sant å si Unni Wikan har også.
Men det er ikke bare innenfor religion man kan ha pondus. Det Rana tar for seg er samfunnskritikk. Han mener det norske samfunnet er preget av en sekulær ekstremisme. Han sier mye rart om samfunnet og hvordan staten bør styres eller kanskje mest ikke styres. Men har Mohammed Usman Rana den adekvate statsvitenskapelige pondus til å si at samfunnet er ute og kjører? Nei, det har han neppe.
Tør jeg anbefale at Rana tar et år på religionshistorie og et år på statsvitenskap før neste kronikk der han prøver å kneble kritikk av islam fra utenforstående uten akademisk pondus?

En ting til:

"Den økende sekulære ensrettingen i Norge kjennetegnes av at kjepphestene toleranse, ytringsfrihet og relativisme velvillig ris i spørsmål knyttet til moral og familie, mens de settes på stallen i møte med mennesker som tidvis baserer personlige og politiske valg på sin gudstro."

Hva skal man si? Don't bite the hand that feed you?
Det er toleranse og ytringsfrihet som gjør at Rana slipper til i spaltene.
Det er relativismen som gjør at Rana vinner en kronikk-konkurranse med en tekst som bare Finn Jarle Sæle kunne ha skrevet om det var en kristen. Og han hadde aldri vunnet noen som helst konkurranse i Aftenposten.

Dropper kirkekrav for statsråder - beholder statskirke

"Notatet viser at Giske trolig legger de fleste anbefalingene [fra Gjønnes-utvalget] i skuffen. Ett av unntakene er det omstridte kravet i Grunnloven om at halvparten av statsrådene skal være medlemmer i Kirken. Dette blir trolig opphevet. [...] Regjeringen beholder også makten til å utnevne biskoper. Giske har tidligere signalisert at oppslutningen om de kirkelige organene er for svak til at de kan få ansvaret for å utnevne biskoper selv.
Da Gjønnes-utvalget la fram sin innstilling, mente et flertall at det var på tide å avvikle statskirken. Det har også nær sagt alle andre trossamfunn og ikke minst Human-Etisk Forbund ivret for lenge. I det fortrolige notatet antydes det imidlertid en grunnlovstekst der Kirken fortsatt gis en særstilling, og at statens ansvar for å finansiere
Regjeringen sier dermed også nei til et av de mest omstridte forslagene fra Gjønnes-utvalget, som ønsket å innføre en medlemskontingent for statskirkemedlemmer.
Men Human-Etisk Forbund får gjennomslag for et annet viktig krav. I notatet antydes det at såkalte livssynsnøytrale seremonirom lovfestes, til bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse. [...] Kong Harald har derimot ikke noe valg. Landets monark må fortsatt bekjenne seg til den lutherske tro. [...]
Trond Giske påpeker overfor VG at ingen endelige beslutninger er tatt, og at mye kan endres fram til regjeringen legger fram sin stortingsmelding helt i slutten av mars."

VG, 22.02.2008

Tidene forandrer seg. Hadde nok blitt både sint og frustrert tidligere, men de siste ti årene har vist at det finnes viktigere ting enn offisielle bindinger mellom stat og kirke. Norge er ett av de minst religiøse landene i verden. Mange land har færre bindinger mellom stat og kirke enn det vi har, men er langt mer religiøse. Kanskje er dette delvis på grunn av den modererende effekten en stor statskirke har. (se også den gledelige utviklingen i den største kirken i USA) Når halvparten av biskopene nylig gikk inn for homofile prester viser det at om vi ikke har klart å legge ned statskirken har samfunnet preget den ettertrykkelig. Dermed er den et mye mindre problem enn "livssynsminoritetene" som er der du virkelig finner mørkemannsholdninger, enten de er frikirkelige eller noe annet.
Selvsagt, mange kristne har for lengst begynt å melde seg ut(det var da jeg begynte å lure på om jeg hadde tatt feil), så det er ikke gitt at statskirken holder sammen uansett. Kanskje blir den borte, og jeg er for så vidt likegyldig. Men en ting er sikkert, og det er at åndskampen er langt viktigere på dette stadiet. USA er mer sekularisert offisielt sett enn det Norge er, men det er der du du må være skapateist, det er der alle slags livssynsminoriteter skal ha et ord med i laget for hver jævla bokside som skal brukes i undervisningen på skolen, det er der lærere ikke tør forelese om evolusjon og religionens rolle i slaveri fordi det blir bråk, det er der du som åpen ateist ikke kan bli president - så annonsefaksimilen i Fri Tanke der Norge sammenlignes med Iran, Libya osv. er skeiv. Faktisk er Danmark med også, og det er danskene som har klart å erte på seg den über-religiøse verden den siste uka. Danskene er meg bekjent ørlite mer ateistiske enn det vi er, og det kan de være på tross av statskirke. Derimot er det livssynsminoriteten Hizb ut-Tahrir som går amok i gatene på grunn av "blasfemi" mot noe annet enn "statens offisielle religion". (Jeg skulle seriøst foretrukket at noen tok seg bryet med å kristne Hizb ut-Tahrir. Lykke til.)

Ateister har langt viktigere ting å bekymre seg for enn tradisjonell statskirke, nemlig påtrengende religiøsitet. Og den finner vi utenfor statskirken. Det er dermed der kampen står i 2008 og i overskuelig framtid. Skulle statskirken igjen bli en påtrengende religiøs institusjon, så er det på grunn av økende religiøsitet - ikke på grunn av eldgamle offisielle bånd til staten. Igjen til USA (der alle verdens livssynsminoriteter samlet seg): det konstitusjonelle skillet mellom stat og religion har vært truet i lang tid på grunn av en økende religiøsitet. (Dette ser heldigvis ut til å snu)
Det hjelper altså ikke om statskirken oppheves om folk uansett har tenkt å være like religiøse som før.

At kravet om regjeringsmedlemmers medlemsskap oppheves er forresten meget bra. Synes også Kongen kunne ha sluppet, men det ble vel for tungvint. Er sikkert lettere å legge om til republikk enn å trekke ham ut av Statskirken.

Ateist og evangelist i kamp mot kulturrelativisme

"I dag skriver Stefan Swärd från Claphaminstitutet tillsammans med Humanisternas ordförande Christer Sturmark om det som förenar dem. Vi är oense om mycket, men förenas i synen på individens rätt att välja livsåskådning och i kampen mot den kulturrelativism som undergräver de mänskliga rättigheterna, skriver de.

"Att en frikyrklig ordförande för en kristen tankesmedja skriver en debattartikel tillsammans med en ateistisk ordförande för Humanisterna hör inte till vanligheterna. Vi är oense om mycket. Ändå finns det saker som är så viktiga att slå vakt om, att vi tillsammans och gemensamt vill arbeta för dem. Dit hör kampen för individens rätt att själv välja livsåskådning och kampen mot en kulturrelativism som undergräver de mänskliga rättigheterna.

[...]

Under 80-talet agerade stora delar av världen mot Sydafrikas apartheidsystem. Det religiösa förtrycket i dag, inte minst mot kvinnor, är mer utbrett, grövre och våldsammare än apartheidregimens brott mot de mänskliga rättigheterna. Ändå reagerar världen med undfallenhet. Varför förmår inte internationella organisationer med politiska åtgärder reagera mer kraftfullt?

[...]

Det är dags att göra upp med den förödande kulturrelativism som länge hindrat ett sådant ställningstagande. Relativister i den akademiska och mediala debatten blundar för att tolerans i mångkulturalismens namn alltför ofta leder till förtryck i den faktiska monokultur som den enskilda individen tvingas uppleva. Detta gäller i särskilt hög grad kvinnor och barn, men även homosexuella och andra minoriteter. Vårt bejakande av mångkulturalismen får aldrig innebära att individers rättigheter åsidosätts. Vi kan inte kompromissa med människors grundläggande rätt till självbestämmande. Friheten för var och en att välja livsåskådning – och att ständigt kunna ompröva sitt val – är en omistlig aspekt av denna rätt."

Stefan Swärd
Styrelseordförande i Evangeliska Frikyrkan och i den nya kristna tankesmedjan Claphaminstitutet.

Christer Sturmark
ordförande i förbundet Humanisterna och chefredaktör för tidskriften Humanisten."

Expressen.se, 18 februari 2008

Intet mindre enn historisk, og det er en veldig god sak. Åndskampen mellom religiøse og ikke-religiøse vil gå så lenge det finnes religion, men den må skje demokratisk. Og om det er noe de utskjelte ny-ateistene er enige med kristne om (og for den del muslimer), så er det nettopp at det går ikke an å operere med kulturrelativisme og moralrelativisme. Moral og kultur kan være litt vanskelige størrelser, men alt er ikke tillatt, selv uten Gud. Når blodet flyter bør det ringe noen bjeller.

Se også Dagen.se: De slår ett gemensamt slag för religionsfriheten.

Webhost fjernet Muhammed-karikatur fra HRS-nettside

"Selskapet som leverer Internett-løsningen til Human Right Service, fjernet Muhammed-karikaturene fra kundens hjemmesider.
Leverandøren Imbera mente tegningen av Muhammed med bombe i turbanen var krenkende, og de fryktet aksjoner og sabotasje mot dataserverne sine.
- Driftsleverandøren overprøvde redaksjonen. De gikk inn, redigerte siden vår og slettet karikaturene av Muhammed, sier informasjonsansvarlig Hege Storhaug i Human Right Service.
Men ifølge e-handelsloven plikter Internett-leverandører å vurdere innholdet på sidene de styrer.
Dermed hadde Imbera sitt på det tørre, mener fageksperter.

[...]

Dette er uakseptabelt, mener generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.
- For meg er det viktigst at dette kan få ufattelige konsekvenser - også for redaksjoner som har eksterne Internett-leverandører, sier Kokkvold.
- Jussen er en ting, men dette føyer seg inn i mye av det vi ser rundt oss, at veggtavler, bilder og ytringer tas ned eller teaterforestillinger ikke tør vises i frykt for ekstremister, sier han."

Nrk.no, 21. Februar 2008

Vanviddet griper om seg..


Se også: Rights.no

Islam som skalkeskjul

Både erkebiskopen og multikulturalistene snur etter mitt skjønn problemstillingen på hodet. Pluralismens utvikling rokker ikke ved de sekulære lovene. Det var nettopp på grunn av at samfunnet var pluralistisk og fragmentert at det vokste frem behov for sekulære, universelle lover.

Kenan Malik, Bergens Tidende, 14. feb. 2008

Så kort og konsist kan det sies!
Resten av artikkelen er også bra. Man kan irritere seg mye over islam i disse dager, men erkebiskopens shariaforslag er svært så vikarierende argumenter:

"En understrømning i talen hans er et argument for en ny pakt mellom troen og staten, et argument som først og fremst er drevet frem av krisen i den anglikanske kirken. I det britiske samfunnet har kirken en privilegert plass. For eksempel må monarken være anglikansk. De anglikanske ritualene, som bryllupsseremonien, har en lovmessig autoritet som ritualer i andre religioner ikke har. Den anglikanske kirkens påvirkningskraft er imidlertid sterkt svekket – det er i øyeblikket flere praktiserende katolikker enn anglikanere i Storbritannia – og det er går dyp kløft mellom liberalister og tradisjonalister i kirken.
Autoritetskrisen gjør det nødvendig for Kirken å klynge seg til sine privilegier. Det blir stadig vanskeligere. Istedenfor å argumentere for å gi religionen en større plass i lovverket, tar erkebiskopen i bruk språket til den sekulære pluralismen. Og i stedet for å argumentere for å opprettholde kirkens privilegier, kommer han islam i møte. Konsekvensen av denne moralske feigheten har forsterket krisen i den anglikanske kirken ytterligere."

Se ellers: Kenanmalik.com

Villy Søvndal (SF): Hizb-ut-Tahrir: I er gået forkert!

"Hizb-ut-Tahrir er ikke alene galt afmarcheret – de er simpelthen gået forkert. Hvis de er så fladpandede at de virkelig ønsker Kalifatet og Sharia indført, så er de simpelthen kommet til det forkerte land. De har intet at gøre i Danmark og de vil ikke opnå det de stræber efter.

[...]

Det siges undertiden at medlemmerne af Hizb-ut-Tahrir er dem blandt indvandrerne, der klarer sig bedst når det gælder uddannelse og job. Jeg ved det ikke – jeg er ikke sociolog. Men jeg kan konstatere, at de er rigtig dårligt kørende på alle andre områder. Og det er vel tragedien i det hele: At mennesker der er vokset op i frihed og har fået muligheder, som deres forældres hjemlande aldrig ville have kunnet give dem, alligevel ender som religiøse fantaster med et had, til det samfund de bor i.
Og til dem som føler sig tiltrukket af Hizb-ut-Tahrir, og som nok møder modstand i tilværelsen – nøjagtig som alle andre mennesker møder modstand i tilværelsen: Kom ud af offer-rollen. Kom ud af middelalderen. Hav modet til at betjene jer af jeres fornuft. Anerkend demokratiets historiske overlegenhed, anerkend kvinders myndighed og ligestilling, anerkend fornuft og viden som grundlag for at møde andre mennesker. Så skal det nok gå alt sammen.

Villy Søvndal (SF), Danmark, Februar 19, 2008

Det var rene ord for pengene. Nå gjelder det at flere sosialister tar et oppgjør med religiøse mørkemenn slik de gjorde før i tiden.

Tror ikke på Gud – velger kirkelig konfirmasjon

Vårt Land rapporterte om en svensk undersøkelse (Konfirmant 2007) som viste at svenske konfirmanter stort sett ikke konfirmerte seg på grunn av at de trodde på Gud. Tabellen ovenfor taler klart nok. Det handler bare om å passe inn og få presanger, pluss at det er sosialt. Spesielt trist er det med den store andelen av gutter som blir presset av familien: 5850 av 15918 respondenter.
Ser man i resten av undersøkelsen, så er det mye som tyder på at konfirmantene likevel har et utbytte av konfirmasjonen, men spørsmålet er om de ikke hadde hatt like mye utbytte av f.eks. humanistisk konfirmasjon. Det vil si at selve kjernen i konfirmasjonen, at man bekrefter dåpen, og lærer om kristendom er det som fungerer dårligst, mens det sikkert fungerer veldig bra å prate om liv og død.
Som vanlig er det forresten store kjønnsforskjeller.

I alle fall bør konfirmasjonen kanskje endre navn til introduksjonen for her er det ingen som konfirmerer noe som helst.

Ateisme og bevis

"Trenger ikke ateisten bevise noe som helst?" spør journalist Dag Erlandsen i VG (04.02) Svaret på det er: Nei.
Bevisbyrdeprinsippet innen logikk sier at det er den som fremmer en påstand om at noe eksisterer som har bevisbyrden på sin side. Det er derfor den religiøses oppgave å bevise at det finnes høyere makter, ikke ateistens oppgave å bevise at Gud ikke finnes.
Hvis noe finnes så setter det spor etter seg. Som ledd i en bevisførsel kan man derfor peke på vise fakta som understøtter en påstand om at X finnes. Men ateisten kan ikke bevise ikke-eksistensen av noe (Gud), som der ikke finnes bevis for.
I en rettssal er det aktors oppgave å bevise at tiltalte er skyldig. Hvis aktor ikke har noe bevis, har heller ikke tiltalte noe å motbevise. Alle "bevis" for Guds eksistens som gjennom historien er fremført, er for lengst grundig gjendrevet. Ateisten har derfor ikke noe å motbevise. Bevisbyrden hviler fortsatt på de som hevder at det finnes høyere makter."

Trond Rasmussen, filosof og journalist, VG Replikk, (papiravisen), 10. februar, 2008

Moraliskt-kristna frågor betyder minst vid partival

"De sakfrågor där opinionen har förändrats mest gäller "moraliskt-kristna" frågor. Det menar valforskarna Henrik Oscarsson och Sören Holmberg. Och de konstaterar att väljarna har blivit mer liberala.

[...]

Det är mindre stöd för att förbjuda porr - en minskning med 15 procentenheter, mindre stöd för ett samhälle som slår vakt om traditionella svenska värden (-11 procentenheter), mer stöd för att tillåta homosexuella par att adoptera barn (+11 procentenheter) och mindre stöd för ett samhälle där kristna värden spelar en större roll (-9 procentenheter). Att begränsa rätten till fri abort sympatiserade 14 procent med i valet 2002, i senaste valet hade siffran sjunkit till 12 procent (- 2 procentenheter).
- Det blåste alltså tydliga moralliberala vindar 2006, inte moralkonservativa, konstaterar de."

Dagen, 2008-02-01

Innvandrere fra Iran minst religiøse

Undersøkelsen Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006 som nettopp er ute (altså i 2008) har en del interessante tall på hvor religiøse innvandrerne er. Jeg slenger opp tabellene her. De taler stort sett for seg selv. (Hvis du vil laste ned PDFen begynner religions-kapittelet på side 66.)

Tabell 8.1. Oppdratt til hvilken religiøs tro? Etter landbakgrunn. Prosent

Figur 8.3. Tilhører du denne religionen i dag? Etter landbakgrunn. Prosent
Figur 8.4. Rangering av hvor viktig religion er i livet ditt. 1 = Ingen betydning 10 = Svært viktig. Etter landbakgrunn og kjønnFigur 8.5. Hvor mange ganger har du i løpet av det siste året deltatt på religiøse møter / bønn arrangert av trossamfunn? Etter landbakgrunn og kjønn. Antall
Legg merke til at i 8.4 var kvinner jevnt over mer religiøse, mens i 8.5 er menn mest ivrige på å komme seg på religiøse møter.
Tabell 8.2. Vanskelig å utøve sin religion i Norge? Etter landbakgrunn. Prosent
Stor "Vet ikke"-andel hos iranere kan tyde på en viss distanse til problemstillingen.

"Et flertall av ikke-vestlige innvandrere heller mot at det er lett å praktisere sin religion i Norge. Blant innvandrere fra Pakistan, som er den største gruppen innvandrere i Norge, er det likevel nær 30 prosent som synes at det er vanskelig å praktisere sin religion."

Men som undersøkelsen viser er ikke de representative.

"8.6. Religiøsitet i hele befolkningen
Som tidligere nevnt er det ingen direkte sammenlignbar data om religionens betydning i ordinære levekårsundersøkelser som dekker hele befolkningen. For å finne en oversikt over religionens betydning for alle nordmenn kan vi bruke data fra Den europeiske samfunnsundersøkelsen (ESS). I ESS ble respondentene i 2006 spurt om å plassere seg på en skala fra 0-10 hvor 0 indikerte at de ikke var religiøse, mens verdien 10 indikerte at religion var svært viktig i livet sitt. Skalaen som ble brukt i ESS, skiller dermed litt fra skalaen som ble brukt i vår levekårsundersøkelse blant innvandrere, hvor minste verdi var 1. Undersøkelsen viste at om lag 15 prosent av det norske utvalget oppgav at de ikke var religiøse (verdien 0), og med en gjennomsnittsskår på 3,8 ble befolkningen i Norge rangert blant Europas minst religiøse. Tilsvarende skår i Sverige og Danmark var 3,6 og 4,3, mens Kypros og Polen lå øverst med henholdsvis 7,0 og 6,6 i gjennomsnittsskår. Vi fant et gjennomsnittsskår for de ti ikke-vestlige innvandrergruppene i vår undersøkelse på 6,9 prosent. Dette indikerer at religion i gjennomsnitt er viktigere i livet til ikke-vestlige innvandrere enn i befolkningen generelt."

Moralen er: Klem en iraner!

Integrationsministern till attack mot Bibeln och Koranen

"– När människor hänvisar till religionsfriheten som om det skulle ge dem rätten att bete sig hur som helst mot andra människor, bara för att man kan hänvisa till några rader i Bibeln eller Koranen, så kan inte det kallas religionsfrihet, sade integrationsminister Nyamko Sabuni (fp) vid Folk och försvars rikskonferens i Sälen på söndagen.
Sabuni menande att ”vi kan inte leva bokstavstroget efter Bibeln eller Koranen”, rapporterar TT:s webbnyheter.
– Religionerna måste anpassa sig efter vad vi uppnått. Religionsfriheten handlar inte om att man får kränka de mänskliga rättigheterna, hävdade integrationsministern.
Hon sade att parallellt med växande migrationsströmmar växer i Sverige antalet människor som lever i förnekelse av att etnisk, kulturell och religiös mångfald är ”grunden för det samhälle vi bygger”.

Dagen.se, 2008-01-13

Prestemangel?

Vårt Land maser om prestemangel for tiden. Se f.eks. her og her. Det må være virkelig ille, noe dette kjappe regnestykket kanskje vil vise:

I 2006 var 6 582 921 mennesker innom kirkene fordelt på 69 050 gudstjenester. Dette gir 95 personer per gudstjeneste. Per uke ble det 126 594 besøk, i 1332 kirker ca. Basert på folketallet (4 717 982 (01. okt. 2007)) så gir det et ukentlig oppmøte på 2,7%. (Se forøvrig Nationmaster med litt andre tall, men med internasjonal sammenligning)

Er det slik at hver kirkegjenger må ha sin egen prest?

Bli heller kvitt noen kirker, slik at prestene kan prate til flere sjeler samtidig. Om antallet kirkegjengere per gudstjeneste fordobles til 190 ved å halvere antallet kirker i bruk til 666, så kan logisk nok antallet prester halveres.
Da er det ikke prestemangel lenger.

Religionsfrihet eller religions-o-frihet

"Behöver vi grundlagens skydd för religionsfriheten? Och behöver vi den alls när vi har mötesfrihet, yttrandefrihet och alla de andra friheterna i grundlagen som borde räcka även för religiöst bruk? För ska religiösa verkligen ha friheter som andra inte har? Inför grundlagsutredningen har frågan kommit upp till debatt.

[...]

Vid den tidpunkt då vi fick grundlagens skrivning om religionsfrihet, var syftet med texten lätt att förstå. Vi hade lämnat bakom oss en tusenårig tradition av att inte få välja religion fritt. Detta gällde inte bara valet av religion utan även tillhörigheten som sådan. Religion var ett tvingande obligatorium som vi inte kunde avsäga oss. Grundlagens skrivning om religionsfrihet var därför vid den tidpunkten glasklar i betydelsen frihet att välja, om vi ville, och vad vi ville, avseende religionstillhörighet. Efter 1952 kunde staten inte längre bestämma över våra religiösa val.
Idag har vi en ny situation där religionsfriheten allt oftare användas som ett argument för att inom sin religionstillhörighet fritt få göra som vi vill. Allt från halalslakt till omskärelse och hedersförtryck försvaras med hänvisning till den enskildes religionsfrihet och rätt att utöva sina religiösa sedvänjor. Därtill har allt oftare framförts synpunkten att religionsfrihet inte ska utläsas "frihet från religion"."

Ateistbloggen, 24 januari 2008

Religionsfag på villspor

"– Uansett om ein er religiøs eller ikkje, så er religion ein del av samfunnet, vår kultur og våre tradisjonar. Difor er det viktig å ha eit fag som opplyser om religion i skulen. Men dersom ein skal ha eit religionsfag som ikkje bryt med menneskerettane sitt prinsipp om likestilling på grunnlag av mellom anna kjønn, etnisitet og seksuell orientering, så må ein fjerne punktet om å ha forståing og respekt for alle trusoppfatningar, seier [Dag Øistein] Endsjø.

Religionsvitaren grunngjev kravet om å ta bort punktet om forståing og respekt med det konfliktfylte forholdet mellom religion og menneskerettar.

– Religionane har rett til å forskjellsbehandle til dømes kvinner, homofile eller funksjonshemma internt i sitt eige trussamfunn dersom det vert gjort på eit religiøst grunnlag. Men det er noko heilt anna å lovfeste at barna våre skal lære seg å ha respekt for ein slik praksis, seier han.

På Høyden (UiB), 1.2.2008

Kristendommens intoleranse

"[Religionshistoriker Einar Thomassen] er opptatt av kristendommens tilblivelseshistorie og mener også at kristendommen innførte en ny type religiøs intoleranse.
– Behovet for å eie den sanne kristne tradisjonen innebar også en trang til å kontrollere andres tanker.
- Kjetter-begrepet er i seg selv oppfunnet av kristendommen, og viser til tro som avviker fra den offisielle kirkes lære, altså oppfatninger som avviker fra de rettroendes.
- Man finner ikke samme trangen til kontroll noe annet sted blant antikkens religioner, sier Thomassen.[...]
I de første 100 årene etter kristendommens seier i Romerriket tok kristne livet av flere kristne kjettere enn de romerske myndighetene hadde henrettet av kristne de 300 årene i forveien, i følge Thomassen."

Forskning.no, 05. feb 2008

Jeg legger ikke så stor vekt på at kristendommen evt. var unik på dette området. Det er jeg nemlig ikke så sikker, på jfr. Sokrates. Men det uthevede avsnittet er det all grunn til å bite seg merke i.

Trossamfunn får diskriminere

"Norge ratifiserte Kvinnekonvensjonen i 1981, men denne er ikke tatt med i Menneskerettsloven. Den er derimot tatt med i Likestillingsloven, men det har blitt gitt unntak for «indre forhold i trossamfunn». Dette har svekket rettighetene til kvinner som er med i diskriminerende trossamfunn. Norge har blitt kritisert av FN for å tillate dette unntaket, og i Soria Moria-erklæringen er det et uttalt mål å inkorporere FNs kvinnekonvensjon i Menneskerettsloven. Det har fremdeles ikke blitt gjort.

[...]

En av de største utfordringene for oppfyllelsen av kvinners menneskerettigheter i det internasjonale samfunn er at mange stater har reservert seg mot sentrale artikler i FNs kvinnekonvensjon. De mest omfattende reservasjonene er lagt fram av stater som mener at konvensjonen strider mot tradisjonelle tolkninger av religiøse lover. Norge har tidligere uttalt i FN at reservasjonene må trekkes tilbake, fordi de undergraver hensikten ved Kvinnekonvensjonen. Konvensjonen retter seg mot fordommer, praksis og negative kulturelle eller tradisjonelle holdninger som svekker kvinners stilling. Skal Norge ha kredibilitet internasjonalt som et land med fokus på likestilling, må vi derfor selv fjerne unntaket for trossamfunn fra Likestillingsloven."

Line Begby, Dagbladet, 04.02.2008

Noe må forresten nevnes ang. diskriminering av homofile og kvinner i disse trossamfunnene. Det er et vanlig argument, og jeg har selv hatt denne innstillingen, at homofile og kvinner som melder seg inn i trossamfunn som diskriminerer ber om trøbbel. De burde kort sagt holde seg borte.

Dette er for så vidt fortsatt sant, men folk flest melder seg ikke inn i trossamfunn etter å ha lest om dem i avisen. De vokser opp i trossamfunn. Dermed er ikke diskrimineringen valgt. Om en gutt er homofil, og vokser opp i et veldig religiøst miljø, så må han bli minst 16 år før han kan melde seg ut, og da har han allerede blitt preget av 16 år med religiøst betont homofobi. Dette er mer enn nok til å gi ham indre konflikter. Hans kombinasjon av å være homofil og kristen er selvsagt paradoksal og ulogisk, men hva gjør du etter å ha blitt indoktrinert med den rette lære i 16 år? De fleste, enten vi er ateister eller religiøse er på mange måter preget av vår oppvekst. Hvis begge mine foreldre var kristne er det ikke sikkert at jeg hadde vært ateist. Forskjellen er at de som vokser opp i et religiøst miljø der diskriminering er sentralt vil bli langt sterkere preget av dette enn de som vokse ropp i et miljø der du får lov til å velge.

Så om en 17-åring er veldig kristen og homofil, så kan man egentlig konstatere at han ikke har valgt noen av delene. Han ble født som homofil og oppdratt til å være kristen.

Det er noe helt annet enn en voksen homofil mann som plutselig blir frelst og bestemmer seg for å melde seg inn i en pinsemenighet. Han fortjener ikke bedre, men gutter og jenter fortjener en oppvekst der religion ikke brukes til å stenge for deres utvikling.

Det samme gjelder selvsagt kvinnespørsmålet.

Det er også en annen ting i vårt kjære sosial-demokratiske land der vi yter etter evne og får etter behov. En menighet kan tenkes å få rett til å diskriminere, men har menigheten dermed krav på statsstøtte? Vigrid har ytringsfrihet, og de får lov til å dyrke sin spesielle variant av åsatroen - dermed har de religionsfrihet. Men de får ikke penger fra Staten, fordi diskriminering er et sentralt prinsipp for Vigrid.

Skal de diskriminere får de betale gildet selv. Slik burde logikken være i forhold til menigheter ellers også.

Helvetesprofeten Jesus

"Det er bare tolv referanser til gehenna/helvete i Det nye testamente (Matteus 5:22, 5:29 og 30, 10:28, 18:9, 23:15, 23:33, Markus 9:43-44, 9:45, 9:47-48, Lukas 12:5 og Jakob 3:6). Hvis helvete var så sentralt og fortjener den plass det har fått i kristen tradisjon, skulle man forvente at det hadde en mer fremtredende plass i Bibelen."

Terje Østigård & Hans Egil Offerdal, Dagbladet, 30.01.2008

Artikkelen "Er Gud en kjempe-Hitler?" er sikkert skrevet med gode intensjoner, men en kortslutning må påpekes her. Det kan se ut som om forfatterne prøver å avskaffe Helvete. Det er jo egentlig ikke noe i veien med det, men skal man først avskaffe Helvete må man være grundigere.De bruker nemlig det argumentet at Helvete ikke har noen særlig fremtredende plass i bibelen.

At 11 av 12 steder forfatterne refererer til er fra evangeliene, og dermed utsagn som er tillagt Jesus gjør ikke akkurat Helvete til en perifer ting. La oss bare kort se etter hvor innihelvete viktig Helvete er for Jesus:

Matteus
5 (Bergprekenen)
21 Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ' Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.' 22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: 'Din idiot!' skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: 'Din ugudelige narr!' skal være skyldig til helvetes ild.

29 Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. 30 Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.

10:28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.

18:6 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
7 Ve denne verden som lokker til fall! Slike forførelser må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!
8 Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. 9 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.

23:15 (Fra "Verop over de skriftlærde og fariseerne." Hatespeech som trygt kan leses i sin helhet. )
15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste proselytt, og når dere lykkes, gjør dere ham til en som fortjener helvete dobbelt så mye som dere selv.

23:33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?

Markus 9:43-44, 9:45, 9:47-48,
43 Om hånden din lokker deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå inn til livet med bare én hånd enn å ha begge hender og komme til helvete, 44 *der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner†. 45 Og om foten din lokker deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, 46 *der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner†. 47 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, 48 der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner. 49 For hvert menneske skal saltes med ild, *og ethvert offer skal saltes med salt.† 50 Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan dere da gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!»

Lukas 12:5

4 Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!

Her ser vi at Jesus ikke nevner Helvete sånn i forbifarten. Se forøvrig BlueLetterBible.
Hvis Helvete er perifert, hvor perifer er ikke da den Gyldne Regel?

Matteus 7:12 Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Lukas 6 27 Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere. 29 Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. 30 Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. 31 Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. 32 At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. 33 Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. 34 Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. 35 Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. 36 Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Altså, med Østigårds og Oftedals logikk er den gyldne regelen ikke noe sentralt prinsipp i kristendommen og Jesus er dermed mye mer ramsalt helvetesprofet enn en brukbar etikkfilosof.

Men er jeg ikke likevel glad for at forfatterne ønsker å oppmuntre Statskirken til å avskaffe Helvete? Ikke når det gjøres så halvhjertet. Man kan derimot tenke seg at man begynner å stille spørsmålstegn ved hvor ekte disse utsagnene man har tillagt Jesus er. Var for eksempel Bergprekenen en reell tale av Jesus? Eksisterte Jesus i hele tatt? Det ville jeg gått med på. Men forfatterne har nok et handicap som forhindrer dem fra dette. De er enten kristne eller de ønsker å reformere for å bevare. Men med mindre de har tenkt å sensurere i biblene så følger Helvete med på lasset.

Kristendommen har falt for sitt eget triks. Før kunne de skremme folk til å tro ved hjelp av Helvete. Nå skremmes folk bort på grunn av Helvete. Gud er nemlig en kjempe-Hitler.

Se ellers Biskop Olav Skjevesland: "Er vi ferdig med helvete?"

Ensomhet gir sterkere tro

"Vi mennesker liker ikke å være alene. Ikke det at vi ikke kan nyte både timer og dager kun i eget selskap, men tanken på å være helt alene i verden er tung for de aller fleste av oss.

Så tung at vi søker alternativt selskap, mener Nicholas Epley og kollegaene hans fra University of Chicago.

Etter et aldri så lite ensomhetseksperiment, konkluderer de med at følelsen av å være alene kan skape større tro på både Gud og overnaturlige hendelser. Eller den kan føre til at vi ser menneskelige egenskaper i både bilen, datamaskinen og katta.

[...]

Halvparten av studentene fikk falske spådommer som viste at de kom til å bli ensomme senere i livet, mens resten fikk beskjed om at de kom til å ha et godt sosialt nettverk resten av levetida.

Etter disse nyhetene måtte studentene oppgi hvor mye de trodde på ulike overnaturlige vesener og hendelser.

Resultatene viste igjen at den ensomme gruppa trodde sterkere, sammenlignet med gruppa som hadde fått beskjed om at de gikk mot en sosial framtid."

Forskning.no, 30.jan 2008

Er det egentlig noen forskjell på barns fantasivenner og på voksnes fantasivenner? Se også: Loneliness Breeds Belief in Supernatural

Dansker velger og vraker mirakler

"Eksempelvis er det kun hver sjette dansker, svarende til 16 procent af de 976 adspurgte, der tror på jomfrufødslen. Til sammenligning mener mere end hver fjerde, nemlig 26 procent, at Jesu genopstandelse fra de døde rent faktisk fandt sted. Desuden tror 18 procent på, at Jesus gik på vandet, mens 19 procent mener, at Jesus gjorde vand til vin.

[...]

– Jomfrufødsler, forvandling af vand til vin og at gå på vandet er meget bastante og fysiske mirakler, som fremlægges meget bogstaveligt og måske derfor virker de mere usandsynlige. Derimod kan det meget vel være, at vi i højere grad tolker genopstandelsen som noget åndeligt, hvor det ikke er Jesu døde krop, som genopstår, men mere hans ånd, siger Tim Jensen.
At det forholder sig sådan, kan skyldes, at nogle mirakler er mere "nødvendige" for troen end andre, påpeger teolog Niels Christian Hvidt, som har forsket i mirakler og i dag er lektor ved Forskningsenheden Helbred, Menneske og Samfund ved Syddansk Universitet."

Kristeligt Dagblad, 29. jan 2008

Ockhams barberhøvel for kristne.