Bokprogrammet: Befri oss fra Gud & Dokumentaren "Det svider i hjärtat"

"Norsk litteraturserie. (8:8) Hva er grunnen til at det kommer så mange bøker som taler Gud midt i mot akkurat nå? Og hva er det forfatterne ønsker? Vi har samlet verdens fremste ateister i sesongens siste program og svaret er: befri oss fra Gud. Programleder: Hans Olav Brenner."

NRK2, onsdag 26.3. kl. 19.00

For de som ikke fikk med seg Bokprogrammet i går kan det sees her.

Det var et OK program med Michel Onfray, Richard Dawkins og en gammel engelsk dame som jeg ikke fikk med meg navnet på. Ja, og så var Thomas Hylland Eriksen med. Det var både klimaks og antiklimaks samtidig, fordi med tanke på hvordan Dawkins & co fremstilles som sinte og sure, så virket Thomas Hylland Eriksen direkte krakilsk da han fremført sin kritikk. Har aldri sett ham så oppspilt før. Dawkins derimot var i form.

Men det gikk mer på TV den kvelden. Flaks jeg hadde benket meg foran kassa. Et svensk program om svenskfødte muslimske fundamentalister.
Det var et tankevekkende program om den svenske islamisten Lennart og hans venner, unnskyld, brødre. Lennart var tidligere skinhead, og hadde slått ned en iraner, havnet i fengsel. Ettersom han var kristen og ganske religiøs begynte han å lese diverse religiøs litteratur, deriblant islamske bøker. Det passet skinheaden Lennart helt ypperlig. Islam var ikke så vag som kristendommen. Islam fortalte ham hvordan han skulle leve livet. "Från A til Ö." Just det.
Lennart virket jo trivelig nok, ja bortsett fra at han låste inn kona på soverommet mens kamerateamet var der. Men på en tur til Sarajevo ble det rett og slett pinlig å høre på hans klager over at damene der ikke gikk med hijab, og at muslimene i det hele tatt ikke var muslimske nok. Selv den bosniske tolken fikk gjennomgå. Hadde han et problem med skjegg og muslimer? Hæ? Ja og så ville han ikke ta damen på den svenske ambassaden i hånda. Se programmet her.

Så den kvelden der fikk vi altså sett "ekstremister på begge sider" - av lotto-programmet. Først svenske islamister på besøk i et bosnisk fengsel, og så, etter lottoen, tre ateister i godlune som ikke trengte å besøke noen skjeggete terrorister i fengsel, og som ikke diskuterte de hundre nivåer etter døden som var tilgjengelig for en martyr.
Kontrasten var verdt lisensen alene.

Nyttig idiot snakket seg fra fatwa

"Islamistene følte seg provosert og lagde bråk, rev ned plakatene og ødela scenografien, forteller forfatter Erling Kittelsen, som sammen med regissøren fikk utstedt en fatwa over seg og ble hengt ut på al-Qaidas hjemmesider.

[...]

– Nei, jeg var ikke så redd så lenge jeg befant meg her i Norge. Regissøren hadde det langt verre, han måtte gå i dekning. Det jeg selv var mest redd for var å skade islamistenes sak ved å bidra til den ensidige framstillingen av dem – at jeg skulle bidra til å øke polariseringen mellom øst og vest ville for meg vært helt forferdelig. Derfor har jeg ikke ønsket å snakke om dette før nå når vi er kommet til en felles forståelse, sier Kittelsen.

[...]

Syke mennesker i himmelen, et bilde på at gud og engler også er syke. Dette ble oppfattet sterkt blasfemisk av islamistene.
– For dem er bildet av himmelen direkte knyttet til det guddommelige sfære i religionen. Det er hellige ord og begrep som kun benyttes religiøst, forklarer Kittelsen.
Han understreker at hans stykke overhodet ikke er islamkritisk, men snarere benytter paradiset som symbol på den himmelen som vestens innbyggere innbiller seg at de lever i.
– Det ble feiltolket, uten at jeg er helt sikker på om det var selve grunnteksten, oversettelsen eller regien som virket provoserende.

[...]

Kittelsen klarer ikke skjule at han ble mektig imponert og overrasket over islamistenes åpenhet og liberale holdning."

Dagsavisen, 25. mars 2008

Når man er en såpass nyttig idiot er det ikke rart man får fatwaen opphevet.

Rot om menneskerettigheter

"Myndighetene kan derimot beskjære religionsfriheten. Hvis så, kreves det at inngrepet er forankret i lov, at det søker å nå visse hensyn (som å "beskytte andres rettigheter og friheter") og at det er nødvendig i et demokratisk samfunn. Er disse vilkårene oppfylt, står staten fritt til å gjøre inngrep i denne rettigheten så lenge det ikke fører til urettmessig inngrep i andre rettigheter."

Njål Høstmælingen, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, Innlegg i Aftenposten, 16.03.08

Det refereres til diskusjonen rundt Matlarys innlegg om hvor religionsfrihetens grenser går.

Det er altså viktig at man ikke begrenser religionsfriheten bare for å gjøre det, men fordi det ligger en skjellig grunn til. Det jeg vil fram til er selvsagt ikke at man skal sette bremser på den typen religionsutøvelse som har vært akseptert og tillatt i Norge, men at folk ikke skal tro "at alt som er religion er tillatt". Det er nemlig slik mange helt ukritisk tolker religionsfriheten, og det kan bli farlig på sikt.
Man kan heller ikke si at ytringsfriheten gir deg rett til å ytre deg over alt 24/7 på hvilken som helst måte du vil og om hva som helst.

To­le­ran­sens gren­ser

Hvor­dan absolutteres li­be­ra­le prin­sip­per? Det gjø­res ved å mot­ar­bei­de den in­to­le­ran­te to­le­ran­sen.
Det fin­nes en nær­lig­gen­de mis­for­stå­el­se av den «for­vand­ling» Skjerv­heim skri­ver om her. Fak­tisk er det ikke tale om det li­be­ra­le sam­funns sår­bar­het over­for hen­syns­løst an­ti­li­be­ra­le be­ve­gel­ser som na­zis­me og is­la­mis­me. Hit­ler erob­ret mak­ten på le­galt vis, en po­li­tisk tra­ge­die som var mu­lig på grunn av sær­li­ge om­sten­dig­he­ter i Tysk­land. At en slik trus­sel ikke fin­nes, in­ne­bæ­rer ikke at Skjervheims po­eng blir uak­tu­elt. Han hen­vi­ser nem­lig til en mild og myk form for pa­ter­na­lis­me. Den il­li­be­ra­li­tet Skjerv­heim har i tan­ke­ne, er den som i dag vi­ser seg i tan­ken om mang­fold som over­ord­net gode: Jo mer mang­fol­dig sam­fun­net er, des­to bed­re.
En stat pre­get av ab­so­lut­ter­te li­be­ra­le prin­sip­per, tå­ler ikke mot­stand mot sin ved­tat­te mangfoldspolitikk. Den vil­le opp­fat­te slik mot­stand som tegn på ... ja, nett­opp, in­to­le­rant to­le­ran­se.
Men mang­fold er ikke et gode i seg selv. Det av­gjø­ren­de er hva som inn­går i fol­den. Der­som an­ti­se­mit­tis­me had­de vært mer syn­lig i norsk of­fent­lig­het, vil­le vi hatt et mer mang­fol­dig sam­funn. Mer ma­fia kan også gjø­re oss mind­re en­fol­di­ge.

Kjell Madsen, Morgenbladet, 07. mars 2008

Jeg kom til å tenke på dette begrepet "intolerant toleranse". Det blir kastet ut i hytt og pine om dagen og det ligger som et klebrig slim over all diskusjon om religion. Jeg tror det var Harald Stanghelle som introduserte det i 2004 her:

"Den intolerante toleransen
[...]For de fleste av oss virker det helt urimelig å ekskludere mennesker fra et trosfellesskap bare på grunn av seksuell legning. Det virker også merkelig at vi har en helseminister som uttaler seg om helbredelse ved bønn, men ikke kan si et ord om sin egen menighets praksis overfor homofile. Men om dette aldri så mye fortoner seg lettere absurd, virker den makt de intolerante tolerante ønsker å utøve overfor et lite trossamfunn skremmende.""

Harald Stanghelle, Aftenposten, 17.02.04

Han brukte igjen begrepet til gagns i Det gudløses triumf om bråket rundt premie-islamisten Mohammed Usman Rana.

Stanghelles kritikk er en litt misforstått kritikk, for alle som tar på seg sin skinnende blanke rustning er ikke nødvendigvis ute etter å kjempe for toleranse men for rettferdighet - for eksempel. Jeg tror bl.a. det var rettferdighet Karita Bekkemellem ville ha for de homofile. Rettferdighet kan bety at man i stedet for å dele ut rundhåndet av sin toleranse i alle retninger enten de er nazister eller taggere aktivt velger side med den grupperingen man oppfatter som svakest, eller den som man har mest sympati med. Rettferdighet er heller ikke noe enkelt begrep. De som tror de er rettferdige eller har klokketro på egen vurderingsevne kan fort tusle rett inn i fanatismen. Veien til Helvete er brolagt med gode forsetter, men toleranse er også et "godt forsett". Det er sjelden å høre folk som på ikke en eller annen måte argumenterer for sine hensikter med gode forsetter.

Forskjellen på de to typene er at den som er opptatt av rettferdighet, eller av hva som er rett og galt, foretar en etisk vurdering mens den tolerante ikke trenger å gjøre det. Ikke slik å forstå at tolerante mennesker ikke tenker etisk, men et argument basert på toleranse alene er ikke fundert på noe etisk grunnlag annet enn "Dette går så bra så". Når jeg tolererer noe, så er det fordi jeg ikke bryr meg. Jeg tolererer dårlig kunst og musikk, og jeg tolererer trafikk inntil en viss grense men hvis jeg sier at jeg tolererer voldskriminalitet, så er ikke toleransen så sjarmerende lenger. Da er det bare laissez faire.

I Stanghelles kommentar "Den intolerante toleransen" fra 2004 handler det om at Misjonsforbundet nektet åpent homofile og samboende heterofile medlemskap:

"Selve oppfatningen er riktignok ikke spesielt original - den deles av trossamfunn over store deler av verden - men det passer den norske tidsånden anno 2004 dårlig at en slik holdning formaliseres til organisasjonsmessig handling."

Ja, Misjonsforbundet er ingen minoritet med slike holdninger på verdensbasis. Sterke krefter presser på fra USA, til Russland, til Midtøsten, til Afrika og sikkert til Sør-Amerika for å få homoene inn i skapet igjen en gang for alle.
Så da spørs det, Stanghelle, om det er rettferdighet eller toleranse som skal være målet. Velger vi toleranse, må vi finne oss å bli kritisert fordi vi ikke er tolerante også mot de vi er uenige med. Det er en slags Catch 22. Du må gjerne være tolerant, men med en gang du jobber mot intoleranse så er du ikke noe bedre selv. Anti-rasister gjorde den tabben tidligere at de hadde toleranse som slagord, uten at de egentlig var spesielt tolerante hvis de traff en rasist på gata. Det ble det en del dårlig publisitet av. Hadde de holdt seg til at de var mot rasisme fordi rasisme er urettferdig, så hadde det vært noe helt annet. Jeg er mot rasisme. Det er ikke fordi jeg er tolerant. Jeg er mot rasisme fordi det er uvitenskapelig, det er urettferdig og det er dårlig for samfunnet.

Når jeg for eksempel tar homofiles side mot religion, så er ikke det fordi jeg er tolerant overfor homofile, men fordi jeg mener at det er det eneste rettferdige (i tillegg til at antipatien mot homofile heller ikke er spesielt vitenskapelig). Jeg gjør det ikke uforbeholdent, for jeg også mener at homofili og religion hører dårlig sammen, og jeg vil være mer lydhør overfor seriøse vitenskapelig argumenter angående adopsjon (om de kommer) men det er ikke poenget her. Poenget er at jeg mener de homofile har den beste saken. Ikke nødvendigvis i forhold til å ha som krav å bli medlem i Misjonsforbundet, men i forhold til å være en minoritet som religiøse over hele verden hakker på om vi skal tro Stanghelles argumentum ad populum.
Det er altså homofile som er underdogs internasjonalt, selv om vi har fått et fint og liberalt samfunn her hjemme der det er de homofobe som er underdogs og lider i sin ufrihet. Men ettersom verden er blitt en global landsby på mange måter er Norge gått fra å være et land med trygge grenser mot verdens uro til å være et nabolag i den globale landsbyen. Verden påvirker oss og vi påvirker verden. Da er det å velge rett side hjemme det samme som "tenke globalt, handle lokalt".

Intolerant toleranse er mer Stanghelle (& co) sitt bord, der han er tolerant overfor islamister og helst ser at vi andre er like tolerante. For det er et Catch 22 for Stanghelle også: siden han er mot vår "intoleranse" er han intolerant for vår intoleranse. Det er som Madsen skriver øverst paternalistisk. Hadde vært mye enklere om Stanghelle bare kunne sagt om han var for eller mot at homofile fikk innpass i Misjonssambandet og om han var for eller mot det Mohammed Usman Rana skriver.

Et problem med toleranse som ideal er at det ikke informerer oss, fordi alle veier er like gyldige. Om ett standpunkt er fornuftig og ett er hårreisende er ikke den gyldne middelvei automatisk det beste standpunktet.
Det er også mer interessant å høre på religiøse innvendinger mot ateisme enn på snusfornuftig "alt er like bra nå må du holde opp altså" fra andre ateister eller liberale religiøse. Det ene er argumenter man kan besvare, og kanskje bli enige om(det hender!), det andre er hersketeknikk og bare en invitt til å holde kjeft. (Faktisk, noe av det som går an å være enig med Rana i er jo hans kritikk av relativisme. Men da blir det selvmotsigende å ha pluralisme som et ideal. Antageligvis har han det heller ikke.)

Nå er jeg på ingen måte mot toleranse som så. Det er jo tross alt et liberalt samfunn jeg har lyst å leve i. Men toleranse kan være selvutslettende i møte med krefter som er gjennomsnittlig mer intolerante enn folk flest. Toleransen må derfor ikke være et absolutt og ufravikelig ideal. Man kan være mot vold selv om man er for selvforsvar.

"We have the right not to tolerate the intolerant. We should tolerate even them whenever we can do so without running a great risk; but the risk may become so great that we cannot allow ourselves the luxury.

-- Karl Popper, paraphrase by Richard Robinson, An Atheist's Values (page 215)

Jeg tolererer Vigrid. Det er fordi det ikke finnes 1 eller 2 milliarder av dem på verdensbasis. Men om Vigrid begynner å bli premiert i Aftenpostens spalter, ja da, Herr Redaktør, da må jeg få protestere!

Nazisme og islamisme i Algerie

Boualem Sansal er algerier, og bor i Alger. På en reise i de indre deler av landet kom han til en landsby som skilte seg ut. Han fikk høre at det skyldtes en tysker som hadde slått seg ned der og konvertert til islam. Tyskeren hadde vært SS-mann, men det var ingen hindring for populariteten. Tvert om. Sansal lar dette være utgangspunkt for sin nye roman Le Village d'Allemand, der to gutter finner ut om sin tyske fars fortid. Sansal oppdaget da han studerte nazismen at det finnees slående likheter mellom nazismen og den islamismen som idag brer seg i landene i Midtøsten. Det er likheter i styresett, i måten man undertrykker befolkningen på og måten man rasjonaliserer makten.

»Ingredienserne er de samme her og der: kun ét parti, landets militarisering, hjernevask, historieforfalskning, ophøjelsen af racen, manikæisk (sort/hvidt, red.) verdenssyn, tendens til offer-tænkning, konstant omtale af et komplot mod landet, ophøjelse af xenofobi, racisme og antisemitisme til dogmer, helte- og martyrdyrkelse, glorificering af den højeste ledelse, politiets allestedsnærvær, opflammende taler, organisering af disciplinerede masser, store forsamlinger, religiøs knippelsuppe, uophørlig propaganda, udbredelse af et stift sprog, der dræber tanken, faraoniske byggeprojekter, verbal aggression mod andre lande, gamle myter peppet op.« For den, der kender landene indefra, er afstanden ikke stor, mener Boualem Sansal: »Vi, som lever under et national-islamistisk regime og i en omgivelse præget af terrorismen, kan godt se, at grænsen mellem islamisme og nazisme er spinkel.« Sansal frygter, at hans fædreland er ved at blive irakiseret. »Algeriet vil ligesom Irak blive et område, hvor alverdens grupperinger og mafiaer konfronteres. Det har Al Qaida forstået og har installeret en filial her.«

Nouvel Observateur (09.01.2008) / Jyllandsposten / Document.no

Danske kvinder ser spøgelser

"Det står sløjt til med danskernes tro. I hvert fald i gammeldags forstand. På trods af at religiøse emner og den såkaldte værdidebat fylder det offentlige rum mere og mere, går danskerne ikke i kirke.
Til gengæld trives overtroen i bedste velgående. Det viser den første Gallup-undersøgelse nogensinde af »danskernes tro på overtro«.
En god tredjedel af den voksne befolkning mener således, at spøgelser eller ånder lusker rundt iblandt os. En tredjedel mener, at såkaldte clairvoyante rent faktisk kan læse tanker og komme i kontakt med afdøde. Og en lille tredjedel mener, at horoskoper taler sandt. Endvidere bliver overraskende mange af de 1.022 repræsentativt udvalgte danskere, 23 pct., bekymrede ved synet af en sort kat, der går over vejen.
For kvinders vedkommende er andelen markant højere. Ja, faktisk er der flere kvinder, der tror på spøgelser og clairvoyante, end der er kvinder, som ikke gør.

[...]

I en ny undersøgelse fra Syddansk Universitet vurderes det, at hver femte af os har været til spirituel eller anden alternativ behandling på bare ét år - og en stor del af de 2.700 alternative behandlere er forholdsvis nystartede. Paranormalt Institut, der foretager spøgelsesuddrivelser[Ehm, gir seg ut får å gjøre det blogg.anm], har i årets første måneder haft 87 opgaver mod knap 200 hele sidste år. Og i Clairvoyantforeningen, der er en af hele 31 spirituelle og alternative danske brancheorganisationer, opleves en stor vækst i antallet af både kunder og medlemmer. Der er nu 160 registrerede clairvoyante, men op mod fem gange flere ikke-registrerede, mener formanden, Birgit Boye Friis.

[...]

»Det er oplysninger, som på én gang ryster mig og gør mig en smule skuffet på mit køns vegne,« siger astrofysikeren Anja C. Andersen fra Niels Bohr Institutet.[...]Den mindre pæne forklaring er mangel på bedre viden. At de ikke sætter sig ordentlig ind i tingene – eller, hvis jeg skal være lidt grov, læser for lidt Illustreret Videnskab og for meget Alt for Damerne."

Berlingske Tidende, 19. marts 2008

Tenkte på det akkurat i går om ikke disse damebladene har mye av skylda ved hele tiden å fore kvinner med husmor-New Age, uten å komme med noen som helst vitenskapelige motforestillinger. Mange av disse påstandene er ting som smyger seg inn gradvis, så 20 år med dameblader må antageligvis gjøre noe med deg.

Her er fremsider jeg gjerne vil se:
Hjemmet: Logikkspesial: Slik påpeker du feilslutninger hos lurendreiere
Allers: New Age kan ikke forklare alt. Faktisk ikke noe, sier forsker.
Norsk Ukeblad: Stjernenes posisjoner sier oss noe om farten på dem
Kvinner & Klær: En homøopats bekjennelser: Slik ble jeg rik på vann og sukkerpiller.

Og forresten, hva er dette nye tullete begrepet klarsynt? Ser de noe som helst som faktisk er klart? Klartenkt er nemlig et bra begrep på en som tenker logisk og rasjonelt. Klarsynt er jo helt motsatt.

Se også How alternative are youths and grown-ups?

Statens utbetalinger til religion har blitt doblet fra 1997

"Vi kan glede oss over Fylkesmannens nylig offentliggjorte statistikk for statstilskudd til trossamfunn i Oslo og Akershus i 2007. Den viser at statens utbetalinger til religion har blitt doblet fra 1997 og frem til i dag. Ja, vi kan kanskje si at norske politikere anerkjenner at religion er dobbelt så viktig nå som for ti år siden. Hundre millioner kroner i året får vi tildelt, og det bare i disse to fylkene."

Havard Simensen/Contexploration, Mars 18, 2008

Har ikke sett tallene fra 1997, (og ser gjerne at de legges fram) men bloggen hans pleier å være etterrettelig.

Teologiprofessor spår kristen-muslimsk allianse

"Konservative kristne og muslimer kommer til å samle seg i kampen mot et mer «ugudelig» samfunn, tror professor Oddbjørn Leirvik, som er en av Norges fremste islameksperter.
- Vi kommer til å se mye mer av det fremover. Alliansen kommer blant annet til å bestå av kristne og muslimer som vil forsvare felles familieverdier, sa professor Oddbjørn Leirvik under et foredrag på Universitetet i Agder på onsdag, skriver Fædrelandsvennen.

[...]

- Hvis du ser på Den norske kirke, så har den beveget seg i liberal retning i mange saker. Dette vil skape reaksjoner, og en del verdikonservative vil oppdage at de kan finne felles saker med muslimene, utdyper Leirvik overfor Fædrelandsvennen.[...]
Internasjonalt er slike allianser vanlige. I FN har katolikker og muslimer samlet seg i spørsmål om prevensjon, abort og kvinners rettigheter."

DagenMagazinet/NTB 18. mars 2008

Den siste delen bør folk merke seg. Og legg merke til ordlyden. Det er ikke for kvinners rettigheter om noen skulle tro det. Tipper feministen Marthe Michelet tar saken! Not!
Hvor realistisk dette er sånn generelt er ikke så godt å si. Har inntrykk av at de aller mest kritiske til islam nettopp er konservative kristne. FN er litt spesielt fordi det befolkes nok ellers av mer diplomatisk orienterte mennesker som inngår kompromisser. Ser virkelig for meg at Finn Jarle Sæle og Basim Ghozlan blir de nye Fundamentalistkameratene.

Ellers er det jo verdt å merke seg at Chris Hedges spår dette (om USA rett nok):

"I want to go back to what you see as the ultimate threat of the New Atheists and the Christian right. You voice concern in the book that these two groups of fundamentalists are going to gang up, "to call for a horrific bloodletting and apocalyptic acts of terror..."

It's a possibility. I mean, I covered al-Qaida for the New York Times. There wasn't an intelligence chief who I interviewed who didn't talk about another catastrophic attack on American soil as inevitable. They never used the word "if." They just used the word "when," and if this kind of rhetoric, which is racist, is allowed to infect the civil discourse -- whether it comes from the Christian right or the New Atheists -- toward Muslims, who are one-fifth of the world population, most of whom are not Arabs, then what I worry about is that in a moment of collective humiliation and fear, these two strands come together and call for an assault on Muslims, both outside our gates and on the 6 million Muslims who live within our borders. And that frightens me, that demonization of a people -- turning human beings into abstractions, so that they're not human anymore. They don't have hopes, dreams, aspirations, pains, sufferings. They represent an unmitigated evil that must be vanquished. That's very scary, and that is at the bedrock of the ideology of the New Atheists as it is with the Christian fundamentalists."

Hele intervjuet er et sammensurium av tullete påstander, men han har nå i alle fall bestemt seg for at ny-ateister og konservative kristne garantert vil samarbeide bra. 6 millioner blir jo et litt magisk tall her.

Men uavhengig av Hedges' rabling går det en skillelinje mellom de kristne som er opptatt av mest mulig autonomi koste hva det koste vil og de som er opptatt av demokrati og mot moralrelativisme. Førstnevnte kan godt tenkes å være samarbeidsvillige med muslimer, men vil være få. Når Janne Haaland Matlary etterlyser grenser for religionsfrihet, så er ikke det noe som umiddelbart støtter Leirvik. (Min kristne helt er forøvrig Vebjørn Selbekk, og alle som har lest boka hans vet at han er opptatt av demokrati og er langt fra noen fiende av muslimer.)

Uansett: Menneskene spår, Gud rår.

Human-Etisk tankesmie?

"Human-Etisk Forbund vurderer å oppretta ei humanistisk tankesmie. - Slik kan vi takla utfordringane i det religionspluralistiske Noreg, meiner Lars Gule.
Framveksten av islam som den største minoritetsreligionen i Noreg har aktualisert religion og religionskritikk i offentleg debatt. Mellom dei mest profilerte humanetikarane er det ein stor og pågåande debatt om korleis humanistar skal gå fram i det religionspluralistiske Noreg. Ein del av Human-Etisk Forbund (HEF) sine medlemmer meiner religionskritikken er urimeleg underprioritert i høve til den humanistiske livssynsfordjupinga og ikkje minst seremonivesenet, dei tre elementa som utgjer grunnlaget for HEF. Og at dette plasserer HEF på sida av samfunnsdebatten.

[...]

Gule ser for seg at ei slik tankesmie skal vere ein akademisk, forskingsbasert organisasjon som bør vere organisatorisk åtskild frå HEF for å ha fagleg integritet. Den skal kunne gjera utgreiingar for HEF, like så vel som å samarbeida om forskingsbaserte utgreiingar saman med universitet og høgskulemiljø, til dømes via Forskingsrådet.
- Den bør også kunne levere etiske utgreiingar til offentlege forvalting. Mange store kommunar vil ha behov for slikt, så det finst ein marknad her også, hevdar Gule.

[...]

# Debatten har vorte aktualisert både av den internasjonale «ny-ateisme-bølgja» og at islam har vorte den store minoritetsreligionen i Noreg.
# HEF har dei siste åra fått kritikk frå humanistar for å legga for lite vekt på religionskritikken, og for å ikkje kritisere islam på like vilkår som kristendommen."

Klassekampen, 15. mars, 2008

HEF & Religionskritikken

"Fri Tanke har nå publisert resultatene av medlemsundersøkelsen som ble gjort for litt siden. (Last ned Powerpoint-fil her) Resultatene er ikke så overraskende, men det er jo noe å kommentere.
På spørsmål om hvorfor folk meldte seg inn i HEF svarer 34,7% at det var på grunn av forbundets religionskritiske rolle.



Legg merke til kommentaren nedenfor der det står at flere valg var mulig, og at hvert medlem gjennomsnittlig krysset av fire alternativer.
Så er det spørsmål om hva man vil at HEF skal prioritere av fire alternativer. (Jeg la til tallene på skrå)

Det man først og fremst kan lese ut av denne er at HEF er en interesseorganisasjon, snarere enn et fellesskap, og det som prioriteres høyest er tradisjonell sekularisering. Religionskritikken står på en tredjeplass, men rett bak nummer to, som er seremonier.
Men mens halvparten svarte at religionskritikk var viktigst eller nest viktigst, og det var viktig for 34,7% å melde seg inn, ser det helt annerledes ut i grafen der man spør "Hvor viktig er det at forbundet jobber med følgende saker" Her var flere valg mulig, og jeg husker at jeg syntes at "alt" var like viktig nesten. I alle fall mer enn fire ting, som var gjennomsnittet for den første(men da ble det en naturlig prioritering).

Jeg dropper å kommentere så mye rundt dette, vil bare påpeke at selv om religionskritikk havner nederst her, er nederst veldig relativt når 74% gjerne vil ha religionskritikk. Jeg kunne ha ønsket meg et spørsmål med innslag av prioritering her også, slik at ikke "alt" ble like viktig. (På side 14 mener da også hele 66% at HEF bør ha ekteskapsrådgivning noe jeg aldri har hørt har blitt etterspurt.)

HEF har fått mange nye medlemmer de siste årene, og uten at jeg skal si at det er en sammenheng så sammenfaller dette med et økende religiøse anfektelser og en økning av religionskritikk generelt. Her hadde det vært artig å se om post-2001-medlemmene meldte seg inn av andre grunner, og har andre prioriteringer enn de som meldte seg inn i forrige århundre.

HEF er redde for å falle i en religionskritisk grøft og dermed støte fra seg en stor andel av seremoni-medlemmer m.m. Det forstår jeg godt. Men en undersøkelse av hva medlemmene mener er én ting. Noe annet er hva potensielle medlemmer mener. Hvilken gevinst er det å hente på de forskjellige satsingområder? Når den siste statistikken som Fri Tanke publiserte viser at 47% av alle menn og 36% av alle kvinner er ateister("avviser helt at en gud finnes") så er det et ganske stort antall, og dermed et stort potensiale for medlemskap. Det vet HEF alt for godt.
Selv meldte jeg meg ikke inn før etter 2003-4 eller noe (kunne juridisk ha meldt meg inn minst ti år før), og etter at jeg så at Lars Gule tok islam alvorlig. Så manglende og skeiv religionskritikk var noe av det som bremset meg.
Og jeg hører folk som kritiserer HEF for å være en kvasireligion, noe jeg også selv mente tidligere. Jeg har nyansert synet mitt nå, men oppfattet tidligere human-etikken som en slags pugging av menneskerettigheter, som om de var de nye Ti Bud.

I tillegg er det et problem med den skeive politiske fordelingen. Sosialister (SV og RV/Rødt)er overrepresenterte, og når det gjelder islam har de et habilitetsproblem fordi de har lagt ned så mye tid, energi og prestisje i multikulturell toleranse at de har vanskeligheter for å oppfatte at dette er gamle dager på nytt. Noen prøver, og all ære til dem, men det er på venstresiden gjenstridigheten er størst.

Hvis man altså skal tenke rent kynisk på medlemstall, så må man også bite seg merke i at SV for tiden har en oppslutning på 6,7% Høyresiden har tradisjonelt sett vært mer kristen, men når (sterke og svake) ateister har kommet i flertall i landet (Menn: 47+13 Kvinner: 36+12) er det grunn til å tro at dette også preger høyresiden.
Jeg vet ikke hvilket potensiale det er å hente, kanskje er høyresiden opptatt av andre ting, men det er ingen tvil om at den skeive behandlingen av kristendom vs. islam er noe som høyresiden stusser over. (Jeg vil likevel si at når sosialister faktisk kritiserer islam gjør de det med bedre argumenter enn FrPere.)
Det Sara Azmeh Rasmussen har etterlyst har jo uansett ikke vært at HEF skal bli en slags anti-islamsk kamporganisasjon, men at man er konsekvente.
(Kan noen se for seg Jens Brun-Pedersen si at Gelius eller Kvarme skriver "mye fornuftig"?)

I det siste nummeret av Fri Tanke på papir (eller PDF) tas religionskritikken opp over flere sider. Orker ikke gå inn på alt her, men Lars Gule er inne på noe viktig hva angår kompetanse på islam. Vi trenger mer av det, fordi vi er ikke født inn i det. Mye norsk islamdebatt preges av to sider: "worst case-scenario" og "best case-scenario", og begge deler er like ubrukelig.
Og Levi Fragell er inne på noe spennende som HEF kunne hatt utbytte av generelt, altså et slags HEF-institutt som jobber med "human-etisk apologetikk", herunder religionskritikk. Her har man mye å lære av amerikanske Center for Inquiry. Det Center for Inquiry holder på med er uoppnåelig i dag, men hva om HEF rett og slett starter med noen kurs? Altså, ikke noe konfirmantopplegg eller høytlesning av Sofies Verden, men kurs for folk som vil lære mer om Islam, for eksempel, slik at vi kan uttale oss med mer tyngde. Og med tid og stunder går det kanskje an å få en skikkelig tenketank som kan kritisere og forske på alt fra islam til pinsevenner til ouijabrett, mens HEF sentralt kan drive med medlemsarbeid og lobbyisme ellers.
(Som et apropos mener jeg at Sara Azmeh Rasmussens forslag om HEF-diskusjonsforum bør opprettes. På den måten kan HEF få innspill fra andre enn bloggere med alt for god tid og snevre interesseområder. Gjerne med en åpen og en lukket del.)

47 prosent av alle norske menn er ateister

"47 prosent av alle menn er helt uenige i at ”Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft” står bak livet på jorda. Ytterligere 13 prosent er ”delvis uenig” i påstanden. Tilsvarende tall for kvinner er 36 prosent ”helt uenig” og 12 prosent ”delvis uenig”.
Samlet for menn og kvinner er det 54 prosent som er helt (41%) eller delvis (13%) uenig i at ”Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft” står bak livet på jorda.
Den motsatte sida samler færre stemmer. Her oppgir 21 prosent å være helt enig i påstanden om ”Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft” står bak livet på jorda, mens 18 prosent er delvis enig. Samlet blir dette 39 prosent, med en langt større andel er usikre. Sju prosent svarer ”vet ikke”. Det er ingen vesentlige utslag når det gjelder utdannelse, men når det gjelder alder later det til at det er litt flere ateister blant yngre.
Undersøkelsen er utført av Norstat på oppdrag fra NRK-programmet Schrødingers katt. Grunnlaget er telefonintervjuer med et representativt utvalg på 1000 personer."

Fri Tanke, 13.3.2008

Flotte greier!

Oppdatering: NRK.no hadde en fin graf

Kvinner mer gudfryktige enn menn
Tror du på Gud, er du mest sannsynlig kvinne. Kvinner tror i mindre grad på evolusjonslæren enn menn og er langt mer skeptiske til forskning på kunstig liv viser en undersøkelse utført for NRK.

Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft står bak livet her på jorda. Er du helt enig, enig, delvis, enig eller vet du ikke?

Se også:

1 av 10 tror ikke på evolusjonen

Lav utdanning gir evolusjonsnekt

Jeg så en graf om evolusjonen et annet sted, og Norge ligger bak Storbritannia, Sverige, Danmark, Japan, Island. Spesielt er det for dårlig å ligge bak Storbritannia.
På tide med litt flere mannlige lærere i skolen kanskje?

Til Helvete med Helvete?

Det er ikke bare tukt og jomfruer det tukles med om dagen. Nå vil Odd Bondevik (styreleder i Bibelselskapet) ha ut Helvete også.

"– På den ene siden har vi disse fryktelige forestillingene om et middelaldersk inferno, og på den andre siden er ordet utsatt for en banalisering som har tappet det for meningsinnhold. I militæret snakker man for eksempel om en «helvetesuke».

[...]

– Noen ganger har vi fått en ny innsikt i hva et ord betyr for eksempel på hebraisk. Dessuten er det norske språk i kontinuerlig utvikling. Ord får ny betydning ettersom tiden går. Vi må bruke ord som mest mulig presist formidler Bibelens budskap, sier han."

Det er helt klart at det ble overdrevet en del i middelalderen, men hva skjer om vi bytter ut Helvete med noe annet, f.eks. Gehenna? Blir inntrykket noe bedre? For Jesus brukte jo ikke bare Helvete/Gehenna som et abstrakt begrep, han beskrev sånn ca. hvordan det ville bli å havne der:

Matteus
5 (Bergprekenen)
21 Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ' Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.' 22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: 'Din idiot!' skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: 'Din ugudelige narr!' skal være skyldig til Gehennas ild.

29 Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i Gehenna. 30 Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til Gehenna.

10:28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i Gehenna.

18:6 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
7 Ve denne verden som lokker til fall! Slike forførelser må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!
8 Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. 9 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i Gehennas ild.

23:15
15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste proselytt, og når dere lykkes, gjør dere ham til en som fortjener Gehenna dobbelt så mye som dere selv.
23:33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til Gehenna?

Markus 9:43-44, 9:45, 9:47-48,
43 Om hånden din lokker deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå inn til livet med bare én hånd enn å ha begge hender og komme til Gehenna, 44 *der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner†. 45 Og om foten din lokker deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i Gehenna, 46 *der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner†. 47 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i Gehenna, 48 der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner. 49 For hvert menneske skal saltes med ild, *og ethvert offer skal saltes med salt.† 50 Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan dere da gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!»

Lukas 12:5
4 Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i Gehenna. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!

Vi lærer altså av Jesus at Gehenna har en ild som aldri slukkes. At vår kropper og sjeler blir ødelagt der. At det er mark som spiser oss. At det er bedre å være lemlestet på alle mulige måter i dette livet enn å havne i Gehenna det neste. At vi heller burde ønske å bli kastet på havets bunn med en kvernstein rundt halsen. Og at vi skal frykte han som har makt til å kaste oss i Gehenna.
Rene kjærlighetsbudskapet!

At Helvete er blitt banalisert skal jeg gi Bondevik rett i. Det er kanskje mest fordi Helvete har mistet sin kraft i takt med sekulariseringen. På samme måte har Valhall blitt redusert til en bra pub. Men selv om man stryker alle disse demonene(og Gud vet hva) fra bildet, så er Gehenna fortsatt ingen trivelig plass. Det er mer enn en lokal søppeldynge, for sett fra et materialistisk perspektiv: hvis jeg dør og noen kaster meg på Grønmo, så er det definitivt ikke verre enn å bli lemlestet og senket i havet. At de ordene Jesus brukte er metaforer spiller forøvrig ingen rolle, for han brukte metaforene for å forklare hvor ille Gehenna var.
Gehenna er fortsatt et helvete. Og det reflekterer fortsatt veldig dårlig på både Gud og Jesus.

Se ellers Helvetesprofeten Jesus

Indvandrerkvinder trodser arrangerede ægteskaber

"Der bliver stadig flere unge indvandrerkvinder, som ikke vil gifte sig med den mand, som deres forældre giver dem besked på at gifte sig med, skriver Kristeligt Dagblad. Udviklingen kan ses hos Landsorganisationen af Kvindekrisedentre (LOKK), hvor man sidste år modtog 350 henvendelser fra kvinder, der søgte hjælp til at undgå et arrangeret ægteskab. I 2006 var det tilsvarende tal på 200.
"Det er en voldsom stigning, men det er ikke vores indtryk, at udviklingen skyldes et større pres fra forældrene. Der er tværtimod tale om, at de unge etniske kvinder er blevet opmærksomme på deres rettigheder og muligheder og ikke længere vil indordne sig under forældrenes krav," siger Anne Mau, der er sekretariatsleder i LOKK, til Kristeligt Dagblad.

[...]

"Debatten om 24-års-reglen har haft stor betydning. Den er blevet diskuteret intenst i alle indvandrermiljøer, og det har oplyst mange unge kvinder og udstyret dem med juridiske argumenter mod de arrangerede ægteskaber," siger Esma Birdi.
Hun fortæller samtidig, at en stor del af de unge også er begyndt at henvise til tolkninger af Koranen, der viser, at tvangsægteskaber slet ikke er tilladt ifølge den islamiske tro."

180grader.dk, 8. mar 2008

Kvinners rettigheter på veien mot et multikulturelt samfunn

"Et viktig aspekt ved likestillingen i Norge som i stor grad har vært neglisjert, og som dessverre mangler mye av det momentet og den kraften som har karakterisert norsk kvinnekamp, er kampen for solidaritet med og likestilling for innvandrerkvinner. Den første sosiale situasjonen som påvirker minoritetskvinner i Norge, og som vi vil ta opp til debatt, er altså forholdet mellom norske feminister og minoritetskvinner. Min erfaring er at en stor del etnisk norske kvinnerettsforkjempere blir passive i møtet med overgrep, vold og mangel på likestilling som rammer store grupper av minoritetskvinner. Det er nesten så man skulle tro at likestilling mellom kjønnene er noe som først og fremst ses som viktig for den etnisk norske delen av befolkningen. Én mulig forklaring er at det settes for mye lit til at staten skal løse minoritetskvinners problemer. Resultatet av dette er passivisering av den kvinnekampen som burde fortsette med uforminsket styrke i de sektorer av samfunnet der innsikter og praksis fra norsk kvinnekamp ennå ikke har vunnet innpass."

Erlinda Muñoz, Utrop, 06.03.08

Norske feminister har nok blitt veldig flinke til å tolerere den urett som ikke rammer dem selv. Det gjør vi kanskje alle i større eller mindre grad, men de er samtidig stolte av det.
Vi kan jo ellers se på årets paroler på kvinnedagen:

"Fant årets 8. mars-paroler, og de er jo like inspirerende som alltid. Jeg er fortsatt imponert over at internasjonal kvinnesolidaritet betyr å overlate afghanske kvinner til Taliban, også kjent for å kappe hodet av lærere bare fordi de lærer små jenter å lese.

[...]

Kriminaliser horekundene NÅ!
Hev kvinnelønna! Likelønn nå!
6-timers normalarbeisdag med full lønnskompensasjon!
Likestill skift og turnus nå!
Avtalefestet pensjon skal bestå! Det gir vi oss aldri på!
Befolkningsveksten begynner ikke alltid på soverommet - Ja til assistert befruktining for lesbiske!
Nei til abortregister! Forsvar abortloven!
Fred og trygghet for afghanske kvinner! Hent soldatene hjem!
Til kamp mot kjønnslemlestelse!
Ikke "bare flørting" - si nei til seksuell trakassering!
Kamp mot incest og seksuelle overgrep mot barn!
Rosa prinsesser og tøffe superhelter? Nei til snevre barndommer!
Full barnehagedekning! Flere førskolelærere!
Ja til likelønn! Veto mot EUs tjenestedirektiv!"

Vampus.blogspot.com, mars 03, 2008

Bortsett fra omskjæring (det skulle bare mangle) er det faktisk ikke noe som helst som går konkret på religion og kultur som undertrykkende mekanismer hos innvandrerbefolkningen. Dette hadde ikke vært så ille hvis det ikke tradisjonelt hadde vært en skyteskive for feministene. Men nå er det helt stille.

Jeg må understreke at refsen ikke handler om at høyresiden alltid har vært så mye bedre. Det er det ingen grunn til å tro. Både konservatisme og liberalisme har handikap i møte med religioner. Konservatismen pleier å like religioner, mens liberalismen, på tross av intellektuell kritikk av religion, tillater det aller meste.
Det det handler om er at venstresiden har vingeklippet seg selv på et sentralt område, og enda verre, kritikken av religion som undertrykkende mekanisme er et område der historien har gitt venstresiden rett.
Og så skal dette bare kastes vrak på.

Varannan kvinnlig präst utsatt för diskriminering

"Mer än hälften av Svenska kyrkans kvinnliga präster uppger att de utsatts för diskriminering eller negativ behandling.
Nästan alla upplevts sig diskriminerade (nära 60 procent) på grund av att de är kvinnor säger att detta hänt mer än en gång, en av tre att det hänt mer än tio gånger under karriären. Uppgifterna kommer från en enkät gjord av Kyrkans tidning.
Värst utsatta är kyrkoherdarna, 73 procent har upplevt diskriminering och/eller negativ behandling.
Hela 60 procent av dem som svarat uppger att de blivit diskriminerade av en prästkollega. Vanligast, 19 procent, är att en prästkollega inte vill samarbeta med kvinnan eller ta emot nattvard från henne. "Min handledare tog inte emot nattvarden av mig under mitt pastorsadjunktsår", skriver en kvinna i enkätsvaret.
Näst efter prästkollegerna är det chefer, kyrkorådsledamöter respektive icke prästvigd kollega som var en och stod för ungefär 40 procent av diskrimineringsfallen.

[...]

16 procent berättar att de fått negativa kommentarer, 11 procent upplevde mobbning. Ett fåtal har blivit fysisk trakasserade. 12 procent upplevde att tjänster trots bättre eller likvärdiga meriter gått till manliga sökande."

Dagen.se, 2008-03-06

Janne Haaland Matlary: Hvor går religionsfrihetens grenser?

"Hvis religionsfriheten er så stor, hvordan kan dette stoppes? Her minner professor Asbjørn Aarnes oss om etikken, eller det han kaller humanismen, i et innlegg forleden: Enhver religion må underkaste seg humanismens prøve: Er det man lærer, forenlig med menneskeverd og det gode?

[...]

Religionsfriheten, som andre menneskerettigheter, er del av et hele. Dette hele forutsetter ett bestemt politisk system: det pluralistiske demokrati, skille mellom religion og politikk og en rettsstat basert på statens lover.
Religionsfriheten eksisterer ikke i et vakuum. Det vil nesten alltid være permanente uenigheter mellom en stat og trossamfunn om etiske spørsmål. Denne uenigheten er naturlig, krever respekt og toleranse og beriker et demokrati fordi slikt mangfold er demokratiets kjennetegn.
Men alt er ikke tillatt i religionens navn, og alle har et etisk ansvar for at religionsfriheten ikke blir noe den ikke er."

Janne Haaland Matlary, Aftenposten, 04.03.08

Jeg er ikke veldig ofte enig med Janne Haaland Matlary om religion men det bør mane til ettertanke at en rådgiver for Paven mener man bør sette grenser for religionsutøvelse. Det vil si, antageligvis, når den blir veldig fysisk og åpenbart plagsom for omgivelsene.
Å lage et fiktivt skille mellom ekte og uekte religion går ikke, men det er ikke så vanskelig å lage et skille mellom hva som kan aksepteres i Norge og hva som ikke kan aksepteres.

Hvorfor tukt trygt kan erstattes med irettesette

""Herren tukter den han elsker" , står i det i Salomos ordspråk i dag, men i forslaget til nytt vers vil Gud bare irettesette. - Grunnbetydningen av det hebraiske ordet er den positive tilrettevisning; det en far eller mor gjør med barnet sitt. Tukt er ikke ute i alle sammenhenger, men i de sammenhenger der ordet kan misforstås med kroppslig straff, er det ut, forteller Mørk."

Aftenposten, 02.03.08

Debatten om tukting putrer i avisene, men det er et annet interessant element som mange ikke har fått med seg, kanskje fordi det har blitt redigert bort i tidligere oversettelser. Det er ikke bare i Salomos ordspråk det står at Herren tukter den han elsker.

3:12 For Herren tukter den han elsker, som en far refser den sønn han har kjær.

Det står noe lignende i Hebreerne:

12:6 For Herren irettesetter den han elsker, og straffer hver sønn han tar seg av.

Her er tukting allerede erstattet med irettesetter, og det er ikke noen dårlig oversettelse fra gresk paideuō. Så langt, alt vel. Men det er et annet ord: "straffer". Går man tilbake til 1930-versjonen begynner man å ane hva det er snakk om:

12:6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.

For å forstå omfanget kan vi se på det greske ordet som var i bruk. Det var "mastigoō". Jeg er ikke vel bevandret i gresk, for det er gresk for meg. Men ordet er ikke brukt mange steder i Nye Testamentet, og vi kan kjapt se på hvor ordet er brukt:

Hva blir vel litt tukt i forhold til å bli pisket som Jesus? Hva Hebreerne sier er det altså ikke noe tvil om, men til oversetternes forsvar skal det sies at det i fotnotene til Hebreerne 12:6 henvises det til Salmenes bok 94:12. Der står det:

94:12 Salig er den du tukter, Herre, den du gir lærdom ved din lov.

Det hebraiske ordet som har blitt brukt for "tukte" her er yacar, men kanskje viktigst: det finnes ikke noen pisking. Og de andre versene i Gamle Testamentet der yacar brukes er det heller ikke brukt sammen med pisking, slik som i Hebreerne 12:6. Så forfatteren av dette brevet har nok smurt litt ekstra på.
Det må nevnes at han tok utgangspunkt i den ikke helt korrekte greske OT-oversettelsen Septuaginta, fra 300-200 år før Kristus, så det er fullt mulig at det har vært noe feil der. Eller så har han bare vært en sadist.

Fundamentalistene kan altså ta det med ro hva angår tukting og irettesetting, men er man en bibelfundamentalist som insisterer på ordrett lesing, så spørs det om de kan være fornøyde med dagens versjon av Hebreerne 12:6 likevel.
Men fundamentalistene bør forresten passe seg. Jeg har skrevet om dette temaet nylig, på engelsk, med utgangspunkt i at Spanking Kids Increases Risk Of Sexual Problems As Adults.

Så det så.

Til sist et herlig vers jeg nettopp fant:

Ordspråkene 9:7 Den som advarer en spotter, får skam, den som refser en gudløs, lider skade.

Den navlebeskuende norske liberalitet i Aftenposten

Etter at Knut Olav Åmås har blitt pepret med mitraljøse av Hege Storhaug for å ha premiert Mohammed Usman Ranas kronikk måtte Harald Stanghelle ut og forsvare Aftenpostens ære i en kommentar 1. mars.

Han gjør det ved å gjenta mye av det Rana skriver, men selvsagt på en liberal måte, slik det passer seg.

Det er et litt schizofrent stykke, for mens han i midtpartiet sier at vi har vunnet over mørkemennene i Norge:

"Derfor har mange av dagens opinionsledere problemer med å se at gårsdagens trosmakt er blitt devaluert til eksempler på avmakt. Den samfunnsmessige definisjonsmakten tilhører i dag den liberale majoritet."

...er det på slutten snakk om at det kan bli veldig mye religion fremover:

"Rana-debatten [kan] vise seg å være et varsel om at det ikke er selvsagt at vår tids liberale tidsvindu blir stående vidåpent. Motreaksjonen kan komme fortere enn vi aner."

Ja, så da bør vi kanskje ikke premiere motreaksjonen, eller er det slik at Aftenposten ønsker motreaksjonen velkommen?

Men det er mer schizofrent enn som så. Jeg vet ikke om det var Stanghelle som skrev lederen i Aftenposten dagen før, 29. februar, men da kunne vi lese dette:

"OPPHISSEDE FOLKEMENGDER som krever at alle "fiender av islam" må bli drept, er et syn som vekker avsky og frykt. Når det aggressive budskapet blir illustrert med portretter av Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, får følelsen av uhygge et tillegg av det absurde."

Men det er ingen fare for Kokkvold, for vi har jo vunnet over mørkemennene i Norge! Det har Harald Stanghelle sagt.

Det Stanghelle øyensynlig ikke skjønner er at en gudløs, liberal triumf i lille Norge ikke akkurat er tonenangivende i verdenssammenheng. Og de med muslimsk bakgrunn som velger å bryte ut av forskjellige grunner lever ikke fullt så trygt, selv i vår gudløse og ekstremsekulære, liberale idyll.

Derfor er det ingen grunn til å høre på gråtekonen Rana, enten han er islamist eller et helt normalt eksempel på muslimer flest.
Det må forresten sies, jeg tror ikke han er et normalt eksempel på muslimer flest. Jeg kom tidligere med litt statistikk om norske innvandreres religiøsitet, og pakistanere og somaliere skiller seg ut som de mest religiøse:

Mohammed Usman Rana er pakistaner, men ikke nok med det, han er en pakistaner som engasjerer seg mer i religion enn mange andre pakistanere. Det burde plassere Rana øverst til høyre (i diagrammet til høyre). Altså må ikke hans klagesang tas som et symptom på den allmenne stemningen blant muslimer. Det er nemlig han som er ekstrem.
(Og hva angår krokodilletårene til den tidligere AKPeren Trond Ali Linstad, så kan vi sikkert plassere ham utenfor diagrammet en plass. Han passer nok også godt inn i denne statistikken.)

Men tilbake til Stanghelle. Det var et annet stykke i kommentaren som interesserte meg:

"[M]ange av oss som sitter sentralt i dagens medier vokste opp i en tid da det som lett karikeres som "mørkemenn", virkelig hadde innflytelse her i landet. Vi husker stortingsdebatter om hva som ikke burde vises i NRK. Vi husker raseriet mot seksualundervisning, og vi husker svart fordømmelse av alt fra alenemødre til homofile"

Men ikke så godt at de klarer å gjenkjenne de samme holdningene i dag.

Stanghelle har helt rett i at kritikken mot "mørkemennene" i dagens KrF og Kirken har vært i overkant de siste årene, men den kritikken tror jeg han kan adressere til venstresiden som er de samme som er så tause overfor folk som nettopp... Rana!

Folk med litt sans for proporsjoner vil si at det man kan kritisere Kvarme for kan man multiplisere noen ganger før man kritiserer Rana. Jeg har for eksempel aldri hørt Kvarme, Høybråten eller Frelsesarmeen si dette:

"Jeg tar personlig avstand fra dødsstraff mot homofile, men vil ikke begi meg inn på diskusjoner om hva andre land gjør." (Universitas)

Religion er ikke noget problem på jobbet

"Bederum, tørklæder og muslimske helligdage er ikke noget problem på de danske arbejdspladser, viser rapport.

[...]

Undersøgelsen omfatter 45 af landet største virksomheder med hundredvis af underafdelinger og titusinder af ansatte, bl.a. ISS, TDC, DSB, Falck, Coop Danmark, Dansk Supermarked, Arla, 3x34 og Jysk.

[...]

Dog er der grænser for tolerancen. Hele 95 pct. af virksomhederne vil ikke acceptere kvindelige medarbejdere, der bærer den såkaldte niqab, hvor kun øjnene er synlige. Endvidere står et massivt flertal af virksomheder fast på, at traditioner som julefrokoster, sociale arrangementer og lignende skal fastholdes, og flertallet fastholder retten til at være en ”dansk” arbejdsplads med ”danske” traditioner."

Epn.dk, 02.02.08

HEFs retning

"– Vi har nylig fått resultatene fra en stor medlemsundersøkelse, og denne viser at forbundets livssynspolitiske engasjement blir vurdert som viktigst av medlemmene. Det vil si arbeidet mot statskirkeordningen, KRL-faget og formålsparagrafene. Religionskritikk, og da ikke bare islamkritikk, blir også vurdert som viktig, men kommer nederst av de viktigste tingene medlemmene synes forbundet bør drive med, forteller Mile."

Fri Tanke, 3.3.2008

Ser frem til en nærmere presentering av tallene. Det er klart at det er visse grenser for hva man skal forvente av HEF på religionskritikk-fronten, men det er noe veldig 90-talls over mange av kampsakene som vil bli prioritert.

Det er forøvrig trist å se at det er masse trøbbel i styret til HEF. Kanskje er Sara Azmeh Rasmussen for mye solospiller med for mye temperament til å sitte i et dannet styre med en tradisjonell innstilling til hva som skal kritiseres.
Sara Azmeh Rasmussen er uansett en veldig viktig stemme, så for min del må hun heller skrive og engasjere seg i samfunnsdebatten som flink solospiller enn å sitte i noe styre. Jeg tror KRL-saken passer seg selv.

Se ellers statskirke-diskusjonen

Hodeplagget som sier "ærbar"

"Men tross større frihet og relativt positive holdninger til likestilling hos både unge kvinner og unge menn, er kvinners ærbarhet fremdeles et særdeles viktig tema for de fleste av norsksomalierne Fangen har snakket med.
Yngre kvinner er opptatt av å beskytte ryktet sitt mot anklager om manglende ærbarhet. Den utbredte bruken av både hodeplagget hijab og mer dekkende typer slør, er delvis et utslag av dette behovet for å framstå som gode muslimske kvinner, ifølge Fangen:
– I visse tilfeller kan nok hijaben være et forsøk på å kompensere for brudd på de religiøse normene. Ved å dekke seg til, gjerne med lange skjørt i tillegg til hodeplagg, signaliserer kvinnene at de respekterer de muslimske normene for hvordan en god jente skal være, sier Fangen.
Flere av informantene påpeker at de blir møtt med mer respekt av eldre somaliere etter at de begynte å bruke hijab, selv om de fortsatt er den samme inni seg.
- Samtidig er det flere av de unge kvinnene som sier at de også må oppføre seg annerledes når de bærer hijab, det forplikter dem til en mer ansvarlig oppførsel. Fangen understreker at ønsket om å beskytte ryktet sitt bare er en av mange ulike begrunnelser for hijaben. Religiøsitet, protest mot det vestlige og mote er andre, fortsetter Fangen."

Forskning.no, 03.mar 2008